Coco Chanel ble etterlatt på et barnehjem av faren sin da hun var 6 år gammel. Hun kom ikke over at han aldri besøkte henne siden. I svært ung alder var det klart at Coco Chanel var noe helt for seg selv. Hun var en meget vakker kvinne og inntagende på den spesielle måten mange menn faller for; mystisk, opprørsk, sensuell og vanskelig å få helt taket på. Men selv om mennene svermet rundt henne og var besatt av hennes skjønnhet, var hun ikke fin nok til at de kunne gifte seg med henne. Coco bestemte seg på sin side for at hun aldri skulle gifte seg. Hun ønsket heller ikke å forelske seg fordi hun mente en forelsket kvinne ikke kunne bli annet enn patetisk.
Coco Chanel var meget kreativ. Hun var alt fra barsangerinne til syerske. Mens hun jobbet på et teater, sydde hun kostymer og utviklet evnen til å designe et antrekk. I sin omgang med sosieteten ble hun oppgitt over all staffasjen kvinnene kledde seg med; et vell av fjær, smykker, korsetter og overdådige detaljer som tok oppmerksomheten bort fra selve kvinnen. Og klærne var dessuten ubehagelig å ha på seg, fordi det ikke gikk an å bevege seg fritt i dem. Selv sverget hun for det enkle, og klærne og hattene hun designet hadde et mye mer androgynt preg enn datidens kvinner var vant til. Coco steg inn i en moteverden dominert av menn, og var den første kvinnen som fikk innpass i dette miljøet. Hun skulle siden komme til å bli et moteikon av de helt store.
Audrey Tautou spiller Coco Chanel, og få kunne vel passet mer perfekt til rollen enn nettopp henne. Alt i alt en nokså lett og underholdende film, som aldri blir virkelig dyp, men som i tillegg til å fortelle historien om en spennende kvinneskikkelse som var forut for sin tid, også inneholder en interessant historie om forholdene i sosieteten i Paris og omegn i tiden før første verdenskrig.
- stadig på leting etter bøker og filmer som gir noe ekstra! Reklamefri og uavhengig blogg med gode lese- og filmtips! Jeg deler også reisetips, dikt og annet.
Forsidebilde
Oversikt over omtalte bøker og filmer på bloggen
Ulike tema i bloggen
Oversikt over forfattere
Aarø Selma Lønning
(3)
Adichie Chimamanda Ngozi
(1)
Aleksijevitsj Svetlana
(2)
Allende Isabel
(5)
Ambjørnsen Ingvar
(7)
Andric Ivo
(1)
Aswany Alaa Al
(4)
Atwood Margaret
(1)
Austen Jane
(7)
Auster Paul
(1)
Baldursdóttir Kristín Marja
(2)
Barnes Julian
(1)
Beevor Antony
(2)
Bitsch Anne
(2)
Bjerke André
(4)
Bjørneboe Jens
(5)
Bjørnson Bjørnstjerne
(2)
Bjørnstad Ketil
(17)
Blixen Karen
(3)
Bø Victoria
(2)
Børli Hans
(7)
Camus Albert
(2)
Capote Truman
(1)
Celan Paul
(1)
Christiansen Rune
(1)
Clézio J.M.G. Le
(2)
Djebar Assia
(4)
Drolshagen Ebba D.
(1)
Eco Umberto
(2)
Eggen Torgrim
(2)
Ekman Kerstin
(2)
Ellefsen Bernhard
(1)
Elstad Anne Karin
(9)
Enquist Per Olov
(3)
Espedal Tomas
(1)
Evjemo Eivind Hofstad
(1)
Faldbakken Knut
(2)
Fallada Hans
(3)
Fitzgerald F. Scott
(3)
Flatland Helga
(5)
Flaubert Gustave
(2)
Franzen Jonathan
(2)
Fredriksson Marianne
(2)
Frobenius Nikolaj
(6)
Færøvik Torbjørn
(1)
Gavalda Anna
(4)
Geelmuyden Niels Chr.
(1)
Ghosh Amitav
(2)
Gleichmann Gabi
(6)
Gulliksen Geir
(2)
Hamsun Knut
(16)
Harari Yuval Noah
(1)
Harstad Johan
(1)
Haslund Ebba
(2)
Heivoll Gaute
(5)
Hemingway Ernest
(5)
Henriksen Levi
(4)
Herrmann Richard
(4)
Heyerdahl Thor
(3)
Hisham Abbas
(2)
Hislop Victoria
(2)
Hoem Edvard
(1)
Houm Nicolai
(1)
Hugo Victor
(4)
Hustvedt Siri
(2)
Høyer Ida Hegazi
(2)
Indridason Arnaldur
(7)
Irving John
(3)
Isakstuen Monica
(1)
Ishiguro Kazuo
(1)
Jacobsen Rolf
(1)
Jacobsen Roy
(1)
Jensen Carsten
(2)
Khadra Yasmina
(3)
Kielland Alexander L.
(2)
Kinnunen Tommi
(1)
Klippenvåg Odd
(1)
Kolloen Ingar Sletten
(1)
Kristiansen Tomm
(7)
Kureishi Hanif
(2)
Lagerlöf Selma
(1)
Langeland Henrik
(4)
Larsson Stieg
(3)
Lessing Doris
(2)
Lianke Yan
(2)
Llosa Mario Vargas
(1)
Loe Erlend
(8)
Lykke Nina
(1)
Løken Stig Beite
(2)
Løkås Ida
(1)
Mahfouz Naguib
(2)
Mann Thomas
(2)
Mantel Hilary
(1)
Marias Javier
(1)
Marstein Trude
(1)
Marías Javier
(1)
McCarthy Cormac
(4)
McCourt Frank
(1)
McEwan Ian
(3)
Modiano Patrick
(3)
Montefiore Simon
(1)
Morrison Toni
(1)
Munro Alice
(3)
Murakami Haruki
(8)
Myhre Aslak Sira
(1)
Mytting Lars
(2)
Müller Herta
(1)
Nilsen Tove
(3)
Nygårdshaug Gert
(9)
Nádas Péter
(1)
Nærum Knut
(3)
Næss Arne
(1)
Némirovsky Irène
(4)
Oates Joyce Carol
(2)
Oksanen Sofi
(2)
Olsson Linda
(3)
Oz Amos
(3)
Paasilinna Arto
(9)
Pamuk Orhan
(3)
Petterson Per
(1)
Philippe Claudel
(1)
Potok Chaim
(1)
Ragde Anne B.
(10)
Rahimi Atiq
(2)
Ravatn Agnes
(1)
Renberg Tore
(12)
Rishøi Ingvild H.
