"Vin i vrangstrupen" (Regissør: Randall Miller) - 2008

Vinkjenneren og vinsnobben Steven Spurrier mener at noe mer fullkomment enn franske viner ikke finnes. Han har stort sett ikke annet enn forakt til overs for andre som forsøker å utfordre Frankrikes plass som nr. 1 i vinverdenen.

Da Spurrier en dag utfordres og blir kalt snever, bestemmer han seg for å arrangere en konkurranse mellom de beste franske og californiske vinprodusentene. Vinene skal blindtestes av de mest utsøkte ganer som er å oppdrive.

Spurrier reiser rundt i California for å plukke ut verdige deltakere. Selv om han blir overrasket over kvaliteten på vinene, er han sikker på at det vil bli en enkel sak å slå de californiske vinprodusentene.

Under konkurransen i Frankrike slås imidlertid de franske vinprodusentene ned i støvlene av amerikanerne. Mang en fetert vinsmaker får bokstavelig talt vinen i vrangstrupen. Dette går bare ikke an! At historien faktisk er sann og skjedde i 1976, gjør filmen bare mer pikant. Det forhold at vi med på kjøpet må ta del i en nokså banal historie om den vinnende vinprodusenten og hans udugelige sønn, som senere selvsagt blir filmens helt, trekker ned helhetsinntrykket av filmen. Men like fullt er dette et stykke historie det er interessant å få med seg dersom man er interessert i litt vinhistorie!

"To verdener" (Regissør: Niels Arden Oplev) - 2008

Sara og hennes familie tilhører sekten Jehovas Vitner. De har alltid levd strengt etter reglene som gjelder for medlemmene i sekten, og når problemer oppstår, tilkalles de eldste. Broren hennes har snakket de eldste midt i mot, og er utstøtt. Når familiemedlemmene møter ham på gata, må de forholde seg som om han er usynlig. Dersom de snakker med ham, risikerer de selv å bli utstøtt.

Familieidyllen slår alvorlige sprekker da det viser seg at faren har vært utro. Moren klarer ikke å tilgi faren, og skilsmissen fører til at Sara og hennes yngre søsken velger å bo hos sin far. Sinnet rettes mot moren fordi hun ikke klarer å tilgi. Farens posisjon som eldste forsvinner pga. skilsmissen og hans utroskap.

Fra talerstolen på møtene i sekten tordnes det om  dommedagsprofetier og forbud mot det meste. Men selv om mange ting er forbundet med forbud; sex utenfor ekteskapet og/eller med en annen enn den man er gift med er like fullt det verste. Og de eldste bedriver virkelig dyneløfting hos medlemmene. De mest intime detaljer må det berettes om når man er innkalt til forhør hos de eldste. De unge blir oppmuntret til ikke å ta høyere (verdslig) utdannelse, og pionerarbeid anses som det beste man kan få ut av livet sitt. Kvinnene har strengt tatt ikke lov til å tale på møtene, men får til nød lov til å pludre foran forsamlingen og spille rollespill hvor de irettesettes - gjerne av yngre menn eller gutter.

Da Sara forelsker seg i Teis, oppstår det et alvorlig dilemma. Enten må Teis opptas i sekten, eller Sara må bryte kontakten med ham. For hvis hun fortsetter å treffe ham, risikerer hun å bli utstøtt. Og Sara må til slutt velge; familien og sekten eller Teis og kjærligheten ...

Filmen er basert på en sann historie. Og det er en sterk historie som fortelles! Historien er ikke unik for Jehovas Vitner, men kunne like godt ha dreid seg om en hvilken som helst sekt eller ortodoks gren av et religiøst samfunn. Filmens styrke ligger i tillegg til meget gode skuespillerprestasjoner i at sektens medlemmer fremstilles nyansert. Her er man ikke ute etter å tegne et bilde av de gode versus de onde. Derimot tegnes et i og for seg sympatisk bilde av en sekt hvis omdømme er meget omdiskutert i samfunnet for øvrig. Det hele blir bare så fryktelig galt når enkeltmennesker styres og kontrolleres med frykt for dommedag og fortapelse, for ikke å si med frykt for å miste alle menneskene i ens liv som betyr noe for en.

"Damenes detektivbyrå" (Regissør: Anthony Minghella) - 2008

Endelig er de her - filmene om bokserien Damenes detektivbyrå fra Botswana av forfatteren Alexander McCall Smith! I denne første filmen introduseres vi for Precious Ramotswe i herlige Jill Scotts skikkelse.

