Forsidebilde

Forsidebilde

Oversikt over omtalte bøker og filmer på bloggen

Oversikt over forfattere

Aarø Selma Lønning (3) Adichie Chimamanda Ngozi (1) Aleksijevitsj Svetlana (2) Allende Isabel (5) Ambjørnsen Ingvar (7) Andric Ivo (1) Aswany Alaa Al (4) Atwood Margaret (1) Austen Jane (7) Auster Paul (1) Baldursdóttir Kristín Marja (2) Barnes Julian (1) Beevor Antony (2) Bitsch Anne (2) Bjerke André (4) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (17) Blixen Karen (3) Bø Victoria (2) Børli Hans (7) Camus Albert (2) Capote Truman (1) Celan Paul (1) Christiansen Rune (1) Clézio J.M.G. Le (2) Djebar Assia (4) Drolshagen Ebba D. (1) Eco Umberto (2) Eggen Torgrim (2) Ekman Kerstin (2) Ellefsen Bernhard (1) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (3) Espedal Tomas (1) Evjemo Eivind Hofstad (1) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (3) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (5) Flaubert Gustave (2) Franzen Jonathan (2) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (1) Gavalda Anna (4) Geelmuyden Niels Chr. (1) Ghosh Amitav (2) Gleichmann Gabi (6) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (16) Harari Yuval Noah (1) Harstad Johan (1) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hisham Abbas (2) Hislop Victoria (2) Hoem Edvard (1) Houm Nicolai (1) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (2) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Irving John (3) Isakstuen Monica (1) Ishiguro Kazuo (1) Jacobsen Rolf (1) Jacobsen Roy (1) Jensen Carsten (2) Khadra Yasmina (3) Kielland Alexander L. (2) Kinnunen Tommi (1) Klippenvåg Odd (1) Kolloen Ingar Sletten (1) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (1) Langeland Henrik (4) Larsson Stieg (3) Lessing Doris (2) Lianke Yan (2) Llosa Mario Vargas (1) Loe Erlend (8) Lykke Nina (1) Løken Stig Beite (2) Løkås Ida (1) Mahfouz Naguib (2) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (1) Marias Javier (1) Marstein Trude (1) Marías Javier (1) McCarthy Cormac (4) McCourt Frank (1) McEwan Ian (3) Modiano Patrick (3) Montefiore Simon (1) Morrison Toni (1) Munro Alice (3) Murakami Haruki (8) Myhre Aslak Sira (1) Mytting Lars (2) Müller Herta (1) Nilsen Tove (3) Nygårdshaug Gert (9) Nádas Péter (1) Nærum Knut (3) Næss Arne (1) Némirovsky Irène (4) Oates Joyce Carol (2) Oksanen Sofi (2) Olsson Linda (3) Oz Amos (3) Paasilinna Arto (9) Pamuk Orhan (3) Petterson Per (1) Philippe Claudel (1) Potok Chaim (1) Ragde Anne B. (10) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (1) Renberg Tore (12) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (5) Sara Johnsen (1) Sartre Jean-Paul (1) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Sem-Sandberg Steve (1) Semundseth Rune (2) Sendker Jan-Philipp (1) Shakar Zeshan (2) Sirowitz Hal (1) Skjelbred Margaret (1) Skomsvold Kjersti Annesdatter (1) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (2) Staalesen Gunnar (3) Steinbeck John (2) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Syse Henrik (1) Söderberg Hjalmar (1) Sørensen Roar (1) Terjesen Marianne (2) Tiller Carl Frode (3) Tolstoj Leo (3) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Tóibín Colm (2) Uhlman Fred (1) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (1) Wilde Oscar (1) Wildenvey Herman (2) Wilhelmsen Ingvard (5) Wolff Lina (1) Woolf Virginia (3) Yates Richard (4) Zweig Stefan (6) Ólafsdóttir Audur Ava (2) Øverland Arnulf (3)

Forside

torsdag 1. april 2010

"Che - 1. del: Argentineren" (Regissør: Steven Soderbergh) - 2008

Regissør Steven Soderbergh har portrettert Che Guevara i to frittstående filmer, og dette er den første av dem.

På slutten av året 1956 ankommer Fidel Castro sammen med en gjeng med opprørere Cuba. Blant disse befinner Ernesto Che Guevara seg. Opprørernes mål er å knekke Batista-diktaturet.

I begynnelsen synes kampen nokså håpløs. Opprørerne mangler det meste - kanskje i særdeleshet våpen. På den annen side har de en fordel Batista-regimet ikke har; de har nemlig folket med seg.

Omkostningene i frihetskampen er store, og det er ikke bare-bare å få en hvilken som helst bondetamp til å innta de rette holdningene og den nødvendige disiplin, slik at alle går for det samme målet og står løpet ut. Che viser seg imidlertid å ha meget gode lederegenskaper, og han forstår seg dessuten godt på geriljakrigføring. Dermed seiler han ikke bare opp som en stor kriger, men etter hvert også som et ikon og ideal i revolusjonskampen.

