- stadig på leting etter bøker og filmer som gir noe ekstra! Reklamefri og uavhengig blogg med gode lese- og filmtips! Jeg deler også reisetips, dikt og annet.
Forsidebilde
Oversikt over omtalte bøker og filmer på bloggen
Ulike tema i bloggen
Oversikt over forfattere
Allende Isabel
(4)
Atwood Margaret
(1)
Baldursdóttir Kristín Marja
(1)
Bjerke André
(3)
Bjørneboe Jens
(2)
Bø Victoria
(2)
Børli Hans
(5)
Camus Albert
(1)
Capote Truman
(1)
Clézio J.M.G. Le
(1)
Elstad Anne Karin
(9)
Faldbakken Knut
(2)
Fallada Hans
(1)
Fitzgerald F. Scott
(1)
Fredriksson Marianne
(2)
Frobenius Nikolaj
(6)
Færøvik Torbjørn
(1)
Gavalda Anna
(4)
Heivoll Gaute
(5)
Henriksen Levi
(4)
Herrmann Richard
(4)
Heyerdahl Thor
(3)
Hislop Victoria
(2)
Høyer Ida Hegazi
(2)
Indridason Arnaldur
(7)
Irving John
(2)
Jacobsen Rolf
(1)
Jacobsen Roy
(1)
Jensen Carsten
(1)
Kielland Alexander L.
(1)
Kureishi Hanif
(1)
Langeland Henrik
(4)
Larsson Stieg
(3)
Loe Erlend
(7)
Løken Stig Beite
(2)
Løkås Ida
(1)
Mantel Hilary
(1)
McEwan Ian
(1)
Modiano Patrick
(3)
Munro Alice
(3)
Mytting Lars
(2)
Nilsen Tove
(2)
Nærum Knut
(3)
Oates Joyce Carol
(1)
Olsson Linda
(2)
Paasilinna Arto
(9)
Philippe Claudel
(1)
Ragde Anne B.
(9)
Rahimi Atiq
(1)
Ravatn Agnes
(1)
Roth Philip
(1)
Sara Johnsen
(1)
Sartre Jean-Paul
(1)
Schirach Ferdinand von
(3)
Semundseth Rune
(1)
Skårderud Finn
(2)
Staalesen Gunnar
(3)
Strømsborg Linn
(2)
Sørensen Roar
(1)
Terjesen Marianne
(2)
Tolstoj Leo
(3)
Undset Sigrid
(2)
Uri Helene
(2)
Vallgren Carl-Johan
(3)
Vesaas Tarjei
(2)
Vold Jan Erik
(2)
Wassmo Herbjørg
(3)
Wilde Oscar
(1)
Wilhelmsen Ingvard
(3)
Woolf Virginia
(1)
Zweig Stefan
(1)
Ólafsdóttir Audur Ava
(1)
Øverland Arnulf
(1)
Forside
onsdag 1. september 2010
André Bjerke: "Kjerringa mot strømmen"
Kjerringa mot strømmen
I denne tid da frihet aktes lite
kan det for nordmenn være godt å vite
at vi har fostret her på hjemmlig mark
en frihets helgen, større enn Jeanne d’Arc
Hun var av dem hvis nese det var ben i
for hun var født prinsipielt uenig.
Hun har - fordi hun var så vrang og vrien -
fått evig liv i folkepoesien.
Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig !
Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.
Da var det bare stemmen vannet kvalte
For hun stakk hun hånden opp, og hånden talt!
To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot fossen som en laks.
Og over fossen lå hun samme aften
i suveren forakt mot tyngdekraften!
Hun holdt på sitt, Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges Folkesjel
Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er kjerringa mot strømmen.
Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne
Det beste i oss er i slekt med henne.
- André Bjerke -
"Oljeberget" (Regissør: Aslaug Holm)
Innspilt: 2005
Med: Jens Stoltenberg
Spilletid: 107 min.
Antakelig så jeg denne filmen sånn ca. fem år for sent. Jeg fant den nemlig i en stabel med usannsynlig billige DVD´er for to-tre år siden, og tenkte at "ja ja, det kan jo være greit å ha sett hva dette er!" Nå har jeg omsider somlet meg til å se den, fordi jeg har foretatt en opprydding blant mine usette DVD-filmer.
Temaet i filmen er Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg i spissen som skal forsøke å gjenerobre sine tidligere posisjoner i det politiske liv i Norge i forbindelse med Stortingsvalget i 2005. Omgitt med en rekke rådgivere som benyttes til alt fra hva den vordende statsministerkandidat skal ha på seg til drilling av statements overfor pressen, skulle forutsetningene for å vinne valget absolutt være til stede.
Filmen gir et hyggelig og flott portrett av mannen som siden har vært Norges statsminister! Dette er en film han absolutt kan være stolt av!
Når den likevel ikke når høyere opp en terningkast fire, er det fordi slike filmer har en tendens til å bli litt kjedelige i all sin tendensiøsitet. Men det var helt greit å se den mens jeg tok for meg av familiens stryke-haug!
Med: Jens Stoltenberg
Spilletid: 107 min.
Antakelig så jeg denne filmen sånn ca. fem år for sent. Jeg fant den nemlig i en stabel med usannsynlig billige DVD´er for to-tre år siden, og tenkte at "ja ja, det kan jo være greit å ha sett hva dette er!" Nå har jeg omsider somlet meg til å se den, fordi jeg har foretatt en opprydding blant mine usette DVD-filmer.
Temaet i filmen er Arbeiderpartiet med Jens Stoltenberg i spissen som skal forsøke å gjenerobre sine tidligere posisjoner i det politiske liv i Norge i forbindelse med Stortingsvalget i 2005. Omgitt med en rekke rådgivere som benyttes til alt fra hva den vordende statsministerkandidat skal ha på seg til drilling av statements overfor pressen, skulle forutsetningene for å vinne valget absolutt være til stede.
Filmen gir et hyggelig og flott portrett av mannen som siden har vært Norges statsminister! Dette er en film han absolutt kan være stolt av!
Når den likevel ikke når høyere opp en terningkast fire, er det fordi slike filmer har en tendens til å bli litt kjedelige i all sin tendensiøsitet. Men det var helt greit å se den mens jeg tok for meg av familiens stryke-haug!
onsdag 25. august 2010
Kenzaburo Oe: "Lær oss å vokse fra vår galskap"
Utgitt på norsk: 1998
Utgitt i Japan: tre noveller hhv. 1957, 1961, og 1969
Original tittel: Shi-iku (Budskap) - 1957, Seventeen (Seventeen) - 1961 og
Warera no kyoki o ikimobiru michi o oshieyo (Lær oss å vokse fra vår galskap) - 1969
Forlag: Cappelens Forlag a.s.
Oversetter: Tone Sandøy
Antall sider: 182
At jeg i det hele tatt ble oppmerksom på denne japanske forfatteren, skyldes flere tilfeldigheter. For det første at jeg har fått det for meg at jeg skal lese flere bøker av Nobelprisvinnere, og for det andre at en diskusjonstråd på nettstedet Bokelskere.no førte til at denne boka ble spesielt anbefalt. Forfatteren ble tildelt Nobels litteraturpris i 1994, uten at jeg har noen erindring om dette ... Det viste seg helt umulig å fremskaffe denne boka, så jeg måtte til slutt på biblioteket for å få tak i den.