(3)
Roth Philip
(5)
Sara Johnsen
(1)
Sartre Jean-Paul
(1)
Schirach Ferdinand von
(4)
Schlink Bernard
(2)
Seierstad Åsne
(3)
Sem-Sandberg Steve
(1)
Semundseth Rune
(2)
Sendker Jan-Philipp
(1)
Shakar Zeshan
(2)
Sirowitz Hal
(1)
Skjelbred Margaret
(1)
Skomsvold Kjersti Annesdatter
(1)
Skram Amalie
(11)
Skårderud Finn
(2)
Staalesen Gunnar
(3)
Steinbeck John
(2)
Strindberg August
(2)
Strømsborg Linn
(2)
Syse Henrik
(1)
Söderberg Hjalmar
(1)
Sørensen Roar
(1)
Terjesen Marianne
(2)
Tiller Carl Frode
(3)
Tolstoj Leo
(3)
Tunström Göran
(1)
Turgenjev Ivan
(1)
Tóibín Colm
(2)
Uhlman Fred
(1)
Undset Sigrid
(3)
Uri Helene
(2)
Vallgren Carl-Johan
(4)
Vesaas Tarjei
(2)
Vold Jan Erik
(5)
Wassmo Herbjørg
(4)
Westö Kjell
(1)
Wilde Oscar
(1)
Wildenvey Herman
(2)
Wilhelmsen Ingvard
(5)
Wolff Lina
(1)
Woolf Virginia
(3)
Yates Richard
(4)
Zweig Stefan
(6)
Ólafsdóttir Audur Ava
(2)
Øverland Arnulf
(3)
Forside
torsdag 1. april 2010
"Up in the air" (Regissør: Jason Reitman) - 2009
Ungkaren og nedbemanningseksperten Ryan Bingham lever sitt liv på flyplasser, hoteller og i leiebiler. Han er virkelig god på å si opp folk. Han har etter hvert lært seg å lese mennesker når han sitter overfor dem ansikt til ansikt, takle reaksjoner fra mennesker som føler at de er på randen av sitt livs største katastrofe, bevare sinnsroen uansett hvilke reaksjoner han møter etc. Selv har han aldri skjønt poenget med familie og forpliktelser, og hans store mål her i livet er å oppnå 10 millioner bonuspoeng for alle flyreisene sine. Det er snart ikke en eneste avkrok i hele USA han ikke har vært.
Rett før Ryan og alle hans kolleger blir innkalt til hovedkontoret, møter han Alex, en kvinne med nesten like mye reisevirksomhet som ham selv. Samtidig som de faller for hverandre, forsøker de så godt det lar seg gjøre å gi uttrykk for at dette ikke betyr så mye for dem. De synkroniserer kalenderne og reisene sine med hverandre, og til stor forlystelse sammenligner de kreditt- og bonuskortene sine med hverandre.
Med planer om mange møter med Alex i kalenderen sin, er det derfor et sjokk for Ryan når sjefen hans forteller at alle heretter skal jobbe fra hovedkontoret. Oppsigelsene skal nå foregå foran en skjerm ved hjelp av telekommunikasjon ... Og "geniet" bak denne beslutningen er en ung, fremadstormende kvinne som knapt har noe livserfaring å fare med i det hele tatt. Men å kjøre kostnads- og effektivitetskalkyler ... dét kan hun ...
Ryan begynner å tenke på alternative måter å leve livet sitt på. Aldri før har han møtt en kvinne som Alex. Hun har trigget noe i ham som gjør at han faktisk vurderer å slå seg til ro. Men så spørs det da hvem denne Alex egentlig er? Og hva vil hun?
Jeg klarer selvfølgelig ikke å være helt objektiv når jeg skal vurdere en film med George Clooney. Særlig ikke fordi han i denne filmen er både barskere og mer sjarmerende enn på lenge. Og bare så det er sagt: Clooney spiller som vanlig helt glitrende! Det som trakk ned mitt inntrykk av filmen var mer historien som sådan samt fremstillingen av den unge kvinnen som skulle revolusjonere firmaet Ryan arbeider i. Maken til endimmensjonal fremstilling av en ung karrierekvinne skal man lete lenge etter! Hun er og blir en klisjé. Det irriterte meg mens jeg så på filmen. Like fullt er dette en svært severdig og søt komedie. Clooney veide opp!
Rett før Ryan og alle hans kolleger blir innkalt til hovedkontoret, møter han Alex, en kvinne med nesten like mye reisevirksomhet som ham selv. Samtidig som de faller for hverandre, forsøker de så godt det lar seg gjøre å gi uttrykk for at dette ikke betyr så mye for dem. De synkroniserer kalenderne og reisene sine med hverandre, og til stor forlystelse sammenligner de kreditt- og bonuskortene sine med hverandre.
Med planer om mange møter med Alex i kalenderen sin, er det derfor et sjokk for Ryan når sjefen hans forteller at alle heretter skal jobbe fra hovedkontoret. Oppsigelsene skal nå foregå foran en skjerm ved hjelp av telekommunikasjon ... Og "geniet" bak denne beslutningen er en ung, fremadstormende kvinne som knapt har noe livserfaring å fare med i det hele tatt. Men å kjøre kostnads- og effektivitetskalkyler ... dét kan hun ...
Ryan begynner å tenke på alternative måter å leve livet sitt på. Aldri før har han møtt en kvinne som Alex. Hun har trigget noe i ham som gjør at han faktisk vurderer å slå seg til ro. Men så spørs det da hvem denne Alex egentlig er? Og hva vil hun?
Jeg klarer selvfølgelig ikke å være helt objektiv når jeg skal vurdere en film med George Clooney. Særlig ikke fordi han i denne filmen er både barskere og mer sjarmerende enn på lenge. Og bare så det er sagt: Clooney spiller som vanlig helt glitrende! Det som trakk ned mitt inntrykk av filmen var mer historien som sådan samt fremstillingen av den unge kvinnen som skulle revolusjonere firmaet Ryan arbeider i. Maken til endimmensjonal fremstilling av en ung karrierekvinne skal man lete lenge etter! Hun er og blir en klisjé. Det irriterte meg mens jeg så på filmen. Like fullt er dette en svært severdig og søt komedie. Clooney veide opp!
"The Duchess" (Regissør: Saul Dibb) - 2009
Da Georgiana Spencer giftet seg med Hertugen av Devonshire på slutten av 1700-tallets England, trodde hun at hun inngikk et ekteskap som skulle bli varmt og fortrolig. Hvor feil hun dessverre skulle ta ... Hertugen har helt bestemte oppfatninger av ekteskapet og i særdeleshet av hvor mye han er villig å gi av seg selv i dette arrangementet. Han er og blir en kald mann som utelukkende er opptatt av å få en arving. Varmen akter han å finne andre steder. Georgiana fortæres av ensomhet og lengsel etter kjærlighet i sitt kalde ekteskap. Et ekteskap som blir enda kaldere etter hvert som det viser seg vanskelig for henne å bære frem en sønn. På tross av den tragedie hennes ekteskap viste seg å bli, ble hun likevel en innflytelsesrik kvinne i sin samtid. Hun vanket med landets aristokrati, ble et moteikon og var dessuten kjent for sin appetitt på gambling.
Men det er da ektemannen helt åpenlyst tar Georgianas beste venninne til elskerinne og ydmyker sin kone ved å ha venninnen boende på slottet at Georgiana for alvor holder på å gå i frø. Trekantdramaet dem i mellom utvikler seg til å bli en maktkamp hun ikke har noen mulighet for å slippe fra. For å overleve innleder hun et forhold med Jarl Grey - bare for å oppdage at det er andre regler for henne som kvinne enn for ektemannen. Det er han og han alene som bestemmer hva som sømmer seg og hva som er tillatt.
Keira Knightley og Ralph Fiennes rollertolkninger i denne filmen er intet mindre enn mesterlige. Spesielt imponerte Ralph Fiennes som en humørløs, gretten hertug av det erkeengelske slaget. Dette er virkelig en må-se-film!
"Sammen" (Regissør: Matias Armand Jordal) - 2009
En familie på tre er på vei til flyplassen for å dra på ferie. Så skjer det forferdelige; midt i en krangel mellom ektefellene blir kona drept i en ulykke. På mange måter er det mannens skyld fordi det var han som startet det hele. Etter begravelsen forsøker far og sønn så godt de kan å få livene sine til å henge sammen på et vis. Roger, dvs. faren, takler konas dødsfall særdeles dårlig. All den skylden han føler for konas død kommer i veien for hans omsorgsrolle overfor sønnen, som blir overlatt fullstendig til seg selv. Situasjonen blir ikke bedre når det viser seg at Roger er helt hjelpeløs i forhold til de mest dagligdagse ting, som kona alltid har stått alene om å ta hånd om.