I denne storslåtte filmen imponerte Benicio Del Toro i rollen som Che Guevara. At han ble tildelt prisen som beste skuespiller under filmfestivalen i Cannes, er derfor meget velfortjent. Men hvor ble det av Oscar-statuettene?

For deg som har interesse av Cubas historie, er dette en film det absolutt er verdt å få med seg! Jeg opplevde det som en fordel at rolleinnehaverne snakket spansk og at de dessuten fremsto som autentiske i det miljøet regissøren har skapt i filmen. Å se kjente amerikanske skuespillere i en slik film, ville vært fullstendig feil.

"A woman in Berlin" (Regissør: Max Färberböck) - 2008

Filmen er basert på en anonym kvinnes dagboknotater fra 26. april 1945 og i tiden etter Tysklands kapitulasjon. Da russerne invaderer Berlin, er hun alene i byen. Ektemannen kjemper en fånyttes kamp et eller annet sted, og selv er hun overlatt til sin egen skjebne. Den gangen hun ga ut en bok basert på sine egne dagboknotater, turte hun ikke å stå frem i offentlighet. Det var nok en klok vurdering, for så sterk var fordømmelsen av hennes historie at det neppe ville vært mulig for henne å fortsette sitt liv i Tyskland. Tyske kvinner følte nemlig at hun dro deres ære ned i skitten med sine avsløringer …

Den navnløse kvinnens kamp begynner for alvor da krigen er slutt. Soldatene i Den Røde Armé voldtar alt som kan krype og gå av kvinner, unge som eldre. Gruppevoldtekter er dagligdags. Kvinnen bestemmer seg for å ta skjebnen i sine egne hender. Hun vil i det minste bestemme selv hvem som skal få kroppen hennes, og hun vil ha noe igjen for det. Hun treffer offiseren Andreij og de innleder et forhold. Til gjengjeld får hun og dem hun lever sammen med i en bygård som har overlevd bomberegnet, mat, sigaretter og andre nødvendighetsartikler. Slik blir denne tunge perioden i Tysklands historie til å holde ut.

Underveis får vi innblikk i at vel er russerne brutale, men det har jammen tyskerne også vært overfor russerne. Hvem som er eller har vært verst mister etter hvert sin betydning. Ond, god, venn eller fiende – det spørs hvilket ståsted man har. For ikke bare var dette en kamp om liv eller død under helt ekstreme forhold for den anonyme dagbokforfatteren, men det samme gjaldt for tusenvis av andre tyske kvinner. Mennene deres var jo ikke der, og hvilket valg hadde de egentlig når det kom til stykket? Hvem har rett til å fordømme?

Filmens styrke ligger i at dette er en tysk produksjon og ikke en Hollywood-film. Skuespillerne gjør en formidabel innsats og får frem det ekstreme i den situasjonen de befinner seg i. Her er det ingen helter eller heltinner som våkner opp nærmest nysminket og vakre i en hver situasjon. Historien krøp under huden på meg rett og slett. Jeg synes også at filmen er velbalansert, og ikke tegner et svart-hvitt-bilde av tyskerne versus russerne. Det var skurker og helter på begge sider, og det kommer godt frem. Mens jeg så på filmen, tenkte jeg på Antony Beevors bok ”Berlin – nederlaget 1945” som har mye av den samme tematikken i seg, selv om denne favner mye videre enn hva herværende film gjør. Dette er en film man bør få med seg! Terningkast fem!




"George W. Bush" (Regissør: Oliver Stone) - 2008

George W. Bush jf. vokser opp som den fortapte sønn av den mannen som etter hvert ble USAs president George W. Bush senior. Kjøring i fylla, fyllefester og mangel på retning i livet preger jr.s tilværelse, og gir faren grå hår på hodet. Faren har derimot langt større tro på sin eldste sønn, som virkelig er skodd til å bli noe stort her i livet.

Bush jf. mislykkes med absolutt alt han tar i. Ikke har han utholdenhet eller selvdisiplin, og ikke klarer han å holde på en eneste jobb. Så hva i all verden er det som gjør at han lykkes i å bli USAs president?

Filmen prøver å gi svar på denne gåten. Og sannheten er at det ikke finnes noe annet svar enn flaks. Skjønt flaks for hvem?

Filmen er faktisk svært fornøyelig. Selv om Bush jr. fremstilles som lite smart, blir portretteringen av ham aldri direkte ondsinnet. Bush jr. er og blir et mannlig fjolls som snubler inn i Det hvite hus ved en ren tilfeldighet. Nøkkelen til suksessen synes å være at han spiller på kristendom, gjenfødd og angrende kristen som han ble før han startet sin politiske karriere. Det som derimot ER skremmende - hvis det er sant - er hvordan omgivelsene rundt presidenten manipulerer ham trill rundt til å treffe alvorlige beslutninger på svært så sviktende grunnlag ... I ettertid vet vi at målet om å avskaffe og fjerne terrorisme har mislyktes så til de grader. Resultatet etter George W. Bush jr.s presidentperiode er at verden aldri har vært et farligere sted å være ...

