Antoine de Saint-Exupéry: "Den lille prinsen" (2007)

En liten prins med store spørsmål

Antoine de Saint-Exupéry var en fransk forfatter og pilot, kjent både for sitt poetiske språk og sin eventyrlige livshistorie. Han skrev «Den lille prinsen» i 1943, mens han befant seg i eksil i USA under andre verdenskrig. I alt han skrev forenes det menneskelige og det filosofiske med opplevelser fra livet i luften. Han var opptatt av spørsmål om menneskelighet, ansvar og vennskap, og nettopp dette gjennomsyrer også denne boka. Etter hvert ble den hans mest berømte verk, og i dag regnes den som en av verdens mest leste og oversatte bøker.

Romanen åpner idet forfatteren selv nødlander i Sahara, der han treffer en liten prins fra en fjern asteroide. Gutten har lagt ut på en lang reise for å finne en venn, og han forteller om planetene han har besøkt. På hver planet møter han en voksen som er så oppslukt av sitt eget – forfengelighet, makt, rutiner, penger – at de ikke ser det som virkelig betyr noe. Den lille prinsens undring, hans barnlige nysgjerrighet og hans direkte spørsmål kaster et avslørende lys over voksenverdenens merkelige prioriteringer.

Historien er fortalt i en enkel og tilsynelatende naiv stil, men i dialogene og refleksjonene ligger små perler av livsvisdom. Fortellingen om rosen hans, den ene unike, som han både elsker og er redd for å miste, sier mye om forholdet mellom kjærlighet og ansvar. Også reven, som lærer ham at det viktigste er usynlig for øyet, representerer et sentralt tema: relasjoner må bygges og tas vare på, ellers forblir de tomme.

Betydningen av «Den lille prinsen» strekker seg langt utover barnebokhylla. Den har vært lest og tolket av generasjoner som en liten filosofibok om hva det vil si å være menneske. Den brukes i skoler, i terapier, i sorgarbeid, overalt der noen søker språk for følelser, undring og savn. At den er skrevet midt i en verdenskrig, gir den dessuten et alvor mellom linjene: Levende forbindelser mellom mennesker er det som gjør verden mulig å bære.

Selv ble jeg litt overrasket over hvor søt og mild boka er, sett opp mot den statusen den har fått. Nils Ole Oftebro leser lydboka med et engasjement som gjør lytteropplevelsen levende og god, og jeg likte måten historien glir frem på. Men samtidig må jeg innrømme at den ikke traff meg helt så dypt som jeg hadde ventet. Kanskje fordi forventningene var høye, og fordi det snakkes om den som et følelsesmessig og filosofisk mesterverk. For meg ble det et lite misforhold mellom boka som ikon og boka som litterær opplevelse her og nå.

Likevel forstår jeg godt hvorfor «Den lille prinsen» har blitt stående som en skatt for så mange. Den inviterer oss til å se verden med et barns blikk. Mer åpent, mer sårbart og mer ekte. Den minner oss på at relasjoner betyr mer enn bekreftelse og prestasjoner. Og den spør oss, uten store ord: Hva er det egentlig som er viktigst i livet?

Det kan være at bokas kraft ligger nettopp i dette: at den gjerne kan leses om igjen senere, i andre livsfaser, og at den da viser seg fra helt nye sider.

Utgitt på fransk: 1943
Originaltittel: Le petit prince
Utgitt første gang på norsk: 1962
Oversetter: Inger Hagerup
Forlag: Cappelen Damm