Forsidebilde

Forsidebilde

Oversikt over omtalte bøker og filmer på bloggen

Oversikt over forfattere

Aarø Selma Lønning (2) Aleksijevitsj Svetlana (1) Allende Isabel (5) Atwood Margaret (1) Austen Jane (7) Baldursdóttir Kristín Marja (2) Bjerke André (3) Bjørneboe Jens (2) Bø Victoria (2) Børli Hans (5) Camus Albert (1) Capote Truman (1) Christiansen Rune (1) Clézio J.M.G. Le (2) Eco Umberto (2) Eggen Torgrim (2) Elstad Anne Karin (9) Faldbakken Knut (2) Fallada Hans (1) Fitzgerald F. Scott (1) Fredriksson Marianne (2) Frobenius Nikolaj (6) Færøvik Torbjørn (1) Gavalda Anna (4) Gleichmann Gabi (1) Heivoll Gaute (5) Hemingway Ernest (5) Henriksen Levi (4) Herrmann Richard (4) Heyerdahl Thor (3) Hislop Victoria (2) Hugo Victor (3) Høyer Ida Hegazi (2) Indridason Arnaldur (7) Irving John (2) Ishiguro Kazuo (1) Jacobsen Rolf (1) Jacobsen Roy (1) Jensen Carsten (1) Khadra Yasmina (2) Kielland Alexander L. (2) Klippenvåg Odd (1) Kolloen Ingar Sletten (1) Kureishi Hanif (2) Langeland Henrik (4) Larsson Stieg (3) Lessing Doris (2) Loe Erlend (7) Løken Stig Beite (2) Løkås Ida (1) Mantel Hilary (1) Marstein Trude (1) McCarthy Cormac (3) McEwan Ian (1) Modiano Patrick (3) Montefiore Simon (1) Munro Alice (3) Murakami Haruki (8) Mytting Lars (2) Nilsen Tove (3) Nærum Knut (3) Oates Joyce Carol (2) Olsson Linda (3) Paasilinna Arto (9) Philippe Claudel (1) Ragde Anne B. (9) Rahimi Atiq (2) Ravatn Agnes (1) Renberg Tore (12) Rishøi Ingvild H. (3) Roth Philip (1) Sara Johnsen (1) Sartre Jean-Paul (1) Schirach Ferdinand von (4) Schlink Bernard (2) Sem-Sandberg Steve (1) Semundseth Rune (1) Skomsvold Kjersti Annesdatter (1) Skram Amalie (11) Skårderud Finn (2) Staalesen Gunnar (3) Strømsborg Linn (2) Syse Henrik (1) Sørensen Roar (1) Terjesen Marianne (2) Tolstoj Leo (3) Undset Sigrid (3) Uri Helene (2) Vallgren Carl-Johan (4) Vesaas Tarjei (2) Vold Jan Erik (2) Wassmo Herbjørg (3) Wilde Oscar (1) Wilhelmsen Ingvard (3) Woolf Virginia (1) Zweig Stefan (1) Ólafsdóttir Audur Ava (2) Øverland Arnulf (1)

Forside

torsdag 13. oktober 2011

Rundreise i Spania - 08 Monestir de Montserrat

I denne artikkelen skal jeg ta for meg Monestir de Montserrat, som er ett av stedene min mann og jeg besøkte på vår rundtur i Spania i sommer. Tidligere har jeg tatt for meg flere andre steder, og planen er at jeg skal lage en artikkel om hvert enkelt sted vi besøkte.

Montserrat er et benidiktinerkloster som ligger oppe i Montserrat-fjellet et lite stykke vest for Barcelona. Montserrat må ikke forveksles med en karibisk øy med samme navn, eller byen Montserrat som ligger i bunnen av dalen hvor Montserrat-fjellet reiser seg. Dersom man skal manøvrere seg opp i fjellene til dette klosteret ved hjelp av bil og GPS, er det et poeng å søke på "Monestir de Montserrat" og ikke kun på "Montserrat". For øvrig går det tog fra Barcelona til Montserrat-kloseret, og dette er antakelig den enkleste måten å ta seg frem til klosteret på.  