I denne lille, tynne boka er tre noveller samlet. Det er tre høyst forskjellige noveller, men de har det til felles at de er usedvanlig godt skrevet. Noe annet ville vel knapt være å forvente siden forfatteren tross alt har fått Nobels litteraturpris!
I den eldste novellen - "Buskap" - aner vi at vi befinner oss under andre verdenskrig. Jeg-personen er en ung gutt som får dagene til å gå gjennom lek, rivalisering med andre gutter osv. Stort sett skjer det svært så lite i den avsidesliggende landsbyen. Da et amerikansk fly styrter i nærheten og den eneste overlevende, beskrevet som en svær neger-soldat, blir tatt til fange, blir han hele landsbyens naturlige midtpunkt. For noe så eksotisk har de aldri vært borte i før ... Så lenge det er fred, er det ingen fare ... men så snur alt veldig brått og ingenting blir som før.
Novellen "Seventeen" var nok den som gjorde sterkest inntrykk på meg. Vi møter en ung gutt som stort sett føler seg nokså mislykket, helt til han begynner å lefle med høyreekstremistiske krefter. Sånn sett en klassisk historie om hvem som i det hele tatt blir ekstremister.
I tittelnovellen møter vi en mann som hele tiden omtales som "den fete mannen". Han har et mildest talt uavklart forhold til sin mor. Farens siste år og for den saks skyld også hans død er åpenbart omspunnet med mange hemmeligheter, og det fete mannen ønsker at moren skal fortelle om faren hans. Uten særlig hell ...
Spørsmålet er om han til slutt klarer å forsone seg med seg selv og finne en slags fred.
Jeg synes det var spennende å få kjennskap til denne lille novellesamlingen! Det er noe spesielt med nordmenn og japansk litteratur! Dersom jeg en eller annen gang skulle komme over noen flere oversatte bøker av denne forfatteren, kommer jeg til å kaste meg over dem!
Terningkast fem.
Utgitt i Japan: tre noveller hhv. 1957, 1961, og 1969
Original tittel: Shi-iku (Budskap) - 1957, Seventeen (Seventeen) - 1961 og
Warera no kyoki o ikimobiru michi o oshieyo (Lær oss å vokse fra vår galskap) - 1969
Forlag: Cappelens Forlag a.s.
Oversetter: Tone Sandøy
Antall sider: 182
At jeg i det hele tatt ble oppmerksom på denne japanske forfatteren, skyldes flere tilfeldigheter. For det første at jeg har fått det for meg at jeg skal lese flere bøker av Nobelprisvinnere, og for det andre at en diskusjonstråd på nettstedet Bokelskere.no førte til at denne boka ble spesielt anbefalt. Forfatteren ble tildelt Nobels litteraturpris i 1994, uten at jeg har noen erindring om dette ... Det viste seg helt umulig å fremskaffe denne boka, så jeg måtte til slutt på biblioteket for å få tak i den.
I denne lille, tynne boka er tre noveller samlet. Det er tre høyst forskjellige noveller, men de har det til felles at de er usedvanlig godt skrevet. Noe annet ville vel knapt være å forvente siden forfatteren tross alt har fått Nobels litteraturpris!
I den eldste novellen - "Buskap" - aner vi at vi befinner oss under andre verdenskrig. Jeg-personen er en ung gutt som får dagene til å gå gjennom lek, rivalisering med andre gutter osv. Stort sett skjer det svært så lite i den avsidesliggende landsbyen. Da et amerikansk fly styrter i nærheten og den eneste overlevende, beskrevet som en svær neger-soldat, blir tatt til fange, blir han hele landsbyens naturlige midtpunkt. For noe så eksotisk har de aldri vært borte i før ... Så lenge det er fred, er det ingen fare ... men så snur alt veldig brått og ingenting blir som før.
Novellen "Seventeen" var nok den som gjorde sterkest inntrykk på meg. Vi møter en ung gutt som stort sett føler seg nokså mislykket, helt til han begynner å lefle med høyreekstremistiske krefter. Sånn sett en klassisk historie om hvem som i det hele tatt blir ekstremister.
I tittelnovellen møter vi en mann som hele tiden omtales som "den fete mannen". Han har et mildest talt uavklart forhold til sin mor. Farens siste år og for den saks skyld også hans død er åpenbart omspunnet med mange hemmeligheter, og det fete mannen ønsker at moren skal fortelle om faren hans. Uten særlig hell ...
"Da han var liten hadde moren latt som om hun gikk fra vettet hver gang han prøvde å spørre henne om farens selvpålagte isolasjon og plutselige død, og stengt veien for kommunikasjon på den måten."
Spørsmålet er om han til slutt klarer å forsone seg med seg selv og finne en slags fred.
Jeg synes det var spennende å få kjennskap til denne lille novellesamlingen! Det er noe spesielt med nordmenn og japansk litteratur! Dersom jeg en eller annen gang skulle komme over noen flere oversatte bøker av denne forfatteren, kommer jeg til å kaste meg over dem!
Terningkast fem.
Seamus Heaney: "Digging"
Digging
Between my finger and my thumb
Between my finger and my thumb
The squat pen rests; as snug as a gun.
Under my window a clean rasping sound
When the spade sinks into gravelly ground:
My father, digging. I look down
Till his straining rump among the flowerbeds
Bends low, comes up twenty years away
Stooping in rhythm through potato drills
Where he was digging.
The coarse boot nestled on the lug, the shaft
Against the inside knee was levered firmly.
He rooted out tall tops, buried the bright edge deep
To scatter new potatoes that we picked
Loving their cool hardness in our hands.
By God, the old man could handle a spade,
Just like his old man.
My grandfather could cut more turf in a day
Than any other man on Toner's bog.
Once I carried him milk in a bottle
Corked sloppily with paper. He straightened up
To drink it, then fell to right away
Nicking and slicing neatly, heaving sods
Over his shoulder, digging down and down
For the good turf. Digging.
The cold smell of potato mold, the squelch and slap
Of soggy peat, the curt cuts of an edge
Through living roots awaken in my head.
But I've no spade to follow men like them.
Between my finger and my thumb
The squat pen rests.
I'll dig with it.
- from Death of a Naturalist (1966)
tirsdag 24. august 2010
"Green Zone" (Regissør: Paul Greengrass"
Innspilt: 2010
Nasjonalitet: USA
Skuespillere: Matt Damon, Brendan Gleeson, Greg Kinnear, Amy Ryan, Khalid Abdalla
Spilletid: 115 min.
I forbindelse med USAs invasjon av Irak i 2003, ble offiseren Roy Miller og hans team sendt inn i landet for å finne kjemiske våpen som sikre kilder hadde bekreftet skulle befinne seg der. Hele berettigelsen for å gå til krig mot Irak sto og falt på det faktum at de skulle finne kjemiske våpen.
