Jonas Gahr Støre: "Å gjøre en forskjell" (2008)

I denne boka, som er noe av det mest spennende og interessante jeg har lest innenfor genren politikk, følger vi Jonas Gahr Støre gjennom en del år av hans liv som politiker. I den sammenheng er det hans rolle som Norges utenriksminister som står mest sentralt.

Gahr Støre er usedvanlig åpen i sine betraktninger rundt Norges visjoner og rolle i ulike konfliktområder i verden. Hva enten det dreier seg om konflikten i Midtøsten, kvinners rettigheter i Saudi-Arabia, Norges forhold til Russland spesielt i nordområdene, viktigheten av satsning på helse i u-landene, klimapolitikk eller norske muslimers bekymringer rundt egne ungdommer på ville veier, er han like engasjert. Samtalene med den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk fant jeg spesielt interessant. Pamuk forsøker å forklare det tyrkiske sinnet, og de diskuterer hva som må til for å sikre Tyrkia en plass i EU.

Samtidig som boka fikk meg til å endre en del tidligere synspunkter og holdninger, inneholder boka et spennende historisk tilbakeblikk i vår nære fortid. Dette er et sterkt politisk manifest man uansett politisk tilhørighet bare må bøye seg i støvet for! Oddvar Helland leste svært godt!

Tove Nilsen: "Vingetyven" (2008)

Elisabeth lever et svært normalt liv sammen med sin 15 årige datter Regine etter skilsmissen fra Regines far. Hun er i en fase i livet der blikket er rettet mer innover i seg selv enn det å følge med hva datteren foretar seg. Blant annet tviler hun på sin egen tiltrekningskraft som kvinne.

Verken Elisabeth eller Regine har den fjerneste anelse om at de er i ferd med å bli invadert av den 40 årige mannen Henry. Henry tilbringer dagene ved Østensjøvannet, der han tilsynelatende studerer det yrende fuglelivet i området. Han er imidlertid helt besatt av Regine, og spionerer på henne. Regine registrerer at hun møter på denne mannen, som for henne er helt ukjent, vel ofte, men uten å reflektere særlig over det.

Etter hvert som Henry sirkler seg inn på livet til Elisabeth og Regine, stiger uhyggen. For hva er han egentlig ute etter, og hva er han i stand til å finne på?

Denne boka fenget meg fra første side, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Det er flere nivåer i boka. En side ved boka er det psykologiske thrillerelementet, en annen side er å følge Elisabeth som godt voksen kvinne gå i gang med runde nummer to i kjærlighetslivet. Boka er rett og slett god!

Rebecca Miller: "Pippa Lees hemmelige liv" (2008)

Pippa Lee har vært gift med den tretti år eldre ektemannen Herb i en mannsalder. Nå nærmer hun seg 50 år, og Herb har solgt huset deres slik at de kan flytte til et bokompleks for eldre. Dette bokomplekset kalles "Rynkeby" på folkemunne.

Pippa kan på alle mulige måter se tilbake på et lykkelig samliv med Herb, hvor hun har gjort alt som har stått i hennes makt på å fremstå som en perfekt hustru for Herb og en god mor for deres to barn. Men med fremtidsutsikter i Rynkeby, skjer det noe dramatisk med henne. Skjønt der sartere sjeler kanskje ville ha fått et nervøst sammenbrudd, begynner Pippa i stedet i reflektere over hva som er årsaken til at hun har endt opp akkurat her.

Gjennom tilbakeblikk til sin ville ungdomstid - en periode som var villere enn for de aller, aller fleste - finner hun på et vis svar på hva som gjorde at hun foretok de valg hun gjorde. Og det var først på dette stadiet at boka tok av for mitt vedkommende. For maken til hemmeligheter som Pippa skjuler skal man lete lenge etter. Spennende var det også å lese om hennes distanserte forhold til moren - noe som har satt sitt preg på Pippas forhold til sin egen datter. På veien mot det mer konforme livet, har imidlertid Pippa mistet mye av seg selv. Men er det for sent å finne tilbake til dette, selv i en alder av 50?

Dette er en herlig bok om å finne seg selv. Spennende og fargerike personskildringer krydret historien og gjorde den i tillegg morsom å lese.