"Paris" (Regissør: Cédric Klapisch) - 2008

Mens den dødssyke danseren Pierre venter på å få transplantert inn et nytt hjerte, tilbringer han tiden sin med å betrakte Paris og menneskene i nærheten fra sin balkong. Etter hvert flytter hans temperamentsfulle søster (Juliette Binoche) inn hos ham med sine tre barn fra et havarert ekteskap. Hun ønsker å være sammen med broren sin i en tid som kan bli hans siste fordi utfallet av en hjertetransplantasjon ikke er gitt.

Paris er en pulserende by som aldri faller til ro, som alltid er full av liv. Fra balkongen følger vi enkeltmenneskers liv og levnet. En aldrende professor som forelsker seg i en ung og vakker studine, og som er redd for å bli en parodi ... De stadig vekslende hakkekyllingene som forsøker seg som vikarer på det lokale bakeriet, som drives av et utyske av en mobbende eier ... Dramatikken rundt dem som jobber på grønnsaksmarkedet ... En hel masse hverdagslige scener som appellerer nettopp pga. elementet av gjenkjennelse ...

Pierres tilstand får søsteren til å innse hvor mye hun faktisk har å være glad for, selv når det blåser rundt henne med problemer som i et større perspektiv tross alt er bagateller. Hun er jo frisk, full av liv og med en fremtid foran seg! I motsetning til ham ...

Filmen handler dypest sett om håp, om hva som gir livet mening, om kjærlighet og lengsler, om betydningen av å elske og bli elsket. Den er en nydelig hyllest til byen Paris, iscenesatt med utrolig flott musikk. En pianosolo jeg aldri klarer å huske navnet på, men som er komponert og spilt av Erik Satie, går igjen gjennom filmen. Dette pianostykket er og blir vakkert! Jeg gleder meg for øvrig stort sett alltid over filmer med Juliette Binoche, og dette er definitivt en film jeg kommer til å se om igjen! Ikke minst før min neste reise til Paris!

"Maria Larssons evige øyeblikk" (Regissør: Jan Troell) - 2008

Vi befinner oss på begynnelsen av 1900-tallet, og livet i Sverige preges av fattigdom og forandringer i samfunnet. Gjennom øynene på Maria og Sigfrids datter fortelles historien om deres familie. Faren drikker og er voldelig, hvilket innebærer at hverdagen oppleves svært utrygg. Verken barn eller kone aner hvilket humør faren er i når han kommer hjem.

Maria vant for mange år siden et kamera i et lotteri. Kameraet har ligget nedpakket i alle år da hun bestemmer seg for å selge det. Møtet med den lokale fotografen blir imidlertid et vendepunkt for Maria. Han ønsker at hun i det minste skal prøve kameraet før hun selger det, og nokså snart viser det seg at Maria har det helt spesielle blikket for et godt fotografi. Etter hvert blir fotograferingen det som gir henne den ekstra gløden i en ellers nokså grå og vanskelig  hverdag.

Vi følger familien gjennom utallige familieforøkelser, farens stadige tilbakefall til spritflasken, vold og fyll. Maria står på og jobber døgnet rundt for at barna hele tiden skal ha noe å spise og være noenlunde anstendig kledd. Og det mens ektemannen går på fylla og er utro etter noter ...

Filmen er basert på en sann historie, og rent bortsett fra det spesielle med forholdet mellom Maria og sin fotografering, er dette en historie om et kvinneliv Maria dessverre ikke var alene om å leve på denne tiden.

Maria Heiskanen og Mikael Persbrandt var bare helt fantastiske i rollene som Maria og Sigfrid!

"Den røde fiolinen" (Regissør: François Girard) - 2008

Den berømte fiolinmakeren Nicolo Bussotti, som levde i Italia på 1700-tallet, laget sitt mesterverk av en fiolin i påvente av at hans kone skulle føde ham en sønn. Planen var at sønnen, som Nicolo spådde en lovende musikalsk karriere, skulle få denne spesielle fiolinen. Men så skjedde det uventede at hans kone døde i barselsengen. Barnet overlevde heller ikke.

Fra seg av sorg og i dyp fortvilelse bar Nicolo sin døde hustru ned til fiolinverkstedet, hvor han malte sitt mesterverk av en fiolin med hennes blod. Slik skulle den for all fremtid være besjelet med hans ufødte sønns ånd.

I et sceneskifte befinner vi oss på en auksjon i Frankrike, hvor mengder med gamle og ærverdige musikkinstrumenter skal auksjoneres bort. Forut for auksjonen jobbes det intenst med å finne ut alder og opprinnelse på de ulike instrumentene. Da det etter nitidige undersøkelser viser seg at en av fiolinene er nettopp Nicolo Bussottis mesterverk - den såkalte røde fiolinen - er det duket for at auksjonen kommer til å bli helt spesiell ...

Mens vi følger arbeidet som pågår før auksjonen og de ulike interessenter som finner frem til auksjonen, får vi glimtvise historiske tilbakeblikk som viser fiolinens vandringer over nær sagt hele verden de siste tre hundre årene. Den har tom. befunnet seg i Kina under kulturrevolusjonen, der kun et under reddet den fra å bli destruert sammen med alle de øvrige skammelighetene fra Vesten. Og mang en menneskeskjebne har blitt påvirket både på godt og vondt av fiolinens nærvær.

