Forsidebilde

Forsidebilde

Oversikt over omtalte bøker og filmer på bloggen

Forside

torsdag 1. april 2010

"Up in the air" (Regissør: Jason Reitman) - 2009

Ungkaren og nedbemanningseksperten Ryan Bingham lever sitt liv på flyplasser, hoteller og i leiebiler. Han er virkelig god på å si opp folk. Han har etter hvert lært seg å lese mennesker når han sitter overfor dem ansikt til ansikt, takle reaksjoner fra mennesker som føler at de er på randen av sitt livs største katastrofe, bevare sinnsroen uansett hvilke reaksjoner han møter etc. Selv har han aldri skjønt poenget med familie og forpliktelser, og hans store mål her i livet er å oppnå 10 millioner bonuspoeng for alle flyreisene sine. Det er snart ikke en eneste avkrok i hele USA han ikke har vært.

Rett før Ryan og alle hans kolleger blir innkalt til hovedkontoret, møter han Alex, en kvinne med nesten like mye reisevirksomhet som ham selv. Samtidig som de faller for hverandre, forsøker de så godt det lar seg gjøre å gi uttrykk for at dette ikke betyr så mye for dem. De synkroniserer kalenderne og reisene sine med hverandre, og til stor forlystelse sammenligner de kreditt- og bonuskortene sine med hverandre.

Med planer om mange møter med Alex i kalenderen sin, er det derfor et sjokk for Ryan når sjefen hans forteller at alle heretter skal jobbe fra hovedkontoret. Oppsigelsene skal nå foregå foran en skjerm ved hjelp av telekommunikasjon ... Og "geniet" bak denne beslutningen er en ung, fremadstormende kvinne som knapt har noe livserfaring å fare med i det hele tatt. Men å kjøre kostnads- og effektivitetskalkyler ... dét kan hun ...

Ryan begynner å tenke på alternative måter å leve livet sitt på. Aldri før har han møtt en kvinne som Alex. Hun har trigget noe i ham som gjør at han faktisk vurderer å slå seg til ro. Men så spørs det da hvem denne Alex egentlig er? Og hva vil hun?

Jeg klarer selvfølgelig ikke å være helt objektiv når jeg skal vurdere en film med George Clooney. Særlig ikke fordi han i denne filmen er både barskere og mer sjarmerende enn på lenge. Og bare så det er sagt: Clooney spiller som vanlig helt glitrende! Det som trakk ned mitt inntrykk av filmen var mer historien som sådan samt fremstillingen av den unge kvinnen som skulle revolusjonere firmaet Ryan arbeider i. Maken til endimmensjonal fremstilling av en ung karrierekvinne skal man lete lenge etter! Hun er og blir en klisjé. Det irriterte meg mens jeg så på filmen. Like fullt er dette en svært severdig og søt komedie. Clooney veide opp!

"The Duchess" (Regissør: Saul Dibb) - 2009

Da Georgiana Spencer giftet seg med Hertugen av Devonshire på slutten av 1700-tallets England, trodde hun at hun inngikk et ekteskap som skulle bli varmt og fortrolig. Hvor feil hun dessverre skulle ta ... Hertugen har helt bestemte oppfatninger av ekteskapet og i særdeleshet av hvor mye han er villig å gi av seg selv i dette arrangementet. Han er og blir en kald mann som utelukkende er opptatt av å få en arving. Varmen akter han å finne andre steder. 

Georgiana fortæres av ensomhet og lengsel etter kjærlighet i sitt kalde ekteskap. Et ekteskap som blir enda kaldere etter hvert som det viser seg vanskelig for henne å bære frem en sønn. På tross av den tragedie hennes ekteskap viste seg å bli, ble hun likevel en innflytelsesrik kvinne i sin samtid. Hun vanket med landets aristokrati, ble et moteikon og var dessuten kjent for sin appetitt på gambling. 

Men det er da ektemannen helt åpenlyst tar Georgianas beste venninne til elskerinne og ydmyker sin kone ved å ha venninnen boende på slottet at Georgiana for alvor holder på å gå i frø. Trekantdramaet dem i mellom utvikler seg til å bli en maktkamp hun ikke har noen mulighet for å slippe fra. For å overleve innleder hun et forhold med Jarl Grey - bare for å oppdage at det er andre regler for henne som kvinne enn for ektemannen. Det er han og han alene som bestemmer hva som sømmer seg og hva som er tillatt. 

