Coney Island og et sveip verden rundt - New York, 2016

San Gennaro-festivalen i Little Italy (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Jeg har tidligere skrevet to blogginnlegg fra New York; ett om San Gennaro-festivalen og ett om å rekke mest mulig i løpet av en dag.

Coney Island  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Dersom jeg skal oppsummere vår tredje dag i New York med få ord, må det bli at dette har vært en reise verden rundt rent matmessig. Vi har vært innom det typisk amerikanske, det asiatiske, det europeiske og det latinamerikanske. På hvilken måte skal jeg komme nærmere tilbake til.

På konditoriet Ferrera i Little Italy (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi startet dagen med å gå gjennom Little Italy, stakk vi like godt innom Ferrara, Little Italays berømte konditori. Det var kanskje ikke helt meningen at dette skulle bli vår frokost, men da vi sto og skulle velge mellom aller lekkerbisknene, klarte vi ganske enkelt ikke å styre oss. Det ble a little bit of this and a little bit of that. En "skikkelig" American breakfast, med et kaloriinnhold vi ikke orker å forholde oss til ... For hva velger man når man har tilgang til de lekreste kaker? En lobster tail, en napoliansk kake (dvs. napoleonskake) og cannoli ... Egentlig bestilte vi enda en kake, men det fikk ikke kelneren med seg. Og like godt kunne kanskje det være, for ellers hadde vi vel krabbet der fra ...

Togstasjonen på Coney Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Siden været var så strålende i dag, valgte vi å dra ut til Coney Island. Vi spurte en innfødt, og fikk som råd at vi burde ta N-subwayen. Dette er ekspresstoget til Coney Island, og det brukte ca. tre kvarter fra Canal Street.

 

Stranda på Coney Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)





Jeg vet ikke helt hva vi forventet oss av Coney Island på forhånd. Det jeg visste om stedet, kjente jeg til via litteraturen og filmen. Patti Smith skriver om Coney Island i sin selvbiografiske bok "Just kids", og det unge forelskede paret i filmen og boka "Brooklyn" (av Colm Tòibin) tilbringer en fridag her.

Stranda på Coney Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Coney Island er strand så langt øyet rekker. Strand, strand, strand. Området er omgitt av fornøyelsesparker som har sett sine bedre dager. Vi ankom tidlig på dagen, og erfarte at det da var nokså lite folk her ute. Etter hvert strømmet folk til. Fornøyelsesparkene så like fullt ut som spøkelsesbyer, der fraværet av besøkende var påfallende.

Stranda på Coney Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi gikk langs strandpromenaden, og tenkte at vi skulle få oss frokost et sted. Men erfarte at ingenting fristet ...

 

Det gikk virkelig ikke an å spise dette! (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Kaloriinnholdet i maten var så høyt at vi konkluderte med at dette gikk det bare ikke an å spise. Jeg forsøkte meg på en vegetarpizza, men konkluderte med at den var så smakløs at den var en fornærmelse mot det italienske kjøkken. Vulgariteten slo mot oss. Dette preget i grunnen hele stedet. Det eneste poenget med stedet var å bade, men mannen min kom til at sesongen definitivt var over. Vannet var for kaldt.

 

Coney Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

 Etter knapt et par timer på Coney Island gjorde vi vendereis og dro tilbake til Manhattan.

 

Coney Island  (Foto: Rose-Marie Christiansen)







 Vi tok samme bane tilbake - N - og tre kvarter senere var vi på Manhattan igjen.

Med subwayen tilbake til Manhattan (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I og med at San Gennaro-festivalens siste dag fant sted i Mulbery Street i Little Italy, dro vi dit. Underveis ble vi oppmerksom på en kinesisk restaurant i 122 Mulberry Street; Master Bao. Vi var ganske sultne og bestemte oss for å innta et enklere måltid der.

 

På kinesisk restaurant i 122 Mulberry Street



 Stor var gleden da vi oppdaget at menyen inneholdt dim sum! Vi spurte kelneren hva vi burde velge, og fikk som råd at husets spesielle chili dumpling burde prøves. I tillegg bestilte vi fish dumpling/dim sum og jasmin-te. Dette viste seg å være et utmerket valg. Vi delte rettene, og sikret oss dermed mot å bli for mette til vi skulle gå gjennom San Gennaro-festivalområdet.