Dette er en nydelig film om og med musikk så vakker at den nærmest er overjordisk til tider. Samuel L. Jackson er en av mine favoritt-skuespillere, og han var ganske enkelt fantastisk i sin rolletolkning. Alt er for øvrig ikke helt slik det kan se ut som ...

"De usynlige" (Regissør: Erik Poppe) - 2008

Jan Thomas har sonet sin straff på Ila etter at han og en kamerat ble dømt for å ha tatt livet av et barn. Begge hevdet at de var uskyldige og at gutten døde som følge av en ulykke. De fikk imidlertid panikk og kvittet seg med liket etter på. De ble aldri trodd. 

Mens Jan Thomas satt inne, lærte han seg å spille orgel. Han er i stand til å frembringe de nydeligste toner fra dette mektige instrumentet. Han ønsker seg derfor en jobb som organist i en kirke etter løslatelsen, slik at han kan starte et nytt liv. Til alt hell får han drømmejobben.

Før han vet ordet av det, innhenter imidlertid fortiden ham. Moren til barnet han ble dømt for å ha tatt livet av, gjenkjenner ham en dag hun er i kirken sammen med skoleklassen sin. Hun kan ikke fatte at en som har ødelagt livet hennes kan spille så vakkert. Hennes gjenkjennelse av Jan Thomas blir fatalt for ham.

Filmen gjorde et veldig sterkt inntrykk på meg. Temaet i filmen dreier seg om skyld, tilgivelse og forsoning. Men er det mulig å tilgi et menneske som har tatt livet av ditt barn? Og hvor uskyldig er egentlig Jan Thomas? Kan livet noen gang bli normalt etter en slik hendelse - både for foreldrene og den som er anklaget for ugjerningen? Skuespiller Pål Sverre Valheim Hagen spiller Jan Thomas med en var og forsiktig innlevelse. Imponerende skuespillerkunst!

"The Reader" (Regissør: Stephen Daldry) - 2008

I etterkrigstidens Tyskland blir tenåringen Michael plutselig syk og må dra hjem fra skolen. Underveis støter han på Hanna, som hjelper ham hjem.

Da Michael blir frisk, reiser han for å takke Hanna. Dette blir opptakten til et intenst lidenskapelig forhold mellom en mindreårig gutt og en dobbelt så gammel kvinne.

Hanna elsker å bli lest for, og Michael leser villig for henne. Disse stundene blir vel så viktige som den lidenskapelige delen ved forholdet deres.

En dag er Hanne borte, og Michael føler en voldsom skyld. Først flere år senere får han vite hvorfor Hanna forsvant ut av livet hans like plutselig som hun dukket opp. Da er han jusstudent og følger rettsakene mot krigsforbrytere fra Nazi-Tyskland. Han blir fullstendig sjokkert over å se Hanna på tiltalebenken. Fra observatørbenken forstår han også hva som har vært Hannas store hemmelighet gjennom hele hennes liv. Dette er en hemmelighet hun selv under rettssaken ikke er villig til å røpe, selv om dette koster henne en livstidsdom.

Etter at Hanna er dømt, begynner MIchael å sende kassetter med innleste bøker til henne. Men selv om hele hans tilværelse er fyllt av tankene rundt Hanna, besøker han henne aldri.

Kate Winslet leverer en av sine største rolletolkninger i denne filmen - en rolle hun fikk Oscar for. Jeg likte imidlertid ikke Ralph Fiennes i rollen som Michael. Jeg fikk ham nemlig aldri til å stemme med "min" Michael fra boka som filmen er basert på ("Høytleseren" av Bernhard Schlink). På tross av dette anbefaler jeg likevel filmen.

"In the valley of Elah" (Regissør: Paul Haggis) - 2008

Hank Deerfield er Vietnamveteran, og har tidligere mistet en sønn som var i forsvaret. Nå er hans andre og siste sønn forsvunnet etter hjemkomsten fra Irak-krigen. Lite fornøyd med de svarene han får, reiser han til fortet sønnen hans tilhørte i New Mexico.

Nokså raskt etter ankomst får Hank vite at sønnen er funnet drept. Liket er partert og forsøkt brent opp. Det viser seg at forsvaret forsøker å dysse ned saken og ikke ønsker å etterforske den. De byråkratiske murene som møter Hank virker uoverstigelige, inntil han får uventet hjelp av etterforskeren Emily Sanders.

Under etterforskningen kommer det frem opplysninger som tegner et lite flatterende bilde av soldatene som nylig er hjemkommet fra Irak. Dette gjelder også Hanks sønn. Det er dette bildet forsvaret er lite villig til å la utenforstående få innblikk i. Finnes det i det hele tatt tapre og edle soldater blant dem som kjemper for fedrelandet? Eller er det bare en gjeng med umodne "kjekkaser" som bryter grenser og bokstavelig talt går over lik når sjansen byr seg? Og hvilke menn/gutter er det som vender hjem etter alt det grusomme de ikke bare har sett, men også selv har deltatt i?