Med livet som innsats og fra bakholdsangrep til bakholdsangrep, fant imidlertid Miller og teamet hans ingenting. Ikke bare det, men stedene de hadde i oppdrag å sikre kontrollen over, hadde åpenbart ligget brakk i årevis. De mest latterlige ordre ble delt ut fra øverste hold, og Miller (i Matt Damons skikkelse) begynner å ane at det er noe som ikke stemmer. Dette inntrykket bekreftes av folk innenfor CIA, som heller ikke stoler på forsvarets informanter. Her er det mange ulike agendaer ute og går, og enkelte ønsker ikke at sannheten skal komme frem.
I mellomtiden hersker det reneste kaos i landet generelt og Bagdad spesielt. Folk mangler rent vann, og entusiasmen for amerikanernes såkalte redningsaksjon kjølner når de mest essensielle dagligvarer mangler. Det hele topper seg da amerikanske myndigheter går ut med beskjed om at det irakiske forsvaret ikke vil bli trukket inn i frigjøringskampene og overgangen fra Saddams terrorvelde til demokrati. Og når skepsisen dominerer, er det svært så utrygt for soldatene å bevege seg fritt omkring. Spørsmålet er om det vil lykkes Miller å få gehør for at noen lyver.
Matt Damon er en glitrende skuespiller, og denne gangen er han helt på høyden. (”Rollen i ”The Informant” må virkelig ha vært en avsporing!) Det er slike roller som dette jeg liker å se ham i! Filmens tittel ”Green Zone” henspeiler på den sikre sonen som amerikanerne opprettet i et land hvor fullstendig anarki truet med å overta når som helst. Jeg opplevde for øvrig fremstillingen av partene i krigen som rimelig balansert, og ikke så ensidig svart-hvitt som amerikanske filmer tradisjonelt har vært. For øvrig vil jeg fremheve at kulissene i filmen var flott laget til, slik at de fremsto som svært realistiske. Jeg regner jo med at innspillingen ikke har funnet sted i Irak … Selve plottet i filmen er heller ikke tatt ut av løse luften, men spiller på de spekulasjonene som har versert til gangs i den offentlige debatten i de fleste vestlige land i tiden etter invasjonen. For noen kjemiske våpen har til dags dato aldri blitt funnet …
Filmen fortjener etter min mening terningkast fem.
Nasjonalitet: USA
Skuespillere: Matt Damon, Brendan Gleeson, Greg Kinnear, Amy Ryan, Khalid Abdalla
Spilletid: 115 min.
I forbindelse med USAs invasjon av Irak i 2003, ble offiseren Roy Miller og hans team sendt inn i landet for å finne kjemiske våpen som sikre kilder hadde bekreftet skulle befinne seg der. Hele berettigelsen for å gå til krig mot Irak sto og falt på det faktum at de skulle finne kjemiske våpen.
Med livet som innsats og fra bakholdsangrep til bakholdsangrep, fant imidlertid Miller og teamet hans ingenting. Ikke bare det, men stedene de hadde i oppdrag å sikre kontrollen over, hadde åpenbart ligget brakk i årevis. De mest latterlige ordre ble delt ut fra øverste hold, og Miller (i Matt Damons skikkelse) begynner å ane at det er noe som ikke stemmer. Dette inntrykket bekreftes av folk innenfor CIA, som heller ikke stoler på forsvarets informanter. Her er det mange ulike agendaer ute og går, og enkelte ønsker ikke at sannheten skal komme frem.
I mellomtiden hersker det reneste kaos i landet generelt og Bagdad spesielt. Folk mangler rent vann, og entusiasmen for amerikanernes såkalte redningsaksjon kjølner når de mest essensielle dagligvarer mangler. Det hele topper seg da amerikanske myndigheter går ut med beskjed om at det irakiske forsvaret ikke vil bli trukket inn i frigjøringskampene og overgangen fra Saddams terrorvelde til demokrati. Og når skepsisen dominerer, er det svært så utrygt for soldatene å bevege seg fritt omkring. Spørsmålet er om det vil lykkes Miller å få gehør for at noen lyver.
Matt Damon er en glitrende skuespiller, og denne gangen er han helt på høyden. (”Rollen i ”The Informant” må virkelig ha vært en avsporing!) Det er slike roller som dette jeg liker å se ham i! Filmens tittel ”Green Zone” henspeiler på den sikre sonen som amerikanerne opprettet i et land hvor fullstendig anarki truet med å overta når som helst. Jeg opplevde for øvrig fremstillingen av partene i krigen som rimelig balansert, og ikke så ensidig svart-hvitt som amerikanske filmer tradisjonelt har vært. For øvrig vil jeg fremheve at kulissene i filmen var flott laget til, slik at de fremsto som svært realistiske. Jeg regner jo med at innspillingen ikke har funnet sted i Irak … Selve plottet i filmen er heller ikke tatt ut av løse luften, men spiller på de spekulasjonene som har versert til gangs i den offentlige debatten i de fleste vestlige land i tiden etter invasjonen. For noen kjemiske våpen har til dags dato aldri blitt funnet …
Filmen fortjener etter min mening terningkast fem.
mandag 23. august 2010
Noen glimt av sommerlykke
søndag 22. august 2010
"London River" (Regissør: Rachid Bouchareb"
Innspilt: 2009
Skuespillere: Brenda Blethyn, Sotigui Kouyaté, Marc Baylis
Nasjonalitet: Algerie / England / Frankrike
Spilletid: 89 min.
Den 7. juli 2005 ble London rammet av flere bombeeksplosjoner i byens kollektivtransport. Mrs. Sommers ser på nyhetene og ringer sin datter bare for å forsikre seg om at hun har det bra. Men ingen svarer. Hun ringer flere ganger, men fremdeles er det ikke noe svar.
Etter et par dager bestemmer hun seg for å reise fra den øya hun bor på i den engelske kanalen, og inn til London. Hun finner datterens leilighet, og han som eier den låser henne inn. Datteren er ikke der. I stedet finner hun tegn til at det også bor en mann der.
Mrs. Sommers kontakter politiet, som i grunnen ikke kan gjøre så mye for henne. Etter hvert kommer hun i kontakt med afrikaneren Ousmane, som er på leting etter sønnen sin. Det viser seg at hans sønn og Mrs. Sommers datter har vært kjærester, og at de har gått på samme kurs i arabisk. Ja, det er tom. ting som kan tyde på at Mrs. Sommers datter har vært i ferd med å konvertere til islam ...
Mrs. Sommers møter Ousmane med alle de fordommer man kan forvente at en eldre kvinne som fortrinnsvis har bodd på landet, har til muslimer etter de forferdelige bombeangrepene. Det skal likevel vise seg at hun er i stand til å endre holdningene sine til denne for henne ukjente mannen, og sammen forsøker de å finne ut av hva som faktisk har skjedd. Det forhold at deres barn elsket hverandre, gjør noe med forholdet dem i mellom.
Dette er en film som ikke primært handler om terrorangrepene i London i 2005, men snarere om menneskene som rammes etter en slik forferdelig hendelse. Filmen fokuserer på det enkle og mellommenneskelige, og det er ikke mange virkemidler som er tatt i bruk for å få frem avmakten hos en mor og en far som leter etter sine forsvunnede barn. Sånn sett er dette er en veldig jordnær film i typisk britisk stil.
Terningkast fem.
Filmen fikk for øvrig Sølvbjørnen i Berlin i 2009.