På italiensk matfestival (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Etterpå gikk vi gjennom Little Italy og Mulberry Street, og det ble både østers, pølse og spinatpai på oss. Vi smakte også på noen pannekaker med ost i, men disse var ikke gode. Grunnen var at bakverk-delen inneholdt for mye sukker. Vi kastet derfor den halvspiste pannekaken.

San Gennaro, Little Italy (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det var så mye mennesker i festivalområdet at det var vanskelig å komme seg frem i gatene. Politiet var sterkt tilstedeværende.

 

Tilstedeværende politi  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Etter at vi hadde jobbet oss gjennom festivalområdet, dro vi tilbake til hotellet for å sove noen timer - for å rette opp jetlag-døgnrytmen. Deretter dro vi ut og spiste på en restaurant vi hadde fått spesielt anbefalt - mexicanske Hecho En Dumbo i 354 Bowery. Og FOR en matopplevelse det skulle vise seg å bli!

 

Maten vi spiste på Hecho En Dumbo i 354 vBowery Street
 (Foto: Rose-Marie Christiansen)









Vår Mexico-preferanse er for all fremtid endret enn denne kvelden på Hecho En Dumbo! Restauranten faller definitivt inn under betegnelsen gourmet, og den grillede octopusen/blekkspruten vi fikk servert, er noe av det beste vi har smakt! Vi fikk dessuten kamskjell, tacos, fylte auberginer og krabbe. Alt av ypperste kvalitet! Virkelig noe å skrive hjem om!

Det var alt for denne gang. Jeg kommer tilbake med flere New York-stemningsrapporter! Følg med!

Når man ønsker å rekke så mye i løpet av en dag ... Enda mer New York!

New York - ved Union Square (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I skrivende stund befinner jeg meg i New York, og dette er mitt andre innlegg herfra. I går skrev jeg blant annet om Little Italy og San Gennaro-festivalen. Fremdeles plages jeg noe av jetlag - tidlig kveldstrøtt og våkner midt på natten uten å klare å sove. Det siste er jo ikke så rart all den tid både søvnkvalitet og søvnkvantitet har vært god, for å si det sånn ... Når man har åtte timers søvn bak seg i tre-fire-tiden om natten, mener jeg ...

Kinesisk dagligvarebutikk i 127 Mott Street - verdt et besøk! (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Å bo i nærheten av Little Italy og Chinatown har for øvrig vært helt toppers! Det er nemlig relativt korte avstander til det meste her på Lower Manhattan. Kort i den forstand at det meste kan nås i en radius på drøyt 30 minutters gange. Vi startet dagen med å bevege oss oppover i byen i retning Strand Bookstore, som ligger i 12. Street i krysset ved Broadway. Før vi kom dit, gikk vi blant annet gjennom Mott Street, hvor kinesiske butikker ligger på rekke og rad. Det er virkelig morsomt å gå rundt i slike matbutikker og se hva de har.

Friske rådvarer av høy kvalitet i kinesisk dagligvarebutikk (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi har tidligere vært inne i akkurat denne kinesiske butikken i 127 Mott Street. Jeg glemmer nemlig aldri synet av sprell levende frosker i et kar ved ferskvaredisken i fjor. I mellomtiden har jeg vært både i Hong Kong og Beijing, og etter dette har inntrykket fortatt seg en hel del. I fjor ønsket jeg å ta bilder av froskene, men ble bryskt avvist av betjeningen. I år  var det imidlertid ingen som sa noe ... eller som så at jeg tok bildene, for å være helt ærlig.

 

Levende frosker i ferskvaredisken (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Jeg regner med at froskene benyttes til supper og delikatesser i det kinesiske kjøkkenet.

Vi kjøpte oss en ferdig oppskåret peking-and og hvert vårt stykke med mango-riskake, og satte oss på en benk for å spise frokost. Det var en mektig start på dagen, og det var derfor ikke mye vi orket. Rett i nærheten lå en uteligger, og vi spurte om han ville ha resten. Hele ansiktet lyste opp og han sa at det ville han gjerne. 



 

Tredje etasje i Strand Bookstore (Foto: Rose-Marie Christiansen)



Også i fjor var vi innom Strand Bookstore, og jeg har skrevet om det her på bloggen. Dette er ikke en bokhandel man blir ferdig med fordi man har vært her, så vi måtte selvsagt innom. Denne gangen var hovedfokuset tredje etasje, der de sjeldne bøkene bor. Jeg hadde veldig sansen for måten bøkene er stilt ut på. Et bord inneholdt f.eks. signerte førsteutgaver, et annet alt om foto.