Montserrat-fjellet er så totalt annerledes alle andre fjell jeg har sett noe annet sted!

Montserrat betyr "det takkete fjellet". Den høyeste toppen ligger 1236 meter over havet. Området hvor klosteret ligger regnes som Catalonias helligste sted, og man antar at klosteret ble anlagt ca. 800 år e.Kr. På begynnelsen av 1800-tallet ble klosteret ødelagt og alle munkene som holdt til der drept, men senere er dette bygget opp igjen. 

I dag er stedet en viktig turistattraksjon, kanskje først og fremst for spanjolene selv, men det er viktig å understreke at stedet fremdeles er et kloster bebodd med munker. Hovedattraksjonen er den vakre basilikaen som huser den svarte jomfruen av Montserrat. Det sies at jomfruen er Montserrats sjel, og at den ble brakt til klosteret allerede 50 år e.Kr. av selveste St. Peter. Senere undersøkelser viser imidlertid at statuen mest sannsynlig stammer fra 1100-tallet. 


Veien opp til Montserrat-klosteret er virkelig både lang og "tornefull", der veien snirkler seg oppover fjellene. Man må faktisk regne med at man ikke rekker så mye mer enn å besøke klosteret i løpet av en hel dag. Det er dessuten så mange inntrykk å ta inn at dette rett og slett bør få tid til å synke før man retter oppmerksomheten sin mot andre ting.


Det kan lønne seg å starte nokså tidlig på dagen dersom man ønsker å besøke Montserrat, fordi det allerede i elleve-tolv-tiden er så fullt på parkeringsplassen at det kan være vanskelig å få parkert. 


Endelig var vi fremme på toppen! Og her ble vi slått i bakken pga. stedets helt spesielle skjønnhet. 


Underveis er det mange detaljer å få med seg. Særlig hvis man ikke bare ser rett frem, men også opp.


Utsikten på toppen av Montserrat-fjellet er svimlende! 


Det går både kabelvogn og bane/tog opp til Montserrat-klosteret. 


Her ligger det både kafeer, hotell og restauranter. 


Placa de Santa Maria

Den indre borggården, med basilikaens fasade

Detalj fra basilikaens fasade
Fresker i svalgangen inn til basilikaen

Basilikaen ble bygget i 1881, og erstattet den opprinnelige kirken som sto ferdig på slutten av 1500-tallet, men som altså ble ødelagt på begynnelsen av 1800-tallet. 


Etter å ha stått en god stund i kø for å slippe inn i basilikaen og til det aller helligste - den svarte jomfruen av Montserrat - kom vi omsider inn ... Her snirkler køen seg av gårde, for ingen forhaster seg når man endelig har kommet frem til jomfruen. Det bringer lykke å ta på jomfruen, og noen tar seg også tid til å be en bønn til jomfruen, som i 1881 ble utpekt som Catalonias skytshelgen. 


Og så sto vi til slutt foran henne selv. Mange bilder ble tatt, og vi måtte dessuten gjennomføre vår egen lille sermoni siden vi hadde reist så langt for å se henne. Da var det befriende deilig at ingen som sto bak oss i køen ga uttrykk for travelhet ... 

Et magisk øyeblikk å stå foran den svarte jomfruen
Vakre glassmalerier
Basilikaen er virkelig storslagen! 


Vi var faktisk så heldige at vi fikk oppleve den spesielle Montserrat-hymnen som synges av munkene inne i basilikaen kl. 13.00 - Salve Regin y Virolai. Jeg har tatt med et klipp fra YouTube for spesielt interesserte. 


Det ble også tid til å tenne lys - en tradisjon min mann og jeg
pleier å opprettholde når vi besøker kirker i forbindelse med 
våre utenlandsbesøk
Ubeskrivelig flott natur på vei ned fra Montserrat-fjellet

"Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides" (Regissør: Rob Marshall)

Herlig oppfølger!


