Eksistensielt om Janis Joplin
Ingvild H. Rishøis (f. 1978) novelle "The life and death of Janis Joplin" inngår som en av fem noveller i hennes novellesamling "Historien om Fru Berg" (2011).
Lydbokutgaven av denne ene novellen er et ledd i et nytt konsept fra Lydbokforlagets side - kalt Lydbok-singler. Dette konseptet var helt nytt i mars i år, men planen er at det skal komme nye lydbok-singler hver måned fremover.
Novellen begynner slik:
"Nå reiser han seg fra benken og står foran meg. Så fine farger. Den grønne lua, de røde støvlene, de svarte øynene.
"Her er lighteren din", sier han, og strekker hånda fram. Så løfter han løvblåseren fra grusen og begynner å gå. Jeg klemmer pappkruset sammen og legger det i lomma. Han går mot minnelunden og han tar på seg hanskene mens han går. Jeg tenker på hendene hans. Hvorfor kom jeg ikke borti dem? Jeg reiser meg og løfter hjelmen og saga. Jeg går mot kollen. Over kollen henger månen.
Jeg veit at det skal skje i dag. I dag. I dag. Men jeg veit ikke åssen. Men jeg blir varm i hjertet.
Nede ved felt 19 bøyer han seg og hekter løvbladet på ryggen. Himmelen er mørke blå. Jeg kan fortsatt se noen stjerner. Jeg setter discman-proppene i ørene og tar på hjelmen. Jeg stikker hånda i innerlomma og kjenner knappene på discman´en. Jeg trykker på play. Så trekker jeg i gang saga. Den starter på første forsøk. Og hun begynner å snakke til meg.
"I´d like to do a song of great social and political import", sier hun ... "And it goes like this."
Jeg hører nesten ikke saga når hun synger."
Det er selvsagt låta "Mercedes Benz" det her siktes til. Og jenta i novellen har fått høre at hun ligner Janis Joplin i det virkelige liv, og dette gjør at hun fullt ut identifiserer seg med henne. Nå jobber hun på en kirkegård, og Janis Joplins musikk gir livet hennes mening - et liv hun hele tiden tenker tilbake på, og som vi skjønner ikke har vært enkelt. For ikke bare er den 17 år gamle jenta langt fra noe skolelys, men hun kan faktisk ikke lese. Så møter hun David, som også er utplassert på kirkegården, og det utvikler seg noe mellom dem. Etter hvert kommer han inn på at Janis Joplin er død, og dette sjokkerer jenta dypt - mens han på sin side nesten ikke kan tro at hun ikke visste det. Det hele blir eksistensielt. Men i vant Rishøi-stil avsluttes novellen med at det likevel er lys i tunellen ...
"The life and death of Janis Joplin" er enda en Rishøi-novelle som handler om outsidere som ikke lykkes i livene sine. Hvor finner hun egentlig inspirasjon til alle historiene om dem, tenker jeg når jeg leser hennes noveller. For det kjennes jo som om hun må ha følt dette på kroppen selv for å kunne skrive slik.
Vare stemninger, en nærhet i teksten, autentiske miljøskildringer, et språk som harmonerer godt med innholdet og persongalleriet i historiene - alt dette er ingredienser som hører med i Ingvild H. Rishøis noveller. Og så har hun en egen evne til å skrive så lett om det som skjer at jeg nesten alltid føler at jeg må lese novellene en gang til for å være sikker på at jeg har fått med meg alt. Så også denne gangen, hvor jeg hørte novellen tre ganger, og hver gang oppdaget nye sider ved historien. For meg er det et kjennetegn ved stor novellekunst!
Innspilt: 2014 (med opprinnelig en del av novellesamlingen "Historien om Fru Berg" fra 2011)
Forlag: Lydbokforlaget
Oppleser: Runa Eilertsen
Spilletid: 48 min.
Takk til Lydbokforlaget for lytteeks. av boka!
Andre omtaler av lydboka:
- Reading Randi - 06.03.2014
- Tine sin blogg - 06.03.2014 - Jeg har hørt en novelle av Ingvild H. Rishøi
Ingvild H. Rishøis (f. 1978) novelle "The life and death of Janis Joplin" inngår som en av fem noveller i hennes novellesamling "Historien om Fru Berg" (2011).