Precious har fått en svært utradisjonell oppdragelse av sin far i Botswansk forstand. Kanskje skyldes det at han aldri fikk en sønn? I alle fall oppdras hun til å bli en meget selvstendig ung kvinne, som fikser det meste selv. Jaja, så var ikke hennes første ekteskap noen suksess, men Precious visste bedre enn å bli ved sin sørgelige lest. Hun har skilt seg fra sin mann og har valgt å gå videre alene.

Den dagen faren dør, arver hun hele buskapen hans og er plutselig en holden kvinne. Med pengene hun får for salget av dyrene bestemmer hun seg for å starte sin egen detektivbusiness og skaffe seg sin egen bolig.

I begynnelsen går forretningene ikke veldig godt og Precious er svært mismodig. Hadde det ikke vært for frisørvennen i nabobygningen, ville hun nok ha gitt opp. Hun får seg en sekretær, en meget streng sådan, og så begynner saker å ting å løsne. En kvinne ønsker at hun skal finne ut om mannen hennes er utro. En annen ønsker hjelp til å finne ut om hennes hjemvendte og ukjente far, hvis eneste interesse synes å være å snylte på henne, faktisk er hennes far. Og slik fortsetter oppdragene å strømme på.

Denne filmen storkoste jeg meg med! Den er både sjarmerende, varm, interessant, humoristisk og til tider faktisk et snev av spennende (selv om sistnevnte på langt nær er det viktigste). Jeg skal se de neste filmene i serien! Så pass er sikkert!

"Bienes hemmelige liv" (Regissør: Gina Prince-Bythewood) - 2008

Rørende og vakker film

14 årige Lily Owens lever sammen med sin voldelige far, og er dypt ulykkelig. Etter at hushjelpen Rosaleen er blitt utsatt for et rasistisk overgrep mens hun er på vei til å registrere seg som stemmeberettighet, en nyvinning for de fargede i 1960-årenes USA, bestemmer Lily seg for at de skal flykte sammen.

Lily er blitt fortalt at hun skjøt og drepte sin mor som fireåring. Dette har medført at hun føler at hun ikke fortjener å bli elsket. Blant etterlatenskapene etter moren har hun funnet en etikett med bilde av en farget jomfru Maria. Hun antar at dette har noe med moren å gjøre, og hun og Rosaleen reiser til en by i South Carolina. Tilfeldighetene fører dem til søstrene May, June og August, som driver en birøkterfarm og produserer honning. Der blir de tatt hånd om av den myndige August. June vil ha dem vekk, mens søte May, som egentlig er for god for denne verden, tar dem til sitt hjerte.

Søstrene er svært religiøse og åndelige av seg, og dette gir dem styrke til å håndtere vanskelighetene de ofte støter på som fargede. Lily finner endelig den kjærligheten hun har savnet et helt liv. Men hvor lenge kan hun bli før faren hennes finner henne?

Filmen er like nydelig som jeg opplevde boka, da jeg leste den for noen år siden. Det er for øvrig mulig at det er en fordel at det faktisk er noen år siden jeg leste boka, fordi jeg ikke så sterkt sammenligner den med filmen. Søstrene May, June og August er nydelig fremstilt, og jeg ble ganske enkelt veldig rørt. En flott film på alle måter!

Innspilt: 2008
Originaltittel: The Secret Life of Bees
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Dakota Fanning (Lily), Paul Bettany (T-Ray - Lilys far), Hilarie Burton (Deborah), Jennifer Hudson (Rosaleen), Queen Latifah (August), Tristan Wilds (Zach), Alicia Keys (June), Sophie Okonedo (May)
Spilletid: 105 min.

"Mamma Mia!" (Regissør: Phyllida Lloyd) - 2008

Musical-filmer er ikke det jeg liker aller best, så jeg var faktisk litt skeptisk til denne filmen på forhånd. Og så endte jeg opp med å bli tatt med storm! For dette er en skikkelig feel-good-film med en rørende (ja endog banal) historie. Like fullt ble jeg rørt til tårer ... Jeg ble tom. drittlei ABBA for nesten 30 år siden, og like fullt opplevde jeg musikken som kjempefin!

Så hva er det med denne filmen som så til de grader går hjem hos alle? Filmen er spekkfull av kjente skuespillere, de unge som skal gifte seg er nydelige, ABBAs kjente låter passer som hånd i hanske for alt som skjer i filmen - som om de skulle vært skrevet nettopp med tanke på akkurat denne filmen/oppsetningen - og historien er betagende i all sin naivitet. 

Den vordende bruden inviterer de tre som kan være faren hennes til bryllupet. Selv moren hennes vet ikke hvem datterens far er, fordi omstendighetene førte til at hun hadde kontakt med tre ulike menn på det kritiske tidspunktet. Da alle tre ankommer, oppstår det forviklinger. For hva gjør den vordende bruden når det viser seg at alle tre insisterer på å være faren hennes?

