Godt nytt år!

Foto: Anne Christine Bratt

Jeg har tidligere gjort et forsøk på å oppsummere dette leseåret, og lar det stort sett bli med dette. Dvs. jeg tar med en "liten" ting: den beste boka jeg har lest i år er utvilsomt Carl Frode Tillers "Innsirkling 2". Gå ikke glipp av Norges håp i konkurransen om den gjeve Nordisk råds litteraturpris! Denne boka er det vel verdt å få med seg!

Det har for øvrig vært veldig morsomt å følge med på hvilke av mine innlegg som har fått flest treff og forhåpentligvis også blitt mest lest (og det er ikke nødvendigvis to sider av samme sak), takket være googles nye statistikk-verktøy for blogspot. At "1001 bøker du må lese før du dør" samt en konkurranse jeg kjørte tidligere i år skulle toppe listen, hadde jeg kanskje ikke regnet med. Ellers har mitt innlegg om Nobelprisvinnerne i Litteratur også fått mange treff.

Jeg har jobbet mye med å optimalisere søkefunksjonene på min blogg ved hjelp av stikkord-skyer eller "clouds" som det heter i IT-verdenen. Dersom noen likevel skulle synes at disse ikke er optimale, er jeg åpen for innspill! Det er nå mulig for alle - også dem uten google-profil eller lignende - å legge inn kommentarer på mine innlegg.

Idet dette året toner ut, har jeg på min blogg nå over 400 bokomtaler og nesten 250 filmomtaler. Jeg håper jeg runder 500 bokomtaler og 400 filmomtaler i løpet av 2011!

Jeg ønsker alle venner, familie, bekjente, kollegaer, bokbloggere, lesesirkelvenner, lesere av bloggen min - kort sagt alle! - et riktig godt nytt år!

"Simon Birch" (Regissør: Mark Steven Johnson)

Basert på John Irvings roman "En bønn for Owen Meany"

Innspilt: 1998
Nasjonalitet: USA, Canada
Genre: Drama, familiefilm, komedie
Skuespillere: Oliver Platt, Jim Carrey, Guy Sanvido, Alan Markfield, Beatrice Winde, Peter MacNeill, Tim Hall, Justin Marangoni, Jan Hooks, Addison Bell, Tom Edman, Tyler Cairns, Joseph Mazzello, Sumela-Rose Keramidopulos, Sean McCann, Kevin White, Dana Ivey, Holly Dennison, Marcello Meleca, Tommy Dorrian, Ashley Judd, Sam Morton, John Robinson,Terry V. Hart, Ian Michael Smith, Cecilley Carroll, Roger McKeen, Mark Skrela, David Strathairn, John Mazzello, Gil Filar, Christopher Marren
Spilletid: 109 min.

Denne filmen er basert på John Irvings fantastiske roman "En bønn for Owen Meany", og det var først helt nylig at jeg ble klar over at romanen i det hele tatt var filmatisert. Det førte umiddelbart til at jeg bestilte den fra www.hmw.com, et utmerket nettsted som har alt man ikke får tak i via norske kanaler. Litt pussig er det at hovedpersonens navn Owen Meany er erstattet med Simon Birch, men det er for så vidt en nokså uvesentlig detalj når alt kommer til alt. I og med at det er 16-17 år siden jeg leste romanen som filmen er basert på, trengte jeg i grunnen ikke å forholde meg til det evinderlige spørsmålet "hva var best - filmen eller boka?" For filmen er her vurdert på sine egne premisser i og med at jeg bare husker små glimt av boka.

Simon Birch er bitte, bitte liten, og er født med et svakt hjerte. Det var visst aldri meningen at han skulle vokse opp, men det har han gjort - mot alle odds! Han og bestevennen Joe henger sammen som erteris gjennom barndommen, og det Simons foreldre ikke er i stand til å gi ham av kjærlighet og varme, det får han rikelig av hjemme hos Joe og moren hans. Joes mor er usigelig vakker og en person som alle rett og slett elsker fordi hun er så hjertegod og full av glede. Hjemme hos Simon står det derimot dårlig til på det emosjonelle planet. Faren arbeider i granitt-bransjen, og er nok ikke rent lite støpt i granitt selv. Moren er preget av et liv uten kjærlighet, og er derfor ikke i stand til å gi noe selv heller. Selv om Joe har så mye som ikke Simon har, og som han gjerne deler med Simon, mangler det likevel noe vesentlig i livet hans. Han har ingen far, men han har fått høre at moren traff faren hans på toget en gang og at han ble født ni måneder etter. Moren vil ikke fortelle hvem faren hans er, og Joe går derfor rundt i den lille landsbyen og leter etter menn som han har likhetstrekk med.