Til slutt står far og sønn bokstavelig talt på kanten av stupet, og så spørs det om Roger er mann nok til å be om hjelp før det er for sent.
Denne filmen opplevde jeg som veldig sterk. Fridtjov Såheim spilte rollen som Roger med så stor innlevelse at det ikke var vanskelig å kjenne avmakten hans på kroppen. Og Odin Waage levde seg voldsomt inn i rollen som sønnen Pål, som både er tøff og sårbar på samme tid når det stormer som verst rundt faren. Filmen var også tankevekkende i forhold til hvordan de fleste av oss forholder seg til andre mennesker i sorg - nemlig på god og trygg avstand, mens vi formidler de "rette" frasene om at det bare er å ta kontakt når behovet skulle oppstå. I den situasjonen far og sønn befant seg i, ble jeg sittende og tenke på hvorfor ingen kom innom for å se hvordan de egentlig hadde det. Men ingen kom ...
"Julie & Julia" (Regissør: Nora Ephron) - 2009
Julia Child var en berømt fjernsynskokk i USA på 60-70-tallet, og alle amerikanere har det samme forholdet til henne som vi nordmenn har til Ingrid Espelid Hovig. Julias store lidenskap var det franske kjøkken.
Da Julia og hennes diplomatektemann Paul ankom Paris i 1948, kunne Julia knapt koke et egg. Hun går hjemme og kjeder vettet av seg om dagene når mannen er på jobb. Hun ønsker seg intenst en egen karriere. Tilfeldigvis havner hun på Cordon Bleau-skolen, hvor hun læres opp til å bli en mesterkokk. Riktignok blir hun aldri anerkjent av franskmennene, men det bryr hun seg ikke særlig om. Da det hele ender opp med å bli et bokprosjekt, som i neste omgang gjorde henne aktuell som fjernsynskokk, var suksessen et faktum. For amerikanerne …
Julie Powell har en drøm om å bli forfatter, og idet hun nærmer seg 30 og ikke føler at hun har utrettet stort her i verden, er hun nesten på randen av en personlig krise. I 2002 begynner hun å skrive en blogg. Hun har satt seg som mål å lage alle de godt og vel 500 oppskriftene i Julias kokebok – ”Mastering the Art of French Cooking” – mens hun beskriver suksesser og fiaskoer. Underveis opplever hun at hennes blogg er blitt den mest populære i hele landet, og at interessen for det hun driver med er enorm. Hennes følelsesmessige svingninger etter hvert som hun sliter seg gjennom oppskriftene, tærer til slutt på ekteskapet …
Rollen som Julia spilles av herlige Meryl Streep, og det er rett og slett en fornøyelse å se henne i en totalt annerledes rolle enn tidligere. F.eks. knakk jeg fullstendig sammen da hun sto hjemme og øvde seg på å skjære løk like raskt som alle proffene. Med en diger haug med oppskåret løk, tårer som fosser og en ektemann som ankommer men ikke klarer å entre kjøkkenet pga. all løklukten … Helt ubetalelig! I rollen som Julie møter vi Amy Adams, som er helt fantastisk i denne rollen!
Da Julia og hennes diplomatektemann Paul ankom Paris i 1948, kunne Julia knapt koke et egg. Hun går hjemme og kjeder vettet av seg om dagene når mannen er på jobb. Hun ønsker seg intenst en egen karriere. Tilfeldigvis havner hun på Cordon Bleau-skolen, hvor hun læres opp til å bli en mesterkokk. Riktignok blir hun aldri anerkjent av franskmennene, men det bryr hun seg ikke særlig om. Da det hele ender opp med å bli et bokprosjekt, som i neste omgang gjorde henne aktuell som fjernsynskokk, var suksessen et faktum. For amerikanerne …
Julie Powell har en drøm om å bli forfatter, og idet hun nærmer seg 30 og ikke føler at hun har utrettet stort her i verden, er hun nesten på randen av en personlig krise. I 2002 begynner hun å skrive en blogg. Hun har satt seg som mål å lage alle de godt og vel 500 oppskriftene i Julias kokebok – ”Mastering the Art of French Cooking” – mens hun beskriver suksesser og fiaskoer. Underveis opplever hun at hennes blogg er blitt den mest populære i hele landet, og at interessen for det hun driver med er enorm. Hennes følelsesmessige svingninger etter hvert som hun sliter seg gjennom oppskriftene, tærer til slutt på ekteskapet …
Rollen som Julia spilles av herlige Meryl Streep, og det er rett og slett en fornøyelse å se henne i en totalt annerledes rolle enn tidligere. F.eks. knakk jeg fullstendig sammen da hun sto hjemme og øvde seg på å skjære løk like raskt som alle proffene. Med en diger haug med oppskåret løk, tårer som fosser og en ektemann som ankommer men ikke klarer å entre kjøkkenet pga. all løklukten … Helt ubetalelig! I rollen som Julie møter vi Amy Adams, som er helt fantastisk i denne rollen!
"Hangover" (Regissør: Todd Phillips) - 2009
Da en av gutta skal gifte seg, drar han og tre kompiser til Las Vegas på utdrikningslag. De har leid seg inn på et flott hotell, og det ligger an til en riktig så fuktig aften. Etter at guttene har stelt seg og er klar for by´n, går de opp på hotellets tak for å utbringe en skål. Og det er det siste de husker ... før de våkner dagen etter med verdens verste hangover ...
Den vordende brudgom er søkk vekk. En av gutta har mistet en tann. På badet er det en spill levende og rasende tiger! Og inne i et skap ligger det en baby og gråter. Hva i alle dager er det som hendte dagen før? Og hvor er brudgommen?
Dette er en av de virkelig bedre komediene jeg har sett! Vanligvis synes jeg amerikanske komedier blir vel hysteriske, men ikke denne! Filmen er kjempemorsom, søt, rørende og fin!
It´s complicated (Regissør: Nancy Meyers) - 2009
Jane og Jake har vært skilt i 10 år. Etter alt og dømme har det vært en svært bitter skilsmisse, hvor Jake etter langvarig utroskap forlot Jane til fordel for en yngre, sexy og mer veldreid kvinne. Deres tre barn sliter fremdeles med traumer som følge av skilsmissen.
Da sønnen Luke er ferdig med college, noe som selvsagt skal feires sammen med familien, må Jane og Jakes veier nødvendigvis krysses. Tilfeldighetene vil ha det til at Jakes kone er forhindret fra å komme. Jane og Jake tilbringer en kveld og etter hvert en heftig natt sammen, og Jake er i fyr og flamme. Han vil ha Jane tilbake. Omsider har han innsett hvilken tabbe det var å forlate henne. Saken er nemlig den at hans yngre kone og hennes sønn omtrent tar livet av ham med alle sine krav. Romantikken er fraværende fordi sønnen alltid skal sove i sengen deres, kona vil ha større og flottere hus osv. Og Jake, som er aldrende og hadde håpet å kunne trappe ned, blir i stedet møtt med et krav om et kjærlighetsbarn ... Hans lekre kone er blitt mer og mer sur. Ikke kan hun lage mat heller ... Orker han å starte på nytt med små barn? Ja - elsker han egentlig sin nye kone?
Jane er fascinert av Jake og det faktum at han faktisk vil ha henne tilbake, men er dette egentlig smart? Samtidig blir hun kurtisert av arkitekten hun har hyret inn for å tegne drømmehuset sitt ... Hva vil hun når det kommer til stykket? Og orker hun rollen som elskerinne - altså "den andre kvinnen", kvinner som hun og venninnene forakter? Hvor mye handler om ekte kjærlighet og hvor mye handler om ensomhet og savn? Og er han ikke søt, denne arkitekten også?