"The Countess" (Regissør: Julie Delpy) - 2008

Grevinne Bathory levde fra rundt 1560 og så vidt litt inn i det påfølgende århundret, og denne filmen er den sanne historien om hennes liv.

Da grevinnen ble født, ble hun umiddelbart forlovet med sin fremtidige ektemann. Kjærlighet hadde liten plass i hennes liv, og i stedet ble hun oppdratt til å bli fryktløs og følelseskald. Da hennes ektemann døde - en mann hun knapt hadde sett fordi han stort sett var opptatt av å krige - satt hun igjen med fire barn og var 39 år gammel. Hun var dessuten svært, svært rik og mektig som få.

I en alder av 39 år opplevde hun kjærligheten for første gang. Mannen hun forelsket seg bunnløst i var imidlertid bare 21 år gammel, og skulle snart giftes bort til en dansk handelsmanns datter. Brutalt tok kjærlighetsaffæren deres slutt, og grevinnen var helt utrøstelig. Hun var overbevist om at det var hennes alder og falmende skjønnhet som var årsaken til at hun ikke kunne få den mannen hun elsket.

Grevinnens forfengelighet kjente etter hvert ingen grenser. Da hun ved en tilfeldighet oppdaget hvilken effekt jomfrublod hadde på hennes hud, var hun nærmest stoppelig. Men hvor lenge kunne hun holde på før forsvinningene av et utall unge kvinner ble lagt merke til?

Denne filmen skuffet meg. Julie Delpy som både spiller grevinnen og er regissør av filmen, overbeviste aldri. Jeg opplevde henne rett og slett ikke som en god skuespiller, antakelig fordi hun var for stiv og unaturlig i rollen. Den eneste jeg synes holdt mål var William Hurt. Han spilte til gjengjeld meget godt, som vanlig. Dersom det ikke hadde vært for at historien faktisk er sann, ville jeg gitt bunnkarakter for denne også fordi historien virker så usannsynlig. Alt i alt en nokså middelmådig film, synes jeg.

"Appelsinpiken" (Regissør: Eva Dahr) - 2009

Georg har nettopp fylt 16 år, og på bursdagen overrekker moren hans ham noen brev fra hans far, som døde for rundt 10 år siden. Georg kan knapt huske faren, selv om moren har fortalt utallige historier om ham. 

Georgs første reaksjon er å ta avstand fra både faren og brevene og kanskje særlig morens krampaktige innsats om å holde minnene om faren levende. Likevel tar han brevene med da han skal gå fra hytte til hytte alene over fjellet. Mens han leser farens historie om hans møte med Appelsinpiken, skjer det mye rundt ham. Han treffer Stella på fjellet, men er knapt i stand til å få med seg hva som skjer. Det viktigste for ham er å få se en komet, som bare viser seg ca hvert 250. år. 

Georg fascineres av farens historie i brevene. Det er en nydelig historie om en helt spesiell pike og en helt spesiell kjærlighet. Hvordan kan han bruke dette i sitt eget liv, han som er på vei fra å forlate guttestadiet og snart skal bli en mann? Forstår han viktigheten av å ha øynene åpne for tilfeldigheter som kan få en avgjørende betydning for retningen i hans eget liv?

Denne filmen falt jeg pladask for! Med enkle virkemidler fortelles ikke bare en, men flere historier om de nære og viktige ting i tilværelsen. Kjærlighetshistorien om Appelsinpiken og Georgs far Jan Olav er så betagende og rørende at jeg ikke kan tro at noen kan se denne filmen uten å bli svært betatt. 

Filmen er basert på en bok med samme navn av Jostein Gaarder.

"Coco avant Chanel" (Regissør: Anne Fontaine) - 2009

Coco Chanel ble etterlatt på et barnehjem av faren sin da hun var 6 år gammel. Hun kom ikke over at han aldri besøkte henne siden. I svært ung alder var det klart at Coco Chanel var noe helt for seg selv. Hun var en meget vakker kvinne og inntagende på den spesielle måten mange menn faller for; mystisk, opprørsk, sensuell og vanskelig å få helt taket på. Men selv om mennene svermet rundt henne og var besatt av hennes skjønnhet, var hun ikke fin nok til at de kunne gifte seg med henne. Coco bestemte seg på sin side for at hun aldri skulle gifte seg. Hun ønsket heller ikke å forelske seg fordi hun mente en forelsket kvinne ikke kunne bli annet enn patetisk. 