Gunnhild Øyehaug: "Vente, blinke" (2008)

I boka "Vente, blinke" er mange historier vevd sammen, og det er ikke enkelt å skrive en dekkende bokanmeldelse. Vi møter kvinnene Sigrid, Wanda, Elida, Linnea og Trine, men det er Sigrid og hennes forhold til Kåre som står mest sentralt.

Sigrid er en ung, selvbevisst og selvopptatt litteraturstudent. Hun lengter etter å høre sammen med noen, den store kjærligheten, å bli sett. Helt tilfeldig kommer hun over en diktsamling av en mannlig forfatter, og hun blir svært betatt av ham. Like tilfeldig treffer hun på ham - Kåre - og de finner umiddelbart tonen. Kåre er 20 år eldre enn Sigrid. Sigrid tenker at dette må være den store kjærligheten. For Kåre er det ikke like enkelt. Han har nemlig nylig avsluttet et forhold med Wanda, kvinnen Kåre trodde var kvinnen i hans liv ...

Boka er humoristisk skrevet, og fremkalte latteren mang en gang. Som Sigrids prosjekt om å skrive om sårbare kvinner i for store herreskjorter og bustete hår. Selv føler hun seg bare tjukk og dum i for store herreskjorter ...

Jeg storkoste meg med denne boka, som ble nydelig lest av Arnhild Litleré. Dersom jeg skulle fremheve en svakhet ved boka, må det være at det tidvis ble for mange historier og at det var litt vanskelig å holde å tråden. Dette er imidlertid bare en bagatell i det store og hele. Boka er en liten perle!

Knut Nærum: "De dødes båt" (2008)

Krimforfatteren Kjell Nilsen har fått låne en slags skrivestue på det idylliske Sørlandet, nærmere bestemt på Kjørholmen. Fiskeren Eilert Eliassen forteller ham om bøken, et overnaturlig vesen som pleier å slå til på midtsommernatten, og påpeker at man gjør best i å holde seg innendørs denne natten - sånn for sikkerhets skyld.

Etter et par ukers tid dukker utleieren og hennes familie og venner opp. Advarsler fra Eilert tas ikke alvorlig, for nå skal alle kose seg! Vi aner et motsetningsforhold mellom rike Oslo-folk og de innfødte på stedet, beskrevet på en herlig, humoristisk måte.

Mens gjestene innretter seg på stedet, blir kosmetikkdronningen Malin funnet drept, og uhyggen brer om seg. Og det skal vise seg at hun ikke er den siste som ferierer på stedet med livet som innsats ...

Privatdetektiven Oberan Qvist står overfor et mysterium som kan ha to ulike vinklinger; er det bøken som igjen har slått til, eller befinner morderen seg blant gjestene? Det er nemlig utelukket at noen andre kan ha utført drapet på Malin og de som etter hvert følger ...

Denne boka er rett og slett en hysterisk morsom krimparodi sydd over samme lest som Andre Bjerke alias Bernhard Borges bøker. Det er bare å gi seg hen til boka!

Jan Erik Vold: "Ruth Maiers dagbok" (2008)

Den som åpner denne boka i den tro at den handler om Holocaust, vil mest sannsynlig bli skuffet. Derimot handler boka om den jødiske jenta Ruth Maier i årene før hun ble deportert til Auschwitz.

Jan Erik Vold har gjennomgått Ruths åtte dagbøker, som i tiden etter deportasjonen ble oppbevart av venninnen og lyrikeren Gunvor Hofmo. Samlingen er svært unik i norsk sammenheng.

Gjennom dagboknotatene blir vi kjent med Ruth. Hun var en svært begavet ung kvinne på mange områder. Ikke bare utmerket hun seg med en akademisk legning, men hennes evne til å formulere seg skriftlig viser at hun hadde talenter utenom det vanlige. Dessuten hadde hun talenter innen malekunst og tegning.

Ruths følelsesliv var svært sterkt. I tiden etter at hun kom som flyktning til Norge, holdt hun nesten på å forgå av en tyngende ensomhet. Etter et nervøst sammenbrudd hadde hun et opphold på en psykiatrisk avdeling. Med tiden kom hun til å erkjenne at hun var lesbisk og hun og Gunvor Hofmo hadde i en periode et kjærlighetsforhold.

