Anna Gavalda: "Eg elska ho" (2002)

Utgitt i Frankrike: 2002
Lydboka er innspilt: 2008
Originaltittel: Je l'amais
Oversatt: Tove Bakke
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 4 t 20 min.

Gavalda har her avlevert en flott roman om det å miste den man elsker og har bygget livet sitt rundt. Som "kassert" kvinne inviteres hun og barna til sin svigerfar, som hun egentlig aldri har kommet inn på.

Under oppholdet innvier han henne i sin egen historie, som på mange måter er parallell til den hun selv står oppe i. Svigerfaren forlot riktignok ikke sin familie til fordel for sin kjærlighet, med de omkostninger dette ga alle som var involvert. Sakte men sikkert får han sin svigerdatter til å akseptere bruddet og være bedre beredt til takle de utfordringer bruddet med ektemannen vil by på.

Det var nydelig å "lese" denne boka som lydbok, noe ikke minst Ingrid Bolsø Berdal må ta æren for. Terningkast fem!

Boka er filmatisert. 

Anna Gavalda: "Saman er ein mindre aleine" (2004)

Utgitt: 2005
Originaltittel: Ensemble, c'est tout
Oversatt: Tove Bakke
Forlag: Samlaget
Antall sider: 611

Philibert bor i en fantastisk stor og flott leilighet i påvente av et arveoppgjør i familien hans. Leieboeren Franck er ikke blant de enkleste å leve sammen med. Og enklere blir de ikke den dagen Philibert redder livet til Camillie, som bor på et råkaldt rom oppe på kvisten. Han flytter den febersyke og avmagrede jenta inn i leiligheten sin, og bestemmer seg for at hun skal bo sammen med dem.

Camille og Franck avskyr hverandre fra fra første stund. Men det viser seg snart at hun og Franck og også den stammende Philibert har en ting til felles; de er ensomme, forferdelig ensomme.

Med humor og varme skildres et gryende vennskap mellom de tre. Og det skal vise seg at det går lenger enn som så ... Oppe i alt dette introduseres vi for Camilles sutrende og umulige mor, samt Paulette som er i ferd med å bli senil. Underveis får vi også svar på hvem Colette egentlig er, og hva hun har flyktet fra. Colette som har slike kunstneriske evner som tegner, og som arbeider som vaskehjelp om nettene ... Det var veldig, veldig trist å bli ferdig med denne boka. Terningkast fem!

Boka er filmatisert. 

Nick Hornby: "Slam" (2007)

Sam er som 15 åringer flest; han er opptatt av seg og sitt. Skating er hans fremste interesse, men damer er heller ikke å forakte. Så langt i livet har han ikke hatt all verdens lykke på damefronten, og stor er derfor hans forundring når han får sjangs på vakre Alisa. Kan livet være herligere?

Men så begynner problemene. Han går lei av Alisa, som plutselig finner ut at hun er gravid og at Sam er faren. Mot alles råd ønsker hun å beholde barnet. Når livet går imot Sam, betror han seg til skateboardlegenden Tony Hawk - i form av en poster av idolet på gutterommet. Kan dette gå bra?

Boka begynner strålende, og mang en gang var Sams tanker og grublerier over det han står oppe i lattervekkende. Men så ble det på et tidspunkt nok, og resten av boka ble masete. Jeg gir en sterk treer grunnet svært god oppleser.

Nick Hornby: "High Fidelity" (1995)

En lettlest og fornøyelig bok! Når hovedpersonen katalogiserer platesamlingen sin og stadig finner på nye måter å gjøre dette på, måtte jeg dra på smilebåndet ... Det minnet meg på hvordan jeg selv holder på med min egen boksamling.

Dette er ingen dyp bok, men god underholdning.

Nick Hornby: "Fritt fall" (2005)

Denne boka kommer ikke helt opp mot "High Fidelity". Mulig min opplevelse av boka ble preget av oppleseren - Trond Peter S. Munch - som jeg syntes var litt slitsom i sin iver på å gi de ulike jeg-personene forskjellige stemmer.

Simonetta Agnello Hornby: "Mandelplukkersken" (2007)

Da Mennulara, Alfallipe-familiens husholderske, dør, starter spekulasjonene og en rykteflom som savner sidestykke i den lille sicilianske landsbyen Roccacolomba. For hvem var denne kvinnen, som opprinnelig kom fra svært fattigslige kår og som på ingen måte var boklig lærd, og som Alfallipe-familien lot forvalte sin formue og sine eiendommer?