En liten bokskatt jeg kom over på Strand (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Rene tilfeldigheter gjorde at jeg ble oppmerksom på en flott signert fotobok av Tsung Woo Han. "Through Dust and Ruins" ble utgitt i 1999 og inneholder sterke bilder som i all hovedsak er tatt i Shanxi. Kombinasjonen av sepia og duse farger, mennesker  som av og til stråler mot fotografen, det asiatiske preget, de nydelige komposisjonene ... Alt dette gjorde noe med meg. Jeg kjente det i magen. Så mye at jeg bare måtte ha denne boka! Bildene kommer jeg til å studere nøye!

Her plukket jeg med meg en signert førsteutgave av Richard Ford (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Jeg fikk også med meg en signert førsteutgave av Richard Fords Pulitzer Prize-bok "Let Me Be Frank With You". Jeg måtte ned i første etasje for å finne noe av Stefan Zweig.  "Journey into the Past" utkom etter hans død. Jeg er ganske sikker på at boka ikke er oversatt til norsk. At en så fantastisk forfatter som Stefan Zweig knapt utgis på norsk lenger, er en stor gåte for meg. Måtte det komme en ny Stefan Zweig-renessanse som gjør at bøkene hans atter utgis - også på norsk!

Mye flott streetart i New York (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er mye flott streetart i New York, så det gjelder å holde øyne og sanser oppe når man vandrer rundt i gatene.

Politiske T-skjorter (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det neste stedet vi passerte var Union Square. Her ligger også et subway-stopp med samme navn. Hver lørdag er det Farmers Market her. Dersom du er i New York over en helg i sommersesongen, anbefaler jeg virkelig å ta turen innom! Dette markedet handler først og fremst om grønnsaker, jordbruksprodukter generelt, planter, honning, vin etc. Men innimellom er det også andre ting som selges, som disse T-skjortene med helt klare politiske budskap. Hvem er Supermann og hvem er ondskapen selv?

Farmers Marked hver lørdag ved Union Square  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Etter Farmers Market på Union Square beveget vi oss i retning av Chelsea Market.  Her hadde vi en svært hyggelig østers-opplevelse sist vi var i New York, og dette ønsket vi i gjenoppleve. Chelsea Market er for øvrig virkelig noe man bør få med seg på en New York-tur. Den som ikke finner noe man liker å spise eller drikke her, kan like godt holde seg hjemme, tenker jeg. Her er mikrobryggeri, vietnamisk, sjømat, bakerier, snacks-butikker, krydder- og teutsalg - ja, alt man bare kan drømme om!

Chelsea Market (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Stedet vi valgte å spise østers på heter for øvrig Cull & Pistol Oyster Bar. Mannen min og jeg er veldig enige om at vi antakelig aldri har spist så gode østers noe sted tidligere. Ikke en gang da vi var ute på øyene i Skottland tidligere i sommer ... Så kan man jo alltids lure på om smakene er bearbeidet etter fangst og før servering ...

Googles nye forretningslokaler (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Langs 15. Street, mellom 8. og 9. Avenye, ligger Googles nye forretningslokaler. Google har kjøpt et helt kvartal! Det sier en hel del om hvilken pengemaskin dette selskapet har blitt!

The High Line (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Man besøker  selvsagt ikke New York uten å gå langs The High Line! Dette er en gammel jernbane-trasse, som er omgjort til en flott tursti - hevet over trafikken. Her vokser det til og med trær, og stedet er et skattet friområde midt i en intens by.

Street Art på The High Line (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Mens vi gikk langs High Line, kom vi over denne halvnakne mannen. Vi og alle rundt oss lurte i grunnen bare på en ting: var det en levende mann som sto der, eller var det en forbasket god kopi - i form av et kunststykke? Ingen var helt sikre. Figuren var nemlig så naturtro at det virkelig ikke var godt å si. Skjønt etter å ha stått der en stund og registrert at ikke så mye som en muskel beveget seg, at det ikke virket som mannen pustet ... ja, så er jeg ganske så sikker på at han ikke var et ekte menneske ... Men for en bragd å lage en så god menneskekopi!

Jeg angrer allerede på at dette bildet ikke ble med hjem ... (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Kunst står høyt i kurs i denne byen, og ut fra hva jeg har klart å bedømme, er kvaliteten også god. Også på det som står utstilt på gaten.