Boka er - både takket være Ruth selv og ikke minst Jan Erik Vold som har sydd sammen alle dagboknotatene - nydelig og tidvis nesten poetisk. Det er en tragedie at hun på grunn av krigen og nazismen endte sitt liv i så ung alder, uten å få leve et fullverdig liv. Mest sannsynlig har verden gått glipp av en stor kunstner.

Ingar Sletten Kolloen: "Snåsamannen - kraften som helbreder" (2008)

Denne boka har blitt til på bakgrunn av samtaler forfatteren har hatt med Joralf Gjerstad - også kalt Snåsamannen - gjennom nesten to år. Svært mange mennesker mener at han har overnaturlige evner og har helbredet syke der legevitenskapen har gitt opp. I tillegg sies det at Snåsamannen er synsk.

Snåsamannen er i dag over åtti år, og vi får vite hvordan han selv har opplevd å ha disse evnene. Han var et annerledes barn, og i oppveksten ønsket han mest av alt å være som andre. Under krigen skulle det imidlertid vise seg at evnene kom til god nytte, og etter hvert lærte han seg å akseptere at evnene var en del av ham.

I boka møter vi mange som har blitt hjulpet av Snåsamannen. Intet av det som påstås er vitenskapelig bevist, og det stilles derfor kritiske spørsmål til realiteten i mange av historiene fra mange hold. På slutten av boka tenkte jeg at det spiller da ingen rolle hvorvidt evnene hans er overnaturlige eller ikke, reelle eller fantasi. Faktum er jo at mange faktisk har blitt friske etter kontakt med Snåsamannen, og legevitenskapen har enda ikke funnet svaret bak gåten om kroppens immunitetssystem. For øvrig tegnes et bilde av et veldig godt menneske som har gjort det å hjelpe andre mennesker til sin livsoppgave, uten å ha egen vinning og fortjeneste som motiv.

Jeg opplevde boka som godt skrevet, og ble veldig engasjert mens jeg hørte på lydbokutgaven.

Siri Martinsen: "Katteblikk" (2008)

"Og den som aldri er blitt vekket av en forsiktig kattesnute eller hørt slagene fra en ivrig hundehale mot nattbordet, har virkelig gått glipp av noe her i livet." Vakrere kan det ikke sies!

Aldri noen gang har jeg lest en Så inntagende bok om katter og deres vesen. Denne boka er rett og slett en eneste kjærlighetserklæring til katten. I små snutter tas det opp ulike sider ved katten, også dens forhold til hunder, og ikke få myter avlives. Hvordan kan man f.eks. mene at en katt nyter smerten og lidelsen til et byttedyr? Vet katten noe om smerten den påfører? Eller er den mest fascinert av jakten, bevegelsene og spenningen?

Det som først og fremst er annerledes i denne boka i forhold til andre bøker, er at den ikke gjør noe forsøk på å inndele katten i ulike raser. Her er forfatteren og fotografen kun opptatt av katten som sådan. Til og med bildene er tatt på kattens premisser!

Dette er virkelig den nydeligste boka om katter jeg noen gang har hatt mellom hendene, og det er ikke få bøker om dette temaet som har streifet mine hender i årenes løp ...

Gert Nygårdshaug: "Fortellernes marked" (2008)

Dette er en frittstående oppfølger til "Prost Gotvins geometri", som jeg nok burde ha lest før jeg ga meg i kast med denne boka. Dette gjorde at det tok noe lenger tid å komme inn i plottet.

Gerbert Rodin, bibliotekar i bygda Vandal, befinner seg i Egypts ørken sammen med en mystisk kvinne. Han og hjembygdas veterinær har gjennom et par år mottatt en rekke kodede brev fra den frafalne presten Gotvin Soleng. Sammen avslører de at verdensreligionene er en stor bløff, og opprinnelig ble dannet ved hjelp av historieforfalskning i stor stil.

Bibliotekaren og veterinæren mesker seg med betydelige mengder god mat og drikke under veis. Nettopp dette har jeg tidligere forbundet med Frederic Drum-bøkene, og jeg syntes derfor det ble litt over kill med en reprise på temaet også i denne boka.