Innspilt: 2011
Originaltittel: Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides
Nasjonalitet: USA
Genre: Action, eventyr, fantacy
Skuespillere: Johnny Depp (Jack Sparrow), Penélope Cruz (Angelica, Blackbeards datter), Ian McShane (Blackbeard), Geoffrey Rush (Hector Barbossa), Kevin McNally (Gibbs), Stephen Graham (Scram), Keith Richards (Teauge Sparrow), Astrid Bergès-Frisbey (Syrena), Judi DenchGemma Ward, Óscar Jaenada, Richard Griffiths
Spilletid: 136 min. 

I åpningsscenen av filmen - den fjerde i rekken av Pirates of the Caribbean-filmene - blir vi vitne til at Gibbs er arrestert, anklaget for å være Jack Sparrow. I siste liten blir han reddet av selveste Jack Sparrow selv, som har tatt dommeren til gissel og agerer dommer selv. Men allerede under flukten fra rettssalen, tas de atter til fange og bringes til kong G
eorges slott.

Kong George er på jakt etter ungdomskilden, som skal befinne seg ute i havet et eller annet sted. I siste liten har Gibbs spist kartet - etter å ha pugget hver minste detalj av det. Dermed er det kun han og Jack Sparrow som vet hvor kilden er. Mens de befinner seg på kongens slott, dukker Black Pearls tidligere kaptein, den godeste Hector Barbossa opp. Kongen har utstyrt ham med et skip hvis formål er å finne ungdomskilden, men før de kommer så langt - og etter at Barbossa har fortalt en sjokkert Jack Sparrow at skipet Black Pearl har sunket i havet - flykter Jack Sparrow hals over hode i et stunt så fantastisk at selv ikke en kung fu i asiatiske filmer kunne gjort dette bedre ...

Jack Sparrow havner imidlertid i klørne på en annen kaptein av det heller lurvete slaget. Kaptein Blackbeard er ingen ringere enn faren til Angelica, kvinnen Jack Sparrow aldri har sluttet å elske. Deretter starter et kappløp uten sidestykke for å finne ungdomskilden, og spørsmålet er hvem som kommer frem først ... Kongens skip ledet av kaptein Barbossa, kaptein Blackbeards skip eller noen av de andre skipene som også er på vei? Underveis introduseres vi for vakre havfruer, hvis tårer skal være nøkkelen til kilden, som skal gjøre at den som drikker av den lever evig "ever after" ...

Det er sjelden at oppfølgerfilmer holder koken i film etter film. Etter den svært skuffende tredje filmen i denne Pirates of the Caribbean-serien, synes jeg imidlertid at fireren tar seg betydelig opp. Johnny Depp i Jack Sparrows skikkelse er så fornøyelig at bare han gjør det morsomt å se denne filmen. Dessuten er jeg fan av Geoffrey Rush, som jeg relativt nylig opplevde i den mer seriøse filmen "Kongens tale", hvor han spilte kongens logoped. Her er han imidlertid i en helt annen setting, som skurk og pirat. Og han er så herlig i rollen at det bare er til å gi seg ende over. Jeg har for øvrig mer sansen for Penélope Cruz enn for Keira Knightly, som spilte i tre´eren "At World´s End". Hun oser av kvinnelighet og ikke rent lite femme fatale. Kulissene i disse filmene har det aldri vært noe å si på. Heller ikke skuespiller-talentene. Denne gangen opplevde jeg like fullt at historien var morsommere, mer spennende og mer fantasifull. Selv om jeg i utgangspunktet ikke trykker fantacy-genren til mitt bryst ... Jeg kommer faktisk ikke fra å måtte gi denne filmen terningkast fem. Kanskje ikke den sterkeste fem´eren, men dog ... For øvrig må jeg legge til at ungdommene i huset elsket denne filmen!



Johnny Depp i rollen som piraten Jack Sparrow
Fantastiske kulisser!
Masse humor!
På jakt etter ungdomskilden
Noen av de vakre havfruene var mindre onde enn andre ...

søndag 9. oktober 2011

"Belarusian Waltz" (Regissør: Andrzej Fidyk)

Hviterussisk dokumentar-komedie


Innspilt: 2007
Originaltittel: Belarusian Waltz

Nasjonalitet: Norge
Genre: Dokumentar
Produsent: Torstein Grude
Spilletid: 74 min.