Veteran-taxi i New York (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Alle taxiene i New York er gule og dermed enkle å kjenne igjen. Dersom du ønsker å komme deg rundt i byen, gjør du likevel lurt i å sette deg inn i hvordan subwayen fungerer. I motsatt fall risikerer du å bli sittende fast i trafikken litt oftere enn du setter pris på - mens taksameteret går ... Taxi er ikke spesielt billig i denne byen. Dessuten går det mye raskere med subwayen. Regn med at du bommer noen ganger og ender opp på helt andre steder enn du hadde tenkt, men ikke gi opp likevel. Mye handler om å kjenne på om du skal Uptown eller Downtown. Da vet du i det minste i hvilken retning du skal.

Burritos hos Arriba Arriba (Foto: Rose-Marie Christiansen)

"Sørg for all del å få opplevd texmex-mat mens dere er i New York", har vi fått som råd. I går oppsøkte vi en restaurant i Hell`s Kitchen-området, nærmere bestemt Arriba Arriba Midtown (ligger i krysset mellom 9. Avenue og 51. Street). Hell`s Kitchen-området ligger for øvrig mellom 34. og 59. Street vest for 8. Avenue, og her finnes en haug med spennende restauranter. Vi skal definitivt tilbake til dette området før vi reiser hjem! Maten - vi valgte burritos og tacos - smakte helt himmelsk. Det gjorde også den digre Margaritaen vi valgte (uten noen smakstilsetninger - vi drakk den "ren")! (Tacosen må for all del ikke forveksles med den typiske fredags-tacosen som inntas i de tusen norske hjem hver uke. Dette er noe helt annet!)

Ja, sånn kan det gå ... (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Før vi dro tilbake på hotellet etter en dag som nesten hadde inneholdt to mils gange, måtte vi innom Times Square. Det var her vi bodde sist vi var i New York. "Noen" fortalte oss at det var helt unødvendig å bo i dette området, fordi det er for dyrt. Det hadde de helt rett i! Vi har mye mer glede av å bo lenger ned i byen. Billigere er det også! Og vi bor i en ganske stor leilighet på et helt greit hotell, uten at det koster skjorta. Strøket er nok litt mer "forsoffent", men ikke slik at det er skummelt å bevege seg i gatene på kveldstid.

Times  Square en lørdag ettermiddag (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er mye mennesker i New York - spesielt på en lørdagskveld! Rundt Times Square kokte det av liv i går kveld!

Utsikt fra toppen av Red Stair Case på Times Square (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Vi tok turen opp på Red Stair Case, hvor vi tok det obligatoriske selfie-bildet - uten selfie-stang, bare for å ha presisert det! Mannen min har lange armer - det holder lenge!

 Mange  som ønsker oppmerksomheten din - og pengene dine - på Times Square
(Foto: Rose-Marie Christiansen)

Tettheten av dem som gjerne vil ha kloa i pengene som turistene legger igjen under et New York-besøk, er høy! Her slåss de levende statuene  - her intet mindre enn to frihetsgudinne-statuer - om å tiltrekke seg oppmerksomheten fra de forbipasserende.



Vakker kvinne på Times Square (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er dessuten mange som skaper sine egne minner  fra steder som dette - ved å forevige seg selv og sine kjære på bilder.

Festglade unge kvinner som skal ut på by`n (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Jadda, vi klarte det vi - å kjøre for langt med subwayen på vei hjem i går ettermiddag/kveld. Vi havnet plutselig i Brooklyn. Det var imidlertid ikke verre enn at vi tok banen - en annen, såklart - tilbake. Til slutt kom vi til Bowery Street, hvor vi bor i en liten sidegate.

Nå er vi snart klare for en ny dag her i New York. Vi har foreløpig ikke lagt noen spesielle planer for dagen, men tar det som det kommer. Jeg er tilbake med nye inntrykk fra New York senere!

Little Italy, New York - september 2016

Langs Mulberry Street i Little Italy (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det er et drøyt år siden sist mannen min og  jeg var i New York. I går var vi tilbake! Denne gangen har vi valgt å bo i bydelen Nolita på Lower Manhattan, med gangavstand til Little Italy og Chinatown. Og hvilken lykke akkurat dette skulle vise seg å være! I disse dager feirer nemlig italienerne sin 90. Annual Feast San Gennaro. Festivalen pågår i 11 dager, og gatene er fylt med mat og moro langs Mulberry Street mellom Houston Street og Canal Street (der begynner nemlig Chinatown). Festivalen startet den 15. september og varer til den 25. september. (Her kan du lese mer om festivalen.)

