Musikk - en oversikt

Jeg er veldig glad i musikk, og dette preger fra tid til annen også bloggen min. Jeg legger nemlig ut en del YouTube-lydspor her. Noe etter inspirasjon fra filmer jeg har sett, og annet ut fra hva som egentlig har fulgt meg hele livet. (Dessverre må man for tiden gjennom reklame før man kommer til selve lydklippet, men jeg har ikke funnet noen måte å løse dette på. Når man har hørt lydsporet en gang, slipper man i det minste reklamen neste gang ... )

Nedenfor har jeg laget en alfabetisk oversikt over lydsporene du kan finne på bloggen min. Når det gjelder den klassiske musikken, har jeg valgt å legge dette dobbelt (komponist og musiker) der det passer. 

Dersom du har Airplay-teknologi i heimen, kan du spille musikken trådløst fra min blogg. 

Foto: RMC

1. Aguilera, Christina: Bound To You (Filmmusikk fra Burlesque)
2. Andersen, Arild: Gardsjenta (Fra Sagn)
3. Andersen, Arild (feat. Terje Rypdal og Radka Toneff): Green Shading Into Blue (Jeg er store fan av alle disse norske musikerne, og denne er et "must" å høre på!)
4. Andersen, Arild: Hyperborean (live, Til Radka, 2009) (Hypnotiserende, overjodisk musikk)
5. Andersen, Eric: Sheila (varm, stillferdig kjærlighetssang av det gode gamle slaget)
6. Anne Sofie von Otter & Elvis Costello: Green Song
7. Anne Sofie von Otter: Lasciatemi morire 
8. Arabic traditional music very soothing RUM
9. Armstrong, Craig: Piano Works The Film (pianomusikk for stille stander)
10. Art Garfunkel - Bright Side of Life (en klassiker! Denne versjonen er fin!)
11. Bach, Johan Sebastian: Air Suite Nr. 3 (denne har alle hørt!)
12. Bach, Johan Sebastian: Fra Juleoratoriet - Tölzer Knabenchor - Collegium Aureum (overjordisk vakkert!)
13. Bach, Johan Sebastian: Fra Juleoratoriet - BWV 248
14. Bach, Johan Sebastian: Fra Juleoratoriet - alt aria "Schliesse, mein Herze"
15. Ball, Michael: Empty Chairs at Empty Tables (filmmusikk fra Les Miserables)
16. Barbaros Erköse & Tan Tunçağ feat Jehan Barbur - Way Of Love (Bosporos Breeze)
17. Bartoli, Cecilia: Bach/Gounod - Ave Maria
18. Bartoli, Cecilia: Gelido in ogni vena (Vivaldi)
19. Bartoli, Cecilia: Lascia ch´io pianga
20. Bartoli, Cecilia: Sposa, non mi conosci Geminiano Giacomelli (Vakkert, vakkert, vakkert!)
21. Bellini: Samba de Janeiro (Flottere gla´låt skal man lete lenge etter!)
22. Benatar, Pat: In the Heat of the Night
23. Benatar, Pat: Hell Is For Children  (sterk låt!)
24. Benkö-Bródy: Hogyan tovább? (filmmusikk fra Rose´s Song)
25. Benny Anderssons orkester: Sorgmarsch (Nesten magisk - og selvsagt sørgelig!)
26. Berman, Lazar: Franz Liszt: Years of pilgrimage "Le map du pays"
27. Best Of Chill Out Music from Turkey (mentalhygiene å høre på!)
28. Bizet: Carmen - Habanera (Angela Gheorghiu) (En høydare innenfor opera!)
29. Bjørnstad, Ketil: Live at Jarasum Int`l Jazz Festival 2011 (solo) - (jazz-perler)
30. Bjørnstad, Ketil: Messe for en såret jord (Høytid!)
31. Bjørnstad, Ketil: Pianology (En av mange perler laget av dette multitalentet!)
32. Bjørnstad, Ketil: Sommernatt ved fjorden (Noe av det flotteste som er laget innenfor norsk musikk!)
33. Bowie, David: Life on Mars (Bowie er virkelig blant mine favoritter, og har vært det i minst 30 år.)
34. Bowie, David: Moonage Daydream
35. Brubeck, Dave: Take Five (En av mine favoritt-jazz-låter)
36. Buddha-bar III - Via payuta III av Platon Andrisakis w/Marianthi Sontaki (link direkte til YouTube - spektakulær!)
37. Bugge Wesseltoft & Sissel Endresen: I think it´s gonna Rain today (Fantastisk! I alle fall for den som liker det lavmælte, stemningsfulle ... )
38. Bugge Wesseltolft & Sissel Endresen: You might say (søvnig og tilbakelent jazz)
39. Can: She Brings The Rain
40. Cue: Burnin´(en av de vakreste poplåtene som er laget!)
41. Davis, Miles: Bye Bye Blackbird
42. Davis, Miles: Summertime
43. Doors, The: Soul Kitchen (Rett og slett dødskul låt!)
44. Dresdner Kreuzchor: Messias (Georg Freidrich Händel) (Julestemning!)
45. Dylan - Bob Dylan & Johnny Cash: Girl from the north country (Jeg er ingen Johnny Cash-fan, men denne låta er bare helt fantastic!)
46. Eastenders feat Bajka - Capitalism (Zilver & Gold Rmx) (Østeninspirert)
47. Enger, Amund: Til hennes pris (Utrolig banal, men inntagende likevel.)
48. Era: Gregorian (Høytidsstemt - i alle fall dersom du liker gregoriansk musikk.)
49. Fitzgerald, Ella: Cry me a river
50. Fitzgerald, Ella: Fever (udødelig!)
51. Garbarek, Jan: Brother Wind March (vidunderlig!)
52. Garbarek, Jan: Molde Canticle (1991) (Min favoritt! Ingen over - ingen ved siden!)
53. Garbarek, Jan: Pan (vidunderlig!)
54. Gherorghiu, Angela: Habanera fra Carmen (Bizet) (En høydare innenfor opera!)
55. Guy Manoukian: Yasmina (arabisk-inspirert Buddha-Bar-aktig)
56. Gåte: Litimor