Skuespillere: Brenda Blethyn, Sotigui Kouyaté, Marc Baylis
Nasjonalitet: Algerie / England / Frankrike
Spilletid: 89 min.
Den 7. juli 2005 ble London rammet av flere bombeeksplosjoner i byens kollektivtransport. Mrs. Sommers ser på nyhetene og ringer sin datter bare for å forsikre seg om at hun har det bra. Men ingen svarer. Hun ringer flere ganger, men fremdeles er det ikke noe svar.
Etter et par dager bestemmer hun seg for å reise fra den øya hun bor på i den engelske kanalen, og inn til London. Hun finner datterens leilighet, og han som eier den låser henne inn. Datteren er ikke der. I stedet finner hun tegn til at det også bor en mann der.
Mrs. Sommers kontakter politiet, som i grunnen ikke kan gjøre så mye for henne. Etter hvert kommer hun i kontakt med afrikaneren Ousmane, som er på leting etter sønnen sin. Det viser seg at hans sønn og Mrs. Sommers datter har vært kjærester, og at de har gått på samme kurs i arabisk. Ja, det er tom. ting som kan tyde på at Mrs. Sommers datter har vært i ferd med å konvertere til islam ...
Mrs. Sommers møter Ousmane med alle de fordommer man kan forvente at en eldre kvinne som fortrinnsvis har bodd på landet, har til muslimer etter de forferdelige bombeangrepene. Det skal likevel vise seg at hun er i stand til å endre holdningene sine til denne for henne ukjente mannen, og sammen forsøker de å finne ut av hva som faktisk har skjedd. Det forhold at deres barn elsket hverandre, gjør noe med forholdet dem i mellom.
Dette er en film som ikke primært handler om terrorangrepene i London i 2005, men snarere om menneskene som rammes etter en slik forferdelig hendelse. Filmen fokuserer på det enkle og mellommenneskelige, og det er ikke mange virkemidler som er tatt i bruk for å få frem avmakten hos en mor og en far som leter etter sine forsvunnede barn. Sånn sett er dette er en veldig jordnær film i typisk britisk stil.
Terningkast fem.
Filmen fikk for øvrig Sølvbjørnen i Berlin i 2009.
fredag 20. august 2010
"Triage - lev eller dø" (Regissør: Danis Tanovic)
Innspilt: 2009
Skuespillere: Colin Farrell, Christopher Lee, Sandra Ni Bhroin, Branko Djuric og Nick Dunning
Nasjonalitet: Belgia / Irland /Spania / Frankrike
Spilletid: 100 min.
Mark og David er begge erfarne krigsfotografer. Ikke bare er de kollegaer, men de er også bestevenner. Det er også ektefellene deres. David og hans kone venter barn, og David ønsker ikke lenger å risikere livet for det optimale "scoop".
De reiser sammen til Kurdistan på slutten av 1980-tallet, og har base ved et feltsykehus mens kampene raser rundt dem. Her møter de bl.a. legen som avgjør hvem som skal få leve og hvem som skal dø - dvs. "triage". De som uansett ville ha dødd, får en kule i hodet for å slippe unødige lidelser ...
Mens David preges av det som skjer på hjemmebanen, er Mark helt hektet på sine "scoop". Det er som om han ikke skulle befinne seg i den virkelige verden ... som om kameraet kan verne ham mot all den ondskapen han har rundt seg. Da David vil reise hjem fordi kamphandlingene har kommet nærmere og fremstår som mer truende, nekter Mark å reise.
Så skjer det noe dramatisk, og plutselig befinner Mark seg på feltsykehuset. Han er heldig og etter få dager reiser han hjem, kun litt halt i den ene foten. Men hva har skjedd med David?
Mark vender hjem til kona Elena, tilsynelatende uanfektet. Men så bryter han fullstendig sammen - med alle tegn til å være krigstraumatisert. Hva skjedde egentlig i Kurdistan? Og hva vet han om David?
Dette er en film som virkelig gjør inntrykk! Hvor mange ganger sitter vi ikke i godstolen hjemme og ser på nyhetsinnslag fra krigsherjede land - uten tanke for hva de som står bak reportasjen utsetter seg for i den hensikt at verden skal få vite hva som egentlig skjer? Selvfølgelig er det innbyggerne i det krigsherjede landet som er aller mest utsatt for fare, men de har ikke noe valg. Krigsreporterne og -fotografene drar imidlertid fra en ellers trygg hjemmetilværelse for å være med på å dokumentere det som skjer, ofte med stor fare for eget liv. De fleste krigsfotografer er dessuten freelancere, og fanges ikke opp av noe system når det går galt, som i dette tilfellet for Mark sin del ...
En tankevekkende film som fortjener terningkast fem. Jeg setter ekstra stor pris på at filmen er europeisk! Dermed er historiefortellingen ikke fullt så melodramatisk eller svart-hvitt som jeg ofte synes amerikanske krigsfilmer er.
Skuespillere: Colin Farrell, Christopher Lee, Sandra Ni Bhroin, Branko Djuric og Nick Dunning
Nasjonalitet: Belgia / Irland /Spania / Frankrike
Spilletid: 100 min.
Mark og David er begge erfarne krigsfotografer. Ikke bare er de kollegaer, men de er også bestevenner. Det er også ektefellene deres. David og hans kone venter barn, og David ønsker ikke lenger å risikere livet for det optimale "scoop".
De reiser sammen til Kurdistan på slutten av 1980-tallet, og har base ved et feltsykehus mens kampene raser rundt dem. Her møter de bl.a. legen som avgjør hvem som skal få leve og hvem som skal dø - dvs. "triage". De som uansett ville ha dødd, får en kule i hodet for å slippe unødige lidelser ...
Mens David preges av det som skjer på hjemmebanen, er Mark helt hektet på sine "scoop". Det er som om han ikke skulle befinne seg i den virkelige verden ... som om kameraet kan verne ham mot all den ondskapen han har rundt seg. Da David vil reise hjem fordi kamphandlingene har kommet nærmere og fremstår som mer truende, nekter Mark å reise.
Så skjer det noe dramatisk, og plutselig befinner Mark seg på feltsykehuset. Han er heldig og etter få dager reiser han hjem, kun litt halt i den ene foten. Men hva har skjedd med David?
Mark vender hjem til kona Elena, tilsynelatende uanfektet. Men så bryter han fullstendig sammen - med alle tegn til å være krigstraumatisert. Hva skjedde egentlig i Kurdistan? Og hva vet han om David?
Dette er en film som virkelig gjør inntrykk! Hvor mange ganger sitter vi ikke i godstolen hjemme og ser på nyhetsinnslag fra krigsherjede land - uten tanke for hva de som står bak reportasjen utsetter seg for i den hensikt at verden skal få vite hva som egentlig skjer? Selvfølgelig er det innbyggerne i det krigsherjede landet som er aller mest utsatt for fare, men de har ikke noe valg. Krigsreporterne og -fotografene drar imidlertid fra en ellers trygg hjemmetilværelse for å være med på å dokumentere det som skjer, ofte med stor fare for eget liv. De fleste krigsfotografer er dessuten freelancere, og fanges ikke opp av noe system når det går galt, som i dette tilfellet for Mark sin del ...
