Alexia Bohwim: "Frognerfitter" (2008)

Denne boka leste jeg fordi jeg var nysgjerrig på innholdet. Jeg visste på forhånd at dette ikke var en stor roman, men på mange måter var den enda dårligere enn det jeg hadde forventet. Det blir for mye oppramsing av episoder med fyll, sex og dop, uten at jeg helt skjønner hvor forfatteren vil.

Brit Bildøen: "Alt som er" (2004)

Jeg likte denne boka, som handler om kjærligheten, herunder også svik. Hvilke valg har vi i livet? Hva er det som gjør at vi velger slik vi gjør?

Anonym: "Kongepudler" (2006)

En fornøyelig bok om maktkamp på høyeste hold, om skitne triks for å svekke motstandere og mele sin egen kake. Mange av episodene har klare paralleller til virkelige hedelser, slik at disse langt på vei er veldig gjenkjennelige.

Boka er imidlertid først og fremst interessant fordi jeg i likhet med mange andre blir sittende og lure på hvem som har skrevet den. For det må jo være en som kjenner hovedpersonene svært godt ...

Monica Ali: "Blått som Alentejo" (2007)

Det er godt mulig at denne boka ville gjort seg bedre dersom jeg hadde lest den selv, i stedet for å kjøre gjennom lydbokutgaven. For meg tok boka aldri helt av, og jeg fikk litt følelsen av at det har gått litt inflasjon i bøker fra andre deler av verden.

Arnaldur Indridason: "Vinterbyen" (2005)

En ung thailandsk gutt blir funnet død utenfor en boligblokk i Islands hovedstad Reykjavik. Han er knivstukket og etterlatt i en blodpøl. Erlendur og teamet hans blir satt på saken, og under etterforskningen kommer det frem at en del islendinger ikke er fullt så vennligsinnet overfor innvandrere som de utad gjerne vil fremstå som. Spørsmålet Erlendur stiller seg er hvorvidt drapet er rasistisk motivert, eller en følge av uoverensstemmelser mellom elevene på skolen. En del gamle hemmeligheter dukker opp til overflaten underveis; en gammel sedelighetssak, en kvinne som har vært forsvunnet i lang tid, tidligere medlemskap i en rasistisk organisasjon etc.

Dette er ikke en krim full av action, men mer en sosialrealistisk krim. Boka er velskrevet, og Ivar Nørve har igjen gjort en strålende innsats som oppleser. Jeg anbefaler boka!

Arnaldur Indridason: "Myren" (2002)

I en kjellerleilighet i Islands hovedstad blir en eldre mann funnet drept. Hvem var han og hvorfor har noen villet ta ham av dage? Mens Erlendur og teamet hans etterforsker saken, dukker det opp mange gamle familietragedier og forbrytelser, og nettet snøres sammen rundt morderen.

Som alltid i Indriasons bøker følger vi flere parallelle historier. En brud forsvinner fra bryllupet sitt og Erlendurs forhold til sin narkomane datter utvikler seg i en mer positiv retning.

Mest av alt minner ikke denne boken om en krim av den tradisjonelle typen. Det er ikke først og fremst spenningen etter å finne morderen som driver historien fremover, men mer beskrivelsen av det islandske samfunnet i alle sine avskygninger.

Ivar Nørve er for øvrig en oppleser av et stort format!


Boka er filmatisert. 

Arnaldur Indridason: "Gravstille"

Utgitt: 2001
Innspilt: 2008
Original tittel: Grafardögn
Oversatt: Silje Beite Løken
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Ivar Nørve
Spilletid: 8 t 54 min.

I et barneselskap sitter det ei lita jente og tygger på noe som viser seg å være en knokkel fra et menneske. Erlendur blir satt på saken, og nokså tidlig i etterforskningen leder dette etterforskningsteamet frem til at knokkelen stammer fra et byggefelt rett i nærheten. 
Graving settes i gang, og det dukker opp et skjelett som har ligget der i rundt femti år. Dvs. er det bare ett skjelett? Problemet er imidlertid at alle som kunne ha fortalt noe om hva som skjedde den gangen, er døde. Erlendur er ikke den som gir seg, uansett hvor umulig en sak synes å være, og ingen bør derfor være i tvil om at han klarer å løse saken ...

