Dette er en nydelig, men også utrolig trist roman om hva råskapen i det afghanske samfunnet under Talibans styre gjør med mennesker, som under andre omstendigheter har vært meget kultiverte. Hva får f.eks en i utgangspunktet meget oppegående mann - Mohsen - til å bli med på å steine en prostituert kvinne til døde?
Mohsen og hans kone var tidligere velstående og levde et godt liv sammen i Kabul. Etter at Taliban tok makten i landet, mistet de alt de eide og har nå kun hverandre. Kona, som tidligere var lærer, kan ikke lenger gå ut på gata uten å være i følge med sin mann, og da kledt i burka. Dette føler hun meget nedverdigende, som om hun er redusert til et ansiktsløst ingenting. En gang var de lykkelige, men regimet og begrensningene dette medfører i livet deres, får etter hvert fatale konsekvenser.
Fengselsbetjenten Atiq lever sammen med sin dødssyke kone, som han en gang giftet seg med i takknemlighet og ikke først og fremst pga kjærlighet.
Ekteparenes veier krysses, og dette blir skjebnesvangert for dem. Ingen bør, etter å ha lest denne boka, være i tvil om hva virkelig kjærlighet er.
En nydelig fortalt historie. Khadra har flere fantastiske skildringer som får meg til å føle at jeg er tilstede i historien, spesielt åpningsskildringen av Kabul, det tørre landskapet, den trykkende heten og virvelvinden som en makaber flamencodans. Fabelaktig!
SvarSlett