Keira Knightley og Ralph Fiennes rollertolkninger i denne filmen er intet mindre enn mesterlige. Spesielt imponerte Ralph Fiennes som en humørløs, gretten hertug av det erkeengelske slaget. Dette er virkelig en må-se-film!

"Sammen" (Regissør: Matias Armand Jordal) - 2009

En familie på tre er på vei til flyplassen for å dra på ferie. Så skjer det forferdelige; midt i en krangel mellom ektefellene blir kona drept i en ulykke. På mange måter er det mannens skyld fordi det var han som startet det hele. 

Etter begravelsen forsøker far og sønn så godt de kan å få livene sine til å henge sammen på et vis. Roger, dvs. faren, takler konas dødsfall særdeles dårlig. All den skylden han føler for konas død kommer i veien for hans omsorgsrolle overfor sønnen, som blir overlatt fullstendig til seg selv. Situasjonen blir ikke bedre når det viser seg at Roger er helt hjelpeløs i forhold til de mest dagligdagse ting, som kona alltid har stått alene om å ta hånd om. 

Til slutt står far og sønn bokstavelig talt på kanten av stupet, og så spørs det om Roger er mann nok til å be om hjelp før det er for sent. 

Denne filmen opplevde jeg som veldig sterk. Fridtjov Såheim spilte rollen som Roger med så stor innlevelse at det ikke var vanskelig å kjenne avmakten hans på kroppen. Og Odin Waage levde seg voldsomt inn i rollen som sønnen Pål, som både er tøff og sårbar på samme tid når det stormer som verst rundt faren. Filmen var også tankevekkende i forhold til hvordan de fleste av oss forholder seg til andre mennesker i sorg - nemlig på god og trygg avstand, mens vi formidler de "rette" frasene om at det bare er å ta kontakt når behovet skulle oppstå. I den situasjonen far og sønn befant seg i, ble jeg sittende og tenke på hvorfor ingen kom innom for å se hvordan de egentlig hadde det. Men ingen kom ...

"Julie & Julia" (Regissør: Nora Ephron) - 2009

Julia Child var en berømt fjernsynskokk i USA på 60-70-tallet, og alle amerikanere har det samme forholdet til henne som vi nordmenn har til Ingrid Espelid Hovig. Julias store lidenskap var det franske kjøkken.

Da Julia og hennes diplomatektemann Paul ankom Paris i 1948, kunne Julia knapt koke et egg. Hun går hjemme og kjeder vettet av seg om dagene når mannen er på jobb. Hun ønsker seg intenst en egen karriere. Tilfeldigvis havner hun på Cordon Bleau-skolen, hvor hun læres opp til å bli en mesterkokk. Riktignok blir hun aldri anerkjent av franskmennene, men det bryr hun seg ikke særlig om. Da det hele ender opp med å bli et bokprosjekt, som i neste omgang gjorde henne aktuell som fjernsynskokk, var suksessen et faktum. For amerikanerne …

Julie Powell har en drøm om å bli forfatter, og idet hun nærmer seg 30 og ikke føler at hun har utrettet stort her i verden, er hun nesten på randen av en personlig krise. I 2002 begynner hun å skrive en blogg. Hun har satt seg som mål å lage alle de godt og vel 500 oppskriftene i Julias kokebok – ”Mastering the Art of French Cooking” – mens hun beskriver suksesser og fiaskoer. Underveis opplever hun at hennes blogg er blitt den mest populære i hele landet, og at interessen for det hun driver med er enorm. Hennes følelsesmessige svingninger etter hvert som hun sliter seg gjennom oppskriftene, tærer til slutt på ekteskapet …

Rollen som Julia spilles av herlige Meryl Streep, og det er rett og slett en fornøyelse å se henne i en totalt annerledes rolle enn tidligere. F.eks. knakk jeg fullstendig sammen da hun sto hjemme og øvde seg på å skjære løk like raskt som alle proffene. Med en diger haug med oppskåret løk, tårer som fosser og en ektemann som ankommer men ikke klarer å entre kjøkkenet pga. all løklukten … Helt ubetalelig! I rollen som Julie møter vi Amy Adams, som er helt fantastisk i denne rollen!