Coco Chanel var meget kreativ. Hun var alt fra barsangerinne til syerske. Mens hun jobbet på et teater, sydde hun kostymer og utviklet evnen til å designe et antrekk. I sin omgang med sosieteten ble hun oppgitt over all staffasjen kvinnene kledde seg med; et vell av fjær, smykker, korsetter og overdådige detaljer som tok oppmerksomheten bort fra selve kvinnen. Og klærne var dessuten ubehagelig å ha på seg, fordi det ikke gikk an å bevege seg fritt i dem. Selv sverget hun for det enkle, og klærne og hattene hun designet hadde et mye mer androgynt preg enn datidens kvinner var vant til. Coco steg inn i en moteverden dominert av menn, og var den første kvinnen som fikk innpass i dette miljøet. Hun skulle siden komme til å bli et moteikon av de helt store. 

Audrey Tautou spiller Coco Chanel, og få kunne vel passet mer perfekt til rollen enn nettopp henne. Alt i alt en nokså lett og underholdende film, som aldri blir virkelig dyp, men som i tillegg til å fortelle historien om en spennende kvinneskikkelse som var forut for sin tid, også inneholder en interessant historie om forholdene i sosieteten i Paris og omegn i tiden før første verdenskrig.

"Up in the air" (Regissør: Jason Reitman) - 2009

Ungkaren og nedbemanningseksperten Ryan Bingham lever sitt liv på flyplasser, hoteller og i leiebiler. Han er virkelig god på å si opp folk. Han har etter hvert lært seg å lese mennesker når han sitter overfor dem ansikt til ansikt, takle reaksjoner fra mennesker som føler at de er på randen av sitt livs største katastrofe, bevare sinnsroen uansett hvilke reaksjoner han møter etc. Selv har han aldri skjønt poenget med familie og forpliktelser, og hans store mål her i livet er å oppnå 10 millioner bonuspoeng for alle flyreisene sine. Det er snart ikke en eneste avkrok i hele USA han ikke har vært.

Rett før Ryan og alle hans kolleger blir innkalt til hovedkontoret, møter han Alex, en kvinne med nesten like mye reisevirksomhet som ham selv. Samtidig som de faller for hverandre, forsøker de så godt det lar seg gjøre å gi uttrykk for at dette ikke betyr så mye for dem. De synkroniserer kalenderne og reisene sine med hverandre, og til stor forlystelse sammenligner de kreditt- og bonuskortene sine med hverandre.

Med planer om mange møter med Alex i kalenderen sin, er det derfor et sjokk for Ryan når sjefen hans forteller at alle heretter skal jobbe fra hovedkontoret. Oppsigelsene skal nå foregå foran en skjerm ved hjelp av telekommunikasjon ... Og "geniet" bak denne beslutningen er en ung, fremadstormende kvinne som knapt har noe livserfaring å fare med i det hele tatt. Men å kjøre kostnads- og effektivitetskalkyler ... dét kan hun ...

Ryan begynner å tenke på alternative måter å leve livet sitt på. Aldri før har han møtt en kvinne som Alex. Hun har trigget noe i ham som gjør at han faktisk vurderer å slå seg til ro. Men så spørs det da hvem denne Alex egentlig er? Og hva vil hun?

Jeg klarer selvfølgelig ikke å være helt objektiv når jeg skal vurdere en film med George Clooney. Særlig ikke fordi han i denne filmen er både barskere og mer sjarmerende enn på lenge. Og bare så det er sagt: Clooney spiller som vanlig helt glitrende! Det som trakk ned mitt inntrykk av filmen var mer historien som sådan samt fremstillingen av den unge kvinnen som skulle revolusjonere firmaet Ryan arbeider i. Maken til endimmensjonal fremstilling av en ung karrierekvinne skal man lete lenge etter! Hun er og blir en klisjé. Det irriterte meg mens jeg så på filmen. Like fullt er dette en svært severdig og søt komedie. Clooney veide opp!

"The Duchess" (Regissør: Saul Dibb) - 2009

Da Georgiana Spencer giftet seg med Hertugen av Devonshire på slutten av 1700-tallets England, trodde hun at hun inngikk et ekteskap som skulle bli varmt og fortrolig. Hvor feil hun dessverre skulle ta ... Hertugen har helt bestemte oppfatninger av ekteskapet og i særdeleshet av hvor mye han er villig å gi av seg selv i dette arrangementet. Han er og blir en kald mann som utelukkende er opptatt av å få en arving. Varmen akter han å finne andre steder. 

Georgiana fortæres av ensomhet og lengsel etter kjærlighet i sitt kalde ekteskap. Et ekteskap som blir enda kaldere etter hvert som det viser seg vanskelig for henne å bære frem en sønn. På tross av den tragedie hennes ekteskap viste seg å bli, ble hun likevel en innflytelsesrik kvinne i sin samtid. Hun vanket med landets aristokrati, ble et moteikon og var dessuten kjent for sin appetitt på gambling. 