57. Gåte: Litle Fuglen (En blanding av stev og rock - spennende!)
58. Gåte: Skrømt
59. Hanreich, Thom - Pina (Pina Soundtrack - filmmusikk fra Pina)
60. Hamam (filmmusikk til Hamam - Det tyrkiske badet)
61. Hisham Abbas: Nari Narien (Nareen, Nareen) (Flott Bollywood-låt med morsomme dansescener)
62. Hisham Abbas: Ya Habibi (Bollywood)
63. Händel, Georg Friedrich: Messias (Dresdner Kreuzchor) (får julestemning av mindre!)
64. Händel, Georg Friedrich: Messias - For unto us a child is born 
65. Händel, Georg Friedrich: Messias - Rejoice greatly, O daughter of Zion 
66. Händel, Georg Friedrich: Watermusic - Suite No 3 in G
67. Jacques Loussier Trio: Satie - Gnossiennes
68. Jansch, Bert: The Bright New Year (performed by Yair Yona)
69. Jon Eberson: Late Night Blues  
70. Karunesh: Punjab! (World music)
71. Keita, Salif: Lony 
72. Keita, Salif: Mandjou (Tøffe rytmer fra Afrika!)
73. Keita, Salif: Papa (Aldri hørt om Salif Keita før? Hør denne, og du er solgt!)
74. Kiri te Kanawa: Madama Butterfly - Un bel di vedremo (Vakkert!)
75. Kiri te Kanawa: Summertime 
76. Kitaro: Matsuri (spektakulær!)
77. La Luna y el Pescador (Hør på denne!)
78. Led Zeppelin: Stairway to heaven (En klassiker!)
79. Led Zeppelin: When the Levee Breaks
80. Lighthouse Family: Ain´t No Sunshibe When She´s Gone (en klassiker!)
81. Lilies In The Valley (filmmusikk fra Pina)
82. Liszt, Franz: Years of pilgrimage "Le map du pays" (Lazar Berman) (stemningsfull pianomusikk)
83. Mamas and Papas: Dream a Little Dream of Me
84. Maria Callas: La Mamma Morta
85. Maria Callas: Ave Maria
86. Martyn, John: Angeline (live from 1986) (Bare helt fantastic!)
87. Melody Gardot: Goodnite (laidback jazz)
88. Midnight in Paris (Filmmusikk til Midnight in Paris)
89. Milman, Sophie: Lonely in New York (jazz)
90. Milman, Sophie: So Long, You Fool (jazz)
91. Moby: Sunspot
92. Mozart: Don Giovanni - Là ci darem la mano (Vakkert! Berømt duett du garantert har hørt mange ganger tidligere!)
93. Mulatu Astatke & The Heliocentrics - Yègellè Tezeta (Gladmusikk)
94. My Name is Khan (filmmusikk fra My Name is Khan)
95. Nickodemus - Cleopatra in New York - Hotel Costes, Vol. 3 (Kul arabisk musikk)
96. Nickodemus - Mystery of Life (feat Andrea Montiero)
97. Obel, Agnes: Riverside (melankolsk)
98. O´Jays: Ship Ahoy
99. Pandolfi, Emile: Once Upon A December (Piano Vers.) (Filmmusikk fra Anastasia)
100. Pas de Deux - Filmmusikk fra Maos siste danser 
101. Queen: Bohemian Rhapsody (Gjør noe med meg hver gang!)
102. Queen: Seaside Rendezvous
103. Rachmaninov: Piano Concerto no. 3 (spilt av David Helfgott)
104. Rodriquez: Sugar Man (oh! yes!)
105. Rolling Stones: Angie (den beste Stones-låta ever!)
106. Sacred Spirit: Yeha Noha (indiansk musikk)
107. Savage Rose: Wild Child (en klassiker!)
108. Satie: Gnossiennes No. 3 (Jacques Louissier Trio) (Følsomt og inntagende!)
109. Satie: Gnossienne No. 1 (inntagende vakker med sitt repeterende tema)
110. Scholl, Andreas: Downland - Sorrow, stay (Åh! Lytt! I stillhet! Konsentrert! Hele CD´en er et funn til musikksamlingen!)
111. Schubert: Ave Maria (Opera)
112. Simone, Nina: Feeling good (Kul låt!)
113. Simone, Nina: I Put a Spell on You (Kul låt!)
114. Simone, Nina: Tell Me More and More and Then Some 
115. Sissel/Jan Garbarek - Molde Canticle (Utenomjordisk vakker!)
116. Smith, Patti: Because the Night (filmmusikk fra Before Night Falls)
117. Smith, Patti: Cartwheels
118. Smith, Patti: Pastime Paradise  (Melankolsk og stillferdig låt)
119. Sylvian & Sakamoto: Forbidden Colours (Filmmusikk fra Merry Christmas, Mr. Lawrence)
120. Tchaikovsky: Swan Lake Act 2 part 1
121. Toneff, Radka: Antonio´s Song
122. Toneff, Radka: Rest Enough
123. Toneff, Radka: Set It Free (live)
124. Tord Gustavsen ensemble: Still there & suite (to be zen!) (Har du planlagt en kveld med en god bok - denne CD´en er i så fall perfekt!)
125. Tsarens kurér: Nadia´s Theme (Michael Strogoff) (Hvem husker vel ikke denne?)
126. Van den Budenmayer: Concerto en mi mieur (SBI 152) (Filmmusikk fra Veronikas To Liv - musikk man aldri blir ferdig med!)
127. Vreeswijk, Cornelis: Cecilia Lind
128. Waits, Tom: Lost in the Harbour
129. Yami No Matsuei: Never met a girl like you before (kul låt!)
130. Youssou N´dour featuring Neneh Cherry: 7 Seconds 
131. Youssou N´dour: Return to Goree-same
132. Zbigniew Preisner: Les Marionettes (filmmusikk fra Veronikas to liv)
133. Zbigniew Preisner: Road (helt spesielt!)
134. Zbigniew Preisner: Silence, Night and Dreams (med intervju av komponisten, som er helt, helt spesiell!)
135. Zbigniew Preisner: The Death of Weronika (filmmusikk fra Veronikas to liv)
136. Zbigniew Preisner: The Last Time (filmmusikk fra Damage)
137. Zbigniew Preisner: Time Passing (Preisner er estetikk og sjel!)
138. Zeava Ben: What Will Be (fra Buddha-Bar - fantastisk!)