Dette er den fjerde boka jeg har lest av Indridason, og jeg merker at jeg nå begynner å få en tilstrekkelig dose med Indridason. Men i rettferdighetens navn: denne boka står ikke tilbake for de øvrige.

Anne B. Ragde: "Ligge i grønne enger" (2007)

Tor har tatt livet av seg, og det er Torunn som finner ham i grisebingen. Lammet av sorg og skyldfølelse blir Torunn på gården, uten egentlig å ta noe standpunkt til om det er dette hun vil. Hun gjør det som gården krever, men uten entusiasme. Etter hvert glir hun mer og mer inn i ørkesløsheten og sliter seg ut på noe hun ikke brenner for.

Samtidig opplever Torunn at alle rundt henne ikke bare regner med, men også stoler på at hun som odelsjente skal bli på gården. Bestefaren som er helt avhengig av at noen steller for ham, Margido som ønsker å lage et kistelager på gården, Erlend og Krumme som vil bygge om den gamle siloen til feriebolig, avløseren som er veldig tiltrukket av henne ... Men tenker noen av dem på hva Torunn egentlig vil?

Dette var den første Ragde-boka jeg leste, og jeg ble veldig positivt overrasket. Mens jeg leste boka hadde jeg hele tiden TV-seriens personer med meg, og jeg var veldig spent på hvordan det gikk med dem. Jeg koste meg med Erlends snobberi og noe overdrevne følsomhet, Margidos første, prøvende skritt mot en ny og mer moderne stil både yrkesmessig og privat, Erlend og Krummes spenning i forhold til å skulle bli fedre, bestefarens såre lukkethet osv. Men det må vel komme en bok til?

Anne B. Ragde: "Fosterstilling" (2003)

Denne novellesamlingen handler om mennesker som beveger seg på en knivsegg i livene sine. Som kvinnen som gjennomgår kunstig befruktning for å få sitt tredje barn, uvitende om at mannen hennes ikke lenger elsker henne. Som kvinnen som møter en fremmed i en bar og betror seg om at hun en døende av kreft, mens hun akter å holde dette skjult for den nærmeste familie.

Jeg er en relativt fersk Ragde-leser, men vet at Ragde kan være noe ujevn. Denne novellesamlingen var tankevekkende, og jeg får absolutt lyst til å lese mer av henne.

Anne B. Ragde og Unni Lindell: "To fruer i én smekk - rir igjen!"

En lattervekkende bok med morsomme sitater og betraktninger om kvinner og kvinneliv - for ikke å snakke om menn! Morsomt å høre dette opplest av to disse to forfatterne, som fniser og ler seg gjennom boka.

Anne B. Ragde: "Blodsporet" (1994)

Denne barneboka hørte hele familien på sammen. I det ytre er dette historien om søskenparet Lilli og Johannes, bokseren Felix og Sverre Seksti som selger hjemmebrent til ungdomskoleelever.

Men boka handler også om Johannes som etter en vanskelig oppvekst i Oslo, har flyttet til Trondheim. Hans største ønske er å få en hund som bare er hans. Drømmen virker imidlertid uoppnåelig fordi han ikke har 6000 kroner, som det koster for å kjøpe en valp. Men så dukker det opp en hvit bokservalp ... Disse valpene pleier vanligvis å bli avlivet, selv om det ikke er noe annet galt med dem enn at de ikke kan brukes på utstillinger. Faren til Johannes får den derfor billig, og endelig får Johannes oppfylt drømmen sin om en egen hund.

Johannes er overlykkelig! Han kaller valpen Ajax - fordi den er hvit som en tornado. Og det skal vise seg at Ajax får en sentral rolle i avsløringen av hvor Sverre Seksti gjemmer spritlageret sitt. Men så skjer det tragiske at valpen blir syk ...

Vi koste oss med denne boka, særlig mht. beskrivelsen av valpestadiet siden vi selv snart skulle få en liten valp. Vi lo mye og hadde det rett og slett fornøyelig, store som små!