Hviterussland grenser mot de baltiske statene Latvia og Litauen, Polen og Ukraina, og regnes som Europas siste diktatur. I underkant av 10 millioner mennesker bor i dette landet, som har vært under diktatoren Alexandr Lukasjenkos jernstyre siden 1994. På grunn av en rekke brudd på menneskerettighetene, er landet svært isolert og deltar ikke på de arenaer som andre land gjør. Blant annet er Hviterussland - eller Belarusia som det heter på russisk - utestengt fra Europarådet.

Piraya Film er et norsk filmproduksjonsselskap som har laget et knippe filmer om totalitære regimer. Etter at jeg nylig så filmen "
Yodok Stories", ble jeg svært nysgjerrig på filmselskapets øvrige filmer, deriblant "Belarusian Waltz" og "On a Tightrope".



I "Belarusian Waltz" møter vi kunstneren Alexander Pushkin, som har lovet å vise frem den typiske hviterussiske folkesjelen. Hva er det som f.eks. gjør at hviterusserne i større grad enn andre folkegrupper har latt seg assimillere inn i Russland? På en måte de baltiske folkegruppene aldri gjorde ... bare for å nevne ett eksempel ... For en stor del møter vi redde mennesker som snur seg bort når kameraet dukker opp. Dette ønsker de ikke å ha noe med å gjøre i det hele tatt. 


Etter hvert skjønner vi at filmens prosjekt mer og mer handler om Pushkin selv. Med humor i bøtter og spann gjør han det han kan for tiltrekke seg oppmerksomhet fra myndighetene. Hvorfor får han lov til å la det 400 år gamle hviterussiske flagget, som er forbudt, henge på huset sitt, uten at myndighetene river det ned? Vi snakker tross alt om et land som har fjernet alle uønskede elementer fra overflaten i generasjoner. Og når han maler bilder av hviterussiske helter som det sittende regimet ikke anerkjenner, og stiller disse opp utenfor en offentlig bygning, i påvente av at en millitærparade skal komme frem, men ender opp med å bli fjernet fra stedet - selvsagt sammen med maleriene sine - så slippes han ut nesten like fort som han ble bur
et inne. 

Det er åpenbart ingen som tar Pushkin alvorlig, og sånn sett blir han kanskje heller et slags alibi for myndighetene enn noe annet. For se! Det er faktisk lov å protestere, uten at man "forsvinner" av den
grunn! "Alle andre støtter Lukasjenko - bortsett fra Pushkin! Og det lever vi helt greit med her!" Det blir som Pushkins kone uttaler - utdannet historiker som hun er - at når alle de intellektuelle i prinsippet er fjernet fra landet, så er det bare massene tilbake ... Og de - de er en del av "massene" ... 

Denne humoristiske dokumentaren har hatt stor internasjonal suksess og har vært nominert til den norske Emmy-prisen såvel som til European Film Academy Awards for beste dokumentar.

Jeg ble svært sjarmert av denne filmen, som jeg i utgangspunktet hadde forventet skulle være like alvorstung som "Yodok Stories". Og så var det rett og slett noe helt annet. Samtidig som den lune humoren hele tiden ligger der, aner vi imidlertid et bakenforliggende stort alvor. For samfunnet som vises frem har på mange måter stoppet opp for 50-60 år siden. Befolkningen har ingen tilgang til internett eller andre deler av det moderne vestlige samfunnet. Om du er fattig eller rik, avhenger av om partiboken er i orden. Og bare et blikk på folks tannstatus, som virkelig er elendig, sier mye om hvor kort velstandsutviklingen har kommet. Dvs. den har aldri kommet i gang i dette landet. Bakgårdene er fylt opp med skrot, for man vet aldri hva man kan få bruk for, og redskapene som brukes er primitive. Så midt oppi all humoren er det fullt mulig å se hvilken pris det hviterussiske folket betaler for sitt styresett ... I tillegg til at de ikke tør å si noe, mene noe om noe ... Med mindre man altså heter Alexander Pushkin og er kunstner ... ;-) Her blir det terningkast fem!