Min opplevelse av boka er nok svært preget av at nå er jeg lei av bøker om den hellige gral, Jesus Kristus som en falsk profet etc. etc. Da hjelper det ikke at Gert Nygårdshaug egentlig tenkte å gi ut denne boka lenge før Da Vinci-koden og lignende bøker utkom ... Boka hans kom ganske enkelt for sent. Hadde den derimot kommet ut for over ti år siden, ville den garantert ha blitt en kjempesuksess.

Jan Kjærstad: "Jeg er brødrene Walker" (2008)

Odd Marius Walker vokser opp på Briskeby i Oslo, og omtaler seg selv som Brødrene Walker. Vi følger ham gjennom et par viktige år i hans liv, fra barn til ungdom eller snarere ung mann. Han er besatt av fantasier om sex, særlig med nabofruen fru Haram. Men Maja er heller ikke å forakte ...

Det meste handler om w-potensen. I dagboknotatene snubler han seg gjennom fremmedord han ikke forstår betydningen av, og som oftest betegnes de fleste ting som kopernikansk.

Jovisst ser den unge Walker mange sammenhenger, og mange av hans betraktninger handler om litteratur, kunst og musikk. Like fullt engasjerte ikke denne boka meg i det hele tatt. Hele portrettet som tegnes av den unge mannen blir så søkt at jeg lurer på hvor forfatteren vil. Når gutten omtaler seg selv som "jeg og jeg og jeg og jeg", nærmest som referanse til at han er flere personer, og stadig trekker frem w-potensen, uten at jeg noen gang klarte å få fatt i budskapet, så hadde jeg lyst til å stappe lydboka i søppelet.

Nei, dette er keiserens nye klær!

Åge Grønning: "Sannheten" (2008)

Satirisk om Jehovas vitner


Utgitt: 2008
Forlag: E-forl.
Antall sider: 183

I denne svært så satiriske og ironiske boka fremstilles det indre livet i trossamfunnet Jehovas vitner. Men boka kunne like godt ha handlet om en hvilken som helst religiøs sekt.

Jeg-personen Arve Rike er svært indignert over det åndelige forfallet blant medlemmene i Lillevik menighet. Han benytter en hver mulighet til å refse og minne om hva som er den rette vei til det evige liv. Problemet er at selv ikke menighetens eldste slipper unna kritikken hans, og han føler at han holdes nede på grunn av dette. Han kan se langt etter å bli utnevnt til det ærefulle verv det er å være blant "de eldste", de som sitter i menighetsrådet.

I boka får vi innblikk i hva Jehovas vitner oppfatter som den rene tro, sannheten. Det er ikke lov til å stille kritiske spørsmål til doktrinene som kommer fra hovedsetet i Brooklyn, og den minste opposisjon mot dette kan føre til utstøtelse.

Spesielt interessant synes jeg det var å lese om Jehovas vitners syn på endens tid, Hermageddon, som i sin tid ble oppfattet å skulle skje i 1975. Da så ikke skjedde likevel, ble læren forandret. Det tragiske er at menighetens unge settes under sterkt press for ikke å ta en høyere (verdslig) utdannelse. Dette harselerer forfatteren mye med i boka.

Forfatteren er selv et frafallent Jehovas vitne, og det har nok derfor vært viktig for ham å skrive denne boka. Tidvis var den nokså tung å komme gjennom fordi den inneholder et lass av henvisninger til tidsskriftene Vakttårnet og Våkn opp! Det fremstår også som litt uklart for meg hvem forfatteren egentlig henvender seg til og hva han vil med denne boka, rent bortsett fra å tegne et skremmebilde av en organisasjon som hjernevasker sine medlemmer fullstendig. Kanskje ville det vært mer spennende om han i stedet for å skrive om denne fiktive Arve Rike, hadde skrevet en slags biografi knyttet opp til virkelige hendelser. Men her kan det hende at jeg som uinnvidd har gått glipp av mange poenger. Uansett spennende å få innblikk i dette trossamfunnet, som stort sett blir veldig demonisert utenfra. Her blir det terningkast fire!

Åge Grønning

Linda Olsson: "La meg synge deg stille sanger" (2008)

Veronika ankommer en liten bygd i Sverige tidlig på våren. Hun er forfatter, og håper å finne ro til å skrive. Hun bærer også på en stor sorg hun så langt ikke har maktet å dele med noen.