Jeg falt pladask for denne komedien som er alldeles herlig! Det hadde selvsagt noe å gjøre med at Meryl Streep, Alec Baldwin og Steve Martin innehar hovedrollene. Samtidig var tematikken sjarmerende! Det er nemlig ikke bare-bare å innlede et forhold med en yngre partner som forventer en helt annen action enn aldrende mennesker orker. ;-)
Da sønnen Luke er ferdig med college, noe som selvsagt skal feires sammen med familien, må Jane og Jakes veier nødvendigvis krysses. Tilfeldighetene vil ha det til at Jakes kone er forhindret fra å komme. Jane og Jake tilbringer en kveld og etter hvert en heftig natt sammen, og Jake er i fyr og flamme. Han vil ha Jane tilbake. Omsider har han innsett hvilken tabbe det var å forlate henne. Saken er nemlig den at hans yngre kone og hennes sønn omtrent tar livet av ham med alle sine krav. Romantikken er fraværende fordi sønnen alltid skal sove i sengen deres, kona vil ha større og flottere hus osv. Og Jake, som er aldrende og hadde håpet å kunne trappe ned, blir i stedet møtt med et krav om et kjærlighetsbarn ... Hans lekre kone er blitt mer og mer sur. Ikke kan hun lage mat heller ... Orker han å starte på nytt med små barn? Ja - elsker han egentlig sin nye kone?
Jane er fascinert av Jake og det faktum at han faktisk vil ha henne tilbake, men er dette egentlig smart? Samtidig blir hun kurtisert av arkitekten hun har hyret inn for å tegne drømmehuset sitt ... Hva vil hun når det kommer til stykket? Og orker hun rollen som elskerinne - altså "den andre kvinnen", kvinner som hun og venninnene forakter? Hvor mye handler om ekte kjærlighet og hvor mye handler om ensomhet og savn? Og er han ikke søt, denne arkitekten også?
Jeg falt pladask for denne komedien som er alldeles herlig! Det hadde selvsagt noe å gjøre med at Meryl Streep, Alec Baldwin og Steve Martin innehar hovedrollene. Samtidig var tematikken sjarmerende! Det er nemlig ikke bare-bare å innlede et forhold med en yngre partner som forventer en helt annen action enn aldrende mennesker orker. ;-)
"Gran Torino" (Regissør: Clint Eastwood) - 2009
Walt Kowalski (spilt av Clint Eastwood) er pensjonert og lever alene etter at kona døde. Han er en gammel grinebiter med rasistiske tilbøyeligheter, noe som antakelig stammer fra hans tid som soldat under Korea-krigen. Sønnene hans forsøker stadig å få ham til å selge huset og flytte inn på et gamlehjem. Sammen med hunden Daisy og sin gamle M-1-rifle klarer Walt seg imidlertid helt fint. Bare han kan sitte på verandaen sin og drikke øl, foreta små forefallende arbeider på huset og klippe håret hos frisøren en gang pr. måned, er han relativt fornøyd med tilværelsen. Hans gamle veteranbil, Gran Torinoen, er like blank som da den var ny. Walts forhold til denne bilen er helt spesiell, for det var han selv som i sin tid tok den ned fra samlebåndet på den bilfabrikken han har jobbet på hele sitt liv.
Det er bare ett skår i gleden … Etter at naboene hans gikk bort, er huset overtatt av Hmong-innvandrere. Og Walt hater nettopp Hmong-innvandrere! Ikke vedlikeholder de huset, ikke holder de hagen i orden og dessuten er det så mange folk som renner ut og inn av huset at det forstyrrer ham. Timene på verandaen er rett og slett ikke det samme lenger. Skeptisk sitter han og skuler på naboene sine, og de skuler like skeptisk tilbake.
Tilfeldighetene vil ha det til at Walt viser frem den gamle Gran Torinoen til nabogutten Thao. At han i neste omgang forsøker å stjele bilen fra ham, forløper ikke upåaktet hen. Med Walt vet råd, og klarer å forhindre tyveriet. Nokså snart får han også innblikk i at Thao egentlig ikke ville dette, men presses av en kriminell gjeng som forøker å tvinge ham til å bli medlem. Uten å ville det, blir Walt sine forhatte naboers helt fordi han har reddet sønnen fra den fryktede gjengen. Thao må som takk for Walts innsats jobbe for ham, og etter hvert oppstår det et varmt vennskap. Walt må også revurdere sine inngrodde holdninger etter hvert som han møter sine naboers betingelsesløse vennlighet. Og han kommer faktisk bedre på bølgelengde med dem enn sin egen familie … Og sakte, men sikkert tiner den gamle gubben opp …
Denne filmen er ganske enkelt nydelig! Clint Eastwood har regissert den, og alt som kommer fra denne mannens hånd er gull! Det furete og værbitte ansiktet hans kledde grinebiterrollen! Filmer som denne, som bidrar til å åpne folks øyne og ufarliggjøre ”de andre”, trenger vi flere av!
Det er bare ett skår i gleden … Etter at naboene hans gikk bort, er huset overtatt av Hmong-innvandrere. Og Walt hater nettopp Hmong-innvandrere! Ikke vedlikeholder de huset, ikke holder de hagen i orden og dessuten er det så mange folk som renner ut og inn av huset at det forstyrrer ham. Timene på verandaen er rett og slett ikke det samme lenger. Skeptisk sitter han og skuler på naboene sine, og de skuler like skeptisk tilbake.
Tilfeldighetene vil ha det til at Walt viser frem den gamle Gran Torinoen til nabogutten Thao. At han i neste omgang forsøker å stjele bilen fra ham, forløper ikke upåaktet hen. Med Walt vet råd, og klarer å forhindre tyveriet. Nokså snart får han også innblikk i at Thao egentlig ikke ville dette, men presses av en kriminell gjeng som forøker å tvinge ham til å bli medlem. Uten å ville det, blir Walt sine forhatte naboers helt fordi han har reddet sønnen fra den fryktede gjengen. Thao må som takk for Walts innsats jobbe for ham, og etter hvert oppstår det et varmt vennskap. Walt må også revurdere sine inngrodde holdninger etter hvert som han møter sine naboers betingelsesløse vennlighet. Og han kommer faktisk bedre på bølgelengde med dem enn sin egen familie … Og sakte, men sikkert tiner den gamle gubben opp …
Denne filmen er ganske enkelt nydelig! Clint Eastwood har regissert den, og alt som kommer fra denne mannens hånd er gull! Det furete og værbitte ansiktet hans kledde grinebiterrollen! Filmer som denne, som bidrar til å åpne folks øyne og ufarliggjøre ”de andre”, trenger vi flere av!
Knut Hamsun: "Sult" (gammel lydbokversjon)

Innspilt: 1959
Opprinnelig utgitt: 1890
Oppleser: Olafr Havrevold
Produsert av: NRK
Spilletid: 6 t 35 min.
Med de kjente ordene "Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den", åpner Hamsun boka "Sult".
Vi befinner oss i 1880-årenes Kristiania, og jeg-personen er en fattig journalist som lever på sultegrensen. Sulten gnager i ham, og han klarer nesten ikke å tenke på annet. Samtidig vil han ikke ha noen form for medlidenhet. Det er han for stolt til!
Mens sulten tærer ham opp og bidrar til både ytre og indre forfall, sliter han med å skrive artikler han kan tjene penger på. Uten penger, ingen mat. Men det er vanskelig å skrive noe som er virkelig bra når alt tankene er opptatt av, er hvor man skal få tak i det neste måltidet.
I boka gjør Hamsun et solid dypdykk inn i sjelslivet til den unge journalisten. Det sies at denne boka er selvbiografisk og at Hamsun selv opplevde å sulte før han slo gjennom som forfatter. Jeg er sikker på at det ikke ville vært mulig å skrive en slik bok uten å ha opplevd dette selv.