En tankevekkende film som fortjener terningkast fem. Jeg setter ekstra stor pris på at filmen er europeisk! Dermed er historiefortellingen ikke fullt så melodramatisk eller svart-hvitt som jeg ofte synes amerikanske krigsfilmer er.
![]() |
| Colin Farrell i rollen som Mark. |
torsdag 19. august 2010
"En helt vanlig dag på jobben" (Regissør: Terje Rangnes)
Innspilt: 2010
Skuespillere: Jan Gunnar Røise, Jon Øigården, Ingar Helge Gimle
Spilletid: 85 min.
Jeg har verken giddet å lese boka eller å gå på kino for å se denne filmen, men da DVD´en kom, tenkte jeg "hvorfor ikke?" Det var faktisk med litt spenning jeg satte meg ned for å se denne filmen, som av kritikerne er blitt rost opp i skyene, men som likevel ikke ble noen publikumssuksess.
Som kjent er filmen basert på Håvard Melnæs´sin bok med samme tittel. Han hadde drømt om å bli journalist mer eller mindre i hele sitt liv, men trodde nok ikke at han skulle falle så dypt som det faktisk var nødvendig å gjøre for å bli en "god" sladder-presse-journalist.
I boka som filmen er basert på forteller Håvard Melnæs om sine ni år som Se og Hør-journalist. Ukebladet er i filmen omtalt som Folk Flest. Hans karriere tok virkelig av da Mette Marit dukket opp som kronprinsens hemmelige kjæreste. Dette kuliminerte til slutt i ekteskap, og ukebladet mesket seg i Mette Marits utsvevende fortid utelukkende med det mål for øye å tjene penger.
Så dukket Sven O. Høiby opp på banen, og for gratis øl og småpenger plapret han villig vekk. Det oppsto etter hvert et gjensidig avhengighetsforhold mellom ham og ukebladet, og på slutten var hele forholdet utelukkende nedrig, nedrig, nedrig ... Like fullt klarte verken Høiby eller ukebladet å gjøre noe med situasjonen. Høiby trengte pengene - ukebladet var livredd for at noen andre skulle stjele både storyen og kilden deres.
Inni mellom skildres tilløp til godhet fra journalistene i ukebladet. Ja, for de forsøkte jo faktisk å beskytte den godeste Høiby mot seg selv, men til ingen nytte. Høiby ønsket publisitet rundt sin person, og fant stadig på nye sprell for å være attraktiv for ukebladet. Som å gifte seg med en stripper og ha Sputnik som forlover ...
Forhandlingene med store og små kjendiser om nyhetsoppslag og penger florerte, og etter disse avsløringene burde vel nyhetens interesse for de såkalte sannhetene som serveres i sladder-pressen dø ut? Nope ... Dette vil folk ha - og det spiller faktisk liten rolle hva som er sant og usant. Forstå det den som kan!
Jeg synes filmen var nokså ujevn i starten. Ja, tidvis var den også direkte kjedelig. Men så kom Høiby på lerretet - i Ingar Helge Gimles skikkelse - og etter dette satt jeg fjetret. Jeg ble så til de grader fascinert av Gimles glitrende skuespillertalenter at jeg nesten glemte det moralske dilemmaet som tross alt er filmens hovedtema. Han var nemlig til forveksling vanvittig lik Høiby selv. Jon Øigarden er også en opplevelse når han tordner svært, svært kynisk overfor sine journalist-medarbeidere om at de måtte bli enda råere ...
Like fullt synes jeg filmen bare er litt over middels - terningkast fire - men understreker at den absolutt er vel verdt å se; om ikke annet så for å oppleve Ingar Helge Gimle som Sven O. Høiby! (I ettertid har jeg fått vite at Gimle er tildelt en velfortjent Amanda-pris 2010 for beste mannlige birolle!)
Etter å ha vært vitne til sladder-pressens bedritne arbeidsmetoder i denne filmen, er jeg ekstra stolt over å kunne si at jeg til dags dato aldri har kjøpt et eneste Se & Hør-blad noen gang!
Skuespillere: Jan Gunnar Røise, Jon Øigården, Ingar Helge Gimle
Spilletid: 85 min.
Jeg har verken giddet å lese boka eller å gå på kino for å se denne filmen, men da DVD´en kom, tenkte jeg "hvorfor ikke?" Det var faktisk med litt spenning jeg satte meg ned for å se denne filmen, som av kritikerne er blitt rost opp i skyene, men som likevel ikke ble noen publikumssuksess.
Som kjent er filmen basert på Håvard Melnæs´sin bok med samme tittel. Han hadde drømt om å bli journalist mer eller mindre i hele sitt liv, men trodde nok ikke at han skulle falle så dypt som det faktisk var nødvendig å gjøre for å bli en "god" sladder-presse-journalist.
I boka som filmen er basert på forteller Håvard Melnæs om sine ni år som Se og Hør-journalist. Ukebladet er i filmen omtalt som Folk Flest. Hans karriere tok virkelig av da Mette Marit dukket opp som kronprinsens hemmelige kjæreste. Dette kuliminerte til slutt i ekteskap, og ukebladet mesket seg i Mette Marits utsvevende fortid utelukkende med det mål for øye å tjene penger.
Så dukket Sven O. Høiby opp på banen, og for gratis øl og småpenger plapret han villig vekk. Det oppsto etter hvert et gjensidig avhengighetsforhold mellom ham og ukebladet, og på slutten var hele forholdet utelukkende nedrig, nedrig, nedrig ... Like fullt klarte verken Høiby eller ukebladet å gjøre noe med situasjonen. Høiby trengte pengene - ukebladet var livredd for at noen andre skulle stjele både storyen og kilden deres.
Inni mellom skildres tilløp til godhet fra journalistene i ukebladet. Ja, for de forsøkte jo faktisk å beskytte den godeste Høiby mot seg selv, men til ingen nytte. Høiby ønsket publisitet rundt sin person, og fant stadig på nye sprell for å være attraktiv for ukebladet. Som å gifte seg med en stripper og ha Sputnik som forlover ...
Forhandlingene med store og små kjendiser om nyhetsoppslag og penger florerte, og etter disse avsløringene burde vel nyhetens interesse for de såkalte sannhetene som serveres i sladder-pressen dø ut? Nope ... Dette vil folk ha - og det spiller faktisk liten rolle hva som er sant og usant. Forstå det den som kan!
Jeg synes filmen var nokså ujevn i starten. Ja, tidvis var den også direkte kjedelig. Men så kom Høiby på lerretet - i Ingar Helge Gimles skikkelse - og etter dette satt jeg fjetret. Jeg ble så til de grader fascinert av Gimles glitrende skuespillertalenter at jeg nesten glemte det moralske dilemmaet som tross alt er filmens hovedtema. Han var nemlig til forveksling vanvittig lik Høiby selv. Jon Øigarden er også en opplevelse når han tordner svært, svært kynisk overfor sine journalist-medarbeidere om at de måtte bli enda råere ...
Like fullt synes jeg filmen bare er litt over middels - terningkast fire - men understreker at den absolutt er vel verdt å se; om ikke annet så for å oppleve Ingar Helge Gimle som Sven O. Høiby! (I ettertid har jeg fått vite at Gimle er tildelt en velfortjent Amanda-pris 2010 for beste mannlige birolle!)