Ytterligere oppdatering følger etter hvert.

Damplokomotiv fra Fort William til Mallaig - Glenfinnan-viadukten
i Skotland (foto: Terje Christiansen)

Agnes Obel: "Riverside"

Ida Hegazi Høyer: "Unnskyld"

Sterkt om et destruktivt kjærlighetsforhold

Ida Hegazi Høyer (f. 1981) er opprinnelig dansk-egyptisk med røtter i Lofoten og oppvokst i Oslo, kan jeg lese på forlagets nettsider. Hun debuterte med romanen "Under verden" i 2012, og hennes andre roman "Ut" kom i 2013. Hun fikk Bjørnsonstipendiet for disse to romanene tidligere i år. "Unnskyld" er hennes foreløpig siste roman. (Litt underlig at det ikke finnes noen opplysninger om henne på Wikipedia.)

Romanen "Unnskyld" har vært den store snakkisen i bokbloggermiljøet i det siste, og flere har allerede rukket å skrive om boka, se linker til disse til slutt i dette innlegget. Da en av bloggerne som jeg fester stor lit til, uttalte at dette måtte være den beste norske utgivelsen i år, var jeg ikke sen om å springe av gårde og kjøpe boka. Jeg slapp dessuten alt jeg hadde i hendene og begynte å lese. Allerede nå kan jeg røpe at jeg ikke på noen måte ble skuffet! 

"Unnskyld" handler om en pur ung kvinne og en fem år eldre mann og deres kjærlighetsforhold. 

Hele første kapittel i boka fremstår som et frempek. Vi får forståelsen av at noe dramatisk har skjedd, men får ikke vite eksakt hva. Ikke annet enn at vi aner noe uhyggelig. Død. Gjennom dette virkemiddelet og flere frempek underveis, bygges det opp en spenning i teksten som er til å ta og føle på. Vi skjønner at bak den tilsynelatende idyllen som preger parets kjærlighetsforhold, er det noe annet, noe som fører rett inn i ... ja, hva da, egentlig?

