Forsidebilde

Forsidebilde

Oversikt over omtalte bøker og filmer på bloggen

Oversikt over forfattere

Aarø Selma Lønning (3) Aleksijevitsj Svetlana (1) Allende Isabel (5) Ambjørnsen Ingvar (7) Aswany Alaa Al (3) Atwood Margaret (1) Austen Jane (7) Auster Paul (1) Baldursdóttir Kristín Marja (2) Beevor Antony (2) Bitsch Anne (1) Bjerke André (4) Bjørneboe Jens (5) Bjørnson Bjørnstjerne (2) Bjørnstad Ketil (17) Blixen Karen (3) Bø Victoria (2) Børli Hans (7) Camus Albert (2) Capote Truman (1) Celan Paul (1) Christiansen Rune (1) Clézio J.M.G. Le (2) Djebar Assia (4) Eco Umberto (2) Eggen Torgrim (2) Ekman Kerstin (1) Ellefsen Bernhard (1) Elstad Anne Karin (9) Enquist Per Olov (2) Espedal Tomas (1) Evjemo Eivind Hofstad (1) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (2) Fitzgerald F. Scott (3) Flatland Helga (5) Flaubert Gustave (1) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (1) Gavalda Anna (4) Geelmuyden Niels Chr. (1) Ghosh Amitav (1) Gleichmann Gabi (5) Gulliksen Geir (2) Hamsun Knut (16) Harari Yuval Noah (1) Harstad Johan (1) Haslund Ebba (2) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hisham Abbas (2) Hislop Victoria (2) Hoem Edvard (1) Houm Nicolai (1) Hugo Victor (4) Hustvedt Siri (2) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Irving John (3) Isakstuen Monica (1) Ishiguro Kazuo (1) Jacobsen Rolf (1) Jacobsen Roy (1) Jensen Carsten (1) Khadra Yasmina (2) Kielland Alexander L. (2) Kinnunen Tommi (1) Klippenvåg Odd (1) Kolloen Ingar Sletten (1) Kristiansen Tomm (7) Kureishi Hanif (2) Lagerlöf Selma (1) Langeland Henrik (4) Larsson Stieg (3) Lessing Doris (2) Lianke Yan (2) Loe Erlend (8) Lykke Nina (1) Løken Stig Beite (2) Løkås Ida (1) Mahfouz Naguib (2) Mann Thomas (2) Mantel Hilary (1) Marias Javier (1) Marstein Trude (1) Marías Javier (1) McCarthy Cormac (4) McEwan Ian (2) Modiano Patrick (3) Montefiore Simon (1) Morrison Toni (1) Munro Alice (3) Murakami Haruki (8) Myhre Aslak Sira (1) Mytting Lars (2) Müller Herta (1) Nilsen Tove (3) Nygårdshaug Gert (9) Nádas Péter (1) Nærum Knut (3) Næss Arne (1) Némirovsky Irène (3) Oates Joyce Carol (2) Oksanen Sofi (2) Olsson Linda (3) Oz Amos (1) Paasilinna Arto (9) Pamuk Orhan (3) Petterson Per (1) Philippe Claudel (1) Ragde Anne B. (9) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (1) Renberg Tore (12) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (5) Sara Johnsen (1) Sartre Jean-Paul (1) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Seierstad Åsne (3) Sem-Sandberg Steve (1) Semundseth Rune (1) Sendker Jan-Philipp (1) Sirowitz Hal (1) Skjelbred Margaret (1) Skomsvold Kjersti Annesdatter (1) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (2) Staalesen Gunnar (3) Strindberg August (2) Strømsborg Linn (2) Syse Henrik (1) Sørensen Roar (1) Terjesen Marianne (2) Tiller Carl Frode (1) Tolstoj Leo (3) Tunström Göran (1) Turgenjev Ivan (1) Tóibín Colm (1) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (5) Wassmo Herbjørg (4) Westö Kjell (1) Wilde Oscar (1) Wildenvey Herman (2) Wilhelmsen Ingvard (3) Wolff Lina (1) Woolf Virginia (1) Yates Richard (4) Zweig Stefan (5) Ólafsdóttir Audur Ava (2) Øverland Arnulf (3)

Forside

lørdag 19. juni 2010

Kathryn Stockett: "Barnepiken"

Utgitt i Norge: 2010
Original tittel: "The help"
Oversatt: Monica Carlsen
Opplesere: Birgitte V. Svendsen, Ingrid Vollan og Cathrin Gram
Spilletid: 17 t, 42 min.

Forlag: Cappelen Damm

I byen Jackson i Mississippi på 60-tallet ble segregeringslovene mellom hvite og svarte håndhevet med hård hånd. Man risikerte strenge straffer dersom lovene ikke ble overholdt, og noen kontakt mellom hvite og svarte utover det mest nødvendige, var rett og slett utilrådelig. En svart person som tok seg vel til rette, kunne risikere å få huset sitt brent ned av hvite i nattens mulm og mørke.