I nabohuset bor den eldre og svært ensomme kvinnen Astrid. Alle i bygda tror de vet alt om henne, men egentlig vet de ingenting. Hun blir ansett som en merkelig kvinne, og omtales kun som heksa.

Ingen skulle tro at disse to kvinnene har noe felles, men like fullt vokser det frem et dypt og varmt vennskap mellom dem. Gjennom en vår og sommer avdekker de lag på lag av sine hemmeligheter for hverandre.

Det som først og fremst bergtok meg med denne boka, var beskrivelsen av de forsiktige skrittene den unge forfatteren og den eldre kvinnen tok i forhold til hverandre. Selv om mange kanskje ville beskrive den eldre kvinnens liv som fullstendig bortkastet, har hun mye livsvisdom å dele med den yngre kvinnen. Som tross alt å se kjærligheten i sorgen sin, og ta vare på minnene om en levd liv, selv om dette er på godt og vondt. Et levd liv er uansett mer å trakte etter enn et ulevd liv, selv om livet har inneholdt mye smerte. I tillegg handler boka om det å være åpen for det ukjente, fordi dette kan komme til å berike og endre ens liv.

Boka er dessuten nydelig skrevet! Det er sjelden man kommer over en bok hvor selv den minste lille hverdagslige detalj er så vakkert beskrevet.

Utgitt i Sverige: 2006

Originaltittel: Nu vill jag sjunga dig milda sånger

Utgitt i Norge: 2010

Forlag: Vigmostad og Bjørke

Oversatt: Bente Klinge

Antall sider: 284

ISBN: 9788241906435

Boka har jeg kjøpt selv

Tore Renberg: "Pixley Mapogo"

Om en uforglemmelig kveld og natt i Jarle Klepps liv

Utgitt: 2009
Forlag: Oktober
Antall sider: 212

I denne fjerde boka om Jarle Klepp har Jarle blitt 35 år og arbeider som journalistvikar i Stavanger Aftenblad. En sommerkveld i 2007 skal hans ungdoms store helter, bandet The Smiths, spille konsert på Øyafestivalen. Bandet som ble oppløst en gang på 80-tallet ... Jarle har klarert med avisledelsen at han skal skrive konsertanmeldelsen. Og FOR en anmeldelse han skal skrive! Det skal bli en anmeldelse som blir lagt merke til både i inn- og utland!

Jarle befinner seg i konsertområdet og det er bare minutter om å gjøre før bandet begynner å spille. Så skjer det ... han ser noe han aldri burde ha sett, og etter dette går ingenting som planlagt. Det store spørsmålet er hvem denne Pixley Mapogo egentlig er.

Handlingen er fortettet og skjer i løpet av et døgn. Vi møter bl.a. igjen Jarles kompis Helge Ombo, som i mellomtiden er blitt en desillusjonert fyllik. Jarle er på sin side fremdeles en stor guttunge som aldri riktig har blitt voksen. Det er bøttevis med humor i boka, og som ihuga Jarle Klepp-fan må jeg medgi at jeg elsket boka! Men dette kan da ikke være den siste? Det MÅ komme flere bøker! Her blir det terningkast fem!

Cecilie Bjørnstad: "Hit - men ikke lenger" (2009)

Med novellesamlingen "HIT - men ikke lenger" debuterer forfatteren Cecilie Bjørnstad. Det var derfor med en viss spenning jeg åpnet boka og begynte å lese ...

De ni novellene som inngår i samlingen har det til felles at de er temmelig dystre. De fleste personene har dype arr i sjelen, og ikke få av novellene har et surrealistisk preg, på grensen til at jeg ikke helt tror på dem. Det er sikkert vanskelig å balansere en novelle slik at den ikke blir for forutsigbar, samtidig som jeg følte at noen av historiene gikk vel langt den andre veien. Som f.eks. "Oppsigelsen" og for så vidt også "Han er en god gutt".

Høydepunktet i novellesamlingen er utvilsomt "Ild og sviende smerte". Her fortelles historien om en pasient som er innlagt på psykiatrisk etter et sammenbrudd. Hele livet har han blitt hundset av moren og mobbet av barna i lokalmiljøet. Hvorfor grep ingen inn tidligere? Dessverre tror jeg dette er en historie som gjelder flere enn Jimmy, hovedpersonen i denne novellen.