Men det er da ektemannen helt åpenlyst tar Georgianas beste venninne til elskerinne og ydmyker sin kone ved å ha venninnen boende på slottet at Georgiana for alvor holder på å gå i frø. Trekantdramaet dem i mellom utvikler seg til å bli en maktkamp hun ikke har noen mulighet for å slippe fra. For å overleve innleder hun et forhold med Jarl Grey - bare for å oppdage at det er andre regler for henne som kvinne enn for ektemannen. Det er han og han alene som bestemmer hva som sømmer seg og hva som er tillatt. 

Keira Knightley og Ralph Fiennes rollertolkninger i denne filmen er intet mindre enn mesterlige. Spesielt imponerte Ralph Fiennes som en humørløs, gretten hertug av det erkeengelske slaget. Dette er virkelig en må-se-film!

"Sammen" (Regissør: Matias Armand Jordal) - 2009

En familie på tre er på vei til flyplassen for å dra på ferie. Så skjer det forferdelige; midt i en krangel mellom ektefellene blir kona drept i en ulykke. På mange måter er det mannens skyld fordi det var han som startet det hele. 

Etter begravelsen forsøker far og sønn så godt de kan å få livene sine til å henge sammen på et vis. Roger, dvs. faren, takler konas dødsfall særdeles dårlig. All den skylden han føler for konas død kommer i veien for hans omsorgsrolle overfor sønnen, som blir overlatt fullstendig til seg selv. Situasjonen blir ikke bedre når det viser seg at Roger er helt hjelpeløs i forhold til de mest dagligdagse ting, som kona alltid har stått alene om å ta hånd om. 

Til slutt står far og sønn bokstavelig talt på kanten av stupet, og så spørs det om Roger er mann nok til å be om hjelp før det er for sent. 

Denne filmen opplevde jeg som veldig sterk. Fridtjov Såheim spilte rollen som Roger med så stor innlevelse at det ikke var vanskelig å kjenne avmakten hans på kroppen. Og Odin Waage levde seg voldsomt inn i rollen som sønnen Pål, som både er tøff og sårbar på samme tid når det stormer som verst rundt faren. Filmen var også tankevekkende i forhold til hvordan de fleste av oss forholder seg til andre mennesker i sorg - nemlig på god og trygg avstand, mens vi formidler de "rette" frasene om at det bare er å ta kontakt når behovet skulle oppstå. I den situasjonen far og sønn befant seg i, ble jeg sittende og tenke på hvorfor ingen kom innom for å se hvordan de egentlig hadde det. Men ingen kom ...

"Julie & Julia" (Regissør: Nora Ephron) - 2009

Julia Child var en berømt fjernsynskokk i USA på 60-70-tallet, og alle amerikanere har det samme forholdet til henne som vi nordmenn har til Ingrid Espelid Hovig. Julias store lidenskap var det franske kjøkken.

Da Julia og hennes diplomatektemann Paul ankom Paris i 1948, kunne Julia knapt koke et egg. Hun går hjemme og kjeder vettet av seg om dagene når mannen er på jobb. Hun ønsker seg intenst en egen karriere. Tilfeldigvis havner hun på Cordon Bleau-skolen, hvor hun læres opp til å bli en mesterkokk. Riktignok blir hun aldri anerkjent av franskmennene, men det bryr hun seg ikke særlig om. Da det hele ender opp med å bli et bokprosjekt, som i neste omgang gjorde henne aktuell som fjernsynskokk, var suksessen et faktum. For amerikanerne …

Julie Powell har en drøm om å bli forfatter, og idet hun nærmer seg 30 og ikke føler at hun har utrettet stort her i verden, er hun nesten på randen av en personlig krise. I 2002 begynner hun å skrive en blogg. Hun har satt seg som mål å lage alle de godt og vel 500 oppskriftene i Julias kokebok – ”Mastering the Art of French Cooking” – mens hun beskriver suksesser og fiaskoer. Underveis opplever hun at hennes blogg er blitt den mest populære i hele landet, og at interessen for det hun driver med er enorm. Hennes følelsesmessige svingninger etter hvert som hun sliter seg gjennom oppskriftene, tærer til slutt på ekteskapet …

Rollen som Julia spilles av herlige Meryl Streep, og det er rett og slett en fornøyelse å se henne i en totalt annerledes rolle enn tidligere. F.eks. knakk jeg fullstendig sammen da hun sto hjemme og øvde seg på å skjære løk like raskt som alle proffene. Med en diger haug med oppskåret løk, tårer som fosser og en ektemann som ankommer men ikke klarer å entre kjøkkenet pga. all løklukten … Helt ubetalelig! I rollen som Julie møter vi Amy Adams, som er helt fantastisk i denne rollen!