Simon er overbevist om at han er noe helt for seg selv, og at han er født til å bli noe stort. Akkurat dette provoserer en del voksenpersoner rundt ham. Verken presten eller den sure søndagsskolelærerinnen synes å ha særlig sans for Simon. Nei, de mener til og med at gutten som sådan er unaturlig ... Og selv om det unektelig ser ut til at Simon forårsaker mange forviklinger og ulykker, får han voldsomt mye skylda også for ting som mer skyldes uheldige sammentreff enn akkurat hans handlinger. Som da en baseball treffer Joes mor i hodet, og dreper henne ... den ene gangen Simon svingte kølla og faktisk traff ballen ...

Noe av det jeg kanskje husker best fra boka, og som kun er viet litt oppmerksomhet i filmen, er det berømmelige juleskuespillet, som utvikler seg til den reneste katastrofe ... Dette er for øvrig glitrende fremstilt i filmen - noe jeg nesten ikke ville trodd var mulig. Så spørs det om Joe finner faren sin til slutt? Og mon tro om ikke Simon blir en helt likevel ...

Dette er en fantastisk film! Jeg gir terningkast seks! For det første har man truffet så til de grader på valg av skuespillere til de ulike karakterene. Og det snevet av karikaturer som kommer inn i skuespillerprestasjonene, er 100 % i Irvings ånd! Filmingen er vakker, stemningen som formidles er rørende, naturen er nesten trolsk og de replikkene som er valgt ut til å bære filmen er ubetalelige! Hvor i all verden var jeg da denne filmen i sin tid kom ut? Jeg kan nesten ikke fatte at jeg gikk glipp av til og med å høre om den i 1998/1999! Han som spiller Simon Birch er Owen Meany personlig, og hans lojale venn Joe akkurat slik han skulle være. Dette er en innertier av en Irving-film!

Bøker lest i 2010

Yrende fugleliv ved Langevann

Her kan du lese bokomtalene mine for året som har gått ved å klikke på hyperlinkene nedenfor. Dersom du i stedet ønsker å lete etter spesielle bøker, kan du gå inn på den alfabetiske oversikten under fanen "bokomtaler". Her ligger det pt. over 640 bokomtaler registrert etter forfattere (på etternavn) og med hyperlink til hver eneste bok. 


Desember:
71. Llosa, Mario Vargas: Han som snakker (1987)
72. Mawer, Simon: Glassrommet (2009)
73. Naipaul, V. S. : Et halvt liv (2001) 
74. Iréne Nemirovsky: The Courilof Affair (1933)
75. Mohsin Hamid: Den motvillige fundamentalist (2007)
76. Colm Tóibín: Brooklyn (2009)
77. Per Olov Enquist: Styrtet engel: En kjærlighetshistorie (1985)
78. Kristopher Schau: På vegne av venner (2009)
79. Sjón: Skugga-Baldur (2005)

November:
64. Heivoll, Gaute: Himmelarkivet (2008)
65. Tiller, Carl Frode: Innsirkling 2 (2010)
66. Paasilinna, Aro: Den senile landmåleren (2010)
67. Franzen, Jonathan: Korrigeringer (2002)
68. Atiq Rahimi: Tålmodighetens stein (2009)
69. Llosa, Mario Vargas: Til stemorens pris (1992) - gjenlest
70. Clézio, J.M.G. Le: Afrikaneren - portrett av en far (2004)


Oktober:
58. Montefiore, Simon: Sasjenka (2009)
59. Oksanen, Sofi: Stalins kyr (2009)
60. Franzen, Jonathan: Frihet (2010)
61. Tiller, Carl Frode: Skråninga (2001)
62. Tiller, Carl Frode: Innsirkling (2007) - gjenlest
63. Baricco, Alessandro: Silke (1996)

September:
53. Mann, Thomas: Buddenbrooks - En families forfall (1901)
54. Zweig, Stefan: Amok (1922)
55. Heivoll, Gaute: Før jeg brenner ned (2010)
56. Ford, Jamie: Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt (2009)
57. McEwan, Ian: Solar (2010)

August:

45. Solstad, Dag: Genanse og verdighet (1994) - gjenlest
46. Zweig, Stefan: Sjakknovelle (1943)
47. Oe, Kenzaburo: Lær oss å vokse fra vår galskap (1998)
48. Auster, Paul: Usynlig (2010)
49. Fosse, Jon: Andvake (2007)