Etter å ha vært vitne til sladder-pressens bedritne arbeidsmetoder i denne filmen, er jeg ekstra stolt over å kunne si at jeg til dags dato aldri har kjøpt et eneste Se & Hør-blad noen gang!
onsdag 18. august 2010
"Skyggen" (Regissør: Roman Polanski)
Innspilt: 2010
Original tittel: The Ghost Writer
Skuespillere; Ewan McGregor, Kim Cattrall, Pierce Brosnan, Olivia Williams, Tom Wilkinson, Timothy Hutton og James Belushi
Spilletid: 123 min.
En kjent britisk skribent (en såkalt ghost writer) blir bedt om å ta oppdraget med å fullføre skrivingen av den tidligere britiske statsministeren Adam Langs memoarer. Forgjengeren er død under mystiske omstendigheter.
Grunnet en del grums fra fortiden, lever Adam Lang (i Pierce Brosnans skikkelse) og hans kone i eksil i USA. Og det dukker stadig opp nye avsløringer om hans rolle i den såkalte krigen mot terror. Intet middel var hellig i den sammenheng. I alle fall ikke i USA. I Europa derimot, og i særdeleshet i England, var tonen en annen. Hvorfor løp Adam Lang hele tiden i amerikaneres ærende? Protesterte han i det hele tatt på noe som helst som ble presentert fra amerikansk hold? Parallellene til Tony Blair og de beskyldningene som har vært rettet mot ham, er i så måte temmelig tydelige, selv om Polanski setter det hele atskillig mer på spissen.
Det går ikke lang tid før ghost writeren (glitrende spilt av Ewan McGregor, en skuespiller som stadig oftere dukker opp i toppfilmer for tiden) begynner å ane ugler i mosen. Oppdraget han har begitt seg inn på, er ikke det han trodde det var ... Da han aner at han er i livsfare, begynner flukten og forfølgelsen. Hvem kan han egentlig stole på?
Mer av handlingen ønsker jeg ikke å røpe, annet enn at filmen er åndeløst spennende og har en svært, svært overraskende slutt. Roman Polanski er helt på høyden i denne filmen, som helt klart har politiske over- og undertoner. Litt paradoksalt er det dog at hovedpersonen har søkt eksil i USA, landet Roman Polanski selv aldri kan vende tilbake til uten å bli arrestert.
Regien i filmen er mesterlig! Selv om jeg hadde ønsket en annen slutt, tar sluttscenen fullstendig kaka! Mer fullendt kan det faktisk ikke bli! Jeg var aldri så lite imponert! Ellers vil jeg fremheve kulissene på øya hvor den forhenværende statsministeren hadde søkt eksil. Dit fikk jeg lyst til å reise! Pierce Brosnan kler rollen som småslesk, profesjonelt hyggelig eks-statsminister, mens Ewan McGregor stadig imponerer i rolle etter rolle, så også i denne filmen.
DVD´en har nettopp kommet i salg, og er etter min mening vel verdt å se!
Terningkast seks!
Original tittel: The Ghost Writer
Skuespillere; Ewan McGregor, Kim Cattrall, Pierce Brosnan, Olivia Williams, Tom Wilkinson, Timothy Hutton og James Belushi
Spilletid: 123 min.
En kjent britisk skribent (en såkalt ghost writer) blir bedt om å ta oppdraget med å fullføre skrivingen av den tidligere britiske statsministeren Adam Langs memoarer. Forgjengeren er død under mystiske omstendigheter.
Grunnet en del grums fra fortiden, lever Adam Lang (i Pierce Brosnans skikkelse) og hans kone i eksil i USA. Og det dukker stadig opp nye avsløringer om hans rolle i den såkalte krigen mot terror. Intet middel var hellig i den sammenheng. I alle fall ikke i USA. I Europa derimot, og i særdeleshet i England, var tonen en annen. Hvorfor løp Adam Lang hele tiden i amerikaneres ærende? Protesterte han i det hele tatt på noe som helst som ble presentert fra amerikansk hold? Parallellene til Tony Blair og de beskyldningene som har vært rettet mot ham, er i så måte temmelig tydelige, selv om Polanski setter det hele atskillig mer på spissen.
Det går ikke lang tid før ghost writeren (glitrende spilt av Ewan McGregor, en skuespiller som stadig oftere dukker opp i toppfilmer for tiden) begynner å ane ugler i mosen. Oppdraget han har begitt seg inn på, er ikke det han trodde det var ... Da han aner at han er i livsfare, begynner flukten og forfølgelsen. Hvem kan han egentlig stole på?
Mer av handlingen ønsker jeg ikke å røpe, annet enn at filmen er åndeløst spennende og har en svært, svært overraskende slutt. Roman Polanski er helt på høyden i denne filmen, som helt klart har politiske over- og undertoner. Litt paradoksalt er det dog at hovedpersonen har søkt eksil i USA, landet Roman Polanski selv aldri kan vende tilbake til uten å bli arrestert.
Regien i filmen er mesterlig! Selv om jeg hadde ønsket en annen slutt, tar sluttscenen fullstendig kaka! Mer fullendt kan det faktisk ikke bli! Jeg var aldri så lite imponert! Ellers vil jeg fremheve kulissene på øya hvor den forhenværende statsministeren hadde søkt eksil. Dit fikk jeg lyst til å reise! Pierce Brosnan kler rollen som småslesk, profesjonelt hyggelig eks-statsminister, mens Ewan McGregor stadig imponerer i rolle etter rolle, så også i denne filmen.
DVD´en har nettopp kommet i salg, og er etter min mening vel verdt å se!
Terningkast seks!
1001 bøker du må lese før du dør ...
For noen år siden utkom boka "1001 bøker du må lese før du dør". Enhver bokelsker med respekt for seg selv har selvsagt denne boka i sine samlinger. For meg har denne boka blitt et referanseverk, som inspirerer meg til å lese bøker jeg kanskje ellers ikke ville ha funnet frem til på egen hånd. Samtidig har jeg ikke ambisjoner om å lese absolutt alle bøker som anbefales i "1001 bøker".
Jeg liker å lage lister, og nedenfor har jeg laget en liste over bøker jeg allerede har lest, en liste over bøker jeg har kjøpt men fremdeles ikke har lest og en liste over bøker jeg kunne tenke meg å eie/lese.
Mengden med bøker som ligger på vent er lang! Dersom du som leser dette mener at det er en spesiell bok jeg absolutt bør prioritere blant disse - kom gjerne med kommentarer og innspill!
Bøker jeg har lest:
(Jeg jobber med å linke opp bokomtaler jeg har laget til denne listen. Titler med fet skrift har en slik link.)
Bøker som ligger på vent:
(Bøker jeg kommer til å prioritere, er satt med fet skrift.)
Bøker jeg ønsker meg:
Jeg liker å lage lister, og nedenfor har jeg laget en liste over bøker jeg allerede har lest, en liste over bøker jeg har kjøpt men fremdeles ikke har lest og en liste over bøker jeg kunne tenke meg å eie/lese.
Mengden med bøker som ligger på vent er lang! Dersom du som leser dette mener at det er en spesiell bok jeg absolutt bør prioritere blant disse - kom gjerne med kommentarer og innspill!