I boka beskrives klasseskillet mellom samfunnets øvre og nedre sosiale skikt. Alfallipe-familiens medlemmer levnes liten ære, der de fremstilles som en gjeng udugelige, griske og ondskapsfulle mennesker. Og som fattig skal du ikke tro at du er noe, spesielt ikke dersom du er en kvinne. Å være fattig, kvinne og at på til begavet - nei, det står ikke til troende ...

Få kjenner den hele og fulle sannheten om Mennulara, mandelplukkersken. Var hun det hedersmennesket hun fremsto som før sin død, eller var hun en slu bedragerske som tilsnek seg midler som tilhørte Alfallipe-familien? Etter som handlingen skrider frem, får vi som lesere innblikk i mengder med løse fragmenter som til slutt danner et helt bilde av hvem den lite meddelsomme kvinnen egentlig var.

Boka er meget velskrevet, og mang en gang ble jeg sittende og humre. Beskrivelsen av sladderens krumspring og vesen er mesterlig! Jeg storkoste meg med den!

Simonetta Agnello Hornby: "Arvetanten" (2008)

Costanza Safamita fødes inn i en aristokratisk familie på Sicilia på 1800-tallet. Rett etter fødselen støter moren henne fra seg, og Costanzas oppvekst finner etter dette sted blant tjenerskapet på kjøkkenet. Hennes far Domenico elsker henne svært høyt, men skjønner tidlig at det er best for datteren ikke å ha noe særlig med moren å gjøre.

Forholdet mellom Costanza og ammen Amalia vokser seg sterkt i disse årene, men hun klarer ikke å slukke Costanzas lengsel etter kjærlighet og aksept fra moren. Morens kjærlighet er imidlertid forbeholdt sønnene.

Bakteppet i romanen er den politiske situasjonen på Sicilia. Adelens posisjon i samfunnet står for fall, og mafiaen er klar til å overta maktposisjonene. Føydalsamfunnet truer med å rakne i sammenføyningene, og det er av største viktighet å være inne med de riktige personene. Intrigering for å splitte og herske skjer over en lav sko.

Costanza vet svært lite om kjærligheten, men en dag forelsker hun seg voldsomt i markien av Sabbiamena. Han er forgjeldet og blakk. Han er imidlertid den vakreste mannen Costanza har sett, og hans gode manerer gjør sterkt inntrykk på henne. Ham vil hun ha! Hun får ham, men innser etter hvert at han er utilgjengelig for henne. Ikke elsker han henne og ikke synes han å ha til hensikt å fullbyrde ekteskapet. Men en dag snus rollene som den tilbedende og den beundrede, og det er ikke alle like glade for ...

Som sin fars øyesten kommer Costanza i konflikt med sine brødre, som synes det er dypt urettferdig at hun skulle få det meste av verdi etter Safamita-slekten. Misunnelse, sjalusi og stolthet ødelegger svært mye av Safamita-slektens siste rester av ære ...

Denne boka er enda bedre enn debutromanen "Mandelplukkersken", synes jeg. Hornby har en sjelden evne til å beskrive menneskenaturen i alle dens fasetter. Dessuten beskriver hun naturen og matretter på en slik måte at man nesten kjenner luktene. Dette er en historisk roman med virkelige hendelser som bakgrunnsstoff, og jeg nøt boka fra første til siste side.

Arto Paasilinna: "Den elskelige giftblandersken" (2008)

Linnea Ravaska er 77 år og bor på sitt lille røde torp inne i Finlands skoger. Livet kunne ha vært perfekt dersom det ikke hadde vært for at fostersønnen og hans kriminelle kompiser hver måned ankommer for å hygge seg med pensjonen hennes ...

Til slutt blir Linnea desperat. Når verken politiet eller andre kan hjelpe henne med å bli kvitt røverbanden, ser hun seg nødt til å pønske ut en løsning på egen hånd.

Paasilinna har igjen levert en strålende roman full av finsk humor og vidd, blandet sammen med en dæsj røverhistorie og spenning.

Jeg savnet Ivar Nørves oppleserstemme (det er han som har lest inn de andre bøkene av Paasilinna som har kommet i lydbokformat), men det fungerte like fullt greit med Frøydis Armand.

Arto Paasilinna: "Kollektivt selvmord" (2007)

En vanvittig tragikomisk bok i typisk Paasilinna-stil!