"Hangover" (Regissør: Todd Phillips) - 2009

Da en av gutta skal gifte seg, drar han og tre kompiser til Las Vegas på utdrikningslag. De har leid seg inn på et flott hotell, og det ligger an til en riktig så fuktig aften.

Etter at guttene har stelt seg og er klar for by´n, går de opp på hotellets tak for å utbringe en skål. Og det er det siste de husker ... før de våkner dagen etter med verdens verste hangover ...

Den vordende brudgom er søkk vekk. En av gutta har mistet en tann. På badet er det en spill levende og rasende tiger! Og inne i et skap ligger det en baby og gråter. Hva i alle dager er det som hendte dagen før? Og hvor er brudgommen?

Dette er en av de virkelig bedre komediene jeg har sett! Vanligvis synes jeg amerikanske komedier blir vel hysteriske, men ikke denne! Filmen er kjempemorsom, søt, rørende og fin!

It´s complicated (Regissør: Nancy Meyers) - 2009

Jane og Jake har vært skilt i 10 år. Etter alt og dømme har det vært en svært bitter skilsmisse, hvor Jake etter langvarig utroskap forlot Jane til fordel for en yngre, sexy og mer veldreid kvinne. Deres tre barn sliter fremdeles med traumer som følge av skilsmissen. 

Da sønnen Luke er ferdig med college, noe som selvsagt skal feires sammen med familien, må Jane og Jakes veier nødvendigvis krysses. Tilfeldighetene vil ha det til at Jakes kone er forhindret fra å komme. Jane og Jake tilbringer en kveld og etter hvert en heftig natt sammen, og Jake er i fyr og flamme. Han vil ha Jane tilbake. Omsider har han innsett hvilken tabbe det var å forlate henne. Saken er nemlig den at hans yngre kone og hennes sønn omtrent tar livet av ham med alle sine krav. Romantikken er fraværende fordi sønnen alltid skal sove i sengen deres, kona vil ha større og flottere hus osv. Og Jake, som er aldrende og hadde håpet å kunne trappe ned, blir i stedet møtt med et krav om et kjærlighetsbarn ... Hans lekre kone er blitt mer og mer sur. Ikke kan hun lage mat heller ... Orker han å starte på nytt med små barn? Ja - elsker han egentlig sin nye kone?

Jane er fascinert av Jake og det faktum at han faktisk vil ha henne tilbake, men er dette egentlig smart? Samtidig blir hun kurtisert av arkitekten hun har hyret inn for å tegne drømmehuset sitt ... Hva vil hun når det kommer til stykket? Og orker hun rollen som elskerinne - altså "den andre kvinnen", kvinner som hun og venninnene forakter? Hvor mye handler om ekte kjærlighet og hvor mye handler om ensomhet og savn? Og er han ikke søt, denne arkitekten også?

Jeg falt pladask for denne komedien som er alldeles herlig! Det hadde selvsagt noe å gjøre med at Meryl Streep, Alec Baldwin og Steve Martin innehar hovedrollene. Samtidig var tematikken sjarmerende! Det er nemlig ikke bare-bare å innlede et forhold med en yngre partner som forventer en helt annen action enn aldrende mennesker orker. ;-)

"Gran Torino" (Regissør: Clint Eastwood) - 2009

Walt Kowalski (spilt av Clint Eastwood) er pensjonert og lever alene etter at kona døde. Han er en gammel grinebiter med rasistiske tilbøyeligheter, noe som antakelig stammer fra hans tid som soldat under Korea-krigen. Sønnene hans forsøker stadig å få ham til å selge huset og flytte inn på et gamlehjem. Sammen med hunden Daisy og sin gamle M-1-rifle klarer Walt seg imidlertid helt fint. Bare han kan sitte på verandaen sin og drikke øl, foreta små forefallende arbeider på huset og klippe håret hos frisøren en gang pr. måned, er han relativt fornøyd med tilværelsen. Hans gamle veteranbil, Gran Torinoen, er like blank som da den var ny. Walts forhold til denne bilen er helt spesiell, for det var han selv som i sin tid tok den ned fra samlebåndet på den bilfabrikken han har jobbet på hele sitt liv.  

Det er bare ett skår i gleden … Etter at naboene hans gikk bort, er huset overtatt av Hmong-innvandrere. Og Walt hater nettopp Hmong-innvandrere! Ikke vedlikeholder de huset, ikke holder de hagen i orden og dessuten er det så mange folk som renner ut og inn av huset at det forstyrrer ham. Timene på verandaen er rett og slett ikke det samme lenger. Skeptisk sitter han og skuler på naboene sine, og de skuler like skeptisk tilbake.  