Bøker jeg har lest:
(Jeg jobber med å linke opp bokomtaler jeg har laget til denne listen. Titler med fet skrift har en slik link.)
- Adichie, Chimamanda Ngozi: En halvgul sol
- Adiga, Aravind: Hvit tiger
- Allende, Isabel: Åndenes hus
- Allende, Isabel: Om kjærlighet og skygge
- Ambjørnsen, Ingvar: Utsikt til paradiset
- Ambjørnsen, Ingvar: Fugledansen
- Ambjørnsen, Ingvar: Brødre i blodet
- Ambjørnsen, Ingvar: Elsk meg i morgen
- Andric, Ivo: Broen over Drina (en perle av en bok!)
- Andrzejewski, Jerzy: Aske og diamant
- 1001 natt
- Njåls saga
- Atwood, Grace: Alias Grace
- Auster, Paul: Moon Palace
- Auster, Paul: New York Triologien
- Auster, Paul: Sjansespill (kanskje den beste Auster-boka jeg har lest!)
- Auster, Paul: Usynlig
- Barbery, Muriel: Pinnsvinets eleganse - filmatisert
- Baricco, Alessandro: Silke
- Barnes, Julian: Flauberts papegøye
- Barnes, Julian: Fornemmelse for slutten
- Beauvoir, Simone: Mandarinene
- Bjerke, André: De dødes tjern
- Bjørneboe, Jens: Bestialitetens historie: Frihetens øyeblikk
- Bjørneboe, Jens: Bestialitetens historie: Kruttårnet
- Bjørneboe, Jens: Bestialitetens historie: Stillheten
- Blixen, Karin / Dinesen, Isak: Den afrikanske farm
- Bojer, Johan: Den siste viking
- Borgen, Johan: Lillelord
- Brontë, Charlotte: Jane Eyre
- Brontë, Emily: Stormfulle høyder
- Burroughs, Edgar Rice: Tarzan - apenes konge
- Byatt, A. S.: Besettelse
- Böll, Heinrich: Katharina Blums tapte ære
- Cain, James M.: Postbudet ringer alltid to ganger
- Camus, Albert: Den fremmede
- Camus, Albert: Pesten
- Capote, Truman: Frokost på Tiffany (en skjønn liten bok!)
- Capote, Albert: Med kaldt blod
- Carroll, Lewis: Alice i Eventyrland
- Cela, Camilo José: Bikuben
- Christensen, Lars Saabye: Beatles
- Christie, Agatha: Doktor mister en pasient
- Cleland, John: Fanny Hill
- Cocteau, Jean: De skrekkelige barna
- Coelho, Paulo: Djevelen og frøken Prym
- Coelho, Paulo; Veronika vil dø
- Coetzee, J.M.: Vanære
- Cooper, James Fennimore: Den siste mohikaner
- Defoe, Daniel: Robinson Crusoe
- Dickens, Charles: David Copperfield
- Dickens, Charles: Oliver Twist
- Dostojevskij, Fjodor: Forbrytelse og straff (pensum!)
- Dostojevskij, Fjodor: Idioten
- Dostojevskij, Fjodor: Opptegnelser fra et kjellerdyp
- Doyle, Sir Arthur Conan: Hunden fra Baskerville
- du Maurier, Daphne: Rebecca - filmatisert
- Dumas, Alexandre: Greven av Monte Cristo
- Dumas, Alexandre: De tre musketerer
- Duras, Marguerite: Elskeren
- Ellis, Bret Easton: American Psycho
- El Saadawi, Nawal: Firdaws: en kvinne på nullpunktet
- Enquist, Per Olov: Boken om Blanche og Marie
- Esquivel, Laura: Hjerter i chili
- Eugenides, Jeffrey: Middlesex
- Fitzgerald, F. Scott: Den store Gatsby
- Flaubert, Gustave: En enkel sjel
- Flaubert, Gustave: Madame Bovary
- Fløgstad, Kjartan: Dalen Portland
- Franzen, Jonathan: Frihet
- Franzen, Jonathan: Korrigeringer
- Fredriksson, Marianne: Simon og eiketrærne
- Fowles, John: Den franske løytnants kvinne
- Frisch, Max: Homo Faber
- Golding, William: Fluenes herre
- Gordimer, Nadine: Burgers datter
- Greene, Graham: Makten og æren
- Greene, Graham: Den stillferdige amerikaneren
- Haddon, Mark: Den merkelige hendelsen med hunden den natten
- Hamid, Mohsin: Den motvillige fundamentalist
- Hamsun, Knut: Markens grøde (et mesterverk!)
- Hamsun, Knut: Sult
- Heller, Joseph: Catch 22
- Hemingway, Ernest: Farvel til våpnene
- Hemingway, Ernest: Den gamle mannen og havet
- Hemingway, Ernest: Klokkene ringer for deg
- Hemingway, Ernest: Og solen går sin gang
- Highsmith, Patricia: Den talentfulle Mr. Ripley
- Hugo, Victor: De elendige
- Hugo, Victor: Ringeren i Notre Dame
- Høeg, Peter: Frøken Smillas fornemmelse for sne
- Irving, John: En bønn for Owen Meany
- Irving, John: Siderhusreglene
- Ishiguro, Kazuo: Kunstner i den flytende verden
- Jung, Chang: Ville svaner (den beste boka jeg har lest om Kinas kulturrevolusjon!)
- Kafka, Franz: Prosessen
- Kafka, Franz: Slottet
- Kehlmann, Daniel: Oppmåling av verden
- Keneally, Thomas: Schindlers liste
- Kerouac, Jack: På kjøret
- Kesey, Ken: Gjøkeredet
- King, Stephen: Ondskapens hotel
- Krauss, Nicole: Kjærlighetens historie
- Kundera, Milan: Latterens og glemselens bok
- Kundera, Milan: Tilværelsens uutholdelige letthet (gjorde et uutslettelig inntrykk på meg da jeg var i midten av 20-årene) - filmatisert
- Lagerlöf, Selma: Gösta Berlings saga
- Lawrence, D.H.: Lady Chatterleys elsker - filmatisert
- Laxness, Halldór K.: Sin egen herre
- Le Carré, John: Spionen som kom inn fra kulden
- Lee, Harper: Drep ikke en sangfugl (en av perlene man MÅ få med seg i løpet av et lese-liv!)
- Lenz, Siegfried: Tysktime
- Lessing, Doris: Det synger i gresset
- Lewycka, Marina: A Short History of Tractors in Ukrainian
- Lindgren, Astrid: Pippi Langstrømpe
- London, Jack: Når villdyret våkner
- Loe, Erlend: Naiv Super
- Mahfouz, Naguib: Midaqq-smuget
- Mann, Thomas: Døden i Venedig
- Mann, Thomas: Buddenbrooks - En families forfall
- Marquez, Gabriel Garcia: Hundre års ensomhet
- Marquez, Gabriel Garcia: Ingen skriver til obsersten
- Marquez, Gabriel Garcia: Kjærlighet i koleraens tid
- Martel, Yann: Historien om Pi
- McEwan, Ian: Lørdag
- McEwan, Ian: Sementhagen
- Melville, Hermann: Moby Dick
- Miller, Henry: Krepsens vendekrets
- Mistry, Rohinton: Balansekunst (en av de beste bøkene jeg har lest noen gang!)