To menn treffer uventet på hverandre i en låve, hvor de begge har tenkt å ta sitt eget liv. Det hele ender med at den ene redder livet på den andre, og at de bestemmer seg for å hjelpe andre mennesker som befinner seg på selvmordets rand. Deretter utvikler historien seg i en meget uventet retning. Mens de kjører gjennom Finmark, nedover Europa og til slutt havner i Portugal, bestemmer menneskene de ønsker å redde seg istedet for å finne det perfekte stedet å gjøre selvmord på. Underveis blir vi kjent med menneskene ombord i bussen, mennesker med den ene mer tragiske livshistorien enn den andre. Samtidig sitter latteren og humoren løst, og jeg ble mange ganger sittende og humre og le av ting som egentlig var til å grine av.

Mark Haddon: "Noe til besvær" (2007)

George har blitt førtidspensjonert og alt ligger til rette for en behagelig tilværelse, hvor han kan dyrke sine interesser i full harmoni med seg selv og sine omgivelser. Han og kona Jean har det svært godt sammen, tror han ...

Sammen har de barna Katie og Jamie, som for lengst har flyttet hjemmefra. Vi følger familien Hall i ukene før Katies bryllup. Skjønt hvorvidt det blir bryllup når det kommer til stykket, er lenge et åpent spørsmål. Ingen i familien kan for øvrig fordra hennes utkårede - Ray - som anses som for enkel og lite intellektuell. Katie selv lider store kvaler; elsker hun virkelig Ray, er hun betatt av ham fordi han er så flink med sønnen hennes eller er hun mest av alt bare ute etter å ergre foreldrene gjennom sitt valg av ektemann?

Jamie er homse. Dette er et ikke-tema i familien, og han klarer ikke helt å bestemme seg for om han skal ta med seg kjæresten Tony i bryllupet. Usikkerheten rundt dette fører til at Tony gjør det slutt, og Jamie er helt knust i kjærlighetssorg.

George oppdager samtidig hudforandringer på hoften sin, og er overbevist om at han har kreft. Dette kombinert med andre avsløringer, bringer ham inn i en eksistensiell krise. Uten å røpe mer av alle forviklingene som oppstår underveis, er det imidlertid betimelig å stille spørsmålet: kan det bli verre?

Historien er fortalt med bøttevis av engelsk humor og varme, og innblikkene i Georges´ katastrofe-tanker er rett og slett fornøyelige. Dette er en bok det er komplett umulig å legge fra seg når man først har begynt, og jeg er ikke i tvil om hvilken bok som blir den neste for mitt vedkommende; "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" av samme forfatter ...

Marilynne Robinson: "Gilead" (2007)

Vi befinner oss i den lille byen Gilead på midten av 50-tallet, og frikirkepastoren John Ames på 76 år - bokas jeg-person - vet at han står med et bein i graven. Han er i ferd med å etterlate seg en svært ung kone og deres syv år gamle sønn. Boka er ment som en kjærlighetserklæring og et slags testament til sønnen.

Pastoren forteller ikke bare sin egen livshistorie, men også brokker av sin fars og bestefars livshistorie. Alle var knyttet til kirken, og ofret sine liv til Gud og prestegjerningen.

Boka er virkelig nydelig skrevet, og forfatteren fikk også Pulitzer-prisen for den i 2005. Like fullt fenget den meg ikke. Dvs. den har absolutt sine høydepunkter, særlig der forfatteren frigjør seg fra beskrivelsen av prestegjerningen og skriver om ulike menneskeskjebner pastoren har kommet borti i løpet av sitt liv. For meg ble det rett og slett for mye om prekener til at boka klarte å engasjere meg. Når jeg likevel ikke gir dårligere karakter, skyldes dette det vakre språket i boka.

Isabel Allende: "Summen av dagene" (2007)

Denne selvbiografiske boka fortsetter der Paula sluttet, og begynner med at Isabel Allende strør sin datters aske ut over like ved sitt hjem. Historien om hennes liv fortelles til datteren Paula.

Isabel Allende er usedvanlig åpen og ærlig i denne boka, og byr virkelig på seg selv. Vi får kjennskap til vanskelighetene hun og mannen Willie har hatt i sitt ekteskap, spesielt i de første årene. Videre forteller hun om sin innblanding i barnas liv, og tegner et bilde av en svigermor fra helvete. En svigermor som låste seg inn i sine barns hjem i tide og utide. Hennes kjærlighet til barna og barnebarna er så altoppslukende at hun ikke kunne la være. Samtidig viser hun at hun er i stand til å ta korrektiver.

