Translate

Søk i denne bloggen

Etiketter - ulike temaer

Sider

Et utvalg av forfattere omtalt på bloggen

Adichie Chimamanda Ngozi (5) Ambjørnsen Ingvar (8) Aswany Alaa Al (4) Austen Jane (7) Auster Paul (12) Barnes Julian (5) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (16) Blixen Karen (3) Camus Albert (2) Capote Truman (4) Christensen Lars Saabye (12) Christiansen Rune (3) Clézio J.M.G. Le (2) Djebar Assia (4) Eco Umberto (2) Ekman Kerstin (2) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (8) Espedal Tomas (4) Eugenides Jeffrey (2) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (4) Ferrante Elena (5) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (4) Flaubert Gustave (4) Fosse Jon (3) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (4) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (5) Grytten Frode (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (17) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hjorth Vigdis (6) Hoem Edvard (12) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (6) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Irving John (4) Jacobsen Roy (12) Jensen Carsten (3) Kehlmann Daniel (5) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Klippenvåg Odd (2) Knausgård Karl Ove (15) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (3) Langeland Henrik (4) Laxness Halldór K. (3) Leine Kim (2) Lessing Doris (3) Lianke Yan (2) Lindstrøm Merethe (3) Llosa Mario Vargas (8) Loe Erlend (9) Louis Edouard (4) Mahfouz Naguib (2) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (2) Marquez Gabriel Garcia (2) Matar Hisham (4) McCarthy Cormac (4) McEwan Ian (16) Mikkelsen Sigurd Falkenberg (2) Modiano Patrick (3) Munro Alice (3) Murakami Haruki (10) Müller Herta (2) Maalouf Amin (4) Nádas Péter (2) Némirovsky Irène (8) Nilsen Tove (4) Nygårdshaug Gert (9) Oksanen Sofi (4) Oz Amos (3) Pamuk Orhan (7) Petterson Per (4) Potok Chaim (4) Paasilinna Arto (9) Ragde Anne B. (9) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (5) Renberg Tore (12) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (4) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Skomsvold Kjersti Annesdatter (3) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (3) Smith Patti (3) Solstad Dag (7) Steinbeck John (7) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Süskind Patrick (2) Tartt Donna (2) Tiller Carl Frode (5) Tóibín Colm (2) Tolstoj Leo (4) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Ullmann Linn (4) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (5) Wilhelmsen Ingvard (4) Woolf Virginia (6) Waal Edmund de (1) Xinran (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (13) Øverland Arnulf (3) Aarø Selma Lønning (4)

søndag 3. november 2013

Tore Renberg: "Vi ses i morgen"

Renberg på sitt aller, aller beste!

Tore Renberg (f. 1972) har utgitt i alt 10 romaner før denne siste; "Vi ses i morgen". Jeg har tidligere omtalt seks av hans romaner på denne bloggen - i tillegg til foredragsrekken "På fest med litteraturen". Og dessuten et par filmer basert på Jarle Klepp-bøkene ... 

"Vi ses i morgen" er den første romanen Tore Renberg har skrevet etter de i alt fem Jarle Klepp-bøkene, som jeg ikke tar munnen for full ved å si at hele det litteraturelskende Norge har trykket til sitt bryst. I "Vi ses i morgen" dukker et par gamle kjenninger opp - nemlig Videogutten fra "Videogutten" - her materialisert gjennom den horror-film-elskende Jan Inge, også kalt Jani - og dessuten Pål. 

I løpet av tre dager i slutten av september - året angis ikke, men vi skjønner at vi befinner oss i nær fortid - møter vi flere mennesker som skal få en betydelig og til dels uheldig innvirkning på hverandre. I første rekke møter vi den vakre gutten Daniel William Moi, som er barnehjemsbarn og ikke helt enkel å ha med å gjøre. Nå er han klar for (enda) et nytt fosterhjem - denne gangen hos døve Victoria og moren hennes. Daniels flotte utseende og kule væremåte gjør at de fleste faller for ham og gjerne vil gjøre alt for ham - i alle fall damene på hans egen alder. Slik klarer han å forføre den kristne ungjenta Sandra, som nesten går til grunne i sin kjærlighet til ham. Da også Victoria forelsker seg hodestups i ham, og skjærer opp hele ansiktet sitt i fortvilet kjærlighet, settes Daniel i et skikkelig dilemma. For han er begeistret for dem begge og klarer ikke å velge .. 