50. Hill, Lawrence: Noen kjenner mitt navn (2009)

51. Roger, Marie-Sabine: Å telle duer (2010)

52. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 5 (2010)

Juli:
34. Sok-Yong, Hwang: Herr Han (2002)
35. Zweig, Stefan: Evige øyeblikk - tolv historiske miniatyrer (1927)
36. Salinger, J.D.: The Catcher in the Rye / Redderen i rugen (1951)
37. Bjørnstad, Ketil: Damen i dalen (2009)
38. Mutaev, Musa: Kuntas skygge - Fortellinger fra Tsjetsjenia (2007)
39. Zweig, Stefan: I følelsenes vold (1927)
40. Indridason, Arnaldur: Fjellet (2009)
41. Bennett, Alan: En uvanlig leser (2008)
42. Lenz, Siegfried: Ett minutts stillhet (2009)
43. Xinran: Tapte døtre - fortellinger om savn og kjærlighet (2010)
44. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 4 (2010)

Juni:
28. Laxness, Halldór K: Brekkukotkrønike (1958)
29. Cleave, Chris: Little Bee (2010)
30. Stockett, Kathryn: Barnepiken (2010)
31. Abulhawa, Susan: Morgen i Jenin (2010)
32. Thomsen, Knud H.: Klokken i Makedonia (1982)
33. Beck, Hanne Richardt: Om så det gjelder (2009)

Mai:
22. Shamsie, Kamila: Brente skygger (2010)
23. Oksanen, Sofi: Utrenskning (2010)
24. Läckberg, Camilla: Havfruen (2008)
25. Kaarsbøl, Jette A.: Din nestes hus (2010)
26. Espedal, Tomas: Imot kunsten (2009)
27. Loe, Erlend: Naiv Super (1996) - gjenlest

April:
15. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 3 (2010)
16. Christensen, Lars Saabye: Visning (2009)
17. Jones, Sadie: Små kriger (2010)
18. Murakami, Haruki: Elskede Sputnik (2010)
19. Uri, Helene: Den rettferdige (2009)
20. Onal, Ayse: Æresdrap - menn som drep kvinner (2008)
21. Barbery, Muriel: Pinnsvinets eleganse (2006) - gjenlest

Mars:
8. Bucay, Jorge: 99 gullmynter (2005)
9. Bayard, Pierre: Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? (2007)
10. Boling, Dave: Guernica (2010)
11. Geelmuyden, Niels Chr.: Mer enn hjerne (2007)
12. Munro, Alice: Alice Munros beste noveller i utvalg
13. Syse, Henrik: Måtehold i grådighetens tid (2009)
14. Tartt, Donna: Den hemmelige historien (1992)

Februar:
5. Fante, John: Spør støvet (1939)
6. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 2 (2009)
7. Schmitt, Eric-Emmanuel: Noas barn (2005)

Januar:
1. Olsson, Linda: Taushetens konsekvenser (2009)
2. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 1 (2009)
3. Yates, Richard: Påskeparaden (1976)
4. Llosa, Mario Vargas: Paradiset på det andre hjørnet (2004)

"Mørkets søstre" (Regissør: Pedro Almodóvar)

Verken spesielt morsomt eller spennende


Innspilt: 1983
Originaltittel: Entre Tinieblas
Nasjonalitet: Spania
Genre: Svart komedie
Skuespillere: Julieta Serrano, Chus Lampreave, Cristina S. Pascual, Marisa Paredes, Manuel Zarzo, Carmen Maura, Lina Canalejas, Mari Carrillo
Spilletid: 96 min.

Yolanda er en nattklubbsangerinne av det mer lurvete slaget. Da kjæresten hennes dør av en overdose heroin, frykter hun at hun skal bli mistenkt for drap fordi det tross alt var hun som kom med stoffet til ham. Hun søker tilflukt hos noen nonner som holder til i Madrid for å slippe unna politiets etterforskning av saken.

Nonnene anser det som sin livsoppgave å ta hånd om kvinner som har havnet på skråplanet. Ikke få har søkt tilflukt hos dem i årenes løp. For virkelig å bevise sin underkastelse har de gitt hverandre nokså ydmykende navn som frøken Møkk, frøken Syndig, frøken Rotte etc. Dette forhindrer likevel ikke at enkelte av nonnene misbruker narkotika, og til og med skaffer dette til kvinnene som de til en hver tid tar hånd om. Så også med Yolanda, som abbedissen for øvrig nærmest tilber.

Nonnene er virkelig ikke som forventet. En av dem skriver lidenskapelige kioskromaner i smug, mens en annen er dødelig forelsket i den katolske presten. En tredje syr de lekreste klær, og nonnene har dessuten en tiger i bur, som de har temmet.