Anne B. Ragde: "Dr. Zellwegers gave" (2006)

Lyder Madsen har levd et svært forutsigbart liv med lite rom for spontanitet og følelser. Stort sett har han hatt kontroll over det meste. Så viser det seg at han har en svulst bak det ene øyet, og han må derfor fjerne øyet. Med ett er alt utenfor hans kontroll, og angsten for også å miste synet på det andre øyet blir nesten lammende.

Lyder Madsen går inn i en personlig krise. Forknytt var han fra før av, men nå nærmest låser alt seg. Det er her den tyske legen Zellweger kommer inn i bildet. Dr. Zellweger skal lage Lyder Madsens nye glassøye, med mener at han først må fortjene dette.

Gjennom tilbakeblikk til barndommen og spesielt på hans far-sønn-forhold, hjelper dr. Zellweger ham til å se ting han ikke har sett tidligere. Legen opptrer til forveksling som en psykolog gjennom samtaler og delt visdom.

Dette er en svært lettlest bok som er nydelig lest av Nils Ole Oftebro. I dette tilfellet vil jeg faktisk påstå at nettopp Oftebro løftet boken til å bli noe mer enn bare en tynn lettlest bok om et i og for seg greit nok tema.

Anne B. Ragde: "Arsenikktårnet" (2006)

I bokas åpningsscene befinner vi oss i begravelsen til Malie Thalia, Thereses mormor. Therese blir vitne til at ingen synes å sørge over mormorens død, og hun reagerer på moren Rubys respektløse behandling av mormorens etterlatenskaper når boet skal fordeles. Hvorfor er det slik?

Gradvis avdekkes mormorens historie, og det blir etter hvert enklere å forstå hvorfor forholdet mellom Mailie Thalia og Ruby ikke var noe varmt mor-datter-forhold, og ikke minst hvorfor Malie Thalia ble slik hun ble. Hun skjuler nemlig en grusom hemmelighet fra fortiden.

Mormoren forlot barndomshjemmet i ung alder, og sluttet seg til teatermiljøet i København. Karrieren betydde alt for henne. Da hun oppdaget at hun var gravid, var karrieren på mange måter over. Ruby vokste opp med en mor som bebreidet henne for å ha frarøvet henne ungdommen og friheten, og hun søkte trøst hos faren. Men selv dette tålte ikke moren og en dag slynget hun ut til datteren at ektemannen Mogens ikke var faren hennes. Dermed river hun tryggheten bort fra Rubys liv, og dette får store konsekvenser for de valgene hun senere gjør, valg som i neste omgang påvirker Thereses liv.

Denne boka berørte meg, og jeg synes den er glitrende godt skrevet. Kirsti Grundvigs opplesning forsterket den beske, bitre fortellerstemmen i boka.

Ragnar Hovland: "Fredlaus" (2007)

I åpningsscenen i boka får Anders vite at foreldrene skal skilles. Han bestemmer seg for at han aldri mer vil ha noe med foreldrene å gjøre, og flytter ut i villmarken, nærmere bestemt inn i huset til Dobbel-Aksel som tok livet av seg for noen år siden.

Etter hvert trenger omverdenen seg likevel på Anders. Det lurer også farer der ute i skogen. Som en natt da han våkner av at noen ungdommer vandaliserer huset og knuser ruter. Anders skyter et skudd ut i lufta, og ungdommene flykter - overbevist om at det er Dobbel-Aksel som går igjen.

Månedene går, og etter hvert skranter pengebeholdningen og matvare- og vedlagret. Hvordan skal han klare seg der ute i ødemarken?

Boka er svært godt skrevet. Like fullt ble den litt søkt for meg. Da det gikk opp for meg at den egentlig er skrevet for ungdom, falt imidlertid noen brikker på plass. Boka har noen paralleller til Erlend Loes "Doppler", som handler om en mann som melder seg ut av sitt konvensjonelle liv og flytter ut i skogen, men der stopper også likheten. Som leser får vi ikke vite hvor gammel Aksel er eller hvorfor ingen forsøker å hente ham tilbake - om ikke annet til skoleplikten. Jeg ble sittende igjen med mange spørsmål, og uten å skjønne hva forfatteren ønsker å formidle.

Erlend Loe: "Volvo Lastvagnar"

Utgitt: 2005
Oppleser: Erlend Loe
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 4 t 16 min.


Oppfølgeren til "Doppler". Morsom denne også, men den kommer ikke helt opp mot "Doppler".