Kunstneren Alexander Pushkin protesterer mot alt og alle
Pushkin slår et slag for glemte og ikke anerkjente helter
Pushkin arresteres for n´te gang ...

Rundreise i Spania - 07 San Sebastian

San Sebastian - en perle i Baskerland!


Tidligere i sommer var mannen min og jeg på en rundreise i Spania, og jeg har allerede lagt ut seks artikler fra turen; en fra hhv. Sevilla, Cordoba, Granada, herunder Alhambra, Cadiz og Gibraltar (i artikkelen om Granada er det en oversikt over reiseruta)). Deretter stoppet det dessverre opp, men nå er jeg altså i gang igjen.

I denne artikkelen vil jeg presentere San Sebastian, hovedstaden i Baskerland. Byen ligger helt nord i Spania - i Biscaya-bukta - ca. 20 km fra Frankrike. 





Det mest iøyenfallende med hele byen er stranda La Concha (skjellet) - ansett som en av verdens flotteste strender. En annen strand ligger utenfor bydelen Gross, og denne bruker ungdommene i byen til surfing. Nettopp grunnet de vakre strendene, regnes San Sebastian som en av de mest fasjonable og elegante kystferiebyene i hele Spania.

I San Sebastian bor det i underkant av 200 000 mennesker. Dette er en meget moderne by, men i likhet med de fleste spanske byer, og for den saks skyld europeiske byer, har den sin gamleby med intakte flotte bygninger fra ulike tidsepoker. 





I gamlebyen er det i liten grad tillatt med biltrafikk, og dermed kan man spasere og nyte roen i de fredfulle gatene, som på forsommeren heldigvis ikke hadde rukket å bli overfylt med turister. I enden av denne gågata ligger St. Marys basilika. Basilikaen, som ble ferdigstilt i 1774, er bygget i barokk stil, og er som kirker flest på Iberia-halvøya, katolsk. 


Detalj fra basilika-fasaden.


Over hele byen - på toppen av Monte Urgull - rager en kristus-figur, som gjør det naturlig å trekke paralleller til Rio. 




Et mer moderne innslag fant vi på San Vincente-kirken - en pieta-figur laget av den baskiske kunstneren Jorge Oteiza en gang mellom 1953 og 1969.


La Pieta har hengt på veggen av San Vincente-kirken fra 1999.


Konstitusjonsplassen - eller Plaza de la Constitution - ligger i hjertet av gamlebyen. Denne plassen ble tidligere brukt til tyrefekting, og fremdeles den dag i dag kan man se tallene på balkongene - som skulle angi hvilken skueplass man hadde kjøpt til forestillingene. 





I dag brukes konstitusjonsplassen til parader, festivaler o.l.

Pga. nærheten til havet har San Sebastian "selvsagt" sitt akvarium, og for vårt vedkommende er det alltid et "must" å få med oss dette! Samtidig fikk vi anledning til å kose oss langs den pitoreske båthavna. Akvariumet ligger helt ytterst i havneområdet.



På vei ut mot akvariumet
Havneområdet sett fra akvariumet


Egentlig var det ikke tillatt å fotografere inne på akvariumet ... men en og annen fisk - for ikke å si blekksprut - ble det for fristende å unnlate å feste til film ... 




Dette bildet har jeg funnet ved hjelp av Google, og det viser hvor 
fantastisk spennende dette akvariumet er. Her går man gjennom en 
glasstunnel i selve akvariumet, og kan studere og nærmest ta på det yrende livet i vannet.
Et bilde jeg tok med min Iphone 3 - ikke verdens beste kvalitet på 
bildet, men innmari kult likevel, ikke sant? Denne rokken kom svømmende 
rett over oss inne i glasstunnelen.

