- stadig på leting etter bøker og filmer som gir noe ekstra! Reklamefri og uavhengig blogg med gode lese- og filmtips! Jeg deler også reisetips, dikt og annet.
Forsidebilde
Oversikt over omtalte bøker og filmer på bloggen
Ulike tema i bloggen
Oversikt over forfattere
Forside
onsdag 7. april 2010
"The proposition" (Regissør: Lesli Linka Glatter) - 1998
"Rembrandt-kuppet" (Regissør: Jannik Johansen) - 2003
"Praha" (Regissør: Ole Christian Madsen) - 2006
"Lady Chatterley" (Regissør: Pascale Ferran) - 2006
Sakte, men sikkert nærmer Lady Chatterly og skogvokteren seg hverandre. Og så skjer det uunngåelige og de innleder et nydelig, lidenskapelig forhold. Lady Chatterly våkner opp som kvinne, og endelig har livet hennes fått en mening.
Da boken som denne filmen er basert på, utkom, var den svært kontroversiell. At man i det hele tatt skulle kunne tenke seg et kjærlighetsforhold på tvers av sosiale klasser, var uhørt og skandaløst.
Like fullt er dette noe av det vakreste som noen sinne er skrevet om kjærligheten og lidenskapen mellom mann og kvinne. Filmen lever på alle måter opp til forventningene, og er utrolig nydelig!
Boka er basert på D. H. Lawrence´ bok med samme navn.
"Slipp Jimmy fri" (Regissør: Christopher Nilsen) - 2006
"Mannen som elsket Yngve" (Regissør: Stian Kristiansen) - 2008
Originaltittel: Mannen som elsket Yngve
Nasjonalitet: Norge
Genre: Drama
Manus: Tore Renberg
Skuespillere: Rolf Kristian Larsen, Ida Elise Broch, Arthur Berning, Ole Christoffer Ertvaag
Spilletid: 99 min.
Sjarmerende film basert på Tore Renbergs roman med samme navn. Her har regissøren virkelig fått det til! Når det gjelder hendelsesforløpet, viser jeg til linken til boka som filmen er basert på. I tillegg byr filmen på masse flott musikk fra 1980-tallet!
Her blir det terningkast fem!
"Sammen er vi mindre alene" (Regissør: Claude Berri) - 2007
"Valmont" (Regissør: Milos Forman) - 1989
Kvinnebedåreren Valmont og den vakre Marquise de Merteuil inngår et virkelig ondskapsfullt veddemål: Oppgaven Valmont får er å forføre en 15 år gammel troskyldig jomfru og en gift kvinne. Marquisens mål er at disse kvinnene skal forderves, slik at hun får hevn. Hun lover å gå til sengs med Valmont dersom han oppfyller hennes ønske.
Men dermed setter Valmont og Marquisen i gang et spill de til slutt mister herredømmet over, og det ligger an til et stygt oppgjør. Prisen de begge betaler, er meget høy ...
Forføreren Valmont spilles av Colin Firth, mens Annette Bening bekler rollen som Marquisen. Dette er en storslått film fra perioden før den franske revolusjonen.
"The unbearable lightness of being" (Regissør: Philip Kaufman) - 1988
Utgangspunktet er Praha i 1968. Mens de fleste innbyggerne i byen bekymrer seg for den politiske situasjonen, har kirurgen Thomas kun en ting for øye: å finne den neste kvinnen han kan nedlegge. Mens han jakter på sex, snubler Theresa inn i livet hans. Det siste Thomas tenker på er forpliktelser, men denne kvinnen trenger ham. I begynnelsen dras han motvillig mot henne, helt til han innser at han faktisk er hodestups forelsket.
Thomas ønsker imidlertid ikke å gi slipp på sin elskerinne, som han har et uforpliktende og frilynt forhold til. Dermed ligger det an til et trekantdrama med mye sjalusi og smerte - særlig for Theresa.
I denne uforglemmelige filmen, som jeg har sett flere ganger, gjør skuespillerne Daniel Day-Lewis, Juliette Binoche og Lena Olin en strålende innsats for å gjøre Milan Kunderas roman til en fantastisk opplevelse. Selvfølgelig er boka best, men denne filmen følger hakk i hel.
"Lønsj" (Regissør: Eva Sørhaug) - 2007
Denne filmen er noe av det bedre jeg har sett innen norsk film på lenge! Det er selvfølgelig et pluss at den er stjernespekket! I tillegg var det morsomt å oppleve mange av skuespillerne i roller veldig forskjellig fra dem de har spilt i andre filmer.