Erlend Loe: "Tatt av kvinnen"

Utgitt: 1993
Forlag: Cappelen
Antall sider: 187


Dette er historien om en mann som blir fullstendig overkjørt av en meget manipulerende kvinne. En dag bare flytter hun inn, og han skjønner ikke helt hva som har skjedd. Når han ymter frempå med at hennes knall gule kommode ikke står til hans møbler, repliserer hun at det i grunnen er hans møbler som ikke står til hennes kommode.

Tidvis var dette en morsom historie, men i perioder var den også litt kjedelig. Samtidig skjønner jeg at det for Erlend Loe må ha vært veldig morsomt å leke seg frem til denne historien, hvor han "tar den helt ut" når han beskriver vrengebildet av dagens moderne kvinner. For meg blir imidlertid ikke dette historien om den gåtefulle kvinnen som ingen menn skjønner seg på, men ganske enkelt historien om en svært manipulerende kvinne som hele tiden endrer reglene slik at hun alltid kommer best ut.

Heldigvis forblir jeg-personen ikke fullstendig tafatt gjennom hele romanen. Han våkner nemlig opp og begynner å ta igjen. Først da ble boka igjen morsom.

Erlend Loe: "Naiv super"

Utgitt: 1996
Oppleser: Erlend Loe
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 4 t


Denne boka begynte jeg å lese for ca 10 år siden, og det gikk ikke mange sidene før jeg kastet den fra meg. Det er alltid spennende å gi en forfatter "en ny sjanse". Etter flere positive opplevelser i så måte, bestemte jeg meg for å prøve Erlend Lo igjen. Og det ble full klaff! Det er lenge siden jeg har ledd så godt. Hovedpersonen er noe for seg, og bankebrettet som går igjen gjennom hele boka er bare utrolig! Dette er en bok jeg garantert kommer til å lese igjen om noen år!

Erlend Loe: "L"

Utgitt: 1999
Oppleser: Erlend Loe
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 10 t 40 min.

Erlend Loe samler sammen en gjeng for å dra på ekspedisjon til en øde Stillehavsøy, hvor formålet bl.a. er å bevise at disse øyene ikke ble oppdaget med båt men med skøyter. Dessuten ønsker han som del av den generasjonen som definitivt ikke bygde Norge å sette Norge på kartet.

Selvsagt er hele ekspedisjonen bare et tulle-prosjekt, men med Loes umiskjennelige stil blir denne boka ganske enkelt hylende morsom. Han drodler og filosoferer over stort og smått, og det meste relateres til tidligere opplevelser fra O-fagtimene på grunnskolen.

For å få fullt utbytte av boka, må man nødvendigvis se forbi alt tullet og bare gi seg hen.

Erlend Loe: "Fakta om Finland"

Utgitt: 2002
Oppleser: Per Frisch
Forlag: Fono Forlag
Spilletid: 6 t 50 min.


Jeg kan godt tenke meg at det ville vært litt slitsomt å lese denne boka, men som lydbok var den en fornøyelse! Per Frisch holder et heseblesende tempo gjennom hele boka, og han og boka kler hverandre godt.

Vi følger en mann, som gjennom en rekke løgner sikrer seg oppdraget med å lage en brosjyre om Finland - en brosjyre som skal få nordmenn til å ønske å reise til dette landet. Problemet er bare at han hater vann og forandring. Dessuten har han aldri vært i Finland og har ikke annet enn klisjeer å bygge på. Mens han sliter med å få brosjyren til å ta form, trekkes vi med i tankestrømmene hans - fordommer om finnene, alle angstene hans og et utall av digresjoner om det meste. At det må ende med katastrofe, burde ikke overraske noen ...

Den som ikke trekker på smilebåndet av denne boka, eier ikke humor ... er min dristige påstand ...

Erlend Loe: "Doppler"

Utgitt: 2004
Oppleser: Erlend Loe
Forlag: Cappelen
Spilletid: 3 t 58 min.


En morsom bok om en mann som bryter med sitt konvensjonelle liv og flytter ut i skogen, der han lever sammen med elgen Bongo. Doppler selv er befriende herlig og gjør alle de tingene vi andre drømmer om å våge, men ikke tør.