Janne Teller: "Ingenting"

Utgitt: 2005
Forlag: Bazar Forlag AS
Original tittel: "Imtet"
Antall sider: 139


Den dagen Pierre Anthon forlater klasserommet og erklærer at ingenting betyr noe og at det derfor ikke er noen vits i å gå på skolen, setter han i gang noe han ikke kan ane rekkevidden av.

Fra toppen av et plommetre roper han hver dag ut dekreter om livets manglende mening til skolekameratene som er på vei til skolen. De skjønner at noe må gjøres for å få Pierre Anthon ned fra treet, og bestemmer seg for å bevise at det finnes mange ting av betydning i livet. De starter en lek som går ut på at hver og en av dem skal legge den tingen som har størst betydning for dem i en haug inne på bygdas nedlagte sagbruk.

I begynnelsen er det relativt uskyldige ting som legges i haugen; yndlingsbøker, en dagbok, yndlingssandaler etc. Det finurlige ved leken er at det er den som har lagt den siste tingen i haugen som bestemmer hva nestemann må avgi. På et tidspunkt kommer det hele ut av kontroll, og leken antar uhyggelige former. Hvor langt er de villige til å gå? Og klarer de å få overbevist Pierre Anthon om at livet har en mening til slutt?

Mens jeg leste boka, ble jeg sittende å grunne på hvem som er målgruppen for boka. På en måte fremstår den som en barnebok pga. det nokså enkle og naivistiske språket. Samtidig er jeg ikke i tvil om at dette kan bli i sterkeste laget for barn. Jeg var også i tvil om jeg egentlig likte boka, herunder hva den egentlig forsøker å formidle. Kanskje er forfatterens prosjekt rett og slett å få leseren til å tenke og grunne over hva som betyr noe i livet. I såfall har hun lykkes godt!