Selv om nonnene ikke trenger så mye for å klare seg, lider de av konstant pengemangel. Og da deres fremste beskytter - markien - dør, og den noe gjerrige markisen sitter med kontrollen over pengesekken, vet de at de går magrere tider i møte. For å forhindre at markisen svikter dem fullstendig, arrangerer de en fest i forbindelse med abbedissens bursdag, og inviterer samtidig markisen. Høydepunkter er at Yolanda har lovet å opptre igjen.

Jeg har ikke sett så mange Almodóvar-filmer tidligere, men denne gangen ble jeg skikkelig skuffet. Denne filmen var usigelig kjedelig. Jada, den hadde et lite knippe med highlights, men det holdt ikke for å bære hele filmen. Jeg synes heller ikke at den var særlig morsom.  Det beste jeg kan si om den er at den heldigvis ikke varte i mer enn 1 1/2 time! Her blir det terningkast tre.

"Soul Kitchen" (Regissør: Fatih Akin)

Herlig, herlig, herlig!


Innspilt: 2009
Nasjonalitet: Tyskland
Genre: Komedie
Skuespillere: Adam Bousdoukos, Moritz Bleibtreu, Birol Ünel, Anna Bederke, Pheline Roggan, Lukas Gregorowicz, Dorka Gryllus,Wotan Wilke Möhring, Demir Gökgöl, Monica Bleibtreu, Marc Hosemann, Cem Akin, Udo Kier
Spilletid: 96 min.

Tysk-grekeren Zinos driver den forsofne restauranten Soul Kitchen i en forfallen lagerbygning i Hamburg. Stamgjestene - akkurat nok til at det så vidt går rundt - setter pris på maten Zinos lager, selv om den stort sett er noe dritt. Det går i ferdigprodukter som enten friteres eller varmes i mikrobølgeovnen. Uansett hva man bestiller, smaker det akkurat det samme. Ingen overraskelser ... men forventningene står vel heller ikke kø ...

Slik kunne imidlertid Zinos gjerne ha fortsatt å ha det, hadde det ikke vært for et par-tre ting. Kjæresten Nadine har fått jobb i Shanghai og ønsker at Zinos skal være med. Zinos´s bror Illias er ute på prøve eller frigang etter å ha sonet en fengselsstraff, og han trenger en jobb. Så langt i livet har han livnært seg ved hjelp av kriminalitet, og han har aldri hatt en ordinær jobb. Så får Zinos kemneren på besøk. Og som om ikke det var nok truer mattilsynet med å stenge hele sjappa. I bakgrunnen står en tidligere skolekamerat, som i mellomtiden har blitt en eiendomsutvikler som sikrer seg falleferdige bygninger i Hamburg ved hjelp av heller uortodokse metoder, og som bare venter på at Zinos skal selge stedet til ham for en slikk og ingenting. Situasjonen er mildest talt fortvilende ...

Den kvelden både Zinos´og Nadines familie er ute for å spise en siste middag sammen før Nadine reiser til Shanghai, skjer det noe som skal komme til å snu en hel del opp ned for Zinos. Han blir vitne til at en kokk får sparken etter å ha nektet å servere gazpacho, en tradisjonell spansk suppe, varm til en gjest. Det ender med at Zinos tilbyr gourmetkokken Shayn jobb på Soul Kitchen.

Dermed innledes en ny fase i restaurantens historie. Prisen Zinos betaler er at alle de gamle stamgjestene hans svikter ham. De vil ha det de har vært vant til å få, og ikke det jåleriet som den nye kokken lager. En stund ser det mørkt ut, men så strømmer nye gjester til. Men mens det ser som lysest ut, er det duket for flere forviklinger ...

Denne filmen er herlig, herlig, herlig! Å, som jeg koste meg med den! Skuespillerne er fantastiske, hele settingen i filmen er super, musikken er helt rå (hvis filmmusikken er tilgjengelig på CD, er det bare en ting å gjøre: løp og kjøp!) og humoren ... endelig en komedie som faktisk er vanvittig morsom uten å tippe over i det hysteriske. Jeg lo og lo og lo underveis! Zinos´kriminelle bror spilles av Moritz Bleibtreu, som også hadde en sentral rolle i filmen Baader Meinhof complex, og han er rett og slett helt ubetalelig som Illias. Og Adam Bousdoukos som Zinos - smelt, smelt! Så synd at jeg så den først nå, ellers skulle denne filmen ha havnet under mange juletrær i år! 