"Jeg så deg og kledde av meg alt. Jeg så deg, og la det være sagt, jeg så deg først. Lenge så jeg på deg. Jeg sto med vannet opp til midt på leggen, det var kaldt, og du så ut som en varmere verden. Ikke fordi du var utenomjordisk pen eller faretruende rolig eller forstyrrende flørtende, du var ikke noe sånt i det hele tatt. Men du turte å være til stede uten å skulle ha noe som helst å gjøre med noen som helst annen. Du var så alene, du var det vakreste jeg hadde sett. Og da du så på meg, da du så på meg, må du ha sett meg like svart som hellig, som om du tok til deg og kasta vekk i ett og samme blikk. Imellom oss var alle menneskene. Imellom oss var skrik og sand og stein og stemmer. Og jeg tenkte ikke, hadde ikke en eneste tanke i hodet, så ikke alle øynene foran meg, jeg kledde bare av meg. For deg. Jeg reiv ut hårstrikken, dro av meg klærne, og jeg stilte meg opp, rett imot deg, mot denne herreløse verdenen imellom oss, og du reiste deg, kom imot meg, det var applaus i bølgene." (side 8-9)

Fortellergrepet - at den unge kvinnen og bokas navnløse jeg-person hele tiden snakker direkte til sin hjertets utkårede, betegner ham som "du" - skaper en intensitet i teksten, som holdt meg fast fra begynnelse til slutt. At det bygger seg opp til et altoppslukende forhold hvor det nesten ikke er plass til noen andre, skjønner vi allerede før de skilles for første gang. For mannen som kaller seg Sebastian, men som egentlig heter Daniel, gir henne en ring av fiskesnøre. Denne ringen blir et symbol på deres sterke kjærlighet, og selv ikke det faktum at dette fiskesnøret etter hvert graver seg inn i huden hennes og forårsaker en verkende infeksjon, får henne til å vurdere å fjerne den. De er ett - hun og Sebastian - og dette symboliseres ved ringen som hun aldri skal ta av seg, men som smelter sammen med kroppen hennes.

Etter hvert overtar det destruktive mer og mer, og ingenting er slik det tilsynelatende ser ut som ... Og når du tror at det ikke kan bli verre, så er det nettopp dét det kan - det kan alltid bli verre, mye verre! Her møtes det uskyldsrene og det utspekulerte, den ene mottakelig og naiv og den andre utnyttende inntil det psykopatiske. I vår lengsel etter kjærlighet blir vi uendelig sårbare - og for å løfte et forhold opp fra den ofte noe banale forelskelsen til et modent kjærlighetsforhold, må vi være villige til å gi mer enn vi kanskje får. Et perfekt offer for en som vet å utnytte dette ... Mer enn dette har jeg ikke tenkt å røpe av handlingen, fordi det kan komme til å ødelegge leseopplevelsen for andre som har lyst til å lese boka. 

"Unnskyld" er glitrende skrevet, og romanen er så totalt annerledes alt annet jeg har lest. Og det på tross av at jeg opp gjennom årene har lest ikke helt få bøker om destruktive kjærlighetsforhold. Jeg tror at følelsen av annerledeshet og originalitet først og fremst skyldes måten historien er fortalt på; dette at jeg-personen hele tiden forteller historien til mannen i sitt liv, som omtales som "du". Det er et krevende fortellergrep, men Ida Hegazi Høyer behersker dette til fulle. I tillegg gir jo jeg-person-perspektivet oss en dyp innsikt i hva som faktisk skjer i kvinnens hode underveis, hvordan hun rasjonaliserer bort det som ville ha fått en hver annen til å fly sin vei mye tidligere. Ellers ønsker jeg å fremheve uhyggestemningen som hele tiden ligger der - fra første til siste side. 

Noe av det mest interessante med romanen, er det psykologiske aspektet, tenker jeg. Det handler om hvordan vi mennesker egentlig ser hvordan ting er - i all sin galskap - men at hodet overstyrer magefølelsen, får oss til å lete etter normalitet. Dermed overser vi og skyver til side til og med det mest åpenbare, det som burde ha fått oss til å ta beina på nakken og kommet oss vekk så raskt som overhode mulig. Så er spørsmålet hvor langt det må gå før det åpenbare trenger seg så sterkt på at det ikke nytter å overse det lenger? Dette er på mange måter noe av essensen i "Unnskyld", slik jeg oppfatter dette. Forfatteren viser her en dyp psykologisk innsikt i menneskesinnet, og dette alene gjør at min interesse for hennes øvrige bøker for alvor er vekket. Det skal virkelig bli spennende å følge henne videre i forfatterskapet!

Forlaget har for øvrig på sin nettside om boka vist til Jan Askelunds anmeldelse i Stavanger Aftenblad, og jeg har lyst til å sitere dette:

"Med tre bøker er Ida Hegazi Høyer (1981, debut 2012) allerede på god vei til å etablere et bemerkelsesverdig forfatterskap, med bøker som skiller seg ut fra de gjengse romaner holdt i overflaterealisme ... Unnskyld er kjærlighetshistorien til et umake par, en skildring av besettelse og skepsis, et flerdimensjonalt portrett av en troløs elsker, en beskrivelsen av psykopatens diktatur over en mottakelig personlighet."

Med "Unnskyld" har Ida Hegazi Høyer åpnet opp øynene mine for sitt forfatterskap, og hun tilhører nå en av de mange jeg bare må få med meg når det kommer en ny roman! 

Utgitt: 2014 
Forlag: Tiden
Antall sider: 246
ISBN: 978-82-10-05398-6
Boka har jeg kjøpt selv. 