Tilfeldighetene vil ha det til at Walt viser frem den gamle Gran Torinoen til nabogutten Thao. At han i neste omgang forsøker å stjele bilen fra ham, forløper ikke upåaktet hen. Med Walt vet råd, og klarer å forhindre tyveriet. Nokså snart får han også innblikk i at Thao egentlig ikke ville dette, men presses av en kriminell gjeng som forøker å tvinge ham til å bli medlem. Uten å ville det, blir Walt sine forhatte naboers helt fordi han har reddet sønnen fra den fryktede gjengen. Thao må som takk for Walts innsats jobbe for ham, og etter hvert oppstår det et varmt vennskap. Walt må også revurdere sine inngrodde holdninger etter hvert som han møter sine naboers betingelsesløse vennlighet. Og han kommer faktisk bedre på bølgelengde med dem enn sin egen familie … Og sakte, men sikkert tiner den gamle gubben opp …  

Denne filmen er ganske enkelt nydelig! Clint Eastwood har regissert den, og alt som kommer fra denne mannens hånd er gull! Det furete og værbitte ansiktet hans kledde grinebiterrollen! Filmer som denne, som bidrar til å åpne folks øyne og ufarliggjøre ”de andre”, trenger vi flere av!

Lee Harper: "Drep ikke en sangfugl" (1961)

Mesterlig om rasisme!

Bakteppet i romanen er depresjonstidens Alabama - "og boken sonderer hvordan det gode og det onde kan eksistere sammen i ett eneste samfunn eller individ", jfr. "1001 bøker du må lese før du dør".

Søskenparet Småen (Jean Louise) og Jem vokser altså opp i Alabama, en sørstadsby i USA i 30-årene. Moren døde da de var små, og faren Atticus, som er sakfører, gjør det han kan for å gi barna en så god oppvekst som mulig.

Den dagen Atticus blir pålagt å forsvare en sort mann som er anklaget for voldtekt, starter problemene. Mens Atticus selv takler dette med stoisk ro, får barna høre mye stygt både fra voksne og barn. Under rettssaken står troverdigheten til en hardt arbeidende sort mann mot troverdigheten til en familie hvis far drikker og aldri har gjort et ærlig arbeidsslag i hele sitt liv. Har den sorte mannen i det hele tatt en sjanse? Dessverre er dette en problemstilling som er høyst aktuell mange steder i verden den dag i dag.

Boka er nydelig skrevet! Atticus er en raus og varm far, og Småen - jeg-personen i boka - en herlig liten rebell av ei gutte-jente på knapt ni år. Jeg beklager sterkt at den ikke var tykkere! Dette er en slik roman som viser til fulle hvilken eksposiv kraft litteratur kan ha i å få mennesker til å endre sine holdninger! Jeg er ikke i tvil: her blir det terningkast seks!

Harper Lee (f. 1926) fikk for øvrig Pulitzer-prisen for denne romanen. "To kill a mockingbird" er den eneste romanen hun har skrevet.

Utgitt i USA: 1960
Originaltittel: To kill a mockingbird
Utgitt første gang i Norge: 1961
Mitt eksemplar er utgitt: 1962
Oversatt: Magli Elster
Forlag: Den norske bokklubben/Aschehoug & Co.
Antall sider: 270

Lee Harper

Andre omtaler av boka:
- Lines bibliotek -  25.08.2013

- Bokstavelig talt - 25.08.2013 
- My first, my last, my everything - 25.08.2013 
- Once upon a time - 25.08.2013 
- Boktanker - 25.08.2013
- Books & Monika - 25.08.2013
- Melucinesplace - 27.08.2013
- Bentebing´s weblog - 27.08.2013
- Groskro´s verden - 25.08.2013
- Knirk - 27.08.2013

Jean Cocteau: "De skrekkelige barna" (1929)

Søskenparet Paul og Elisabeth deler barnerom langt opp i tenårene, og selv ikke da moren dør faller det dem inn å få hvert sitt rom. De vokser opp omtrent uten voksenkontakt og uten grensesetting.

I åpningsscenen får Paul en snøball i ansiktet. Den er kastet av skolens store drittsekk Dareglos. Paul er imidlertid vanvittig fascinert av Dareglos, som er gudsbenådet vakker, og når han får høre at Dareglos er utvist fra skolen pga. episoden med snøballen, finner han det formålsløst å vende tilbake til skolen selv.

På "barnerommet" utvikler Elisabeth og Paul sin egen verden. De er knapt ute i den virkelige verden. På rommet deler de hemmligheter og har sitt eget skattekammer. De bestemmer selv reglene, også hvem som skal få adgang til rommet. Etter hvert slippes Gérard og Agathe inn inn i fellesskapet. Forholdet mellom søknene er nærmest incestiøst, og deres adferd overfor hverandre er meget destruktivt. Misunnelse og sjalusi fører dem til slutt mot undergangen.