Det bør for øvrig nevnes at regissøren Fatih Akin også står bak en annen meget god film - "Den andre siden". 

Terningkast fem! 

Adam Bousdoukos som Zinos og Moritz Bleibreu som Illias.

Sjón: "Skugga-Baldur"

En blanding av folkeeventyr, realisme og poesi 


Utgitt: 2005
Oversatt fra islandsk til norsk: Tone Myklebost
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Priser: Nordisk råds litteraturpris i 2005
Antall sider: 125

Før jeg omtaler boka, synes jeg det er på sin plass med en liten presentasjon av forfatteren. Sjón heter egentlig Sigurjón Birgir Sigurdsson. Han ble født i 1962 og har i årenes løp gitt ut en rekke bøker, herunder også en diktsamling. Like fullt er han kanskje mest kjent for samarbeidet med den islandske artisten Björk da de begge var med i gruppen The Sugarcubes. Sigurdsson skrev for øvrig en libretto til Lars von Triers film "Dancer in the Dark", og denne ble nominert til Oscar i 2000. Det minner meg forresten om at dette er en film jeg skal se om igjen, og som jeg også sikret meg på DVD for en tid tilbake.

For boka "Skugga-Baldur" fikk forfatteren Nordisk råds litteraturpris i 2005.

Det er ikke lett å gjengi handlingen i denne boka, fordi den er så springende og vekselsvis fortelles bakover i tid og fremover i tid og på flere ulike plan. For å ta dette med tittelen på boka først, så er denne i følge islandsk folkesagntradisjon dobbeltydig leser jeg på en nettside hvor boka er omtalt. På den ene siden refererer navnet Skugga-Baldur til avkommet av en katt og en rev, og på den annen side betyr navnet en ond ånd eller et skummelt menneske. Dette er det greit å vite før man begynner å lese denne veldig spesielle boka.

Innledningsvis og nesten gjennom halve boka følger vi en prests desperate jakt på en rev. Med et fascinerende presist og temmelig minimalistisk språk skildres jakten og kampen mot naturkreftene, hvor det til slutt handler om å overleve. Deretter er vi plutselig over i en tilsynelatende helt annen historie om ei jente og hennes redningsmann.

Hafdis, eller Abba som hun blir kalt, er ei ung jente med Downs syndrom, som blir funnet ombord på et strandet skip utenfor Reykjavik i 1868. I det islandske samfunnet den gangen ble barn med Downs syndrom sjelden eller aldri gitt livets rett. Men jenta blir aller nådigst tatt hånd om, gravid som hun er etter en temmelig trist skjebne ombord på det strandede skipet, der hun ble funnet lenket til en seng og som ikke levnet noen tvil om hva hun var blitt brukt til av mannskapet ... Takket være sin redningsmann slipper hun å bli sendt til København for å bli solgt. I stedet læres hun opp i språk og vitenskap.

Slik blir skjebnen til barna med de merkverdige mongolske trekkene beskrevet:

"Det trengtes ingen vitner; før de rakk å gi fra seg sitt første kny, la jordmoren hånden over munn og nese, og vendte på denne måten ånden tilbake til den store sjelegryte som alle menneskelige skapninger blir øst opp av.

Barnet ble erklært dødfødt og liket plassert i hendene på nærmeste prest. Han forvisset seg om hva slags det var, begravde stakkaren, og dermed var den ute av soga." 

Det oppstår vakker kjærlighet mellom jenta Abba og Hálfdán, en gutt som anses som en enfoldig idiot. Da Abba dør, er han helt knust.

Sognepresten Baldur Skuggason går igjen som en rød tråd gjennom hele boka. Tidvis fremstår han som nokså tvilsom der han skifter ham opptil flere ganger. Er han djevelen selv? Navnet hans, som til forveksling ligner Skugga-Baldur, levner ingen tvil om at han er et ondt menneske.

Denne bittelille boka er noe av det mest spesielle jeg har lest på svært, svært lenge. Jeg vil tro at den kunne egne seg fint som skolepensum og analysearbeid, for her er det utvilsomt mange lag i historien og mye symbolikk som jeg antakelig ikke fikk helt tak i fordi jeg har nokså begrensede kunnskaper om islandsk folkesagntradisjon. Det jeg imidlertid fikk ut av denne boka var en fascinerende fortalt historie, der virkemidlene som forfatteren bruker fremstår som høyst kreative og lekende. Sjón leker med språket og viser at han til fulle behersker dette. Samtidig som han forteller en temmelig brutal historie, er den også poetisk. Derfor følger jeg til fulle juryens begrunnelse for at nettopp denne boka mottok Nordisk råds litteraturpris:

"Skugga-Baldur balanserer fint på grensen mellom poesi og prosa. Romanen vever motiver sammen fra islandske folkesagn, romantisk fortellerkunst og en fascinerende historie, hvor nåtidens etiske spørsmål trer frem."