Ida Hegazi Høyer (Foto: Susanne Horn)

Andre omtaler av boka:
- Stavanger Aftenblad v/Jan Askelund - 22. september 2014 - Sjarlatanen og kjæresten
- Morgenbladet v/Carina Beddari - 2. oktober 2014 - Mitt ulivs kjærlighet
- Psykisk helse v/Bente Thoresen - nr. 4 - 2014 - Livsløgnens bakside 
- Bok og samfunn v/Cora Skyldstad - 27. august 2014 - En uro som utfordrer
- Siljes skriblerier - 12. oktober 2014  - "Unnskyld er så langt den aller beste norske 2014 romanen jeg har lest"
- Elikken - 18. september 2014 - "Veldig, veldig anbefalt"
- Les mye - 8. oktober 2014 - "Anbefaler jeg boken? Jeg kan ikke si annet enn JA. En sånn bok burde leses. Fordøyes. Hylles. Men sørg for at du er sterk nok."
- Groskro´s Verden - 15. oktober 2014 - "Denne historien er utrolig godt skrevet"
- Tine sin blogg - 5. august 2014 - "Språket er silkemykt og bare til å velte seg i, så boken anbefales på det varmeste, i trygg forvissning om at du ikke vil bli skuffet :)"
- Bokstavelig talt - 26. oktober 2014 - "I dag nøyer jeg meg med å si at denne boka står igjen som et av årets høydepunkter så langt. Så får vi se om årets to siste månder byr på noe som kan utfordre den plassen."

Lise Forfang Grimnes debuterer med ungdomsromanen "Kaoshjerte" 14. oktober 2014

Lise leser fra "Kaoshjerte" (Foto: RMC)

Debuterte med "Kaoshjerte"

I går debuterte Lise Forfang Grimnes som forfatter av ungdomsromanen "Kaoshjerte", en roman som utgis på Aschehoug forlag. Jeg var selvsagt der, siden jeg kjenner Lise fra arrangementskomitéen for bokbloggertreffet, som vi i år gjennomførte for tredje år på rad. 

"Kaoshjerte" er i følge forlaget en bok om 16 år gamle Minja som en dag våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner.

"Hun drømmer om hender som trekker henne ned i en myr, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som stjernehimmelen - og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid.

"Kaoshjerte" er en fortelling som balanserer mellom urban virkelighet og mystikk, og som henter inspirasjon fra norsk og persisk kulturarv. Boka handler om vennskap, røtter og det å ha tillit til seg selv."

Mange hadde møtt frem i forbindelse med bokdebuten
til Lise Forfang Grimnes (Foto: RMC)

Aschehougs kantine var fylt til randen med mennesker som hadde møtt frem for å feire bokutgivelsen sammen med Lise. Det var venner, familie, studiekamerater, forlagsforlag som har bidratt i skriveprosessen m.m. - kort sagt "alle folka mine" som Lise sa med et stort smil. Endelig en anledning til å samle alle på et brett!

Forlagssjef for barn og ungdom, Sverre Henmo, understreket at utgivelsen av den første boka er et minne for livet for enhver debuterende forfatter. Når boka er klar for utgivelse, ligger det uendelig mange omskrivninger bak - i det hele tatt enormt mye arbeid! Nå er boka endelig ferdig, og nå er det leserne som skal bedømme den. Forfatteren selv må være forberedt på ett spørsmål  som vil komme i uendelig mange varianter i tiden fremover: "Skriver du på noe nytt?" "Hva holder du på med nå?" osv. 

Forlagssjefen for barn og ungdom og Lises redaktør hadde
innlegg før Lise slapp til. (Foto: RMC)

Lises redaktør i Aschehoug har vært Mari Redtvedt Røed, og Lise takket henne for all hjelp, tålmodighet og støtte i prosessen, som har vært lenger enn hun nok hadde forestilt seg på forhånd. Lise fortalte at hun har jobbet med boka i tre år, men hun har på en måte likevel hatt stoffet til den med seg helt fra hun var ung og hadde sommerjobb som budeie noen somre på en seter. 

Mari Redtvedt Røed sa at boka fikk henne til å tenke på sin egen ungdom og at Minja er en skikkelse man blir glad i og gjerne skulle ønske man hadde som venn. Hun mente at det er godt gjort å klare å skape en slik skikkelse i litteraturen.

Endelig er samarbeidet mellom Lise og hennes forlegger
fullbyrdet! (Foto: RMC)

Det var en ramme rundt arrangementet som var nøye avstemt med alt hva Lise har vært opptatt av i de siste årene - i særdeleshet i forbindelse med sitt engasjement i Ung fortellerscene og interessen for norske folkeeventyr. 

Ylva sang innledningsvis en gammel norsk sang, som Aleksander Lykke har skrevet om spesielt med tanke på Lises bokutgivelse av "Kaoshjerte". Dessuten var det tre unge jenter som bidro med hver sin fortelling - den ene historien mer spektakulær enn den neste. 

Underveis i skriveprosessen trengte Lise hjelp til å finne ut hvordan det er å være ung på Stovner, og hun trengte å få innblikk i persisk kultur. Mange er dem som velvillig har stilt opp for henne, og disse ble behørig takket. Ja, de var til stede under boklanseringen, alle sammen!