Jeg ble svært positivt overrasket over boka! Tidligere har jeg nemlig hatt sperre mot denne boka. Jevnt over var boka kjempefin, men jeg opplevde også passasjer i den som var forferdelig tunge og litt kjedelige. Disse passasjene var heldigvis ikke lange. For øvrig tror jeg lydbokutgaven kunne tjent på en mer moderne innspilling. (Og etter dette har det faktisk kommer en nyinnspilling med Aksel Hennie som oppleser! Neste gang jeg leser denne, kommer jeg til å høre på denne nye lydbokversjonen.)
Opprinnelig utgitt: 1890
Oppleser: Olafr Havrevold
Produsert av: NRK
Spilletid: 6 t 35 min.
Med de kjente ordene "Det var i den tid jeg gikk omkring og sultet i Kristiania, denne forunderlige by som ingen forlater før han har fått merker av den", åpner Hamsun boka "Sult".
Vi befinner oss i 1880-årenes Kristiania, og jeg-personen er en fattig journalist som lever på sultegrensen. Sulten gnager i ham, og han klarer nesten ikke å tenke på annet. Samtidig vil han ikke ha noen form for medlidenhet. Det er han for stolt til!
Mens sulten tærer ham opp og bidrar til både ytre og indre forfall, sliter han med å skrive artikler han kan tjene penger på. Uten penger, ingen mat. Men det er vanskelig å skrive noe som er virkelig bra når alt tankene er opptatt av, er hvor man skal få tak i det neste måltidet.
I boka gjør Hamsun et solid dypdykk inn i sjelslivet til den unge journalisten. Det sies at denne boka er selvbiografisk og at Hamsun selv opplevde å sulte før han slo gjennom som forfatter. Jeg er sikker på at det ikke ville vært mulig å skrive en slik bok uten å ha opplevd dette selv.
Jeg ble svært positivt overrasket over boka! Tidligere har jeg nemlig hatt sperre mot denne boka. Jevnt over var boka kjempefin, men jeg opplevde også passasjer i den som var forferdelig tunge og litt kjedelige. Disse passasjene var heldigvis ikke lange. For øvrig tror jeg lydbokutgaven kunne tjent på en mer moderne innspilling. (Og etter dette har det faktisk kommer en nyinnspilling med Aksel Hennie som oppleser! Neste gang jeg leser denne, kommer jeg til å høre på denne nye lydbokversjonen.)
Lee Harper: "Drep ikke en sangfugl" (1961)

Mesterlig om rasisme!
Bakteppet i romanen er depresjonstidens Alabama - "og boken sonderer hvordan det gode og det onde kan eksistere sammen i ett eneste samfunn eller individ", jfr. "1001 bøker du må lese før du dør".
Søskenparet Småen (Jean Louise) og Jem vokser altså opp i Alabama, en sørstadsby i USA i 30-årene. Moren døde da de var små, og faren Atticus, som er sakfører, gjør det han kan for å gi barna en så god oppvekst som mulig.
Bakteppet i romanen er depresjonstidens Alabama - "og boken sonderer hvordan det gode og det onde kan eksistere sammen i ett eneste samfunn eller individ", jfr. "1001 bøker du må lese før du dør".
Søskenparet Småen (Jean Louise) og Jem vokser altså opp i Alabama, en sørstadsby i USA i 30-årene. Moren døde da de var små, og faren Atticus, som er sakfører, gjør det han kan for å gi barna en så god oppvekst som mulig.
Den dagen Atticus blir pålagt å forsvare en sort mann som er anklaget for voldtekt, starter problemene. Mens Atticus selv takler dette med stoisk ro, får barna høre mye stygt både fra voksne og barn. Under rettssaken står troverdigheten til en hardt arbeidende sort mann mot troverdigheten til en familie hvis far drikker og aldri har gjort et ærlig arbeidsslag i hele sitt liv. Har den sorte mannen i det hele tatt en sjanse? Dessverre er dette en problemstilling som er høyst aktuell mange steder i verden den dag i dag.
Boka er nydelig skrevet! Atticus er en raus og varm far, og Småen - jeg-personen i boka - en herlig liten rebell av ei gutte-jente på knapt ni år. Jeg beklager sterkt at den ikke var tykkere! Dette er en slik roman som viser til fulle hvilken eksposiv kraft litteratur kan ha i å få mennesker til å endre sine holdninger! Jeg er ikke i tvil: her blir det terningkast seks!
Harper Lee (f. 1926) fikk for øvrig Pulitzer-prisen for denne romanen. "To kill a mockingbird" er den eneste romanen hun har skrevet.
Utgitt i USA: 1960
Originaltittel: To kill a mockingbird
Utgitt første gang i Norge: 1961
Mitt eksemplar er utgitt: 1962
Oversatt: Magli Elster
Forlag: Den norske bokklubben/Aschehoug & Co.
Antall sider: 270
Andre omtaler av boka:
- Lines bibliotek - 25.08.2013
- Bokstavelig talt - 25.08.2013
- My first, my last, my everything - 25.08.2013
- Once upon a time - 25.08.2013
- Boktanker - 25.08.2013
- Books & Monika - 25.08.2013
- Melucinesplace - 27.08.2013
- Bentebing´s weblog - 27.08.2013
- Groskro´s verden - 25.08.2013
- Knirk - 27.08.2013
Harper Lee (f. 1926) fikk for øvrig Pulitzer-prisen for denne romanen. "To kill a mockingbird" er den eneste romanen hun har skrevet.
Utgitt i USA: 1960
Originaltittel: To kill a mockingbird
Utgitt første gang i Norge: 1961
Mitt eksemplar er utgitt: 1962
Oversatt: Magli Elster
Forlag: Den norske bokklubben/Aschehoug & Co.
Antall sider: 270
![]() |
| Lee Harper |
- Lines bibliotek - 25.08.2013
- Bokstavelig talt - 25.08.2013
- My first, my last, my everything - 25.08.2013
- Once upon a time - 25.08.2013
- Boktanker - 25.08.2013
- Books & Monika - 25.08.2013
- Melucinesplace - 27.08.2013
- Bentebing´s weblog - 27.08.2013
- Groskro´s verden - 25.08.2013
- Knirk - 27.08.2013
Naguib Mahfouz: "Midaqq-smuget" (1947)

Handlingen i boka foregår i Middaqq-smuget, en gammel bydel i Kairo. Vi blir kjent med et fargerikt persongalleri, som skildres med varme og humor. Her inngås det ekteskap, det festes til langt på natt på Kirshas Kafe, det sladres, lyves og stjeles. Alle vil ha sin del av lykken og et bedre liv. De som prøver å komme seg vekk fra smuget, går det imidlertid heller dårlig med.
Som en rød tråd i boka følger vi den unge, vakre jenta Hamida. Hun er beregnende som få, og kalkulerer temmelig kaldt og kynisk over hvilke muligheter livet kan by henne. Skal hun gifte seg med den første og beste, eller vente på noe bedre? Hun forlover seg overraskende nok med den hjertegode, men dog så fattige barbereren Abbas, som straks reiser av gårde for å tjene opp penger slik at han kan tilby henne en bedre skjebne enn en fremtid i smuget. Mens han er borte, kaster flere menn sine øyne på Hamida, og hun begynner å tvile på om hun skal stå ved forlovelsen. Til slutt forsegler grådigheten hennes skjebne.
Vi blir også kjent med doktor Bushi som kan tilby gebiss av gull til mye lavere priser enn konkurrentene. Men hvor får han gullet sitt fra? Og hva skjer når Abbas etter sin hjemkomst får vite at Hamida er forsvunnet?