Mens det meste av den moderne delen av byen er anlagt langs bukta ved stranda La Concha, ligger det meste av gamlebyen på en liten halvøy, se kartet nedenfor.




Denne halvøya har en liten "fjelltopp" som heter Monte Urgull, hvor den tidligere nevnte kristusfiguren står. Rundt Monte Urgull er det en vei hvor det er flott å gå turer, og hvor det er lett å forestille seg hvilke naturkrefter som slår inn når været ikke viser seg fra sin beste side. Området er for øvrig utsmykket med skulpturer - som denne av Jorge Oteiza på bildet nedenfor. I all baskisk kunst dominerer naturen som inspirasjonskilde. 


Jorge Oteizas "Empty structure". Kunstneren regnes som en av de viktigste 
baskiske kunstnere, og levde fra 1908 til 2003. Hans kunstneriske uttrykk spenner 
over mange temaer og materialer.


Matkulturen i Baskerland er intet mindre enn fascinerende! I likhet med i resten av Spania dominerer tapaskulturen riktignok, men tapasen i Baskerland er mer spennende. Det er for det første større variasjon i utvalget, og for det andre har jeg faktisk til gode å oppleve et slikt vell av tapasrestauranter - liggende side ved side - hvor bardiskene er dekket med et utall av tapas man bare kan velge og vrake i selv. Når regningen kommer, telles antall "tannstikker" på tallerkenen opp. Ett godt råd hvis du er typen som tør å smake på litt forskjellig: velg den tapasrestauranten med flest lokale innbyggere. I motsatt fall bør du oppsøke turistfellene. 


Denne restauranten oppsøkte vi et par ganger - og fikk strålende mat hver gang! 
Vi var var kanskje de eneste ikke-spanske turistene som hadde funnet frem hit - i alle fall denne dagen ...

Et lite glimt inn i restauranten. Her spiser baskiske menn sin lunch stående. 


Senere samme kveld dro vi tilbake til denne restauranten, og spiste en lokal spesialitet.


Kjøttet fortsatte å steke etter at vi hadde fått dette servert - sammen med ypperlig lokal 
rødvin og  en sider som lokalbefolkningen drikker mengder av (sur på smak - ikke 
akkurat vår favoritt, men smake  måtte vi selvsagt!)
Jeg får vann i munnen bare jeg tenker tilbake .... ;-)
Skinkekulturen i Spania - mi gusta!
En slags baccalao toppet med smaksbomber av chili


Gatebildet i San Sebastian preges for øvrig av lekre butikker, kjente merkevarer og alt det man forventer i en hvilken som helst storby. Nedenfor har jeg tatt med flere inntrykk fra San Sebastian, som forhåpentligvis viser at dette er en by man virkelig bør sette seg fore å besøke dersom man er av den reiselystne typen!

Helt til slutt: San Sebastian og for så vidt også resten av Baskerland, er i dag trygge områder å reise rundt i! Sannsynligvis fordi det er et svært synlig politi til stede over alt, spesielt i byene. Det anbefales uansett å kjøre rundt i spanskregistrert leiebil. Hver sommer kan man lese i avisene om ran av utenlandskregistrerte biler, spesielt norske, ikke bare i Baskerland, men kanskje særlig i området rundt Barcelona, som vi brukte som utgangspunkt for vår rundreise. Med vanlige forholdsregler opplevde vi ingen skumle episoder i Baskerland, og kan derfor trygt anbefale andre å reise hit.  



Personlig elsket jeg San Sebastian, og reiser gjerne tilbake!
Mye sporting i Spania (og kjekke menn i tights!)
En slående estetikk i bybildet!
En av verdens vakreste strender - her med Monte Urgull i bakgrunnen
Strandpromenaden 
Don Quixote og hans hjelper
Et svært synlig politi sørget for ro og orden over alt
Sjarmerende smug 
Mange morsomme detaljer å se hvis man bare bruker øynene - 
mon tro om det har bodd en smed her en gang?
Lekre parkområder
Et trist syn for en bokelsker - hvem har glemt disse bøkene i parken?

Populære innlegg