Både Abileen og Minny er hushjelper hos hvite mennesker. De er bestevenninner på tross av at de er svært forskjellige. Der Abileen er forsiktig, buser gjerne Minny rett på. Minnys skarpe tunge har kostet henne noen jobber. Samtidig klarer hun bare ikke å finne seg i å bli behandlet som en idiot av hvite ungjenter som ikke kan noe som helst. Men selv Minny blir rådvill da hennes hvite oppdragsgiver gir henne sparken fordi hun angivelig skal ha stjålet. Hennes troverdighet som svart er lik null, så hun har intet å stille opp med, selv om hun er uskyldig. Det skal likevel bli hennes berømte kokekunster som redder henne … igjen.

23 år gamle Skeeter er en hvit kvinne som har litt andre drømmer enn de fleste av sine venninner. Moren hennes ønsker intenst at hun skal gifte seg og få barn slik som Skeeters venninner har gjort, men Skeeter vil noe mer. Hun jobber i en avis, og drømmer om å bli forfatter. Mang en gang gremmes hun over sine håpløse venninner Elisabeth og Hilly. Spesielt Hilly er svært toneangivende mht. hvem som er inne og ute i det mer probre sosiale livet i byen Jackson. Å komme på kant med henne kan koste mer enn det smaker. Da Hilly plutselig får den ideen at svarte skal forbys å bruke samme toaletter som de hvite, skaper dette bølger i den lille byen.

Skeeter ønsker å skrive bok om rasediskrimineringen som foregår rundt henne. Hun begynner et samarbeid med Minny og Abileen, som begge er livredde for at dette skal bli oppdaget. Da er det nemlig ute med dem fordi de kan miste jobbene sine og bli utstøtt av samfunnet. Skeeter har en avtale med et forlag i ryggen da hun går i gang med å intervjue svarte hushjelper. Hun rystes over det hun får høre. Hushjelpene blir behandlet som om de ikke er mennesker, eller som mindre begavede. De hvites frykt for å bli smittet av alskens ulumskheter fra de svarte, skaper mange uverdige situasjoner. En hvit kvinne sa ikke i fra om at familien skulle flytte, av frykt for å gå glipp av en eneste dag med hushjelp. At hushjelpen dagen etter i praksis var arbeidsledig og ikke hadde fått anledning til å skaffe seg noe nytt, spilte tydeligvis ingen rolle. Og når man legger til at lønnen var elendig og egentlig ikke til å klare seg på i utgangspunktet, så får man det hele i perspektiv.

Skeeter får god hjelp av Abileen i skrivearbeidet, og etter hvert som bokprosjektet nærmer seg slutten, stiger også spenningen mtp. hvordan boka, som de ikke tør å utgi under egne navn, vil bli mottatt. Vil de hjemmeværende pur unge og nygifte hvite fruene skjønne hvem som står bak? Og vil de kjenne igjen historiene som hushjelpene har fortalt om dem? Det er vekselsvis Minny, Abileen og Skeeter som er bokas jeg-personer, og akkurat dette fortellergrepet opplevde jeg som svært vellykket.

Jeg falt pladask for denne boka, som jeg har hørt som lydbok. Selv om det er en del som er trist i boka, er den også rørende og morsom. Spesielt fikk jeg sansen for Minny, som ikke lar seg plukke på nesen av hvem som helst. Hun er også villig til å ta konsekvensene av sine utspill, og ikke en eneste gang setter hun seg ned og sutrer eller går over i noen form for offerrolle. Hun er rett og slett et grepa kvinnfolk. Noen ganger da latteren satte seg litt fast i halsen, tenkte jeg at det er godt at verden har gått videre. Samtidig er det nesten helt utrolig å tenke på at det bare er rundt 40 år siden det var helt legitimt for et helt samfunn å diskriminere mennesker så til de grader åpent utelukkende på bakgrunn av hudfarge. Som om et menneskes intelligens og verdi sitter i pigmentene … Et annet forhold jeg opplevde som svært lærerikt å få innblikk i, var de hvites indrejustis når noen forsøkte å hjelpe svarte mennesker. Dette gjorde man ganske enkelt ikke uten stor frykt og risiko for egen sosial posisjon. Det var altså ikke enkelt for hvite enkeltmennesker å bryte denne onde sirkelen.

Denne boka anbefaler jeg varmt! Terningkast fem!

Boka er filmatisert.

Andre bokbloggere som har omtalt boka:

- Knirk


Kathryn Stockett

1 kommentar:

  1. Jeg er helt enig med deg i anbefalingen. Jeg liker bøker der en i tillegg til å bli grepet av innholdet og personene, også lærer noe om den tiden eller det samfunnet handlingen foregår i. Det er en rørende bok, en morsom bok, og en blir glad i hushjelpene som er hovedpersonene i boka. Samtidig gir boka et interessant bilde av det amerikanske "hvite" samfunnets syn på de fargede og omvendt.

    SvarSlett

Det er fint om du legger igjen en kommentar. Jeg ønsker at du oppgir navnet ditt. For øvrig er det viktig med en høflig tone i kommentarer og diskusjoner. Jeg forbeholder meg retten til å fjerne upassende innhold.

Populære innlegg