Lydbokutgaven av denne ene novellen er et ledd i et nytt konsept fra Lydbokforlagets side - kalt Lydbok-singler. Dette konseptet var helt nytt i mars i år, men planen er at det skal komme nye lydbok-singler hver måned fremover.
Novellen begynner slik:
"Nå reiser han seg fra benken og står foran meg. Så fine farger. Den grønne lua, de røde støvlene, de svarte øynene.
"Her er lighteren din", sier han, og strekker hånda fram. Så løfter han løvblåseren fra grusen og begynner å gå. Jeg klemmer pappkruset sammen og legger det i lomma. Han går mot minnelunden og han tar på seg hanskene mens han går. Jeg tenker på hendene hans. Hvorfor kom jeg ikke borti dem? Jeg reiser meg og løfter hjelmen og saga. Jeg går mot kollen. Over kollen henger månen.
Jeg veit at det skal skje i dag. I dag. I dag. Men jeg veit ikke åssen. Men jeg blir varm i hjertet.
Nede ved felt 19 bøyer han seg og hekter løvbladet på ryggen. Himmelen er mørke blå. Jeg kan fortsatt se noen stjerner. Jeg setter discman-proppene i ørene og tar på hjelmen. Jeg stikker hånda i innerlomma og kjenner knappene på discman´en. Jeg trykker på play. Så trekker jeg i gang saga. Den starter på første forsøk. Og hun begynner å snakke til meg.
"I´d like to do a song of great social and political import", sier hun ... "And it goes like this."
Jeg hører nesten ikke saga når hun synger."
Det er selvsagt låta "Mercedes Benz" det her siktes til. Og jenta i novellen har fått høre at hun ligner Janis Joplin i det virkelige liv, og dette gjør at hun fullt ut identifiserer seg med henne. Nå jobber hun på en kirkegård, og Janis Joplins musikk gir livet hennes mening - et liv hun hele tiden tenker tilbake på, og som vi skjønner ikke har vært enkelt. For ikke bare er den 17 år gamle jenta langt fra noe skolelys, men hun kan faktisk ikke lese. Så møter hun David, som også er utplassert på kirkegården, og det utvikler seg noe mellom dem. Etter hvert kommer han inn på at Janis Joplin er død, og dette sjokkerer jenta dypt - mens han på sin side nesten ikke kan tro at hun ikke visste det. Det hele blir eksistensielt. Men i vant Rishøi-stil avsluttes novellen med at det likevel er lys i tunellen ...
"The life and death of Janis Joplin" er enda en Rishøi-novelle som handler om outsidere som ikke lykkes i livene sine. Hvor finner hun egentlig inspirasjon til alle historiene om dem, tenker jeg når jeg leser hennes noveller. For det kjennes jo som om hun må ha følt dette på kroppen selv for å kunne skrive slik.
Vare stemninger, en nærhet i teksten, autentiske miljøskildringer, et språk som harmonerer godt med innholdet og persongalleriet i historiene - alt dette er ingredienser som hører med i Ingvild H. Rishøis noveller. Og så har hun en egen evne til å skrive så lett om det som skjer at jeg nesten alltid føler at jeg må lese novellene en gang til for å være sikker på at jeg har fått med meg alt. Så også denne gangen, hvor jeg hørte novellen tre ganger, og hver gang oppdaget nye sider ved historien. For meg er det et kjennetegn ved stor novellekunst!
Innspilt: 2014 (med opprinnelig en del av novellesamlingen "Historien om Fru Berg" fra 2011)
Forlag: Lydbokforlaget
Oppleser: Runa Eilertsen
Spilletid: 48 min.
Takk til Lydbokforlaget for lytteeks. av boka!
Ingvild H. Rishøi |
- Reading Randi - 06.03.2014
- Tine sin blogg - 06.03.2014 - Jeg har hørt en novelle av Ingvild H. Rishøi
For en flott omtale! Du må skrive fort hvis du klarer å skrive mens lydboken surrer og går :) Tror sannelig jeg skal høre den om igjen jeg også. Takk for linking :)
SvarSlettTakk! Og jeg synes din omtale var så flott!
SlettStoppknappen ble flittig brukt da jeg skrev av sitatet. ;-)
Denne er helt nydelig! Min absolutte favoritt-singel så langt!
SvarSlett;-) Jeg elsker disse lydbok-singlene! Fantastisk bra konsept!
Slett