Tittelnovellen "Hit, men ikke lenger" opplevde jeg som grotesk. Jeg skjønner ikke helt hva forfatteren vil med denne historien.

Ellers opplevde jeg novellen "Sommeren tilliten døde under en flytebrygge" som fin. Her beskrives en skjellsettende opplevelse for to barn under en ferietur sammen med faren, og som får stor betydning for relasjonen mellom dem langt opp i voksen alder. Tilliten er brutt, og hvordan kan de noen sinne stole på en far som er i stand til å sette barna sine i en så sårbar situasjon i et fremmed land?

Alt i alt vil jeg si at denne novellesamlingen har sine høydepunkter, mens en del av novellene ligger på det jevne.

Sara Johnsen: "White man" (2009)

Ekteparet Thomas og Cathrine leier et hus på en sydhavsøy, og ser frem til late dager på stranda. Med seg har de sin nyfødte datter.

Ferien blir imidlertid ikke som forventet. Fra første stund opplever ekteparet de innfødte som truende, og det er spesielt en guttegjeng som de synes er vel nærgående. Guttegjengen er anført av en som kalles White Man, og dukker opp nokså uventet ved flere anledninger. Før de vet ordet av det, er de innblandet i et mord .... Boka handler om hvordan dette kunne skje.

Det som fascinerte meg mest med denne boka var fremstillingen av hvor ulikt en og samme situasjon kan oppleves av de involverte. I denne historien viser det seg at mange tilfeldigheter får avgjørende betydning for det som skjer - forhold hver enkelt av dem ikke har herredømme over. Alt i alt er dette en underfundig roman med mange overraskelser underveis. Jeg vet imidlertid ikke helt om jeg skjønte slutten.

Joan Didon: "De magiske tankers år" (2009)

Den lange veien gjennom sorgen

Joan Didion (1934–2021) regnes som en av de store amerikanske essayistene og prosaforfatterne i etterkrigstiden. Hun var en sentral skikkelse i den såkalte «new journalism»-tradisjonen, der litterære virkemidler ble brukt i sakprosa og essayistikk, og hun skrev med en kjølig, presis og samtidig dypt personlig stemme om politikk, kultur, sykdom og tap. Bøker som «Slouching Towards Bethlehem«, «The White Album» og romaner som «Play It As It Lays» har gjort henne til en referanse for flere generasjoner skrivende mennesker. «De magiske tankers år» kom i 2005 og ble hennes mest leste og mest omtalte bok. Dette var en bok hun skrev etter at livet hennes på dramatisk vis brøt sammen.

Etter nesten 40 års ekteskap døde Joan Didions ektemann John Gregory Dunne svært brått av et massivt hjerteinfarkt. Fra i det ene øyeblikket å ha vært et tett sammenfiltret ektepar, som levde et svært godt liv sammen, sto Joan plutselig helt alene. På samme tidspunkt hadde dessuten Joan og Johns datter Quintana ligget i nesten en uke på intensiven i en komatøs tilstand. Tilstanden var svært alvorlig. De to katastrofene, ektemannens død og datterens livstruende sykdom, kaster skygger over hele boka.

Hvordan kan livet bli til å holde ut etter så store påkjenninger? Joan og Johns ekteskap var noe helt spesielt. Fordi de begge var forfattere, levde de sammen 24 timer i døgnet, ikke bare privat, men også intellektuelt. De skrev side om side, redigerte hverandres tekster, delte ideer, referanser og blikk på verden. I boka skildres det livet de har hatt sammen; et meget rikt liv, fullt av arbeid, reiser, samtaler, venner og et felles prosjekt som både var ekteskap og forfatterskap.

«De magiske tankers år» er ikke en kronologisk sorgfortelling. Didion beveger seg frem og tilbake mellom sykehussenger, minner, samtaler med leger, gamle brev og sitt eget forsøk på å forstå hva som har skjedd. Hun skriver om hvordan hun etter Johns død ikke klarer å kvitte seg med hans sko, fordi «han kan komme til å trenge dem». Det er dette hun kaller magisk tenkning: forestillingen om at døden kanskje kan reverseres, at virkeligheten ikke helt har slått seg fast. Sorg fremstilles ikke som noe høytidelig og vakkert, men som en forvirret, ofte rasjonell og samtidig dypt irrasjonell tilstand.