I Stavangers underverden lever Jan Inge, søsteren Cecilie - også kalt Chessi - og kjæresten Rudi. Rudi hvis største forbilde er David Toska, og som er så full av ubehandlet ADHD at han nesten ikke er nedpå. Det han mangler av empati tar han igjen gjennom en nærmest umettelig sexlyst. Det som er igjen av huset Jan Inge og Cecilie overtok etter faren, som sviktet dem og dro til USA da Jan Inge var 13 og Cecilie knapt var 10 år, er intet mindre enn ei rønne. Noen år før faren forlot dem, drakk for øvrig moren deres seg ihjel. Vi får høre historien om hvordan Jan Inge leide ut søsterens seksuelle tjenester mot betaling, og i dag er det stort sett det Chessi kan - å pule - for hun har aldri hatt noen ordentlig jobb og har vel aldri vært noe annet enn kjæresten til Rudi - etter at alle de andre ble borte. I dag lever disse tre offisielt av et flyttebyrå - men de store pengene gjør guttene på kriminelle handlinger som innbrudd og torpedooppdrag.

I disse dager venter de på at vietnameseren Tong skal slippe ut fra fengsel etter noen års soning. Og er Rudi lite empatisk - vel så mangler Tong det meste, for han kan har knapt følelser i det hele tatt. Rudi er i det minste full av selvmedlidenhet ... 

Så dukker plutselig Pål opp. Han er kontorisk og alenepappa til to tenåringsjenter, etter at hans kone forlot dem for et par år siden for å gjøre karriere. I mellomtiden har han skaffet seg hund - Sita - og en formidabel spillegjeld etter at han drevet med gambling på nettet. Han er spilleavhengig, og klarer ikke å slutte selv om det fører til at han ikke har penger til mat til jentene sine. Nå ser det for alvor ut til å gå ad dundas med økonomien, og han trenger penger raskt. Mye penger! Og hva er vel mer nærliggende enn å ta kontakt med Jani, gutten han en gang kjente i tenårene som "Videogutten" og som i mellomtiden har blitt en 120 kg tung leder for den fryktede Hillevåg-gjengen? Kanskje de kan skaffe ham en million kroner, slik at han kan håndtere spillegjelden sin? Det skal vise seg at Jani og Rudi er mer enn villig til å hjelpe ham ... Som leser skjønner vi at prisen for denne "hjelpen" kan komme til å bli vel høy ... 

Tore Renberg har virkelig klart det igjen! "Vi ses i morgen" er hans beste roman frem til nå - og dette mener jeg selv om jeg i sin tid sa det samme om "Kompani Orheim". Jeg valgte å høre "Vi ses i morgen" som lydbok, hvor forfatteren selv leser, og dermed tilførte han personene i boka deres rette dialekt - nemlig stavangersk - samtidig som han gjennom stemmebruken bidro til å dramatisere handlingen og sette farge på persongalleriet. Det ga boka en ekstra dimensjon, synes jeg. 

De fleste personene i boka er dysfunksjonelle, og dette gjelder i særdeleshet medlemmene av Hillevåg-gjengen og barnehjemsbarnet Daniel. Men det gjelder også Pål, som ikke klarer å håndtere sine vanskelige følelser etter et samlivsbrudd og som begynner med nettgambling og blir gjeldsslave. Samtidig blir personene i boka et slags bilde på oljeeventyrets bakside i Norges rikeste by. Kanskje er det Renbergs varsomme og nærmest respektfulle tilnærming til hovedpersonene - uansett deres utilstrekkelighet - som gjør sterkest inntrykk? For han klarer faktisk å få meg som leser til å synes synd på disse taperne, som alle har det til felles at de har vært utsatt for grov omsorgssvikt av foreldrene som skulle ha vært der, men som altså var totalt fraværende. 