Boka er et lite mesterverk! Ikke til å undres over at Mahfouz fikk Nobelprisen for nettopp denne boka!
Jean Cocteau: "De skrekkelige barna" (1929)

Søskenparet Paul og Elisabeth deler barnerom langt opp i tenårene, og selv ikke da moren dør faller det dem inn å få hvert sitt rom. De vokser opp omtrent uten voksenkontakt og uten grensesetting.
I åpningsscenen får Paul en snøball i ansiktet. Den er kastet av skolens store drittsekk Dareglos. Paul er imidlertid vanvittig fascinert av Dareglos, som er gudsbenådet vakker, og når han får høre at Dareglos er utvist fra skolen pga. episoden med snøballen, finner han det formålsløst å vende tilbake til skolen selv.
På "barnerommet" utvikler Elisabeth og Paul sin egen verden. De er knapt ute i den virkelige verden. På rommet deler de hemmligheter og har sitt eget skattekammer. De bestemmer selv reglene, også hvem som skal få adgang til rommet. Etter hvert slippes Gérard og Agathe inn inn i fellesskapet. Forholdet mellom søknene er nærmest incestiøst, og deres adferd overfor hverandre er meget destruktivt. Misunnelse og sjalusi fører dem til slutt mot undergangen.
Jeg fant romanen besnærende. På mange måter kan man si at den beskriver et skremmebilde på hvordan det kan gå når barn og unge voksne får utvikle seg fullstendig uten grenser. Mellom linjene aner man seksuelle undertoner uten at dette på noen måte kommer direkte til uttrykk; incestiøse følelser, homofile følelser etc.
Dette er en bok jeg virkelig kan anbefale!
Jan Wiese: "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede"

Jeg leste denne boka på nytt i 2008, etter å ha lest den i 2007. Jeg følte behov for å lese den igjen - denne gangen som lydbok med Jan Grønlie som oppleser. Grønlie forvandlet denne boka til stor poesi for meg med sin rørende og følsomme opplesning!
En bibliotekar ved Vatikanet kommer over skrifter om en altertavle, som skal være gjemt i et lukket rom. Blant skriftene dukker det også opp nedskrevne fortellinger som bl.a. kaster lys over altertavlens tilblivelse. Samtidig får vi innblikk i en rekke historier om hva som skjedde i en liten by i middelalderens Italia - alt toppet av historien om kvinnen som kledte seg naken for sin elskede på et torv.
Historier om intens lidenskap og begjær, kjærlighet og svik, hovmod og griskhet fortelles. Dette er en nydelig og tankevekkende bok om mange av livets fasetter. Fortid og nåtid blandes sammen, og språket har en slags fordums poetisk storhet over seg. Jeg elsker denne boka, og ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese den igjen om et år. Toppkarakter fra meg.
George Orwell: "Animal farm"

Dyrene på gården er misfornøyd fordi de presses til å arbeide mye for lite, og de føler at de lever under slavelignende forhold. Den alkoholiserte bonden følger opp driften svært dårlig; kuene blir ikke melket ofte nok, maten uteblir til enkelte måltider og dyrene har det i det hele tatt ikke bra.
En dag gjør dyrene opprør, jager bonden og mennene hans fra gården, og overtar driften selv. Nokså snart skjønner dyrene at de trenger en leder, og etter en del rivalisering blir grisen Napoleon valgt. Han fremstår etter hvert som enehersker på gården.
I begynnelsen er det mye glede og stor velstand på gården. Ingen trenger å overanstrenge seg, og alle har nok å spise. Men virkeligheten innhenter dem, og igjen oppstår misnøye og murring. Dette møtes med påminnelser om hvordan det var før, den gangen bonden styrte gården og dyrene var ufrie. Problemet er bare at dyrene for lengst har glemt hvordan det egentlig var i gamle dager. Frykten for fortiden er imidlertid så innprentet i dem at de gir seg uten å mukke.
Handlingen i boka har helt klare paralleller til hvordan totalitære samfunn fungerer, og boka er helt klart politisk. Her får vi innblikk i utnytting av maktposisjoner og "folkets" avmakt overfor sin enehersker. Mantraet om at "all animals are equal" endres umerkelig til "all animals are equal, but some animals are more equal".
En fornøyelig og tankevekkende bok, og utvilsomt en klassiker man "bør" får med seg.
Andre omtaler av boka:
- ebokhyllami - 13. juli 2014
Andre omtaler av boka:
- ebokhyllami - 13. juli 2014
Mark Haddon: "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" (2003)

15 årige Christopher lider av Aspergers syndrom, en mild form for autisme. En dag finner han naboens hund stukket ihel av en høygaffel. Han bestemmer seg for å etterforske drapet i god Sherlock Holmes-stil, samtidig som han skriver bok om det han opplever og tenker. Under etterforskningen kommer han også over opplysninger som kaster et nytt lys over det som skjedde med moren to år tidligere.
Christopher er en meget intelligent gutt. Han har bl.a. store evner innen matematikk. Hver gang han overveldes av sanseinntrykk fra omverdenen, finner han trygghet i å løse kompliserte matematikk-oppgaver. For å få kontroll over tilværelsen gjør han alt han kan for å sortere inntrykkene og gjøre dem begripelige og håndterlige. Siden han verken forstår ironi, metaforer eller klarer å lese andres ansikter og følelser, sliter han mer enn de fleste. Dette med mellommenneskelige relasjoner får han ikke til.
Denne boka var bare helt skjønn! Den gikk rett til hjertet på meg, og rørte meg dypt. Som f.eks da Christopher mistet kjæledyret sitt - en rotte - ned i skinnegangen, og hopper ned for å få tak i den, og ikke skjønner hvorfor alle skriker til ham og kaver med å få ham opp, inntil han ser toget som kommer i full fart mot ham ... Han skulle jo bare redde rotta si fra den sikre død. Det er bare å gi seg over for denne boka!
Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- Lines bibliotek
Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- Lines bibliotek
Marina Fiorato: "Glassblåseren fra Murano" (2009)

Nora Manin er et resultat av en romanse moren hennes en gang hadde med en veneziansk mann. Faren døde rett etter hennes fødsel, og selv vokser hun opp i London sammen med sin mor, en etter hvert meget forbitret kvinne. Da Noras ekteskap brått tar slutt, bestemmer hun seg for å bryte opp fra sin vante tilværelse, og så flytter - eller rettere sagt flykter - hun til Venezia. Drømmen er å bli glassblåser på Murano, en liten øy utenfor Venezia.
I Venezia lykkes hun i første omgang med å få seg jobb som glassblåser, mye takket være familienavnet Manin. Nora tar tilbake sitt opprinnelige navn Leonora, og gjør det hun kan for å bli integrert i Venezias liv. Hun er besatt på å finne ut av sin forfaders skjebne, Corradino Manin. Hans glassblåserkunst var viden kjent på slutten av 1600-tallet.
Alt ser ut til å gå Leonoras vei, helt til gamle hemmeligheter om svik dukker opp i dagspressen. Alle vil nemlig ikke Leonora vel, og det viser seg at enkelte opplever det temmelig provoserende at hun tilsynelatende lykkes for lett. Parallelt med Leonoras historie, følger vi Corradino og de øvrige glassblåsernes liv på Murano rundt 1681. Ludvig XIV, selveste Solkongen, var på denne tiden i gang med å bygge Versailles, et slott han ønsket skulle bli det mest storslagne i hele Europa. I en tid da speil var verdt sin vekt i gull, planla den franske kongen å bygge speilsalen. Og for å få det til, trengte han å få tak i forretningshemmelighetene til glassblåserne på Murano, som nærmest levde et slavelignende liv på øya. Corradino solgte øyensynlig sjelen sin til Solkongen, og spørsmålet som det gjenstår å finne svar på til slutt er om han var en helt eller en skurk. Corradinos skjebne griper praktisk talt inn i nåtiden og påvirker Leonoras liv på det mest avgjørende - både hva gjelder hennes glassblåserkarriere og i hennes kjærlighetsliv.