Boka er rost opp i skyene av kritikerne. Om det var derfor jeg ble skuffet, vet jeg ikke helt. Jeg opplevde i alle fall de første 120 sidene av i alt drøyt 180 sider som temmelig kjedelige og lite engasjerende. Det ble for mye oppramsing av detaljer, medisinske rapporter, gjentatte beskrivelser av sykehusopphold og minner som ikke helt åpnet seg for meg som leser. Kanskje ville dette vært mer interessant dersom jeg hadde hatt et forhold til Didion fra før av, eller kjente hennes univers bedre. For meg tok det lang tid før teksten virkelig begynte å puste.

Først da forfatteren begynte å beskrive sorgen og dens mekanismer mer direkte, steg mitt engasjement betydelig. Når Didion beveger seg bort fra dokumentasjon og inn i det eksistensielle, om hvordan sorgen endrer tid, hukommelse, identitet og virkelighetsopplevelse, blir boka sterk. Hun skriver med kirurgisk presisjon om hvordan tapet ikke bare handler om den man har mistet, men om hvem man selv var sammen med den andre. Da løsner også språket, og teksten blir mindre bundet til detaljer og mer åpen for det allmenne.

I ettertid opplever jeg «De magiske tankers år» som en bok med en ujevn tyngde. Den rommer noen svært sterke innsikter om sorg, kjærlighet og tilknytning, men den er også preget av Didions særegne stil: kjølig, analytisk, nesten klinisk. For noen er dette det som gjør boka stor. For meg ble det tidvis en barriere. Likevel er jeg glad for at jeg leste den. Det er noe med slike bøker: de setter seg ikke nødvendigvis som glede, men som erfaring. Og når Didion til slutt klarer å gi form til det ufattelige, til det livet som må leves videre etter katastrofen, da treffer hun noe som er både gjenkjennelig og dypt menneskelig.

«De magiske tankers år» er kanskje ikke en bok man leser for å bli trøstet. Det er snarere en bok man leser for å forstå hva sorg gjør med et menneske, også når dette mennesket er intellektuelt skarpt, ressurssterkt og språklig overlegent. Og nettopp der, i spennet mellom kontroll og sammenbrudd, ligger bokas egentlige kraft.

Utgitt på engelsk: 2005
Originaltittel: The Year of Magical Thinking
Utgitt på norsk: 2009
Forlag: Gyldendal
Oversetter: Halvor Kristiansen
Antall sider: 221

Alaa Al Aswany: "Chicago"

Ny bok fra Alaa Al Aswany!

Handlingen i boka utspiller seg i Chicago, og de persongalleriet er i all hovedsak av egyptisk opprinnelse og knyttet til universitetsmiljøet ved medisinsk institutt. Felles for de fleste personene er at de har forlatt et Egypt de oppfatter som bakstreversk. Alle unntatt en som holder et våkent øye med sine landsmenn, og rapporterer til høyere hold dersom noen viser seg å ha fiendtlige holdninger til Egypts regime.

Vi møter blant annet et ektepar, hvor undertrykkelse og vold er en del av deres hverdag. En svært tradisjonsbundet kvinnelig student håper at romansen hun har innledet, skal ende med ekteskap. En annen student innleder et forhold til en jødinne. Temaer som korrupsjon, rasisme, angiveri, sex, holdninger og tradisjoner driver handlingen frem.

Forfatteren er ikke nådig i beskrivelsene av sine egne landsmenn. Noen ganger tipper det også litt over, slik at personkarakteristikkene nærmest blir karikaturer. Men ser man forbi dette, er boka herlig underholdende og spennende. Boka når ikke helt opp til "Yacoubian-bygningen", men er like fullt svært leseverdig synes jeg. Det var en del løse tråder i boka på slutten, og jeg håper derfor at det kommer en oppfølger.

Utgitt: 2008
Originaltittel: Egypt Illinois: Chicago
Oversatt: Linda Kjosaas
Forlag: Gyldendal

Antall sider: 342

Marina Lewycka: "A short story of Tractors in Ukrainian" (2003)

Da den aldrende faren, som nylig har blitt enkemann, annonserer at han skal gifte seg på nytt - denne gangen med en ung, yppig og brystfager kvinne fra Ukraina, fører dette til at stridighetene mellom søstrene Vera og Nadezhda legges til side. Nå må de stå sammen for å forhindre faren i å gjøre sitt livs store tabbe!