Fra San Gennaro-festivalen i Little Italy  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Etter at vi hadde sjekket inn på hotellet vårt i går, satte vi kursen mot festivalen, og der ble vi resten av ettermiddagen og kvelden. Skjønt kveld og kveld ... På grunn av tidsforskjellen mellom Norge og New York, ble det en relativt tidlig retur til hotellet.

Himmelse cannoli-kaker!  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Det bugnet av alt både øyne og mage kan begjære - alt fra de deiligste kaker til pølser, grillspyd, fritert mat, pizza, pasta, grønnsaker ... Og vi gikk selvsagt rundt og smakte litt både her og der. Man er ikke på festival i Little Italy uten å smake på den besømte cannoli-kaken! Og bare for å ha sagt det: den med sjokoladetrekk var desidert best! Skal du først gå på en kalori-smell, kan du like godt gjøre det skikkelig! Og det bør dessuten være verdt det!

Mye politi over alt (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Oppbudet av politi i gatene er formidabelt her i New York. Derfor ser man heller ingen kriminalitet. Byen er blant de tryggeste i hele verden. Selv Oslo er betydelig mer utrygg.

Street art i Little Italy  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

For mitt vedkommende er halve gleden ved å gå rundt i New Yorks gater å se på folk. Det er dessuten fascinerende å reflektere over hvilken smeltedigel denne byen faktisk er. Folk fra alle verdens kanter lever side om side med hverandre, toleransen er høy og det meste synes tillatt. Nå skal det selvsagt sies at vi kanskje ikke så veldig mange mennesker i går med preg av Midtøsten-opprinnelse, og forklaringen kan vel være nokså delt. Maten er ikke halal. Og heller ikke kosher, bare for å ha nevnt det også. Dessuten er det noe med at her er det tillatt å skape egne bydeler, uten at det oppleves rart eller truende. Kanskje får folk det rommet de da trenger for å holde på sin egenart, samtidig som det er liten tvil om at de er en del av det amerikanske samfunnet? Det som i alle fall er sikkert - og som også er et sunnhetstegn - er at miljøene ikke lukker seg inn i seg selv, men åpner seg og opp og  ønsker å vise seg frem. Slik tilfellet er med en festival som Annual Feast San Gennaro. Her får vi utenfra en fin mulighet til å bli kjent med det typiske og beste som det italienske kjøkken har å by på, samtidig som folkefesten gjør at vi blir kjent med noen av verdiene som det italienske samfunnet her kan forbindes med. Og det er med alt som er kjent ... det blir aldri "fremmedartet" eller truende.

Stemningene i gatene er høy. (Foto: Rose-Marie Christiansen)

 Det afro-amerikanske innslaget er uansett sterkt, også under en festival som dette i Little Italy.

Hornmusikk i gatene (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Plutselig dukket det opp et lite hornmusikk-korps bestående av middelaldrende menn som utvilsomt hadde det veldig moro sammen. Flinke var de også!

Fargerike biler i gatene  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Bilparken i New York er annerledes sammenlignet med andre byer. Kombinasjonen av - i mine øyne - utgåtte modeller og sterke farger, gjør seg på bilder.

Jeg kommer tilbake med flere reisebrev etter hvert!

Gatebilde i Little Italy (Foto: Rose-Marie Christiansen)

 

Ellis Island og Frihetsgudinnen, New York - 2015

Ellis Island - med Frihetsgudinnen i bakgrunnen (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I høst skal mannen min og jeg reise til New York. Første gang vi besøkte denne byen var i påsken i fjor. Fordi ambisjonene om alt vi ønsket å se den gangen var skyhøye, endte vi opp med nærmest å løpe livet av oss fra severdighet til severdighet. Denne gangen blir det annerledes og betydelig mer avslappet ... I alle fall har vår nye New York-tur inspirert meg til å se gjennom bildene fra forrige tur. Jeg ble jo aldri ferdig med alle blogginnleggene jeg hadde tenkt å skrive den gangen ... (Tidligere har jeg skrevet om Times Square, The Metropolitan Museum of Art (MET), Strand Bookstore, Guggenheim-museet, helikoptertur over Manhattan, Ground Zero, Empire State Building og Charging Bull ved Bowling Green - i tillegg til et innlegg av mer generell art.)