Jeg likte boka, måten den er skrevet på og fortellingen som sådan. I tillegg var det interessant å få innblikk i livet på Murano opp gjennom tidene. Jeg har selv vært noen ganger i Venezia, og synes selvsagt det var ekstra morsomt at jeg kunne kjenne meg igjen nesten uansett hvilket smug som ble beskrevet. Denne boka kan jeg trygt anbefale, selv om den mangler noe for å få toppskår.
Gustave Flaubert: "Madame Bovary"
Flauberts mesterverk!
Da den unge legen Bovary etter et mislykket ekteskap som ender med enkemannsstand, gifter seg på nytt med den skjønne Emma, tror han at han har sikret seg lykken for resten av sitt liv. Men aldri har vel noen kvinne vært ham fjernere enn nettopp hans egen kone. Fru Bovary har forlest seg på romantiske romaner og drømmer om et liv med mye selskapelighet og med seg selv i sentrum. Livet med Bovary ute på landsbygda kjeder henne nærmest til døde, og han når på ingen måte opp til hennes standard om en mann hun kan beundre. Hun vemmes av sin bondske mann, som ikke har fine manerer eller et romantisk sinnelag. Dessuten er han ikke en gang rik. Jo mer mannen hennes jobber for å tekkes henne, jo mer trekker hun seg vekk i avsky.
I stedet forelsker madame Bovary seg i den kyniske kvinnebedåreren Rodolphe, en mann som vet å hviske de rette ordene inn i hennes ører og som dessuten har skjønt hvordan man behandler en kvinne. En mann som allerede før kurtisen settes inn på å vinne madame Bovarys gunst, har planene klare for hvordan han skal bli kvitt henne til slutt. Da han etter en tid dropper henne, tar hun nesten sin død av det. Helt til skriveren Leon dukker opp ... I mellomtiden oppfører madame Bovary seg som om mannen hennes var rik, og hun pådrar familien etter hvert en uoverkommelig gjeld. Ikke bare styrter hun selv i avgrunnen, men hun drar hele familien sin med seg.
Da boka kom ut på midten av 1800-tallet, vakte den moralsk forargelse og forfatteren ble trukket for retten.
Jeg opplevde boka som nydelig skrevet. Selv om historien som sådan er temmelig banal, er dette litteratur på høyt nivå! Jeg ble også sittende og fundere over hva virkelig stor kjærlighet egentlig er. I denne boka stilles den kyniske utnyttelsen av en kvinne med pasjoner fra en kald kvinnebedårer opp mot et rimelig kjedelig hverdagsliv, men hvor mannen dog er der for sin kvinne hele tiden ...
Her blir det terningkast seks!
Da den unge legen Bovary etter et mislykket ekteskap som ender med enkemannsstand, gifter seg på nytt med den skjønne Emma, tror han at han har sikret seg lykken for resten av sitt liv. Men aldri har vel noen kvinne vært ham fjernere enn nettopp hans egen kone. Fru Bovary har forlest seg på romantiske romaner og drømmer om et liv med mye selskapelighet og med seg selv i sentrum. Livet med Bovary ute på landsbygda kjeder henne nærmest til døde, og han når på ingen måte opp til hennes standard om en mann hun kan beundre. Hun vemmes av sin bondske mann, som ikke har fine manerer eller et romantisk sinnelag. Dessuten er han ikke en gang rik. Jo mer mannen hennes jobber for å tekkes henne, jo mer trekker hun seg vekk i avsky.
I stedet forelsker madame Bovary seg i den kyniske kvinnebedåreren Rodolphe, en mann som vet å hviske de rette ordene inn i hennes ører og som dessuten har skjønt hvordan man behandler en kvinne. En mann som allerede før kurtisen settes inn på å vinne madame Bovarys gunst, har planene klare for hvordan han skal bli kvitt henne til slutt. Da han etter en tid dropper henne, tar hun nesten sin død av det. Helt til skriveren Leon dukker opp ... I mellomtiden oppfører madame Bovary seg som om mannen hennes var rik, og hun pådrar familien etter hvert en uoverkommelig gjeld. Ikke bare styrter hun selv i avgrunnen, men hun drar hele familien sin med seg.
Da boka kom ut på midten av 1800-tallet, vakte den moralsk forargelse og forfatteren ble trukket for retten.
Jeg opplevde boka som nydelig skrevet. Selv om historien som sådan er temmelig banal, er dette litteratur på høyt nivå! Jeg ble også sittende og fundere over hva virkelig stor kjærlighet egentlig er. I denne boka stilles den kyniske utnyttelsen av en kvinne med pasjoner fra en kald kvinnebedårer opp mot et rimelig kjedelig hverdagsliv, men hvor mannen dog er der for sin kvinne hele tiden ...
Her blir det terningkast seks!
Dave Eggers: "Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk" (2002)
Denne boka, som er basert på en sann historie, handler om søsknene Bill, Beth, Dave og Toph som mister begge foreldrene sine i løpet av kort tid. Jeg-personen og forfatteren var da 21 år, og plutselig måtte han ta seg av sin 8 år gamle bror Toph.
Gjennom boka, som egentlig kan oppsummeres som et eneste stort raseriutbrudd, følger vi Dave og Toph gjennom en rekke halsbrekkende forsøk på å klare seg på egen hånd. Det er på nære nippet at alt rakner flere ganger.
Boka er svært originalt skrevet. Faktisk noe av det mest spesielle jeg har lest! Dette er også den kuleste boka jeg har lest på svært, svært lenge. Humoren - svart sådan - er bare helt vanvittig. Hva gjør f.eks. en ung gutt som gjerne vil nedlegge damer og drikke øl når han alltid har broren sin på slep? Dialogene mellom brødrene er ubetalelige, og innblikkene i Daves´ tidvis noe kyniske, men like fullt naive tanker og hang til å spille på situasjonen for å oppnå fordeler i form av sympati fra omgivelsene (les: damer), er til å le seg fillete av.
Dette er en bok jeg ikke kommer til å glemme så lett! Den er forbløffende på alle måter!
Gjennom boka, som egentlig kan oppsummeres som et eneste stort raseriutbrudd, følger vi Dave og Toph gjennom en rekke halsbrekkende forsøk på å klare seg på egen hånd. Det er på nære nippet at alt rakner flere ganger.
Boka er svært originalt skrevet. Faktisk noe av det mest spesielle jeg har lest! Dette er også den kuleste boka jeg har lest på svært, svært lenge. Humoren - svart sådan - er bare helt vanvittig. Hva gjør f.eks. en ung gutt som gjerne vil nedlegge damer og drikke øl når han alltid har broren sin på slep? Dialogene mellom brødrene er ubetalelige, og innblikkene i Daves´ tidvis noe kyniske, men like fullt naive tanker og hang til å spille på situasjonen for å oppnå fordeler i form av sympati fra omgivelsene (les: damer), er til å le seg fillete av.
Dette er en bok jeg ikke kommer til å glemme så lett! Den er forbløffende på alle måter!
Ivo Andric: "Broen over Drina" (1960)
Handlingen i boka er lagt til byen Visjegrad i Bosnia, og starter med byggingen av brua over elva Drina på slutten av 1500-tallet, på den tiden Balkan var underlagt det ottomanske riket. Broen var en gave fra den tyrkiske vesiren, men ble til gjennom tvangsarbeid for beboerne i den lille landsbyen. Straffen for manglende adlydelse av vesirens ordre var meget brutal.