Renberg graver dypt inn i sitt persongalleri, men inn dit hvor selv ikke hovedpersonene klarer å gå - dit kommer heller ikke vi lesere. Dermed er vi - som i det virkelige liv - henvist til å gjette, tolke og analysere. Renberg gjør selv psykopaten Tong smakelig i små sekvenser. Aller mest fantastisk er likevel Rudi - grenseløs i sin tro på egen fortreffelighet, og uendelig sårbar i sin kjærlighet til Chessi, jenta han elsker nesten like høyt som seg selv. Akkurat hvor raus han faktisk er når det kommer til stykket, er rørende beskrevet ... Der de fleste andre ville ha stoppet opp, finner han frem ved hjelp av sin egen uslåelige logikk. For han gir alt - absolutt alt - for sin elskede Chessi ... Han kan til og med drepe for hennes skyld.

Miljøskildringene i boka er svært autentiske, og det er lett å skjønne at det ligger formidabelt mye research bak denne romanen, som favner vidt og på tvers av mange ulike miljøer i oljebyen. Uansett hvem eller hva han skriver om, virker det som om han har førstehånds kjennskap til hvordan det er - enten det handler om å være tenåringsjente og dypt forelsket i kjekkas-drittsekk nr. 1 på stedet, hvordan det er å lide av spilleavhengighet og være desperat etter penger, hvordan det er å være far og se sin egen tenåringsdatter komme trekkende med en looser-kjæreste, hvordan det er å være dysfunksjonelle barn av udugelige og svikefulle foreldre, hvordan det er å være relativt oppegående og likevel ikke helt ha bakkekontakt ... Og kanskje aller mest fantastisk er Rudis beskrivelse av sin egen Chessi, der han løfter henne frem som noe av det vakreste han vet om, men som av alle andre blir oppfattet som et skrint narkovrak. Med rikelige preferanser til musikk og historie 10-20 år tilbake i tid, tegner han et bilde av et miljø på siden av det veletablerte, der kun det ufullkomne har sin plass. Jeg ble dypt grepet av romanen, og i perioder gikk det faktisk ut over ting jeg skulle ha gjort, fordi jeg ikke klarte å rive meg løs fra lydboka. En stor leseopplevelse av en roman med mange bunner!

Slutten av boka oppfatter jeg ikke som noe annet enn en cliffhanger, og dette kan ikke bety annet enn at det må komme en fortsettelse! 

Jeg gir toppkarakter til denne boka! 

Utgitt: 2013
Forlag: Lydbokforlaget (Oktober forlag står bak papirutgaven)
Oppleser: Tore Renberg
Spilletid: 19 t 39 min. / (603 sider)
Takk til Lydbokforlaget for lydfil av boka!


Tore Renberg (Foto: Mimsy Møller)
Andre som har skrevet om boka:
- Aftenposten v/Pål Gerhard Olsen 13.10.2013 - Tore Renbergs bok er en kraftprestasjon
- Adressa v/Fartein Horgan 30.09.2013 - Imponerende bilde av en sliten oljeby
- Rogaland Avis v/Stein Roger Fossmo 23.04.3012 - Ny Renberg-bok klar 
- Berit sin bokblogg 02.11.2013  
- Dagsavisen v/Bernt Erik Pedersen 26.09.2013 - Kvalm av selvbiografiske bøker 
- Solgunn sitt - 12. april 2014 - "Jeg vil ha mer!"