"Pingvinenes marsj" (Regissør: Luc Jacquet) - 2006
Etter flere måneder uten mat, legger hunnen omsider et egg. Da er hun så utmattet at det er om å gjøre for henne å få gitt egget over til hannen, slik at hun kan komme seg av gårde til havet. Mange egg blir ødelagt under overleveringen fra hunnen til hannen. Noen få sekunder for mye på isen, og egget er ikke lenger levedyktig ...
Men når overleveringen lykkes, drar hunnene til havet. I mens passer hannene eggene frem til klekking. De utsettes for all verdens prøvelser; svært lave temperaturer, ekstreme værforhold ... Desto mer rørende å være vitne til det utrolige samarbeidet hannene i mellom. De flokker seg for å holde varmen, og skiftes om å stå ytterst.
Når hunnene har fetet seg opp, returnerer de til hekkeplassen. De av hunnene som ikke rekker frem i tide, risikerer at hannen må ofre ungenes liv fordi de selv er så utarmet at de må komme seg til kysten for å få føde. Men selv der hvor alt går som det skal, forlates mange unger før de er i stand til å ta vare på seg selv. Og dermed blir de et lett bytte for albatrossene som jakter på mat i ungeflokken ...
Historien om keiserpingvinene er så nydelig filmet at det ikke er til å undres over at filmen har gått sin seiersgang verden over. Dette er en historie om samhold, kjærlighet og lidelse med det ene målet for øye: å føre slekten videre.
"Stor oppstandelse" (Regissør: Frank Oz" - 2006
Mens vi følger de ulike familiemedlemmenes forberedelser til begravelsen, er spenningen til å ta og føle på. Sønnen Daniel har ansvaret for minnetalen, men kommer egentlig ikke over at hans berømte og svært veltalende bror, forfatteren, ikke kan holde denne talen. Kusinen Martha skal introdusere sin svært nervøse kjæreste for sin snobbete far, og i sin iver etter å få ham til å slappe av, gir hun ham det hun tror er valium. Mens det altså viser seg å være et narkotisk stoff av den halusinerende typen ... Og i stedet for å gjøre et uutslettelig inntrykk på faren og slekten for øvrig, bygger det opp til en skandale uten sidestykke da kjæresten påstår at det er liv i kisten ... Og som om det ikke var nok, dukker det opp en mann som påstår at han var avdødes homofile venn. Han vil ha sin del av arven for å holde kjeft. Daniel plages av bekymringene rundt hvordan han skal klare begravelsesutgiftene - særlig når det viser seg at broren ikke er så rik som alle trodde. Og med utpressingen på toppen av alt, er gode råd dyre ...
Denne filmen er intet mindre enn mesterlig! Absolutt alt klaffet! Skuespillerne og typene som var valgt til de ulike rollene, små og store lattervekkende scener, omstendighetene, regien ... alt! Dette er en film jeg garantert kommer til å se igjen!
"Vann" (Regissør: Deepa Mehta) - 2005
Denne filmen bergtok meg fullstendig! Den gjorde et så sterkt inntrykk at jeg neppe kommer til å glemme den. I tillegg er den filmatisk nydelig!
Filmen er for øvrig en del av en triologi - de såkalte elementfilmene til regisjøren Deepa Mehta; Fire, Earth og Water.
"Goyas gjenferd" (Regissør: Milos Forman) - 2005
"Postmannen" (Regissør: Michael Radford) - 1994
Da poeten Pablo Neruda og hans kone ankommer øya, landsforvist fra sitt elskede Chile, får Mario jobben som postbud. Jobben består i å bringe post til Neruda, som bor et stykke fra landsbyen.
Sakte vokser det frem et rørende vennskap mellom Neruda og Mario. Den dagen Mario forelsker seg i vakre Beatrice, trenger han hjelp fra Neruda for å kapre henne. Selv mangler han nemlig en god del på det som skal til for å beherske forførelsens kunst. Neruda lærer ham metaforenes kunst, og dermed får Mario det virkemiddelet han trenger for å fange Beatrices oppmerksomhet og senere også hennes kjærlighet . Og det i et samfunn der mennene stort sett kjenner den mer vulgære "forførelseskunsten" som består i å tafse på kvinnene og sette dem i forlegenhet. Noen stor poet blir Mario aldri, men så mye forventer heller ikke Beatrice av ham.
Filmen er meget rørende og vakker! Skuespilleren Massimo Troisi spiller den noe enfoldige Mario, som likevel ikke er helt tapt bak en vogn. Philippe Noiret spiller den noble Pablo Neruda, ordets og poesiens mester. Jeg har sett filmen noen ganger opp gjennom årene, og jeg blir like betatt hver gang!