- Mitchell, Margaret: Tatt av vinden
- Morrison, Toni: Elskede
- Morrison, Toni: Sangen om Solomon
- Murakami, Haruki: 1Q84
- Murakami, Haruki: Kafka på stranden
- Mykle, Agnar: Lasso rundt fru Luna
- Nabokov, Vladimir: Lolita
- Némirovsky, Irène: Storm i juni
- Nin, Anaïs: Venusdeltaet
- Orwell, George: Kamerat Napoleon (Animal Farm)
- Orwell, George: 1984
- Paasilinna, Arto: Harens år
- Pasternak, Boris: Doktor Zhivago
- Paton, Alan: Gråt mitt elskede land!
- Perec, Georges: Livet bruksanvisning
- Petterson, Per: Ut og stjæle hester
- Plath, Sylvia: Glassklokken
- Puig, Manuel: Edderkoppkvinnens kyss
- Puxo, Mario: Gudfaren
- Reage, Pauline: Historien om O
- Remarque, Erich Maria: Intet nytt fra vestfronten
- Roth, Philip: Portneys besværlige liv
- Roy, Arundhati: Guden for små ting
- Rushdie, Salman: Middnattsbarn
- Rushdie, Salman: Skam
- Sagan, Carl: Kontakt
- Salinger, J.D.: The Catcher in the Rye /Redderen i rugen
- Sandel, Cora: Alberte og Jakob
- Schlink, Bernhard: Høytleseren
- Shute, Nevil: En by som Alice
- Singer, Isaac Bashiev: Trollmannen fra Lublin
- Skram, Amalie: Hellemyrsfolket
- Smith, Zadie: Hvite tenner
- Solzjenitsyn, Aleksand: En dag i Ivan Denisovitsjs liv
- Spark, Muriel: Frøken Jean Brodies beste alder
- Steinbeck, John: Om mus og menn
- Steinbeck, John: Vredens druer
- Stevenson, Robert Louis: Doktor Jekyll og herr Hyde
- Stevenson, Robert Louis: Skatten på Sjørøverøya
- Strindberg, August: Det røde rommet
- Stowe, Harriet Beecher: Onkel Toms hytte
- Swift, Jonathan: Gullivers reiser
- Süskind, Patrick: Duen
- Süskind, Patrick: Parfymen
- Tartt, Donna: Den hemmelige historien
- Tolstoj, Lev: Anna Karenina - filmatisert
- Tolstoj, Leo: Ivan Iljitsj´ død
- Tolstoj, Lev: Krig og fred
- Tunström, Göran: Juleoratoriet
- Turgenjev, Ivan: Fedre og sønner
- Twain, Mark: Huckleberry Finns eventyr
- Twain, Mark: Tom Sawyer
- Verne, Jules: Jorden rundt på 80 dager
- Verne, Jules: En reise til jordens indre
- Vesaas, Tarjei: Fuglane
- Vesaas, Tarjei: Isslottet
- Walker, Alice: Fargen bortenfor - filmatisert
- Waamo, Herborg: Huset med den blinde glassveranda
- Wiese, Jan: Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede (en av mine yndlingsbøker)
- Wilde, Oscar: Bildet av Dorian Gray - filmatisert
- Wolfe, Tom: Forfengelighetens fyrverkeri
- Woolf, Virginia: Mrs. Dalloway
- Woolf, Virginia: Til fyret
- Zafón, Carlos Ruiz: Vindens skygge
- Zweig, Stefan: Amok
- Zweig, Stefan: Sjakknovelle
Bøker som ligger på vent:
(Bøker jeg kommer til å prioritere, er satt med fet skrift.)
- Baldwin, James: Rop det fra berget
- Balzac, Honoré de: Far Godot
- Balzac, Honoré de: Tapte illusjoner
- Banville, John: Havet
- Bernieres, Louis de: Kaptein Corellis mandolin
- Bulgakov, Mikhail: Mesteren og Margarita
- Canetti, Elias: Forblindelsen
- Capek, Karel: Salamanderkrigen
- Carter, Angela: Sirkusnetter
- Cervantes Saavedra, Miguel de: Don Quixote
- Coetzee, J.M.: Barbarene kommer
- Conrad, Joseph: Mørkets hjerte
- Durrell, Lawrence: Justine
- Eco, Umberto: Rosens navn - filmatisert
- Eliot, George: Middlemach
- Eliot, George: Møllen ved Floss
- Forster, E.M.: Et rom med utsikt
- Fowles, John: Magikeren
- Gordimer, Nadine: Julis folk
- Grass, Günter: Blikktrommen - filmatisert
- Gaarder, Jostein: Sofies verden - filmatisert
- Hasek, Jaroslav: Den tapre soldaten Svejk
- Hesse, Hermann: Glassperlespillet
- Hesse, Herrmann: Siddhartha
- Hustvedt, Siri: Det jeg elsket
- Ishiguro, Kazuo: Resten av dagen
- Jong, Erica: Jeg tør ikke fly
- Kazantzákis, Nikos: Jesu siste fristelse
- Kemal, Yasar: Tistlene brenner
- Kureishi, Hanif: Bydels-Buddha
- Lawrence, D.H.: Sønner og elskere
- Lessing, Doris: Den gyldne notatbok
- Llosa, Mario Vargas: Bukkefesten - filmatisert
- McCarty, Cormac: Blodmeridian
- McEwan, Ian: Kjærlighet ved første blikk - filmatisert
- McEwan, Ian: Om forlatelse - filmatisert
- Michaels, Anne: Som sand
- Mishima, Yukio: Sne om våren
- Murakami, Haruki: Trekkoppfuglen
- Ondaatje, Michael: Den engelske pasienten - filmatisert
- Orhan, Pamuk: Det hvite slottet
- Orhan, Pamuk: Snø
- Oz, Amos: Den svarte boksen
- Roth, Philip: Menneskemerke
- Roth, Philip: Konspirasjonen mot Amerika
- Seth, Vikram: En passende ung mann
- Solstad, Dag: Roman 1987
- Toole, John Kennedy: Tåpenes sammensvergelse
Bøker jeg ønsker meg:
- Carpentier, Alejo: Riket av denne verden
- Drakulic, Slavenka: Som om jeg ikke fantes
- Poe, Allan Edgar: Avgrunnen og pendelen
- Poe, Allan Edgar: Huset Ushers fall
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Mer enn godt nok om mot, sårbarhet og troverdighet i lederrollen! Anita Krohn Traaseths bok "Godt nok for de svina" med under...
-
Skuffende fra ende til annen! Harper Lee (f. 1926) er kjent for sin ene, svært berømte roman " Drep ikke en sangfugl " (...
-
Lidenskap og tragedie Innspilt: 1995 Nasjonalitet: USA Genre: Drama Skuespillere: Laurence Fishburne (Othello), Irène Jacob (Desdemona...
-
" Grunnleggende om coaching Susann Gjerde er utdannet siviløkonom fra Sveits og er sertifisert coach fra The Coaches Training Insti...



















