Utgitt: 2009
Originaltittel: The outcast
Oversatt: Knut Ofstad
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 345
Lewis er syv år da faren vender hjem fra krigen i 1945. Han merker fort at faren egentlig ikke bryr seg særlig om ham. Moren elsker ham imidlertid over alt på jord, og de har noe helt spesielt sammen.
Tre år etter drukner moren mens hun og Lewis er på en av sine mange badeutflukter ved elven. Lewis klarer ikke å formidle hva som har skjedd, og spekulasjonene rundt hans skyld i det hele begynner snart å florere i nærmiljøet. Nokså raskt - litt for raskt - finner faren en ny kone, og gutten kommer helt i skyggen av deres liv.
Pga. forsømmelsen Lewis utsettes for, trekker han seg inn i seg selv. Hver gang han står oppe i vanskeligheter, får han ingen støtte fra faren. Absolutt ingen ting. Det er bare ingen der til å tale barnets sak. Han er ferdigdefinert som et vanskelig barn, og dette gjør at han også blir vanskelig å ha med å gjøre. Til slutt går han til ytterligheter i håp om å bli sett, men opplever i stedet å bli utstøtt.
Språket i boka er enkelt og nakent, og beskrivelsen av Lewis og de voksnes uforstand er så vart og ømt fortalt at historien krøp under huden på meg. Dypest sett handler boka både om dobbeltmoral, om hvem som skal få lov til å sitte med retten til å definere sannheten om et annet menneske og om inngrodde holdninger til status og dets betydning i et samfunn, særlig der den makten som gjerne følger med høy sosial status misbrukes grovt. Det er imponerende at dette er en debutroman! Terningkast fem!
Lewis er syv år da faren vender hjem fra krigen i 1945. Han merker fort at faren egentlig ikke bryr seg særlig om ham. Moren elsker ham imidlertid over alt på jord, og de har noe helt spesielt sammen.
Tre år etter drukner moren mens hun og Lewis er på en av sine mange badeutflukter ved elven. Lewis klarer ikke å formidle hva som har skjedd, og spekulasjonene rundt hans skyld i det hele begynner snart å florere i nærmiljøet. Nokså raskt - litt for raskt - finner faren en ny kone, og gutten kommer helt i skyggen av deres liv.
Pga. forsømmelsen Lewis utsettes for, trekker han seg inn i seg selv. Hver gang han står oppe i vanskeligheter, får han ingen støtte fra faren. Absolutt ingen ting. Det er bare ingen der til å tale barnets sak. Han er ferdigdefinert som et vanskelig barn, og dette gjør at han også blir vanskelig å ha med å gjøre. Til slutt går han til ytterligheter i håp om å bli sett, men opplever i stedet å bli utstøtt.
Språket i boka er enkelt og nakent, og beskrivelsen av Lewis og de voksnes uforstand er så vart og ømt fortalt at historien krøp under huden på meg. Dypest sett handler boka både om dobbeltmoral, om hvem som skal få lov til å sitte med retten til å definere sannheten om et annet menneske og om inngrodde holdninger til status og dets betydning i et samfunn, særlig der den makten som gjerne følger med høy sosial status misbrukes grovt. Det er imponerende at dette er en debutroman! Terningkast fem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er fint om du legger igjen en kommentar. Jeg ønsker at du oppgir navnet ditt. For øvrig er det viktig med en høflig tone i kommentarer og diskusjoner. Jeg forbeholder meg retten til å fjerne upassende innhold.