Innspilt: 1966
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Richard Burton, Elizabeth Taylor, George Segal og Sandy Dennis
Spilletid: 125 min.
Det er med ikke rent lite høytidsstemning jeg gir meg i kast med å omtale en av filmhistoriens topp-ti-klassikere. Filmen som i sin tid var svært omdiskutert og som endte opp med å kapre hele fem Oscars ... Og med intet mindre enn filmhistoriens kanskje heteste og mest stormfulle par i hovedrollene! Det er sagt om denne filmen at Elizabeth Taylor leverte sin beste skuespillerprestasjon noensinne. Å ja! FOR en prestasjon!
Vi befinner oss i et universitetsmiljø i USA på 1950-tallet. George (spilt av Richard Burton) er historieprofessor og hans kone Martha (spilt av Elizabeth Taylor) er rektorens datter. Ekteparet har invitert en nyansatt biolog ved universitetet, Nick, og hans kone Honey på nachspiel etter et selskap. Dette skal vise seg å bli en totalt annerledes natt enn noen av dem hadde forestilt seg, eller som jeg har sett dette omtalt en gang - "en orgie av fyll og løgner ... (med) uante konsekvenser ..."
George og Marthas ekteskap er dysfunksjonelt, og har etter hvert nådd et svært nedrig nivå der ingen midler er forbudt. De håner, trakasserer og ydmyker hverandre på de verst tenkelige måter - like så godt med som uten publikum. Deres hat-kjærlighetsforhold er intenst. Og midt oppi alt dette havner det tilsynelatende vellykkede paret Nick og Honey. Ut over natten avkles imidlertid også dette ekteskapets dypeste hemmeligheter - først gjennom fortrolige samtaler mellom George og Nick, før George dernest skånselløst slynger dette ut når alle er til stede igjen. Slik bryter han dem ned, slik at også de blir stående avkledde med all sin skam.
Kanskje med unntak av filmen "The War of the roses" har jeg aldri sett en film hvor ektefellene er så stygge med hverandre som i "Who's Afraid of Virginia Woolf?". Elizabeth Taylor og Richard Burton spiller så hatsk mot hverandre at det nesten er vanskelig å forestille seg at dette faktisk "bare" er skuespill. Her hentes det verste frem i dem begge, fra dypet i deres innerste, og brukes for alt det er verdt i stykket. Det var rett og slett fascinerende!
Omstendighetene rundt denne filmens tilblivelse er like interessante som filmen som sådan. Historien om ekteparet er basert på et skuespill som er skrevet av Edward Albee, og dette skuespillet ble en publikumssuksess av de helt store da det ble satt opp i USA i 1962. Samtidig var innholdet omstridt fordi man tuklet med den amerikanske drømmen. I følge boka "1001 filmer du bør se før du dør", ble skuespillet ansett som for brutalt til at Hollywood i henhold til restriksjoner fastsatt i Production Code kunne filmatisere stykket. Da Hollywood likevel valgte å bryte disse restriksjonene, ble filmen omtalt som en av de fineste bearbeidelser av et teaterstykke som noen gang er produsert (ifølge "1001 filmer ..."). Spesielt virkningsfullt er det at filmen er gjort i svart-hvitt. Dette var ikke tilfeldig, for på denne tiden var fargefilmer for lengst kommet på banen.
Oppsummert vil jeg si at det var både morsomt og interessant omsider å få sett denne filmen - takket være at den nå er gjort tilgjengelig på DVD! Det kan ikke bli annet enn terningkast seks.
Elizabeth Taylor som Martha og George Segal som Nick |
Denne har jeg sett for lenge siden...intens ja, og godt spilt; ektaparet var som skapt for rollen. Forfatteren og dramatisten Edward Albee er vel ellers mest kjent for American absurd drama i Samuel Beckett stil. (Husker jeg leste hans The Zoo Story i studietiden og fant det veldig fascinerende..så det filmatisert også). Tror jeg skal se "Who's Afraid of Virginia Woolf?" i repetisjon jeg.
SvarSlettDenne må jeg sette opp på lista over filmklassikere jeg skal se, takk for at du minnet meg på det!
SvarSlettSå stykket om verdens mest berømte nachspiel på Riksteateret i fjor. Gripende saker!
Randi: Takk for interessant informasjon!
SvarSlettGuiritana: Der ga du meg idéen til en fin overskrift! "Verdens mest berømte nachspiel"! ;-)
Denne filmen slo helt pusten ut av mannen min og meg i går kveld. Det var en krevende film å se, fordi man nesten satt ytterst i sofaen og ventet på det neste utspillet. Følte meg utslitt da filmen var over. ;-)
Ja det er en pine å se det. Hva folk plutselig kan få seg til å si til hverandre - enten fordi de har vitner eller fordi alkoholen fjerner all dømmekraft. Ønsker de såre hverandre, eller ikke?
SvarSlettJeg så vel denne for et par år siden, eller noe sånt. Veldig intens, som andre nevner, og svært solid. Ikke helt min type film, men skjønner godt hvorfor den har såpass høy status som den har.
SvarSlettDette er film i særklasse! Fantastisk. Skrev om Albee på bloggen min for lenge siden, for en karakter! Jeg har sett han oppført på teateret, også - det er sjelsettende!
SvarSlett