Vi følger også Isabel Allende gjennom hennes forfatterskap, og får i så måte innblikk i hvorfor forfatterskapet hennes tidvis har vaklet som en følge av skrivesperre og mangel på ideer.

Dette er en avslørende bok om det å bli gammel og ikke takle det, om et levd liv med lidenskap og kjærlighet i fokus, om sterke familiebånd og en usvikelig lojalitet familiemedlemmene i mellom.

Jeg koste meg med boka, selv om den tidvis haltet noe. Jeg tror det har sammenheng med de utfordringer som alltid vil være til stede i en selvbiografisk bok, fordi forfatteren ikke har den nødvendige distansen til seg selv og nødvendigvis vil bagatellisere og forsvare egne valg og handlinger i håp om å fremstå som et gjennomgående godt og velmenende menneske.

Michael Ondaatje: "Annas bok" (2007)

Vi befinner oss på en gård i California på 70-tallet, hvor en far, datteren Anna og adoptivdatteren Claire bor. Begge jentene mistet sine mødre i barsel. Gårdsgutten Coop mistet foreldrene sine under dramatiske omstendigheter, og faren har også tatt ham under sine beskyttende vinger.

Da jentene er i 16-årsalderen innleder Anna og Coop et lidenskapelig forhold. Den dagen faren kommer over de elskende, omkalfatres alles liv. Faren støter datteren fra seg, og Coop flykter. Kun Claire blir igjen, men denne fatale hendelsen nevnes aldri med et ord mellom far og datter. Anna har i mellomtiden reist til Frankrike.

Mange år senere, møter Claire plutselig på Coop. Hans forhold til den heroinavhengige Bridget har kostet ham dyrt.

Plutselig begynner en helt ny historie i boka - denne gangen om den fattige analfabeten Roman og hans store kjærlighet Marie-Neige.

Jeg ventet lenge på å finne ut av hva disse to historiene hadde med hverandre å gjøre, og rent bortsett fra noen helt løse og vage tråder på slutten, fant jeg ikke ut av det. Jeg synes forfatteren burde ha skrevet to romaner i stedet for - noe kunstig - å forsøke å flette disse to historiene sammen.

Boka er imidlertid svært godt skrevet, men historiene tok på ingen måte virkelig tak i meg.

Åsa Linderborg: "Meg eier ingen" (2008)

Utgitt: 2007
Originaltittel: Mig äger ingen
Oversatt: Nina Aspen
Forlag: Versal
Antall sider: 274

Forfatteren Åsa Linderborg forteller i boka "Meg eier ingen" om oppveksten hos sin far og forholdet dem i mellom. Moren forlot dem da hun var fire år, selv om hun visste at mannen hennes var alkoholiker.

Åsas oppvekst var ikke som andres. Faren drakk og var stort sett pengelens en gang og bestandig. Hadde det ikke vært for besteforeldrene og en tante, ville mangelen på mat og rene klær vært illevarslende. Like fullt forgudet Åsa sin far! For henne var han Sveriges beste metallherder, den sterkeste og morsomste, og hun var hans lille prinsesse. Etter som årene gikk, ble det imidlertid mer og mer tydelig hvor utilstrekkelig faren var. Alkoholen styrte livet hans i stadig større grad, og det var ikke liv laga for henne å leve sammen med ham. Som en konsekvens av dette flyttet hun til sin mor i 14 års alderen. Etter dette gikk det for alvor nedover med faren.

Da Åsa skrev boka, var faren død. Med kjærlighet og ømhet beskriver hun oppveksten og følelsene sine for faren. Tidvis var det mest skammen som fylte henne - etter hvert skyldfølelsen for å ha sviktet ham.

Boka er nydelig skrevet og full av sårhet og ømhet. Jeg er veldig glad for å ha lest denne lille perlen av en bok, etter anbefaling fra mange! Ekstra sterk er boka fordi den er selvbiografisk. Her blir det terningkast fem! 

Boka er filmatisert.

Andre bloggere som har omtalt boka:
Groskro
Janke
Av en annen verden
Les mye
Solgunn sitt

Åsa Linderborg

Jonas Gahr Støre: "Å gjøre en forskjell" (2008)

I denne boka, som er noe av det mest spennende og interessante jeg har lest innenfor genren politikk, følger vi Jonas Gahr Støre gjennom en del år av hans liv som politiker. I den sammenheng er det hans rolle som Norges utenriksminister som står mest sentralt.