Jeg har sett mange amerikanskproduserte krigsfilmer i årenes løp, men denne filmen er noe av det mest balanserte jeg har sett på svært lenge. Her gjøres det nemlig ikke noe forsøk på å tegne et svart-hvitt-bilde av heltene og skurkene. Jeg vil anta at filmen anses som svært kontroversiell i USA, samtidig som den ikke viser noe nytt i forhold til avsløringene som er kommet frem i ettertid.

"Revolutionary Road" (Regissør: Sam Mendes) - 2008

I denne filmen, som er basert på Richard Yates roman med samme navn, møter vi ekteparet Frank og April Wheeler som har stivnet i et kjedelig forstadsliv. Hvem sine forventninger var det de innfridde da de en gang flyttet hit?

Så får plutselig April den glitrende idéen at de skal forlate det tomme livet de lever og reise til Europa, nærmere bestemt Paris, for å starte på nytt. Hun mener dette vil revitalisere deres liv, slik at de igjen kan fokusere rundt de drømmene de en gang hadde. Etter at de har proklamert for alle venner og bekjente at de skal reise, går ting likevel ikke helt som planlagt ...

Det var med store forventninger jeg så denne filmen etter å ha lest boka for noen måneder siden. Både DiCaprio og Winslet gjør gode figurer i rollene som Frank og April. Som alltid klarer imidlertid ikke filmen å leve opp til boka fordi så mye går tapt når handlingen skal komprimeres innenfor to timers varighet. Like fullt en meget severdig film!

"Den røde ballongens reise" (Regissør: Hsiao-hsien Hou) - 2008

Alenemoren Suzanne (i Juliette Binoche sin skikkelse) har knapt et ledig øyeblikk for seg selv. I håp om at hun skal få litt alenetid og få hverdagen til å gå rundt, ansetter hun en taiwansk barnevakt; Song.

Mens Suzanne flyr fra jobbene som dukketeaterstemme og sin undervisning, oppstår det svært tette bånd mellom sønnen Simon og Song. Song studerer film ved universitetet i Paris, og hun introduserer en imaginær rød ballong i livet til Simon. Samtidig filmer hun ham i ulike settinger. Uansett hvor de er, følger den røde ballongen etter dem - i fantasien. I mellomtiden bygger kaoset seg opp i Suzannes liv, og spørsmålet er hva som skal til for at hun skal få mer kontroll over tilværelsen sin igjen. Igjen kan Song og hennes annerledes perspektiv være til hjelp ...

Denne filmen har mottatt mange priser og er laget som en hyllest til Albert Lamorisse´s klassiske kortfilm fra 1956 - "Den røde ballongen".

Filmatiseringen er nydelig og både Juliette Binoche og Song Fang gjør inntrykk med sine flotte skuespillerprestasjoner. Like fullt fenget ikke historien meg. Den ble for pludrete og koselig, uten at jeg egentlig skjønte poenget med hele filmen.

"Vin i vrangstrupen" (Regissør: Randall Miller) - 2008

Vinkjenneren og vinsnobben Steven Spurrier mener at noe mer fullkomment enn franske viner ikke finnes. Han har stort sett ikke annet enn forakt til overs for andre som forsøker å utfordre Frankrikes plass som nr. 1 i vinverdenen.

Da Spurrier en dag utfordres og blir kalt snever, bestemmer han seg for å arrangere en konkurranse mellom de beste franske og californiske vinprodusentene. Vinene skal blindtestes av de mest utsøkte ganer som er å oppdrive.

Spurrier reiser rundt i California for å plukke ut verdige deltakere. Selv om han blir overrasket over kvaliteten på vinene, er han sikker på at det vil bli en enkel sak å slå de californiske vinprodusentene.

Under konkurransen i Frankrike slås imidlertid de franske vinprodusentene ned i støvlene av amerikanerne. Mang en fetert vinsmaker får bokstavelig talt vinen i vrangstrupen. Dette går bare ikke an! At historien faktisk er sann og skjedde i 1976, gjør filmen bare mer pikant. Det forhold at vi med på kjøpet må ta del i en nokså banal historie om den vinnende vinprodusenten og hans udugelige sønn, som senere selvsagt blir filmens helt, trekker ned helhetsinntrykket av filmen. Men like fullt er dette et stykke historie det er interessant å få med seg dersom man er interessert i litt vinhistorie!

"To verdener" (Regissør: Niels Arden Oplev) - 2008

Sara og hennes familie tilhører sekten Jehovas Vitner. De har alltid levd strengt etter reglene som gjelder for medlemmene i sekten, og når problemer oppstår, tilkalles de eldste. Broren hennes har snakket de eldste midt i mot, og er utstøtt. Når familiemedlemmene møter ham på gata, må de forholde seg som om han er usynlig. Dersom de snakker med ham, risikerer de selv å bli utstøtt.

Familieidyllen slår alvorlige sprekker da det viser seg at faren har vært utro. Moren klarer ikke å tilgi faren, og skilsmissen fører til at Sara og hennes yngre søsken velger å bo hos sin far. Sinnet rettes mot moren fordi hun ikke klarer å tilgi. Farens posisjon som eldste forsvinner pga. skilsmissen og hans utroskap.