Alt i alt en fin liten bok som jeg gir terningkast fem.

Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- se Knirks omtale her 

"Anti Christ" (Regissør: Lars von Trier)

Mesterlig om sorg og ondskap


Innspilt: 2009
Genre: Thriller
Skuespillere: Willem Dafoe og Charlotte Gainsbourg 
Spilletid: 104 min. 

I innledningsscenen blir vi vitne til et elskende par som hengir seg fullstendig til hverandre, uten å ense noe som helst rundt seg. I bakgrunnen har sønnen, som knapt kan være mer enn litt over året, våknet og kommer seg ut av sengen sin. Han dytter en stol bort til vinduet, som han åpner. Og så skjer det som er alle foreldres mareritt: gutten bøyer seg for langt ut og så faller han ... Uten sjanse til å overleve fallskadene ... Scenen er innspilt i sakte kino, i svart-hvitt, akompagnert av musikken til Vivaldis Gelido in ogni vena ... Vakkert og grusomt på en gang.

Kvinnen blir fullstendig knust av sønnens bortgang, mens mannen hennes takler sorgen mer rasjonelt. Hun tynges av skyldfølelse over at hun kun hadde tanke for seg selv i det avgjørende øyeblikket. Angsten tar fullstendig overhånd og hun blir derfor blir innlagt på sykehus og tungt medisinert. Mannen hennes er terapeut, og selv om både han og hun vet at en terapeut aldri skal behandle sine nærstående, er det nettopp det som skjer. I begynnelsen pga. frustrasjon over det han mener er feilbehandling av kona, men etter hvert i et oppriktig ønske om å hjelpe henne. Han er tross alt den som kjenner henne best, ikke sant?

Ved hjelp av kognitiv terapi forsøker mannen å hjelpe kona til å takle sin angst. Da det er på det rene at den sterkeste angsten hennes er knyttet til hytta deres, som befinner seg langt inne i skogen, bestemmer de seg for at de må møte det vonde, konfrontere henne med angsten sin. For kun på den måten kan hun bli frisk. Lite vet noen av dem om hva som skal utvikle seg der inne i skogen. Det skal vise seg at de både har villskap og ondskap nok i seg til å kunne ødelegge hverandre totalt ...

Jeg har lenge hatt en slags aversjon mot å se denne filmen. Kanskje er det tittelen som har skremt meg? Det er i så fall synd, for jeg skjønte egentlig aldri hva tittelen hadde å gjøre med handlingen i filmen.  Da jeg satte meg litt mer inn i hva filmen egentlig handler om, bestemte jeg meg altså likevel for å se den. Jeg visste at den er omstridt - en sånn enten-eller-film - men i begynnelsen kunne jeg slett ikke forstå hva det var som var så oppsiktsvekkende og støtende  ... Men det skal jeg si at jeg gjorde fra midten av filmen og utover! Jeg må faktisk advare mot en del nokså groteske scener, som jeg ikke orket å se. Like fullt ble jeg totalt sett positivt overrasket over filmen. Skuespillerne hadde meget krevende roller, og det imponerte meg at de så levende fremstilte den galskapen som vokste frem etter hvert. Dette kombinert med scenografien gjorde at jeg ble sittende igjen med en følelse av å ha sett et mesterverk. Og akkurat dét hadde jeg virkelig aldri trodd at jeg skulle mene om denne filmen! Så kan man selvfølgelig filosofere over hva regissøren egentlig vil fortelle med denne filmen. At vi alle har ondskap nok i oss til å gjøre de mest forferdelige ting under gitte omstendigheter? Eller kanskje han utelukkende har ment å underholde ved hjelp av en del spekulative scener? Jeg opplevde i alle fall at den både var tankevekkende og underholdende! 

Det må bli terningkast fem. 

Kristopher Schau: "På vegne av venner"

Sterkt om å dø i ensomhet

Utgitt: 2009
Forlag: Oktober Forlag
Antall sider: 92

Første gang jeg for alvor begynte å få lyst til å lese denne boka var i april i år, da jeg kom over en omtale av den på Beates blogg - Beate blogger om bøker. Så vakkert og nydelig omtalte hun denne boka at jeg følte et savn ved ikke å ha lest den. Og det selv om jeg aldri har vært noen Kristopher Schau-fan akkurat ... Mannen er jo rett og slett ikke tam! ;-)

Nå har jeg omsider fått lest boka, og Beate hadde rett: jeg angrer ikke! Denne boka har atpåtil havnet under minst tre juletrær i år på grunn av meg, og jeg håper inderlig at den blir lest! Det fortjener den! I og med at mitt eksemplar av boka er en del av åttende opplag, vil jeg for øvrig anta at den må betegnes som en stor suksess.