Silje Risøy Helgerud har bidratt underveis. (Foto: RMC)

Dessuten har både venner og bekjente, slik jeg forsto det, stilt opp og lest manuskriptet underveis; blant annet Silje Risøy Helgerud, medlem av bokblogger-arrangementskomiteen og kvinnen bak bloggen Siljes skriblerier. 

Å lage tittel til boka var vanskeligst, fortalte Lise. Til slutt ble det "Kaoshjerte", en tittel vi som var til stede absolutt fikk inntrykk av at forfatteren selv var fornøyd med. 

Lise takket spesielt mannen sin som har støttet henne hele veien - også da hun for 10 år siden sa opp sin faste jobb for å bli kulturformidler. 

Til slutt leste Lise selvsagt fra boka si, og hun stoppet akkurat der det ble som mest spennende ... mens hun smilte lurt. 

Det ble en flott feiring av debutanten av "Kaoshjerte", og nå ser jeg i grunnen bare frem til å få lest boka! 

Jeg tok noen bilder under feiringen og disse kan du se nedenfor! 

Enjoy! 

Venner og bekjente hadde møtt frem.  (Foto: RMC) 

Ylva - hun som sang på arrangementet. (Foto: RMC)

Venner fra bokblogger-"bransjen" (Siljes skriblerier og Elikken).  (Foto: RMC) 

Det flotte bokomslaget, som signaliserer en hel
del mystikk og spenning. (Foto: RMC)

Aner vi en lettet og glad forfatter? (Foto: RMC)

Listen over alle som skulle takkes var lang! (Foto: RMC)

På godt norsk: stinn brakke! (Foto: RMC)

Mange fortellertalenter bidro med underholdning. (Foto: RMC) 

Et eksotisk innslag (Foto: RMC)

Lise leste fra boka si. (Foto: RMC) 

Men så var det stopp - midt i det mest spennende!
Foto: RMC) 

Nå gjenstår bare resten: at mange lesere skal finne
frem til akkurat denne boka! (Foto: RMC)

Franz Liszt - Years of pilgrimage "Le map du pays" av Lazar Berman

Haruki Murakami: "Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilgrimsår"

Murakamisk realisme 

Om forfatteren og hans forfatterskap

Japanske Haruki Murakami (f. 1949) har i de senere årene blitt umåtelig populær blant norske lesere. Dersom man teller triologien "1Q84" som én bok, kommer i alle fall jeg til 14 bokutgivelser fra debuten i 1979 og frem til i dag (kilde: Wikipedia). Samtlige bøker er oversatt til norsk, hvilket ikke sier lite om Murakamis forfatterskap og antall trofaste norske fans. 

Selv oppdaget jeg Murakami på midten av 1990-tallet i forbindelse med et boksalg. Da kom jeg nemlig over "Sauejakten" (på norsk i 1993) og "Dans dans dans" (på norsk i 1994), og siden har jeg vært en helfrelst Murakami-fan. De første utgivelsene ble oversatt fra engelsk av Kari og Kjell Risvik, men etter hvert er det i all hovedsak Ika Kaminka som har oversatt bøkene hans direkte fra japansk. 

I årenes løp har jeg omtalt følgende bøker av Murakami på bloggen min: Triologien "1Q84" (på norsk i 2012), "Elskede Sputnik" (på norsk i 2010), "After Dark" (på norsk i 2007), "Vest for solen, syd for grensen" (på norsk i 2000) og "Kafka på stranden" (på norsk i 2005) - i tillegg til filmatiseringen av "Norwegian Wood". Grovt sett kan man vel si at Murakamis forfatterskap deler seg i to; den delen som kan betegnes som realistisk og den delen som kan betegnes som magisk realisme, nesten på grensen mot det surrealistiske eller fantasy-genren. Romanen om fargeløse Tsukuru Tazaki tilhører den realistiske delen av Murakamis forfatterskap. 

Om "Fargeløse Tsukuru Tazaki og hans pilgrimsår"

"Når døden øvde en så sterk dragning på Tsukuru Tazaki, hadde det en klar og tydelig årsak. De fire som hadde vært bestevennene hans gjennom mange år, hadde en vakker dag snudd ryggen til ham og erklært at de nektet å se ham eller snakke med ham mer. Plutselig og nådeløst. Uten å gi ham noen forklaring på hva som lå bak dette ubarmhjertige dekretet. Han fikk seg heller ikke til å spørre." (side 7)

De fem vennene hang sammen som erteris på videregående. Tre gutter og to jenter, alle svært forskjellige og med bakgrunn fra den øvre middelklassen i Nagoyas forsteder. De fire andre hadde etternavn som inneholdt en farge, bortsett fra Tsukuru. Derav kallenavnet "fargeløs". Aka, Ao, Shiro og Kuro - Rød, Blå, Hvit og Svart - de to førstnevnte gutter og de to sistnevnte jenter. Rød var skoleflink med suverene karakterer, Blå var atlet og spilte på rugbylaget, Hvit var vakker som en dukke, uskyldsren og innadvendt, med klare talenter innenfor musikk, mens Svart var livlig og utadvendt. Tsukuru var ikke bare fargeløs i navnet. I tillegg følte hans seg fargeløs som person, uten spesielle særtrekk. Ikke var han spesielt flink i noe, og ikke utmerket han seg ellers på noe vis. 