Filmen er basert på Antonio Skármeta sin bok "Postmannen og Pablo Neruda".
"Oldboy" (Regissør: Chan-Wook Park) - 2003
Historien som sådan er grei nok. Filmen har også høstet voldsomme ovasjoner, og regissøren sammenlignes med Tarantino. For meg ble filmen likevel en nedtur, og jeg orket ikke en gang å se den ferdig. Det var noe med uttrykket i filmen som ikke tiltalte meg, og midtveis tenkte jeg at jeg ikke brydde meg om hvordan det gikk ... Filmen ga meg ingenting.
"Foreign Correspondent" (Regissør: Alfred Hitchcock) - 1940
Umiddelbart etter ankomsten blir utenrikskorrespondenten vitne til et mord på en nederlandsk diplomat. Og dermed trekkes han inn i førkrigstidens største spionsak.
Det er sagt om filmen at den skal ha vært medvirkende til at USA ble med i krigen.
Det er alltid fornøyelig å se slike gamle filmer! Biljaktene i denne filmen er bleke skygger av biljaktene i dagens moderne filmer, og skurkene er enda mer skurkaktige, på grensen til det karikerte. Som de fleste storfilmer - også fra 40-årene - inneholder filmen selvsagt en søt kjærlighetshistorie. Dette er et stykke filmhistorie av den nostalgiske sorten!
"Ship of fools" (Regissør: Stanley Kramer) - 1965
Blant de reisende er en desillusjonert og bitter kvinne, spilt av Vivien Leigh. Hun sliter med å akseptere retningen livet hennes har tatt etter at hun giftet seg med feil mann, og takler ikke alderens ubønnhørlige tegn. Om bord er også en spansk adelsdame under deportasjon til Lanzarote som politisk fange. Pille- og alkoholmisbruk har imidlertid ikke skrinlagt drømmene hennes om kjærlighet, og det oppstår søt musikk mellom henne og skipslegen hvis liv er et eneste langt gjesp av forpliktelser uten livsnerve. En forfyllet forhenværende baseballspiller har for lengst blitt en parodi av et menneske.
Året er 1933 og jødehatet har begynt å gripe om seg i Europa. Dette gjør seg også gjeldende om bord, der alle som kan mistenkes for å være jøder blir stuet sammen på samme bord, atskilt fra resten av det probre selskapet av tyskere.
Under overfarten til Tyskland får vi innblikk i de enkelte reisendes skjebner og drømmer, samtidig som det befinner seg om lag 600 passasjerer uten åpen himmel på laveste dekk. Da en av disse 600 ofrer sitt eget liv for å redde et tysk ektepars høyt elskede bokser, avstedkommer det ikke en eneste beklagelse hos eierne, som kun er opptatt av at bokseren er i live ... Bokseren som under overfarten sitter ved bordet deres i spisesalen under måltidene, som en hvilken som helst annen gjest ...
Filmen, som ble innspilt i 1965 og derfor er i svart/hvitt, er virkelig verdt å få med seg! Men aller mest vil jeg anbefale romanen som filmen er basert på.
"Min venstre fot" (Regissør: Jim Sheridan) - 1989
Sterkt portrett av CP-rammede Christy Brown
Dette er en sterk og rystende film om CP-rammede Christy Brown, som vokser opp i Dublin i en stor, fattig arbeiderklassefamilie. Som barn blir han møtt med skepsis og oppgitthet, både av leger og omgivelsene. Han blir ansett som «en idiot» uten indre liv eller evne til å forstå verden rundt seg. Det eneste som fungerer motorisk er venstre fot.
Men inne i gutten finnes det en intelligens, en vilje og et temperament som nærmest presser seg ut gjennom kroppen. Etter hvert går det opp for familien at Christy ikke bare er mentalt adekvat. Han er lysende begavet. Han får etter hvert stimuli og opplæring, og maler sitt første ord med foten. Det blir en åpenbaring, både for ham selv og for de som har avskrevet ham.
Maling og skriving blir hans uttrykk, og hans vei ut av isolasjon, ensomhet og taushet. Med venstre fot utvikler han seg til en anerkjent maler og senere forfatter. Men kunst og intellektuell anerkjennelse er ikke nok. Christy vil ha mer ut av livet. Han vil elskes, og han vil elske tilbake. Ikke bare familiens hengivne og pliktbundne kjærlighet, men den romantiske.
Filmen er regissert av Jim Sheridan, en av Irlands mest innflytelsesrike regissører. Han er kjent for filmer med sosialrealistisk forankring og sterke karakterportretter, som «In the Name of the Father (1993), «The Boxer» (1997) og «In Amerca» (2002).