Fergene ut til Ellis Island og Frihetsgudinnen går fra sydspissen av
Manhattan. Her er det enkelt å finne frem.  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I dette blogginnlegget ønsker jeg å fokusere på Ellis Island og Frihetsgudinnen. Disse sevedighetene kan med fordel slås sammen, siden begge ligger like ved hverandre. 

Er det noe amerikanerne er gode på, så er det avvikling av lange køer! La
deg derfor ikke avskrekke av køer som dette!  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Selv om vi hadde billetter fra før av, måtte vi stå i en lang kø og vente på å få plass på båten som skulle bringe oss ut til Ellis Island. Amerikanerne er gode på å avvikle lange køer, så det er ingen grunn til panikk når du ser køer som på bildet ovenfor. Vi dro ut til Ellis Island på en søndag, men det kan uansett være lurt å velge en annen ukedag. På søndager konkurrerer du nemlig ikke bare med turistene, men også med New York´erne selv.

Ellis Island ble åpnet i 1892 og fungerte som inngangsport til USA helt frem til 1954. I løpet av disse årene passerte visstnok mer enn 20 millioner immigranter. De siste tiårene ble stedet riktignok kun brukt for deporterte og flyktninger, idet immigrantene ble tatt imot andre steder. 

Hovedbygningen på Ellis Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

På Ellis Island ble immigrantene helsesjekket, og alle som ikke holdt den helsemessige standarden som amerikanerne ønsket seg, ble returnert til det landet de kom fra. Rundt to prosent av dem som kom, slapp ikke inn i USA. Det handlet ikke bare om smittsomme sykdommer, men også om kroniske sykdommer som grunnlag for retur. 

En gruppe på tur (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Mange måtte også belage seg på å bli værende i karantene på Ellis Island, og familier ble på denne måten splittet. Akkurat dette har vært tema i mang en roman og film i årenes løp. 

Inne i hovedbygningen på Ellis Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I dag er Ellis Island et museum, som står temmelig høyt på listen over severdigheter man bør besøke når man først er i New York. 

 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Mens vi besøkte Ellis Island var det tydelig at dette stedet også var utfartssted for mange amerikanske skoleklasser. De aller fleste som lever i New York i dag er på en eller annen måte berørt av stedet, fordi deres foreldre eller besteforeldre har vært her og kjent på skrekken ved å kunne risikere å bli avvist. Kanskje ble familien splittet? Var man preget av den harde overfarten i et skip fra Europa og var blek og forkommen, gjaldt det å stramme seg opp og i det minste late som om man var ved god helse. Aller helst burde man ikke si noe, eller kun lire av seg innstuderte fraser. Alt for å virke så normal som mulig ... Et host, og man kunne havne i karantene før man visste ordet av det. Selv husker jeg spesielt en episode som handlet om akkurat dette i en nyere film - "Brooklyn", filmatiseringen av Colm Tóibins roman med samme navn. 

Inne i hovedbygningen på Ellis Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

I mange år etter at Ellis Island var stengt, forfalt bygningsmassene, inntil de på et tidspunkt ble satt i stand og åpnet for turister.

 (Foto: Rose-Marie Christiansen)

På Liberty Island står Frihetsgudinnen. Statuen har stått her ved munningen av Hudson River siden 1886. Den var en gave fra Frankrike, og skulle symbolisere vennskapet mellom USA og Frankrike.I dag er den et symbol på frihet og demokrati. 

Frihetsgudinnen (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Statuen, som står på UNESCOs liste over verdensarv, er 45 meter høy. Sammen med sokkelen rager den 92 meter opp i luften, og selve statuen veier 225 tonn. 

Manhattan i bakgrunnen (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Fergeturen ut til Ellis Island er for øvrig vel verdt i seg selv, fordi man får en helt fantastisk utsikt inn mot Lower Manhattan, der de fleste skyskraperne i New York befinner seg. Husk på å snu deg og se deg tilbake idet båten forlater Manhattan ... 

Helt til slutt tar jeg med noen flere bilder fra Ellis Island.

Inngangen til hovedbygningen på Ellis Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Inne i museet kunne vi lese om hvordan det var å være på Ellis Island.
Jeg husker at jeg leste et sted at det var kapteinen på skipet som
immigrantene kom med, som måtte garantere for å dekke utgiftene i
forbindelse med karanteneopphold.  (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Museet på Ellis Island (Foto: Rose-Marie Christiansen)

Karantene på Ellis Island (Foto: Rose-Marie Christiansen) 

Frihetsgudinnen (Foto: Rose-Marie Christiansen)