Det tok fire-fem år å bygge brua, og da den sto ferdig fulgte en eventyrlig vekst i handelen i området. Kristne, muslimer og jøder levde i relativ fredelig sameksistens, side om side, i mange hundre år, og landsbyen vokste og ble til en by. Livet rundt brua skildres gjennom disse årene og frem til utbruddet av første verdenskrig, som kom etter skuddene i Sarajevo. På den tiden lå Bosnia under keiserdømmet Østerike-Ungarn.
Historiene som fortelles i boka er basert på virkelige hendelser, og det er de mest fantastiske historier som fortelles om store og små hendelser i Visjegrad, byen ved brua over Drina. Etter hvert økte motsetningene mellom de ulike trosretningene, hvilket medførte at de i krisetider ikke lenger sto sammen slik de tidligere alltid hadde gjort. Sånn sett danner boka grunnlag for bedre å forstå de etniske motsetningene som til slutt kuliminerte i krigen i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet.
De litterære kvalitetene i boka beveger seg på et meget høyt nivå, og forfatteren fikk også Nobels litteraturpris for den i 1961. Selv om boka mer er en slags historiebok enn et skjønnlitterært verk i tradisjonell forstand, opplevde jeg et sjeldent driv over den. Jeg måtte bare lese videre og klarte knapt å legge den fra meg. Det er veldig synd at denne boka ikke er å få kjøpt akkurat nå, men jeg er veldig sikker på at den vil bli utgitt igjen og igjen!
"Milk" (Regissør: Gus Van Sant)
Innspilt: 2008
Originaltittel: Milk
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Sean Penn, Josh Brolin, Emile Hirsch, James Franco, Diego Luna
Spilletid: 128 min.
Det var ikke enkelt å være homofil noen steder i verden på 70-tallet, men i Vesten var nok USA et av de mest intolerante landene. Harvey Milk "flyktet" på begynnelsen av 70-tallet til San Francisco, etter hvert kjent som homsebyen i USA. Han sto i bresjen for å få flere homofile til å komme til en spesiell bydel, og sammen gikk de inn for å ta over denne. Det klarte de med stort hell - til svært manges store forargelse.
De homofile i San Francisco ble utover i 70-årene en pressgruppe man måtte regne med. Harvey Milks fremste visjon var å få flere til å stå frem og erkjenne sin legning i full offentlighet. Kun på denne måten mente han det var mulig å vekke det amerikanske folk. Først når folk erfarte at den hyggelige naboen, den fantastiske læreren eller den dyktige advokaten var homofil, ville de skjønne at de homofile som gruppe ikke var en gjeng med perverterte mennesker.
I offentligheten på denne tiden ble homofile sammenlignet med pedofile - en gruppe mennesker det var all grunn til å frykte. Sakte men sikkert lyktes det imidlertid de homofile med Milk i spissen å vinne terreng. Da Milk blir stemt inn i San Francisco Board of Supervisors i 1977, var han den første åpne homofile som noen gang hadde blitt folkevalgt inn i et politisk verv i USA.
Som folkevalgt kjempet Milk for de homofiles rettigheter. I dag kan det virke utrolig at de måtte kjempe for å få like rettigheter som andre borgere - som retten til ikke å bli diskriminert eller miste jobben sin dersom det kom frem at de var homofile - men den gangen, dvs. på slutten av 70-tallet, var dette en kamp om liv og død. De homofile kunne ikke kjenne seg trygge på gata, og politiet var deres verste fiende. Så endte også MIlk opp med å bli skutt. Da var han imidlertid allerede blitt et ikon for mange amerikanere, som takket være Milk hadde begynt å få noe som kunne ligne på et anstendig og trygt liv som åpen homofil.
Sean Penn fikk en velfortjent Oscar for sin rolletolkning av Harvey Milk, og i tillegg ble filmen tildelt Oscar for beste manus. Sean Penn spiller fantastisk godt i denne filmen! I tillegg var det interessant å få innblikk i hva som gjorde at San Francisco ble de homofiles by.
Terningkast fem.
De homofile i San Francisco ble utover i 70-årene en pressgruppe man måtte regne med. Harvey Milks fremste visjon var å få flere til å stå frem og erkjenne sin legning i full offentlighet. Kun på denne måten mente han det var mulig å vekke det amerikanske folk. Først når folk erfarte at den hyggelige naboen, den fantastiske læreren eller den dyktige advokaten var homofil, ville de skjønne at de homofile som gruppe ikke var en gjeng med perverterte mennesker.
I offentligheten på denne tiden ble homofile sammenlignet med pedofile - en gruppe mennesker det var all grunn til å frykte. Sakte men sikkert lyktes det imidlertid de homofile med Milk i spissen å vinne terreng. Da Milk blir stemt inn i San Francisco Board of Supervisors i 1977, var han den første åpne homofile som noen gang hadde blitt folkevalgt inn i et politisk verv i USA.
Som folkevalgt kjempet Milk for de homofiles rettigheter. I dag kan det virke utrolig at de måtte kjempe for å få like rettigheter som andre borgere - som retten til ikke å bli diskriminert eller miste jobben sin dersom det kom frem at de var homofile - men den gangen, dvs. på slutten av 70-tallet, var dette en kamp om liv og død. De homofile kunne ikke kjenne seg trygge på gata, og politiet var deres verste fiende. Så endte også MIlk opp med å bli skutt. Da var han imidlertid allerede blitt et ikon for mange amerikanere, som takket være Milk hadde begynt å få noe som kunne ligne på et anstendig og trygt liv som åpen homofil.
Sean Penn fikk en velfortjent Oscar for sin rolletolkning av Harvey Milk, og i tillegg ble filmen tildelt Oscar for beste manus. Sean Penn spiller fantastisk godt i denne filmen! I tillegg var det interessant å få innblikk i hva som gjorde at San Francisco ble de homofiles by.
Terningkast fem.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Om skjebnesvangre valg Forfatteren Helga Flatland (f. 1984) debuterte med romanen "Bli hvis du kan. Reis hvis du må.", og for...
-
Innføring i kognitiv terapi Ingvard Wilhelmsen (f. 1949) er lege og professor med hypokondri som spesialfelt. Dessuten er han spesialist ...
-
Mer enn godt nok om mot, sårbarhet og troverdighet i lederrollen! Anita Krohn Traaseths bok "Godt nok for de svina" med under...
-
Funny Tenk at jeg er født - hvor urimelig det er at jeg skulle bli født, jeg født i Oslo den attende oktober nittehundreogn...
-
Skuffende fra ende til annen! Harper Lee (f. 1926) er kjent for sin ene, svært berømte roman " Drep ikke en sangfugl " (...
-
Ut-av-boksen-tenkning Malcolm Gladwell (f. 1963) har en rekke bestselgere bak seg, og med "David og Goliat" har han nok en ga...
-
Tanke-vekkende oppvekst-roman fra Stovner Zeshan Shakar (f. 1982) er oppvokst på Stovner, i en av blokkene i Tante Ulrikkes vei. Han e...
-
Enda en treningsbok ... Hvorfor kjøpte jeg boka? Tidligere i sommer kjørte forfatteren av boka " Fastfit Hemmeligheten bak en ve...
-
Lidenskap og tragedie Innspilt: 1995 Nasjonalitet: USA Genre: Drama Skuespillere: Laurence Fishburne (Othello), Irène Jacob (Desdemona...
-
" Grunnleggende om coaching Susann Gjerde er utdannet siviløkonom fra Sveits og er sertifisert coach fra The Coaches Training Insti...