Sheridan har en egen evne til å få frem det menneskelige i situasjoner preget av fattigdom, politisk uro og sosial marginalisering. «Min venstre fot» var hans første spillefilm, og den ble et umiddelbart gjennombrudd.
Daniel Day-Lewis spiller Christy Brown, og innsatsen hans er enestående. Han gikk totalt inn i rollen: lærte å male med foten, brukte kun venstre fot under innspillingen og holdt seg i karakter også mellom scenene. Rollen ga ham hans første Oscar for beste mannlige hovedrolle.
Brenda Fricker, som spiller moren, vant Oscar for beste kvinnelige birolle. Hennes rolle er filmens hjerte. Hun nekter å gi opp sønnen, selv når resten av samfunnet har dømt ham. Kjærligheten hennes er grenseløs, og samtidig jordnær og praktisk. Hun løfter ham – ikke gjennom sentimentalitet, men gjennom tro.
Filmen ble også nominert til Oscar for beste film, beste regi og beste adapterte manus.
Filmen er basert på Christy Browns selvbiografi. Det er ikke en «glanshistorie om mestring», men en rå og ærlig skildring av et liv levd på utsiden av normalitet. Christy er ikke framstilt som et «inspirerende menneske» i klisjéens forstand. Han er sta, sint, fulleksponert – tvers gjennom menneskelig. Og nettopp derfor blir gjennombruddet hans så sterkt.
En av filmens mest hjerteskjærende deler handler om kjærlighet og begjær. Christy forelsker seg gjentatte ganger i kvinner som behandler ham med omsorg og varme, men som ikke elsker ham tilbake. Et stort tema i filmen er nettopp dette: å bli sett som et helt menneske, ikke som et prosjekt eller et symbol.
Filmens styrke ligger i hvordan den avlærer oss våre egne fordommer. Den viser hvordan samfunnets blikk kan definere et menneskes mulighetsrom, og hvordan tro – fra ett eneste menneske – kan sprenge det blikket i fillebiter.
Sheridan lar ikke Christy bli et objekt for publikums medlidenhet. Han tvinger oss til å møte ham som subjekt: en kunstner med stemme, vilje og seksualitet. Filmen gir ikke trøst; den gir erkjennelse.
Det er historien om et talent som ikke lar seg kvele, om kjærlighet som ikke lar seg definere av kroppens begrensninger og om verdighet i et liv der alt må kjempes for.
- Innspilt: 1989
- Nasjonalitet: Irland / Storbritannia
- Originaltittel: My Left Foot
- Sjanger: Biografisk drama
- Regissør: Jim Sheridan
- Skuespillere: Daniel Day-Lewis, Brenda Fricker, Ray McAnally, Fiona Shaw m.fl.
- Spilletid: 103 min.
- Oscar: Vant to Oscarpriser (beste mannlige skuespiller og beste kvinnelige birolle)
Populære innlegg
-
Om skjebnesvangre valg Forfatteren Helga Flatland (f. 1984) debuterte med romanen "Bli hvis du kan. Reis hvis du må.", og for...
-
Innføring i kognitiv terapi Ingvard Wilhelmsen (f. 1949) er lege og professor med hypokondri som spesialfelt. Dessuten er han spesialist ...
-
Mer enn godt nok om mot, sårbarhet og troverdighet i lederrollen! Anita Krohn Traaseths bok "Godt nok for de svina" med under...
-
Funny Tenk at jeg er født - hvor urimelig det er at jeg skulle bli født, jeg født i Oslo den attende oktober nittehundreogn...
-
Skuffende fra ende til annen! Harper Lee (f. 1926) er kjent for sin ene, svært berømte roman " Drep ikke en sangfugl " (...
-
Ut-av-boksen-tenkning Malcolm Gladwell (f. 1963) har en rekke bestselgere bak seg, og med "David og Goliat" har han nok en ga...
-
Tanke-vekkende oppvekst-roman fra Stovner Zeshan Shakar (f. 1982) er oppvokst på Stovner, i en av blokkene i Tante Ulrikkes vei. Han e...
-
Enda en treningsbok ... Hvorfor kjøpte jeg boka? Tidligere i sommer kjørte forfatteren av boka " Fastfit Hemmeligheten bak en ve...
-
Lidenskap og tragedie Innspilt: 1995 Nasjonalitet: USA Genre: Drama Skuespillere: Laurence Fishburne (Othello), Irène Jacob (Desdemona...
-
" Grunnleggende om coaching Susann Gjerde er utdannet siviløkonom fra Sveits og er sertifisert coach fra The Coaches Training Insti...



