Jeg fant romanen besnærende. På mange måter kan man si at den beskriver et skremmebilde på hvordan det kan gå når barn og unge voksne får utvikle seg fullstendig uten grenser. Mellom linjene aner man seksuelle undertoner uten at dette på noen måte kommer direkte til uttrykk; incestiøse følelser, homofile følelser etc.

Dette er en bok jeg virkelig kan anbefale!

Jan Wiese: "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede"

Jeg leste denne boka på nytt i 2008, etter å ha lest den i 2007. Jeg følte behov for å lese den igjen - denne gangen som lydbok med Jan Grønlie som oppleser. Grønlie forvandlet denne boka til stor poesi for meg med sin rørende og følsomme opplesning!

En bibliotekar ved Vatikanet kommer over skrifter om en altertavle, som skal være gjemt i et lukket rom. Blant skriftene dukker det også opp nedskrevne fortellinger som bl.a. kaster lys over altertavlens tilblivelse. Samtidig får vi innblikk i en rekke historier om hva som skjedde i en liten by i middelalderens Italia - alt toppet av historien om kvinnen som kledte seg naken for sin elskede på et torv.

Historier om intens lidenskap og begjær, kjærlighet og svik, hovmod og griskhet fortelles. Dette er en nydelig og tankevekkende bok om mange av livets fasetter. Fortid og nåtid blandes sammen, og språket har en slags fordums poetisk storhet over seg. Jeg elsker denne boka, og ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese den igjen om et år. Toppkarakter fra meg.

George Orwell: "Animal farm"

Dyrene på gården er misfornøyd fordi de presses til å arbeide mye for lite, og de føler at de lever under slavelignende forhold. Den alkoholiserte bonden følger opp driften svært dårlig; kuene blir ikke melket ofte nok, maten uteblir til enkelte måltider og dyrene har det i det hele tatt ikke bra.

En dag gjør dyrene opprør, jager bonden og mennene hans fra gården, og overtar driften selv. Nokså snart skjønner dyrene at de trenger en leder, og etter en del rivalisering blir grisen Napoleon valgt. Han fremstår etter hvert som enehersker på gården.

I begynnelsen er det mye glede og stor velstand på gården. Ingen trenger å overanstrenge seg, og alle har nok å spise. Men virkeligheten innhenter dem, og igjen oppstår misnøye og murring. Dette møtes med påminnelser om hvordan det var før, den gangen bonden styrte gården og dyrene var ufrie. Problemet er bare at dyrene for lengst har glemt hvordan det egentlig var i gamle dager. Frykten for fortiden er imidlertid så innprentet i dem at de gir seg uten å mukke.

Handlingen i boka har helt klare paralleller til hvordan totalitære samfunn fungerer, og boka er helt klart politisk. Her får vi innblikk i utnytting av maktposisjoner og "folkets" avmakt overfor sin enehersker. Mantraet om at "all animals are equal" endres umerkelig til "all animals are equal, but some animals are more equal".

En fornøyelig og tankevekkende bok, og utvilsomt en klassiker man "bør" får med seg.

Andre omtaler av boka:
- ebokhyllami - 13. juli 2014 

Mark Haddon: "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" (2003)

15 årige Christopher lider av Aspergers syndrom, en mild form for autisme. En dag finner han naboens hund stukket ihel av en høygaffel. Han bestemmer seg for å etterforske drapet i god Sherlock Holmes-stil, samtidig som han skriver bok om det han opplever og tenker. Under etterforskningen kommer han også over opplysninger som kaster et nytt lys over det som skjedde med moren to år tidligere.

Christopher er en meget intelligent gutt. Han har bl.a. store evner innen matematikk. Hver gang han overveldes av sanseinntrykk fra omverdenen, finner han trygghet i å løse kompliserte matematikk-oppgaver. For å få kontroll over tilværelsen gjør han alt han kan for å sortere inntrykkene og gjøre dem begripelige og håndterlige. Siden han verken forstår ironi, metaforer eller klarer å lese andres ansikter og følelser, sliter han mer enn de fleste. Dette med mellommenneskelige relasjoner får han ikke til.

Denne boka var bare helt skjønn! Den gikk rett til hjertet på meg, og rørte meg dypt. Som f.eks da Christopher mistet kjæledyret sitt - en rotte - ned i skinnegangen, og hopper ned for å få tak i den, og ikke skjønner hvorfor alle skriker til ham og kaver med å få ham opp, inntil han ser toget som kommer i full fart mot ham ... Han skulle jo bare redde rotta si fra den sikre død. Det er bare å gi seg over for denne boka!

Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- Lines bibliotek