Fra talerstolen på møtene i sekten tordnes det om  dommedagsprofetier og forbud mot det meste. Men selv om mange ting er forbundet med forbud; sex utenfor ekteskapet og/eller med en annen enn den man er gift med er like fullt det verste. Og de eldste bedriver virkelig dyneløfting hos medlemmene. De mest intime detaljer må det berettes om når man er innkalt til forhør hos de eldste. De unge blir oppmuntret til ikke å ta høyere (verdslig) utdannelse, og pionerarbeid anses som det beste man kan få ut av livet sitt. Kvinnene har strengt tatt ikke lov til å tale på møtene, men får til nød lov til å pludre foran forsamlingen og spille rollespill hvor de irettesettes - gjerne av yngre menn eller gutter.

Da Sara forelsker seg i Teis, oppstår det et alvorlig dilemma. Enten må Teis opptas i sekten, eller Sara må bryte kontakten med ham. For hvis hun fortsetter å treffe ham, risikerer hun å bli utstøtt. Og Sara må til slutt velge; familien og sekten eller Teis og kjærligheten ...

Filmen er basert på en sann historie. Og det er en sterk historie som fortelles! Historien er ikke unik for Jehovas Vitner, men kunne like godt ha dreid seg om en hvilken som helst sekt eller ortodoks gren av et religiøst samfunn. Filmens styrke ligger i tillegg til meget gode skuespillerprestasjoner i at sektens medlemmer fremstilles nyansert. Her er man ikke ute etter å tegne et bilde av de gode versus de onde. Derimot tegnes et i og for seg sympatisk bilde av en sekt hvis omdømme er meget omdiskutert i samfunnet for øvrig. Det hele blir bare så fryktelig galt når enkeltmennesker styres og kontrolleres med frykt for dommedag og fortapelse, for ikke å si med frykt for å miste alle menneskene i ens liv som betyr noe for en.

"Damenes detektivbyrå" (Regissør: Anthony Minghella) - 2008



Endelig er de her - filmene om bokserien Damenes detektivbyrå fra Botswana av forfatteren Alexander McCall Smith! I denne første filmen introduseres vi for Precious Ramotswe i herlige Jill Scotts skikkelse.

Precious har fått en svært utradisjonell oppdragelse av sin far i Botswansk forstand. Kanskje skyldes det at han aldri fikk en sønn? I alle fall oppdras hun til å bli en meget selvstendig ung kvinne, som fikser det meste selv. Jaja, så var ikke hennes første ekteskap noen suksess, men Precious visste bedre enn å bli ved sin sørgelige lest. Hun har skilt seg fra sin mann og har valgt å gå videre alene.

Den dagen faren dør, arver hun hele buskapen hans og er plutselig en holden kvinne. Med pengene hun får for salget av dyrene bestemmer hun seg for å starte sin egen detektivbusiness og skaffe seg sin egen bolig.

I begynnelsen går forretningene ikke veldig godt og Precious er svært mismodig. Hadde det ikke vært for frisørvennen i nabobygningen, ville hun nok ha gitt opp. Hun får seg en sekretær, en meget streng sådan, og så begynner saker å ting å løsne. En kvinne ønsker at hun skal finne ut om mannen hennes er utro. En annen ønsker hjelp til å finne ut om hennes hjemvendte og ukjente far, hvis eneste interesse synes å være å snylte på henne, faktisk er hennes far. Og slik fortsetter oppdragene å strømme på.

Denne filmen storkoste jeg meg med! Den er både sjarmerende, varm, interessant, humoristisk og til tider faktisk et snev av spennende (selv om sistnevnte på langt nær er det viktigste). Jeg skal se de neste filmene i serien! Så pass er sikkert!

"Bienes hemmelige liv" (Regissør: Gina Prince-Bythewood) - 2008

Rørende og vakker film

14
 årige Lily Owens lever sammen med sin voldelige far, og er dypt ulykkelig. Etter at hushjelpen Rosaleen er blitt utsatt for et rasistisk overgrep mens hun er på vei til å registrere seg som stemmeberettighet, en nyvinning for de fargede i 1960-årenes USA, bestemmer Lily seg for at de skal flykte sammen.

Lily er blitt fortalt at hun skjøt og drepte sin mor som fireåring. Dette har medført at hun føler at hun ikke fortjener å bli elsket. Blant etterlatenskapene etter moren har hun funnet en etikett med bilde av en farget jomfru Maria. Hun antar at dette har noe med moren å gjøre, og hun og Rosaleen reiser til en by i South Carolina. Tilfeldighetene fører dem til søstrene May, June og August, som driver en birøkterfarm og produserer honning. Der blir de tatt hånd om av den myndige August. June vil ha dem vekk, mens søte May, som egentlig er for god for denne verden, tar dem til sitt hjerte.

Søstrene er svært religiøse og åndelige av seg, og dette gir dem styrke til å håndtere vanskelighetene de ofte støter på som fargede. Lily finner endelig den kjærligheten hun har savnet et helt liv. Men hvor lenge kan hun bli før faren hennes finner henne?