Tsukuru var den første som flyttet fra Nagoya til Tokyo, og hadde etter dette kontakt med vennene kun i feriene. Da de plutselig en dag avviste ham fullstendig, kom dette som et sjokk. Ikke minst fordi han ikke skjønte noe som helst. Siden holdt han nesten på å gå til grunne i sorgen over tapet av vennene sine. 

I bokas åpningsscene har det gått 16 år siden dette skjedde, og Tsukuru har for første gang i sitt liv truffet en kvinne han tror at han er forelsket i. Sara merker imidlertid at Tsukuru aldri helt er til stede, verken for henne eller seg selv, og da hun får høre historien om hvordan han i sin tid ble sviktet av vennene sine, stiller hun ham overfor et ultimatum. Dersom det overhode skal bli tale om å gi videre i forholdet, må Tsukuru ta et oppgjør med fortiden og oppsøke vennene for å få en forklaring på hva som egentlig skjedde den gangen for 16 år siden. 

Sara hjelper Tsukuru med å finne frem til vennene fra fortiden. Hun googler dem opp i tur og orden. 

"Det er litt rart å tenke på, er det ikke?" sa Sara. "Vi lever jo på sett og vis i likegyldighetens tidsalder, men drukner i informasjon om andre mennesker. Alt lett tilgjengelig for alle som vil. Og likevel vet vi egentlig nesten ingenting om hverandre." (side 123)

Boka handler kort og godt om møtet med vennene fra fortiden. Og om hva dette gjør med Tsukuru. Selv beskriver han det som skjedde med ham den gangen, slik:

"Om jeg ble dyttet eller om jeg bare falt utfor av meg selv, er jeg ikke sikker på. Men skipet dro videre mens jeg lå der i det kalde, mørket vannet og så lysene på dekk gli lenger og lenger bort. Ingen ombord, verken passasjerer eller mannskap, visste at jeg var falt i vannet. Det var ingenting å klamre seg til. Den frykten jeg følte den gangen, den bærer jeg på ennå. Frykten for plutselig å bli forkastet uten forvarsel og bli kastet ut i det nattsvarte havet før jeg engang skjønner hva som foregår. Jeg tror det er grunnen til at jeg aldri har klart å ha en dyp relasjon med noe annet menneske. At jeg alltid har holdt en viss avstand til menneskene rundt meg." (side 262)

Det handler om å ha et sted å dra, å ha et mål, våge å slippe noen innpå seg, om å føle seg skyldig selv om man er uskyldig, om å elske Lazar Bermans versjon av Liszts Pilgrimsår - og kanskje aller mest om å finne seg selv, og om evnen til å elske et annet menneske. Er det noe Murakami behersker til fulle, så er det å fortelle de mest fantastiske og originale historier. Hans bøker står helt for seg selv - det er ingen som ligner. Og som regel er det en hel del mellommenneskelig psykolgi i dramaene hans. I så måte er ikke denne romanen noe unntak. Det tilsynelatende enkle og lette i hans fortellerstil kamuflerer på et vis dybdene og alle lagene i historien. Samtidig må jeg nok medgi at jeg ble litt skuffet over romanen, kanskje aller mest fordi jeg savnet den murakamiske magien som pleier å sluke meg med hud og hår. Skuffelsen er imidlertid ikke verre enn at denne boka er blant de bedre jeg har lest i høst. Her finner man rikelig med melankolsk stemning, og man finner en historie om mellommenneskelige relasjoner som er så innfløkte som de bare er i Murakamis univers. En fin leseopplevelse har det vært, selv om boka ikke seiler opp som Murakamis aller beste roman så langt. 

Utgitt i Japan: 2013
Originaltittel: Shikisai o motanai Tazaki Tsukuru To, Kare no Junrei no Toshi
Engelsk tittel: Colorless Tsukuru Tazaki and his Years of Pilgrimage
Utgitt i Norge: 2014 
Oversatt: Ika Kaminka og Magne Tørring
Forlag: Pax
Antall sider: 320
ISBN: 978-82-530-3713-4
Boka har jeg kjøpt selv

Haruki Murakami (Foto: ukjent

Andre omtaler av boka:
- NRK v/Knut Hoem - 26. september 2014 - Melankolien i et idyllisk landskap
- Dagsavisen v/Turid Hansen - 18. juni 2014 - Ny stor Murakami-opplevelse
- Bøker & Bokhyller - 17. november 2014 
- Artemisias Verden - 13. august 2015 

Jakten på Hadians mur - Storibritannia (artikkel 22)

På Wikipedia kan man lese at Hadrian mur - Hadrian´s Wall - opprinnelig besto av en befestet voll bygget opp av stein og torv av romerne fra 122 e.Kr. Navnet fikk muren fordi det var keiser Hadrian  som beordret byggingen av muren. 