Gahr Støre er usedvanlig åpen i sine betraktninger rundt Norges visjoner og rolle i ulike konfliktområder i verden. Hva enten det dreier seg om konflikten i Midtøsten, kvinners rettigheter i Saudi-Arabia, Norges forhold til Russland spesielt i nordområdene, viktigheten av satsning på helse i u-landene, klimapolitikk eller norske muslimers bekymringer rundt egne ungdommer på ville veier, er han like engasjert. Samtalene med den tyrkiske forfatteren Orhan Pamuk fant jeg spesielt interessant. Pamuk forsøker å forklare det tyrkiske sinnet, og de diskuterer hva som må til for å sikre Tyrkia en plass i EU.

Samtidig som boka fikk meg til å endre en del tidligere synspunkter og holdninger, inneholder boka et spennende historisk tilbakeblikk i vår nære fortid. Dette er et sterkt politisk manifest man uansett politisk tilhørighet bare må bøye seg i støvet for! Oddvar Helland leste svært godt!

Gunnhild Øyehaug: "Vente, blinke" (2008)

I boka "Vente, blinke" er mange historier vevd sammen, og det er ikke enkelt å skrive en dekkende bokanmeldelse. Vi møter kvinnene Sigrid, Wanda, Elida, Linnea og Trine, men det er Sigrid og hennes forhold til Kåre som står mest sentralt.

Sigrid er en ung, selvbevisst og selvopptatt litteraturstudent. Hun lengter etter å høre sammen med noen, den store kjærligheten, å bli sett. Helt tilfeldig kommer hun over en diktsamling av en mannlig forfatter, og hun blir svært betatt av ham. Like tilfeldig treffer hun på ham - Kåre - og de finner umiddelbart tonen. Kåre er 20 år eldre enn Sigrid. Sigrid tenker at dette må være den store kjærligheten. For Kåre er det ikke like enkelt. Han har nemlig nylig avsluttet et forhold med Wanda, kvinnen Kåre trodde var kvinnen i hans liv ...

Boka er humoristisk skrevet, og fremkalte latteren mang en gang. Som Sigrids prosjekt om å skrive om sårbare kvinner i for store herreskjorter og bustete hår. Selv føler hun seg bare tjukk og dum i for store herreskjorter ...

Jeg storkoste meg med denne boka, som ble nydelig lest av Arnhild Litleré. Dersom jeg skulle fremheve en svakhet ved boka, må det være at det tidvis ble for mange historier og at det var litt vanskelig å holde å tråden. Dette er imidlertid bare en bagatell i det store og hele. Boka er en liten perle!

Knut Nærum: "De dødes båt" (2008)

Krimforfatteren Kjell Nilsen har fått låne en slags skrivestue på det idylliske Sørlandet, nærmere bestemt på Kjørholmen. Fiskeren Eilert Eliassen forteller ham om bøken, et overnaturlig vesen som pleier å slå til på midtsommernatten, og påpeker at man gjør best i å holde seg innendørs denne natten - sånn for sikkerhets skyld.

Etter et par ukers tid dukker utleieren og hennes familie og venner opp. Advarsler fra Eilert tas ikke alvorlig, for nå skal alle kose seg! Vi aner et motsetningsforhold mellom rike Oslo-folk og de innfødte på stedet, beskrevet på en herlig, humoristisk måte.

Mens gjestene innretter seg på stedet, blir kosmetikkdronningen Malin funnet drept, og uhyggen brer om seg. Og det skal vise seg at hun ikke er den siste som ferierer på stedet med livet som innsats ...

Privatdetektiven Oberan Qvist står overfor et mysterium som kan ha to ulike vinklinger; er det bøken som igjen har slått til, eller befinner morderen seg blant gjestene? Det er nemlig utelukket at noen andre kan ha utført drapet på Malin og de som etter hvert følger ...

Denne boka er rett og slett en hysterisk morsom krimparodi sydd over samme lest som Andre Bjerke alias Bernhard Borges bøker. Det er bare å gi seg hen til boka!

Jan Erik Vold: "Ruth Maiers dagbok" (2008)

Den som åpner denne boka i den tro at den handler om Holocaust, vil mest sannsynlig bli skuffet. Derimot handler boka om den jødiske jenta Ruth Maier i årene før hun ble deportert til Auschwitz.