18 kommentarer:

  1. For en gangs skyld er vi uenige. Kanskje jeg har utviklet meg til et bygdetroll? Jeg finner figurene karikerte og det er mye jeg finner lite troverdig. Starten av boken syntes jeg var super, men da jeg hadde lest 1/3 datt det hele sammen for meg. Du har skrevet en veldig god anmeldelse da, selv om konklusjonene våre er ulike ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. He-he ... Mens jeg opplevde personene i boka som fargerike og nyanserte ... Mens forfatteren beskrev dem med en snert av humor ... Ja, så forskjellige kan vi oppfatte det hele. ;-)

      Slett
  2. Nå må jeg ihvertfall lese boka!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er du programforpliktet til, Marianne! ;-)

      Slett
  3. Jeg kopierer liksågodt svaret du fikk fra meg på Bokelskere:
    Vi er så forskjellige, det er artig å se. Jeg likte ikke denne i det hele tatt. Hvis det fantes et program som kunne vaske vekk alle stygge ord, så hadde boken vært på 200 sider, da hadde jeg kanskje likt den. Det ble way too much for mine sarte ører.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ser at vi er veldig uenige, Tine. Jeg oppfattet språket som en del av en autentisk fremstilling av et miljø, og tenkte overhode ikke som deg mens jeg leste denne boka. ;-)

      Slett
  4. Renberg er en favoritt-forfatter ja, og jeg er på vent på lydboken her.Har lest "alt" av tidligere Renberg-bøker; og ser du nevner at "Videogutten" dukker opp igjen - den var skremmende grotesk. (Mens den som ble gitt ut samtidig - Farmor har kabel-TV - var en skikkelig Feel-good sak.) Synes forresten hans forrige - Dette er mine gamle dager - var veldig vemodig vakker...... Fin omtale du har gitt her R-M.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig! Dette er mine gamle dager er veldig fin.

      Slett
    2. Takk, Randi!

      "Mine gamle dager" er kjempefin, ja! Men "Vi ses i morgen" topper denne, synes jeg. Den er først og fremst mer kompleks, og dessuten er det interessant å få innblikk i et miljø på en slik måte at man faktisk får sympati med hovedpersonene.

      Gled dere til denne boka begge to!

      Slett
  5. Enig i at lydbokversjonen gir boka ein ekstra dimensjon. Renberg er ein super opplesar av sine eigne bøker.

    Eg likte boka godt, men vart litt lei på slutten. For meg er det forsatt Kompani Orheim som er favoritten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Renberg er en fantastisk oppleser!!!!

      Jeg kjente på slutten at jeg bare ville ha mer, mer, mer!

      Slett
  6. Dette var en fantastisk flott og grundig omtale. Nå blir jeg nødt til å få tak i boka snarest. Jeg er stor beundrer av Renberg, så jeg gleder meg. Også litt spennende at kritikken er så variert. Det får meg til å bli ekstra nysgjerrig på hva dette er!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg gleder meg til å høre hva du synes om denne boka! Ja, her spriker oppfatningene tydeligvis.

      Slett
  7. Den må jeg lese! Ekstra kjekt siden jeg vokste opp nær Hillevåg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Som jeg sa til Marianne lenger opp (hun er også fra Stavanger): da er du programforpliktet til å lese denne boka! ;-)

      Slett
    2. Som jeg sa til Marianne lenger oppe i kommentarfeltet (hun er også fra Stavanger): da er du programforpliktet til å lese boka! ;-)

      Slett
  8. Har du fått lydfila? Omtrent som eit anmeldereksemplar? Korleis fungerer det i praksis, og korleis har du fått det i stand?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg fikk oversendt en lydfil som vedlegg til mail. Jeg valgte "laste opp"-funksjonen og valgte den største filen (jeg fikk tre valg) med best gjengivelse av lyd. Deretter dro jeg den nedlastede filen over til ITunes (jeg har Mac), hvor den la seg pent og pyntelig inn som en lydbok, som jeg i neste omgang kunne laste ned på Iphonen min. Enklere kan det ikke bli!

      Slett

Legg gjerne inn en kommentar! Jeg forsøker å svare alle. For øvrig setter jeg pris på at du legger igjen en eller annen form for signatur - som minimum i alle fall et kallenavn.