Mikael Niemi (f. 1959) debuterte med diktsamlingen "Näsblod under högmässan" i 1988 - hvis man ser bort fra et hefte han ga ut i 1983 med tittelen "Rusning". Han har til sammen utgitt 13 bøker (inklusive nevnte hefte) - noen innenfor ungdomslitteraturen, og noen innenfor andre genre. Egentlig er "Fallvann" Niemis andre roman, men han har også utgitt en kriminalfortelling med tittelen "Mannen som døde som en laks" (som jeg har liggende som lydbok og har planer om å lese). Det er utvilsomt romanen "Populærmusikk fra Vittula" Niemi er aller mest kjent for. Denne boka er også filmatisert.
Handlingen i Mikael Niemis roman "Fallvann" finner sted i Luleå i Norrbotten, helt nord i Sverige og ikke langt fra grensen mot Finland. Etter et kraftig regnvær brister vannkraftverkets demning, og katastrofen er et faktum. Svære vannmasser velter nedover dalen, og katastrofen utvikler seg i et uhyggelig tempo. Elven går utover sine bredder, med de konsekvenser dette nødvendigvis må få for nærliggende bebyggelse. Og nederst i dalen ligger tettbebyggelsen, vanligvis på trygg avstand fra vannet og havet, men uendelig sårbar for alt vannet som nå kommer ovenfra ...
I romanen presenteres flere skjebner som alle har det til felles at de enten ikke aner om katastrofen som er på vei, eller som ikke er i stand til å forutse hvilken farlig situasjon som er under utvikling - ikke annet enn at det gjelder å komme seg unna for sikkerhets skyld. Tilfeldigheter rår, og dersom man er på feil sted på feil tidspunkt, får dette uante konsekvenser. Noen blir tatt av vannmassene, andre opplever så vidt unnslippe. Alle har seg selv i sentrum av begivenhetene, og som - når de blir satt på prøve - viser seg å være hensynløse og utelukkende ute etter å redde sitt eget skinn. Sånn sett ble dette en nokså deprimerende apokalypse av en katastrofebok, der ingen står frem med heltemodige egenskaper når det virkelig gjelder. Med mindre man er mor og frykter at ens tenåringsdatter ikke har kommet seg på skolen denne dagen heller, og risikerer å forulykke sammen med huset i vannmassene.
Mens katastrofen for alvor trer frem, er fraværet av adekvat informasjon til menneskene i området nærmest øredøvende. Det er ikke slik vi ser for oss at et mulig naturkatastrofescenario vil være i et høyteknologisk samfunn. Men hva når strømmen forsvinner og mulighetene for å lytte til radio nærmest er illusoriske? Eller når frykten for at det skal bryte ut panikk får myndighetene til å legge lokk på en del informasjon - med fare for at en hel del mennesker ikke skjønner alvoret før det er for sent?
Denne boka falt ikke helt i smak hos meg. Boka er godt skrevet, og forfatteren favner mange spennende menneskeskjebner underveis, så det går ikke på dét. Duc Mai-The er i tillegg en av mine yndlingsopplesere, men akkurat her synes jeg han virker mer livstrett og som om han kjeder seg, enn til å bidra til å gi historien liv og spenning. Jeg skjønner imidlertid såpass at dersom man i disse dager bor i Trysil, hvor flomvarslene står i kø, er det kanskje lettere å leve seg inn i scenarioet som utspiller seg i Niemis bok enn hva jeg gjorde. Kombinasjonen av katastrofe og moralsk forfall ble like fullt vel mye karikert etter min smak, og dette påvirket min leseglede. Bokas språklige kvaliteter gjør likevel dette til en litt over middels leseopplevelse, hvilket ikke er dårlig i seg selv. Boka når imidlertid ikke opp til "Populærmusikk fra Vittula", som både var skrekkelig morsom og fabelaktig skrevet.
Min oppfatning av boka står for øvrig i kontrast til alle ovasjonene i den ene bokanmeldelsen etter den andre, og disse har jeg linket til nedenfor.
Utgitt: 2012
Originaltittel: Fallvatten
Utgitt i Norge: 2013
Forlag: Lydbokforlaget (lydbok) / Oktober forlag (papirutgaven)
Oppleser: Duc Mai-The
Spilletid: 8 t 45 min. (277 sider)
Lydboka har jeg lånt på biblioteket.
 |
| Mikael Niemi (Foto: Hilde Bruvik) |
- VG v/Sindre Hovdenakk - 22.01.2013 - Intens katastrofeskildring
- Dagsavisen v/Turid Larsen - 16.01.2013 - Tsunami i Sverige
- NRK v/Marta Norheim - 16.01.2013 - Livet sett frå ein tsunami
- Karis bokprat - 28.01.2013
- Solgunn sitt - 04.04.2013
- Dagbladet v/Emil Flatø - 18.01.2013 - Hvis en flodbølge var på veu mot huset ditt i full fart
Jeg får veldig forskjellig opplevelse av bøker om jeg hører den eller leser den selv. Mange ganger liker jeg lydbøker bedre, og dette gjelder spesielt de typiske dameromanene - når jeg lytter registrerer jeg klisjeer og plattheter, men bryr meg ikke om det. Når jeg leser samme bok kan jeg få tilløp til fnatt at akkurat det samme. Du er kanskje den eneste her som har latt en livtrøtt Duc få være med deg i den litterære opplevelsen? Det er lenge siden jeg leste den, men den katastrofefølelsen han klarte å skape var så ubehagelig at jeg enda kan kjenne litt på den. Så må det jo også legges til at han snakker om kjente trakter. Vi kjører over demningen når vi skal sørover eller til Nord-Sverige.
SvarSlettJeg er enig med deg: Jeg legger rett og slett ikke så godt merke til språklige plattheter når jeg hører lydbøker som når jeg leser.
SlettJeg vet ikke helt med denne boka - den ble liksom aldri riktig spennende for meg. Persongalleriet ble for karikert og jeg klarer ikke helt å tro at folk blir så nedrige når de er i fare. Duc Mai-The er vanligvis glitrende, men her ødela hans opplesing faktisk en del av min leseglede. For øvrig skjønner jeg godt at din personlige kjennskap til dalføret og vassdraget ga historien en ekstra schwung!
Den avr ingen høydare hos meg heller, men hadde noen artige partier. Jeg skrev om den her: http://artemisiasverden.blogspot.no/2014/03/smakebit-pa-en-sndag-68-fallvann-av.html#more
SvarSlettHar du skrevet en anmeldelse av boka også - ikke bare denne smakebiten?
SlettAnmeldelsen, eller vurderingen er sist i innlegget-- Jeg brydde meg ikke om å skrive et nytt innlegg, og tok en lettvint vri her.;)
Slett;-) Jeg ser det!
Slett