Victoria Hislop: "Øya" (2007)

Utgitt: 2005
Originaltittel: The Island
Utgitt i Norge: 2007
Oversatt: Jan Schei
Forlag: Schibsted
Spilletid: 13 t.

Alexis har ingen anelse om hvilke hemmeligheter moren Sofia har holdt skjult for henne gjennom hele oppveksen, da hun tilkjennegir overfor moren at hun ønsker å reise til Kreta sammen med kjæresten Ed. Moren vokste opp på Kreta før hun giftet seg og flyttet til London, og hun skjønner nå at hun er nødt til å innvie datteren i forholdene hun kommer fra. Hun utstyrer Alexis med et brev som hun skal levere til hennes gamle venn Fortini, og i dette brevet ber hun Fortini fortelle alt.

Alexis ankommer Kreta og oppsøker Fortini. Hun får da høre historien som knytter familien hennes til øya Spinalonga, en tidligere koloni for spedalske. Hennes innsikt i familieforholdene gjør noe med henne. Der moren så svik, ser hun lidenskap og kjærlighet. Dette får avgjørende betydning for hennes egne valg.

Dette er en hjerteskjærende historie om en tid da det var knyttet mange fordommer til spedalskhet og faren for smittsomhet, om kjærlighet og svik, om livet på øya Spinalonga på godt og vondt og ikke minst om samhold i et gresk lokalsamfunn. Spinalonga eksisterer i virkeligheten, selv om det er noen år siden spedalske ble isolert fra samfunnet. Denne historien rørte meg dypt. Jeg opplevde boka er godt skrevet og Gisken Armand leste den med stor innlevelse. 

I ettertid har mange kritisert denne boka som en typisk lettvekter innenfor bestselgergenren. Jeg ønsker imidlertid å understreke at Victoria Hislop var den første som brukte fortellergrepet med en rammefortelling og en roman i romanen - en oppskrift mange har kopiert i ettertid. Og selv om boka ikke kommer til å bli stående som en mesterlig roman for ettertiden, var det ingen som hadde fortalt den fascinerende historien om Spinalonga, de spedalskes øy, før henne. Historien som sådan er både spennende, trist og opprørende.

Andre bloggere som har omtalt boka:
- Bokelskerinnen

Her har jeg skrevet om Spinalonga.