Media-bajasen Kristopher Schau var arbeidsledig vinteren 2008/2009 da han leste om begravelser i kommunens regi i A-Magasinet (fredagsbilag til Aftenposten). Det kommer sjelden mennesker i slike begravelser, og det var dette aktuelle artikkel handlet om. En artikkel jeg for øvrig husker svært godt selv og som gjorde inntrykk!

Schau bestemte seg for å oppsøke begravelser i regi av kommunen. Stikkordet i dødsannonsene er "på vegne av venner" i stedet for at konkrete navn er ramset opp. Stort sett foregikk begravelsene enten ved Østre eller Vestre gravlund i Oslo. Kun dersom han var alene eller det var toppen ett menneske til i kapellet, valgte han å delta. I motsatt fall forlot han diskret stedet.

I bokprosjektet sitt beskriver han det som skjer samt sine tanker og følelser rundt selve sermoniene. Dette gjør han i dagbokform - mest av alt på en svært rørende måte. Men selv når han blir forbannet, skildrer han dette så ærlig og sårbart at jeg også da ble ... om ikke direkte rørt, så i alle fall berørt.

Finnes det noe verre enn å forlate dette livet i ensom majestet? At ingen har funnet bryet verdt å følge en på den siste reisen? Tja ... det finnes det nok intet fasitsvar på. Noen har selv valgt et liv i ensomhet, mens andre har vært ufrivillig ensomme. Og fordi ingen er der for å fortelle historien til avdøde, er det ikke enkelt å finne svar på hva han eller hun egentlig følte. Det som i hvertfall er sikkert er at mange prester gjør en skikkelig jobb for å skape en verdighet i forbindelse med bisettelsen, om det er aldri så tomt i kirken eller kapellet. Den fantastiske talen som presten holdt i Ernst H. sin begravelse (side 75 - 78) måtte jeg faktisk lese opp for mannen min. Og resultatet av dette er at også han ønsker å lese boka! Og her må jeg få sitere forfatterens kommentarer til nettopp denne talen:

"Jeg klarer ikke å synge. Jeg er bare så stolt over mannen som står bak alteret. Stolt over presten. Hvem skulle trodd det? Det skulle høyst sannsynlig vært tomt her, men han tok seg allikevel bryet med å finne ikke bare ett, men tre dikt for anledningen. Han hadde ikke trengt å gjøre det, men han gjorde det. Jeg skriver "kick ass" med kulepenn i hånda, mens det synges, for det er det han er. Presten er faen meg kick ass."

Denne boka anbefaler jeg sterkt! Jeg likte Schaus fortellerstemme. Det bor jammen mer i ham enn jeg var klar over! Måtte det komme enda flere opplag av boka! Terningkast fem!

Andre omtaler av boka:
- Lines bibliotek

"The Bunker - the evil is within" (Regissør: Rob Green)

Kultklassiker fra andre verdenskrig

Innspilt: 2001
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Thriller, skrekk
Skuespillere: Jason Flemyng, Charley Boorman, Jack Davenport, Andrew Lee Potts,Christopher Fairbank, Nicholas Hamnett
Spilletid: 95 min.

Andre verdenskrig er inne i siste fase og en tropp med krigstrette tyske elitesoldater har søkt tilflukt i en bunkers rett ved grensen mot Belgia, ettersom amerikanerne er rett i hælene på dem. Med stort alvor forsvarer de bunkersen med det de har igjen av kuler og krutt. Men beholdningen av ammunisjon er avtagende og spørsmålet er hvor lenge de kan klare å holde fienden på avstand.

Bunkersen er i ferd med å bli en felle da det går opp for dem at de alltids kan flykte gjennom de underjordiske tunnelene som bunkersen er forbundet med. Men så begynner den eldste av soldatene å fortelle historier hvor tunnelen fremstår som infisert av det onde selv. Hekseprosesser foregikk i stor stil i dette området, og de utbrente likene ble dumpet ned i underjordiske grotter med forbindelse til tunnelene. Tør de i det hele tatt å bevege seg ned i tunnelene?