Jan Erik Vold har gjennomgått Ruths åtte dagbøker, som i tiden etter deportasjonen ble oppbevart av venninnen og lyrikeren Gunvor Hofmo. Samlingen er svært unik i norsk sammenheng.

Gjennom dagboknotatene blir vi kjent med Ruth. Hun var en svært begavet ung kvinne på mange områder. Ikke bare utmerket hun seg med en akademisk legning, men hennes evne til å formulere seg skriftlig viser at hun hadde talenter utenom det vanlige. Dessuten hadde hun talenter innen malekunst og tegning.

Ruths følelsesliv var svært sterkt. I tiden etter at hun kom som flyktning til Norge, holdt hun nesten på å forgå av en tyngende ensomhet. Etter et nervøst sammenbrudd hadde hun et opphold på en psykiatrisk avdeling. Med tiden kom hun til å erkjenne at hun var lesbisk og hun og Gunvor Hofmo hadde i en periode et kjærlighetsforhold.

Boka er - både takket være Ruth selv og ikke minst Jan Erik Vold som har sydd sammen alle dagboknotatene - nydelig og tidvis nesten poetisk. Det er en tragedie at hun på grunn av krigen og nazismen endte sitt liv i så ung alder, uten å få leve et fullverdig liv. Mest sannsynlig har verden gått glipp av en stor kunstner.

Siri Martinsen: "Katteblikk" (2008)

"Og den som aldri er blitt vekket av en forsiktig kattesnute eller hørt slagene fra en ivrig hundehale mot nattbordet, har virkelig gått glipp av noe her i livet." Vakrere kan det ikke sies!

Aldri noen gang har jeg lest en Så inntagende bok om katter og deres vesen. Denne boka er rett og slett en eneste kjærlighetserklæring til katten. I små snutter tas det opp ulike sider ved katten, også dens forhold til hunder, og ikke få myter avlives. Hvordan kan man f.eks. mene at en katt nyter smerten og lidelsen til et byttedyr? Vet katten noe om smerten den påfører? Eller er den mest fascinert av jakten, bevegelsene og spenningen?

Det som først og fremst er annerledes i denne boka i forhold til andre bøker, er at den ikke gjør noe forsøk på å inndele katten i ulike raser. Her er forfatteren og fotografen kun opptatt av katten som sådan. Til og med bildene er tatt på kattens premisser!

Dette er virkelig den nydeligste boka om katter jeg noen gang har hatt mellom hendene, og det er ikke få bøker om dette temaet som har streifet mine hender i årenes løp ...

Cecilie Bjørnstad: "Hit - men ikke lenger" (2009)

Med novellesamlingen "HIT - men ikke lenger" debuterer forfatteren Cecilie Bjørnstad. Det var derfor med en viss spenning jeg åpnet boka og begynte å lese ...

De ni novellene som inngår i samlingen har det til felles at de er temmelig dystre. De fleste personene har dype arr i sjelen, og ikke få av novellene har et surrealistisk preg, på grensen til at jeg ikke helt tror på dem. Det er sikkert vanskelig å balansere en novelle slik at den ikke blir for forutsigbar, samtidig som jeg følte at noen av historiene gikk vel langt den andre veien. Som f.eks. "Oppsigelsen" og for så vidt også "Han er en god gutt".

Høydepunktet i novellesamlingen er utvilsomt "Ild og sviende smerte". Her fortelles historien om en pasient som er innlagt på psykiatrisk etter et sammenbrudd. Hele livet har han blitt hundset av moren og mobbet av barna i lokalmiljøet. Hvorfor grep ingen inn tidligere? Dessverre tror jeg dette er en historie som gjelder flere enn Jimmy, hovedpersonen i denne novellen.

Tittelnovellen "Hit, men ikke lenger" opplevde jeg som grotesk. Jeg skjønner ikke helt hva forfatteren vil med denne historien.

Ellers opplevde jeg novellen "Sommeren tilliten døde under en flytebrygge" som fin. Her beskrives en skjellsettende opplevelse for to barn under en ferietur sammen med faren, og som får stor betydning for relasjonen mellom dem langt opp i voksen alder. Tilliten er brutt, og hvordan kan de noen sinne stole på en far som er i stand til å sette barna sine i en så sårbar situasjon i et fremmed land?

Alt i alt vil jeg si at denne novellesamlingen har sine høydepunkter, mens en del av novellene ligger på det jevne.