Men uansett hva søstrene foretar seg, er faren steil. For det første har han funnet sin livs store kjærlighet, og for det andre innbilder han seg at han skal redde en av Ukrainas ulykkelige. Dessuten skal han skrive historien om traktoren i Ukraina. Ekteskap blir inngått, og alle bange anelser fra søstrenes side slår til. Ja, ikke bare det, men det er faktisk enda verre. Kvinnen er en lykkejeger som bruker penger i sus og dus - penger ektemannen ikke har. Hun er kun ute etter et britisk pass.

Farens ekteskap bringer familiens historie fra tiden før de kom til England opp i dagen.

Det var en fornøyelse å høre denne lydboka på engelsk! Historien er fortalt med bøttevis av humor!

Knut Hamsun: "Landstrykere" (Augusttriologien 1)

Opprinnelig utgitt: 1927
Lydbok innspilt: 2008
Opplest av: Arne Thomas Olsen
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 21 t 33 min.


Det var med svært store forventninger jeg tok fatt på denne boka, som av mange er beskrevet som den ypperste av alle Hamsuns bøker.

Handlingen foregår for det meste i nordlandsbygda Polden i 1860- og 1870-årene. August, en nokså mystisk skikkelse i den forstand at ingen vet noe særlig om ham, ankommer Polden med brask og bram. Bare det at han har gulltenner i munnen er oppsiktsvekkende. Og med ett skjer det faktisk noe i den stillestående bygda!

August forteller de utroligste historier, og man kan aldri vite hva som er rent oppspinn og hva som er sant. Plutselig kan han selv dementere det han selv har sagt. Han er litt av en sjarlatan; han lyver, snyter og setter i gang de utroligste prosjekter. Selv når ting går galt, har han alltid noen penger i bakhånd. Kanskje det er sant når han forteller om alt det godset han eier og som står i ulike fremmede havner i verden?

Edevart er svært fascinert av August, og sammen reiser de land og strand rundt for å selge diverse rariteter. Av og til må de flykte fra en og annen bygd fordi folkene der har oppdaget at de er lurt, og det er ikke verdt å utsette seg for å bli banket opp og det som verre er. August har ingen god innflytelse på Edevart, som er mer trygghetssøkende enn August, som søker risiko og elsker å drive med spekulasjoner.

Joda, denne boka er både nydelig skrevet og faktisk ganske interessant. Når jeg likevel opplevde å bli nokså skuffet (vel og merke i forhold til de forventningene jeg hadde), så tror jeg dette har noe med oppleseren å gjøre. Arne Thomas Olsen leste så utrolig tregt at jeg holdt på å gi opp flere ganger. Det er faktisk ganske utrolig at det går an å bruke 21 1/2 time på å lese en bok som ikke er tykkere enn om lag 350 sider!!! De neste bøkene i triologien vurderer jeg derfor å lese selv.

Gabriel Chevallier: "Et forargelsens hus"

I en liten landsby på den franske landsbygda, nærmere bestemt i Clochemerle-en Beaujolais, lever sambygdingene stort sett i fredelig sameksistens med hverandre. Hovedgeskjeften er vindyrking, og en manns intelligens måles etter hvor følsom ganen hans er for de edle dråper som frembringes hver høst. Jo visst er det mange bygdeoriginaler der - både av lav og høy rang - men dette er ikke til hinder for at det lille samfunnet fungerer svært godt.

I 1923 bestemmes det at det skal bygges et offentlig pissoar rett utenfor kirken. For mange, spesielt for den gudfryktige, pietistiske gammeljomfruen Justine Putet, er dette som å banne i kirken. Hun får til alt overmål utsikt fra sitt vindu rett ned på pissoaret ... Det bygger opp til strid i bygda, og det med en slik kraft at det savner sidestykke i bygdas historie.

Vi presenteres for et fargerikt persongalleri, og beskrivelsene av menneskene som bor i Clochemerle er så lattervekkende og full av vidd at jeg ga meg ende over. Dette er den morsomste boka jeg har lest på mange, mange år! Og så er den faktisk ikke å få tak i på norsk lenger ... Det bør det gjøres noe med!