Det går etter hvert opp for soldatene at de faktisk ikke har noe valg. Dersom de skal ha noe håp om å slippe fra det med livet i behold, er de nødt til å flykte gjennom tunnelene. Og så spørs det hva som utgjør den største faren når det kommer til stykket: amerikanerne, onde krefter i tunnelene eller deres egne demoner ...

Det er lenge siden jeg har sett en så spennende film! Jeg hadde faktisk nesten glemt hvor mye jeg egentlig misliker grøssere før jeg befant meg i en åndeløs spenning som satte seg fast i alle musklene mine, og gjorde meg støl og lemster. Dette er en film man ikke bør se når man er alene hjemme! Med mindre man altså er en skikkelig tøffing ... noe jeg definitivt ikke er ... 

Skuespillerprestasjonene er intet mindre enn glitrende, og filmen inngår ikke blant kultklassikerne uten grunn. Jeg er for øvrig forundret over at den ikke er nevnt i "1001 filmer du bør se før du dør". Alt i alt er film som fortjener terningkast fem, selv om dette altså ikke er min yndlings-genre.

Dersom du er interessert i filmer og bøker om andre verdenskrig, kan du se nærmere på min tema-oversikt her.

"Submarino" (Regissør: Thomas Vinterberg)

Nok en filmperle fra Danmark

Innspilt: 2010
Nasjonalitet: Danmark
Genre: Drama
Skuespillere: Jakob Cedergren, Peter Plaugborg, Patricia Schumann, Morten Rose
Spilletid: 115 min.

Nick og broren (hvis navn vi faktisk aldri får vite) vokser opp under svært kummelige forhold med en alkoholisert mor. Når moren går på fylla, tar brødrene hånd om lillebroren sin, som er et spedbarn, så godt de kan. Det er aldri mat i huset, så de er nødt til å stjele morsmelkserstatning og barnemat i nærbutikken for at babyen skal få næring i seg. De gangene moren er innom, er det enten for å slå ungene fordi de har gjemt spriten hennes eller for å sove ut rusen. En dag går det fryktelig galt ...

Så møter vi brødrene igjen i godt voksen alder. Begge er på hvert sitt vis dysfunksjonelle, men prøver å klare seg så godt de kan. Mens Nick pumper vekter og avreagerer med inntak av store mengder øl litt for ofte, tar lillebroren seg av sin sønn Martin, som er seks år gammel. Martins mor døde i en trafikkulykke et par år tidligere. Han er svært glad i sønnen sin, men dette forhindrer likevel ikke at han må ha sin daglige dose med heroin. Ofte er han så ruset at han så vidt kan stå på beina når han henter sønnen i barnehagen. Men i motsetning til da han selv vokste opp og ingen så verken ham eller forholdene han og brødrene vokste opp under, følger barnevernet faktisk med, og han kan risikere å miste sønnen når som helst dersom han ikke skjerper seg.

Både Nick og lillebroren bærer på en forferdelig hemmelighet fra barndommen, noe som har bidratt sterkt til at de ikke får til livene sine. Begge vil imidlertid så mye! Nick har problemer med sitt ustyrlige sinne, og dette har kostet ham dyrt flere ganger, blant annet en fengselsdom. Nå er han ute igjen og har så smått innledet et forhold til en annen nokså miserabel kvinne på hybelhuset der han bor. Han sliter imidlertid med å forholde seg til nærhet og følelser. Så treffer han Ivan, broren til eksdama, og dette skal bli fatalt for ham. I mellomtiden dør guttenes mor, og hun etterlater seg en ikke ubetydelig sum med penger. Nick vil ikke ha noe med disse pengene å gjøre, og overlater alt til broren som tross alt har en sønn. Intetanende om at lillebroren bruker pengene til å etablere seg som doplanger ... Fra å ha vært en noen lunde "stabil" heroinist, går det nå virkelig rett ut for stupet ... og det i ekspressfart!

Dette er en sår film om en miserabel oppvekst som etterlater nok en generasjon med dysfunksjonelle mennesker. Jakob Cedergren og Peter Plaugborg spilte de to brødrene fantastisk godt! For selv om brødrene rotet livene sine forferdelig til, maktet disse to skuespillerne å få frem guttenes godhet, som tross alt var der et eller annet sted bak fasadene deres. Det gjorde at filmen ble veldig rørende, uten å bli sentimental. Jeg er fra før av veldig glad i dansk film, der det meste fremstilles nokså enkelt og ekte uten unødige stafasjer. Det liker jeg!

Jeg skulle faktisk ønske at jeg hadde lest boka før jeg så filmen! Denne filmen anbefaler jeg på det varmeste! 

Terningkast fem!