Filmen er like nydelig som jeg opplevde boka, da jeg leste den for noen år siden. Det er for øvrig mulig at det er en fordel at det faktisk er noen år siden jeg leste boka, fordi jeg ikke så sterkt sammenligner den med filmen. Søstrene May, June og August er nydelig fremstilt, og jeg ble ganske enkelt veldig rørt. En flott film på alle måter!

Innspilt: 2008

Originaltittel: The Secret Life of Bees
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Dakota Fanning (Lily), Paul Bettany (T-Ray - Lilys far), Hilarie Burton (Deborah), Jennifer Hudson (Rosaleen), Queen Latifah (August), Tristan Wilds (Zach), Alicia Keys (June), Sophie Okonedo (May)
Spilletid: 105 min.






"Mamma Mia!" (Regissør: Phyllida Lloyd) - 2008

Musical-filmer er ikke det jeg liker aller best, så jeg var faktisk litt skeptisk til denne filmen på forhånd. Og så endte jeg opp med å bli tatt med storm! For dette er en skikkelig feel-good-film med en rørende (ja endog banal) historie. Like fullt ble jeg rørt til tårer ... Jeg ble tom. drittlei ABBA for nesten 30 år siden, og like fullt opplevde jeg musikken som kjempefin!

Så hva er det med denne filmen som så til de grader går hjem hos alle? Filmen er spekkfull av kjente skuespillere, de unge som skal gifte seg er nydelige, ABBAs kjente låter passer som hånd i hanske for alt som skjer i filmen - som om de skulle vært skrevet nettopp med tanke på akkurat denne filmen/oppsetningen - og historien er betagende i all sin naivitet. 

Den vordende bruden inviterer de tre som kan være faren hennes til bryllupet. Selv moren hennes vet ikke hvem datterens far er, fordi omstendighetene førte til at hun hadde kontakt med tre ulike menn på det kritiske tidspunktet. Da alle tre ankommer, oppstår det forviklinger. For hva gjør den vordende bruden når det viser seg at alle tre insisterer på å være faren hennes?

"The Countess" (Regissør: Julie Delpy) - 2008

Grevinne Bathory levde fra rundt 1560 og så vidt litt inn i det påfølgende århundret, og denne filmen er den sanne historien om hennes liv.

Da grevinnen ble født, ble hun umiddelbart forlovet med sin fremtidige ektemann. Kjærlighet hadde liten plass i hennes liv, og i stedet ble hun oppdratt til å bli fryktløs og følelseskald. Da hennes ektemann døde - en mann hun knapt hadde sett fordi han stort sett var opptatt av å krige - satt hun igjen med fire barn og var 39 år gammel. Hun var dessuten svært, svært rik og mektig som få.

I en alder av 39 år opplevde hun kjærligheten for første gang. Mannen hun forelsket seg bunnløst i var imidlertid bare 21 år gammel, og skulle snart giftes bort til en dansk handelsmanns datter. Brutalt tok kjærlighetsaffæren deres slutt, og grevinnen var helt utrøstelig. Hun var overbevist om at det var hennes alder og falmende skjønnhet som var årsaken til at hun ikke kunne få den mannen hun elsket.

Grevinnens forfengelighet kjente etter hvert ingen grenser. Da hun ved en tilfeldighet oppdaget hvilken effekt jomfrublod hadde på hennes hud, var hun nærmest stoppelig. Men hvor lenge kunne hun holde på før forsvinningene av et utall unge kvinner ble lagt merke til?

Denne filmen skuffet meg. Julie Delpy som både spiller grevinnen og er regissør av filmen, overbeviste aldri. Jeg opplevde henne rett og slett ikke som en god skuespiller, antakelig fordi hun var for stiv og unaturlig i rollen. Den eneste jeg synes holdt mål var William Hurt. Han spilte til gjengjeld meget godt, som vanlig. Dersom det ikke hadde vært for at historien faktisk er sann, ville jeg gitt bunnkarakter for denne også fordi historien virker så usannsynlig. Alt i alt en nokså middelmådig film, synes jeg.

"Sitrontreet" (Regissør: Eran Rikilis) - 2008

Sterkt drama fra virkeligheten


Innspilt: 2008
Originaltittel: Lemon Tree
Nasjonalitet: Israel, Frankrike, Tyskland
Genre: Drama
Skuespillere: Hiam Abbass, Doron Tavory, Ali Suliman, Rona Lipaz-Michael, Tarik Kopty, Amos Lavi, Amnon Wolf, Smadar Jaaron, Danny Leshman, Hili Yalon
Spilletid: 111 min.


Den palestinske enken Salma livnærer seg av sitronene hun høster fra sitronlunden hun i sin tid arvet av sin far. Så kommer den israelske forsvarsministeren og hans kone flyttende inn i nabolaget, og sikkerhetstjenesten forlanger at sitrontrærne må fjernes. Med alle trærne så tett inn på forsvarsministerens bolig, er det i følge israelsk sikkerhetstjeneste for enkelt for palestinske terrorister å gjemme seg før de går til angrep.

For Salma er sitronlunden selve livet. Hun steller trærne sine med alt hun har av kjærlighet og omsorg, og det hun høster er nesten nok til at hun kan klare seg på egen hånd. Sønnen hennes bor i USA, og med de 150 dollarene han sender hjem hver måned, går det akkurat rundt. Og nå vil israelerne ikke bare angripe levebrødet hennes, men også selve livet hennes, det hun lever både for og av. At israelerne har tilbudt henne økonomisk kompensasjon hjelper ikke.

