Du skal være tro
Du skal være tro.
Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
Ikke mot noe bud
som gjør deg til en utlending
i ditt eget legeme.
Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt...
Når var du tro?
Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?
Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt hjerteslag?
Var du tro
når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
Nei.
Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro!
Andre Bjerke (1918 - 1985)
Kjempefint! Vakkert og klokt. Har bestemt meg for å reise til Oslo 14.9 for å høre på kritikersalongen på litteraturhuset. Drar du?
SvarSlettJa, ikke sant! Jeg fikk kopi av dette diktet av en kollega av meg i dag, og tenkte at dette bare MÅTTE jeg legge ut på bloggen min! Jeg vet ikke helt om jeg får med meg arrangementet den 14. september, men jeg skal se. ;-)
SvarSlett