Muren er 117 km lang og strekker seg fra Wallsend til Solway Firth nord i England. En gang markerte dette grensen mellom England og Skotland, men i dag går denne grensen lenger nord. Muren var - stadig i følge min kilde Wikipedia - Romerrikets nordgrense i Britannia gjennom det meste av den tiden romerne hadde kontroll over området. Denne grensen var sterkt befestet, og i tillegg til å fungere som beskyttelse, kontrollerte romerne all sivil trafikk over grensen. Dette innebar at de kunne kreve toll på varene som ble fraktet over grensen. 

Da vi reiste nordover i England, på vei mot Skotland, fikk vi det for oss at vi skulle følge muren fra øst mot vest. Jeg må vel allerede nå tilstå at vi ble en smule skuffet, for det var ikke rare greiene igjen av muren - i alle fall ikke der vi kom til på vår reise. Så har også det meste av muren blitt borte i årenes løp, blant annet til andre byggverk i området. Wikipedia opplyser like fullt at "betydelige deler står igjen, og muren ble i 1987 gjort til et verdensarvsted av UNESCO. English Heritage beskriver muren som "det viktigste romerskbygde monumentet i Storbritannia"." Så vet vi det!

Her er i alle fall noen av bildene jeg tok mens vi jaktet på Hadrians mur. Hva vi fant var mye flott natur, og dessuten hadde vi det gøy mens vi jaktet på muren!

England - en buskevekst som fascinerte oss! (Foto: RMC)  

Mens vi jaktet på Hadrians mur - mye flott natur underveis! (Foto: RMC)

Dyrket mark så langt øyet rakk. (Foto: RMC)

Kuer er ålreite dyr! (Foto: RMC) 

Her var et viktig spor! (Foto: RMC)

Hmmm ... På et tidspunkt lurte vi på hvor trygt det var å gå der, for var
det ikke vel mange okser som skulte olmt på oss rundt på heiene? (Foto: RMC)

DER var den - muren! I alle fall litt av den! (Foto: RMC)

Ville kuer :-) (Foto: RMC)

Joda, absolutt litt mur her også! (Foto: RMC)

Denne muren så også riktig gammel ut! (Foto: RMC)

St. Ives, Cornwall - Storbritannia (artikkel 21)

St. Ives i Cornwall (Foto: RMC)

Jeg har tidligere skrevet reisebrev fra en rundreise mannen min og jeg foretok oss i Storbritannia i 2013, og jeg er fremdeles ikke ferdig med mitt reisebrev-prosjekt fra denne turen. Blant annet gjenstår Dufftown i Skotland, noen småsteder rundt forbi og sist men ikke minst Oxford i England. Men før jeg går i gang med resten av turen, ønsker jeg å ta et lite tilbakeblikk på St. Ives, en liten kystlandsby i Cornwall. Jeg har tidligere skrevet et innlegg om Cornwall, og ved å klikke på linken kan du lese dette, dersom du er interessert. 

Som jeg tidligere har vært inne på, er det en enorm forskjell på flo og fjære i Storbritannia. Dette innebærer at båtene store deler av døgnet ligger på tørt land. I århundrer tilbake har lokalbefolkningen derfor tilpasset sitt liv til tidevannet, som noen ganger kan bety forskjell mellom liv og død. Og hvem husker vel ikke gamle romantiske "klassikere" av Victoria Holt og andre fra sin ungpiketid, hvor tidevannet spilte en stor rolle i dramaet som utspilte seg mellom permene? Man måtte for all del komme seg i sikkerhet før tidevannet kom!

I dette innlegget ønsker jeg i grunnen bare å vise frem noen av bildene jeg tok mens vi var i St. Ives i juni i fjor. Nærmere Middelhavsidyll midt i Atlanteren kommer du ikke!

Enjoy!

St. Ives, Cornwall - Fascinerende med en hel strand full av
båter som ligger på land (Foto: RMC)

St. Ives, Cornwall (Foto: RMC) 

St. Ives i Cornwall er en badeby (Foto: RMC) 

St. Ives i Cornwall - perfekt for romantiske
ferier! (Foto: RMC) 

St. Ives, Cornwall - en trapp som er dekket med vann
når det er flo (Foto: RMC)

Nydelige, nydelige St. Ives i Cornwall! (Foto: RMC)

St. Ives, Cornwall - Utsikten fra Palma Guest House,
der vi  bodde under vårt opphold. (Foto: RMC) 

St. Ives, Cornwall - Landladyen på Palma Guest House -
en skjønn vertinne som sørget godt for oss. Her med
hunden Pax. (Foto: RMC)

St. Ives, Cornwall - vakre strender! (Foto: RMC) 

St. Ives, Cornwall (Foto: RMC)

Idylliske St. Ives i Cornwall (Foto: RMC)

St. Ives, Cornwall - stranda (Foto: RMC)

St. Ives, Cornwall - et godt måkeliv på dette stedet! (Foto: RMC)

St. Ives, Cornwall - enormt mange gallerier på stedet, som har huset
mang en kunstner både i fortid og nåtid. (Foto: RMC)