Salma har ikke tenkt å gi seg så lett, og hun hyrer inn en palestinsk advokat som hjelper henne med å føre saken helt opp til Høyesterett. Underveis oppsøkes hun både av palestinere og israelere som forsøker å stoppe henne, den ene siden ved hjelp av æreskodekser og den andre siden ved å så frykt. Etter hvert begynner også media, ikke bare i Israel men i resten av verden, å interessere seg for saken.  Hele saken er blitt nok et eksempel på israelsk segregering og palestinernes avmakt, som i det store og det hele kun har ett virkemiddel for å nå noen vei: ved hjelp av terror. Salma er beredt til å kjempe for sine sitrontrær! Hun er bare et vanlig menneske, ingen terrorist. Så spørs det om hun i det hele tatt har noen sjanse mot israelsk Høyesterett, som også skal definere hvor langt den israelske stat kan gå for å beskytte sine egne mot palestinsk terror … 

Styrken ved denne filmen er at den ikke tegner noe svart-hvitt-bilde av palestinerne og israelerne, men tvert i mot menneskeliggjør begge sider av konflikten. Sånn sett blir det lett for seerne å forstå begge sider, og det er vel nettopp denne konfliktens store dilemma. Rent bortsett fra at sympatien som regel går til den som har færrest virkemidler, minst makt … Ja takk! Vi vil ha flere filmer som dette! Her blir det terningkast seks!




"Appelsinpiken" (Regissør: Eva Dahr) - 2009

Georg har nettopp fylt 16 år, og på bursdagen overrekker moren hans ham noen brev fra hans far, som døde for rundt 10 år siden. Georg kan knapt huske faren, selv om moren har fortalt utallige historier om ham. 

Georgs første reaksjon er å ta avstand fra både faren og brevene og kanskje særlig morens krampaktige innsats om å holde minnene om faren levende. Likevel tar han brevene med da han skal gå fra hytte til hytte alene over fjellet. Mens han leser farens historie om hans møte med Appelsinpiken, skjer det mye rundt ham. Han treffer Stella på fjellet, men er knapt i stand til å få med seg hva som skjer. Det viktigste for ham er å få se en komet, som bare viser seg ca hvert 250. år. 

Georg fascineres av farens historie i brevene. Det er en nydelig historie om en helt spesiell pike og en helt spesiell kjærlighet. Hvordan kan han bruke dette i sitt eget liv, han som er på vei fra å forlate guttestadiet og snart skal bli en mann? Forstår han viktigheten av å ha øynene åpne for tilfeldigheter som kan få en avgjørende betydning for retningen i hans eget liv?

Denne filmen falt jeg pladask for! Med enkle virkemidler fortelles ikke bare en, men flere historier om de nære og viktige ting i tilværelsen. Kjærlighetshistorien om Appelsinpiken og Georgs far Jan Olav er så betagende og rørende at jeg ikke kan tro at noen kan se denne filmen uten å bli svært betatt. 

Filmen er basert på en bok med samme navn av Jostein Gaarder.

"The Road" (Regissør: John Hillcoat) - 2009

I filmens åpningsscene møter vi en far og en sønn, to av få overlevende etter en katastrofe som omtrent har utryddet alt liv på jorden. Landskapet de er omgitt av er forkullet og nedsotet, og himmelen er mørk og truende. Ikke et dyr er å se, og ikke noe livgivende vokser opp av jorden.

Det eneste som står i hodet på faren (spilt av Viggo Mortensen), er at de må komme seg til kysten. Hva som venter dem der, annet enn kanskje et gunstigere klima, får vi aldri vite. Av og til møter de på gjenlevende mennesker, som regel onde mennesker som kun vil ta fra dem det lille de har og kanskje endog spise dem. Med kun en pistol og en håndfull kuler å forsvare seg med, er marginene mellom liv og død små. 

Forholdet mellom far og sønn er rørende og omsorgsfullt, og kjærligheten de nærer til hverandre holder dem oppe. I det hele tatt er viljen til å overleve så sterkt at de ikke bare legger seg ned og dør. Som seer ble jeg like fullt sittende og tenke "hva i all verden er vitsen med å leve under slike forhold?" Fordi absolutt alt har brutt sammen, er også ting vi til vanlig tar som en selvfølge det som i verste konsekvens skiller liv og død. 

Farer lurer over alt mens faren og sønnen beveger seg mot kysten. Spørsmålet er om de kommer seg til kysten før det er for sent.

Filmen er basert på Cormac McCarthys bok med samme navn. Denne boka fikk Pulitzer-prisen i 2007. Viggo Mortensen er rett og slett helt fantastisk i rollen som faren. Jeg tipper at han får en haug med priser for denne rolletolkningen! Kulissene i filmen var dessuten svært troverdige. Her synes jeg filmregissøren har fått til en flott filmatisering av en sterk bok. Dette er en film man bør få med seg!

Populære innlegg