"Hangover" (Regissør: Todd Phillips) - 2009

Da en av gutta skal gifte seg, drar han og tre kompiser til Las Vegas på utdrikningslag. De har leid seg inn på et flott hotell, og det ligger an til en riktig så fuktig aften.

Etter at guttene har stelt seg og er klar for by´n, går de opp på hotellets tak for å utbringe en skål. Og det er det siste de husker ... før de våkner dagen etter med verdens verste hangover ...

Den vordende brudgom er søkk vekk. En av gutta har mistet en tann. På badet er det en spill levende og rasende tiger! Og inne i et skap ligger det en baby og gråter. Hva i alle dager er det som hendte dagen før? Og hvor er brudgommen?

Dette er en av de virkelig bedre komediene jeg har sett! Vanligvis synes jeg amerikanske komedier blir vel hysteriske, men ikke denne! Filmen er kjempemorsom, søt, rørende og fin!

It´s complicated (Regissør: Nancy Meyers) - 2009

Jane og Jake har vært skilt i 10 år. Etter alt og dømme har det vært en svært bitter skilsmisse, hvor Jake etter langvarig utroskap forlot Jane til fordel for en yngre, sexy og mer veldreid kvinne. Deres tre barn sliter fremdeles med traumer som følge av skilsmissen. 

Da sønnen Luke er ferdig med college, noe som selvsagt skal feires sammen med familien, må Jane og Jakes veier nødvendigvis krysses. Tilfeldighetene vil ha det til at Jakes kone er forhindret fra å komme. Jane og Jake tilbringer en kveld og etter hvert en heftig natt sammen, og Jake er i fyr og flamme. Han vil ha Jane tilbake. Omsider har han innsett hvilken tabbe det var å forlate henne. Saken er nemlig den at hans yngre kone og hennes sønn omtrent tar livet av ham med alle sine krav. Romantikken er fraværende fordi sønnen alltid skal sove i sengen deres, kona vil ha større og flottere hus osv. Og Jake, som er aldrende og hadde håpet å kunne trappe ned, blir i stedet møtt med et krav om et kjærlighetsbarn ... Hans lekre kone er blitt mer og mer sur. Ikke kan hun lage mat heller ... Orker han å starte på nytt med små barn? Ja - elsker han egentlig sin nye kone?

Jane er fascinert av Jake og det faktum at han faktisk vil ha henne tilbake, men er dette egentlig smart? Samtidig blir hun kurtisert av arkitekten hun har hyret inn for å tegne drømmehuset sitt ... Hva vil hun når det kommer til stykket? Og orker hun rollen som elskerinne - altså "den andre kvinnen", kvinner som hun og venninnene forakter? Hvor mye handler om ekte kjærlighet og hvor mye handler om ensomhet og savn? Og er han ikke søt, denne arkitekten også?

Jeg falt pladask for denne komedien som er alldeles herlig! Det hadde selvsagt noe å gjøre med at Meryl Streep, Alec Baldwin og Steve Martin innehar hovedrollene. Samtidig var tematikken sjarmerende! Det er nemlig ikke bare-bare å innlede et forhold med en yngre partner som forventer en helt annen action enn aldrende mennesker orker. ;-)



"Gran Torino" (Regissør: Clint Eastwood) - 2009

Walt Kowalski (spilt av Clint Eastwood) er pensjonert og lever alene etter at kona døde. Han er en gammel grinebiter med rasistiske tilbøyeligheter, noe som antakelig stammer fra hans tid som soldat under Korea-krigen. Sønnene hans forsøker stadig å få ham til å selge huset og flytte inn på et gamlehjem. Sammen med hunden Daisy og sin gamle M-1-rifle klarer Walt seg imidlertid helt fint. Bare han kan sitte på verandaen sin og drikke øl, foreta små forefallende arbeider på huset og klippe håret hos frisøren en gang pr. måned, er han relativt fornøyd med tilværelsen. Hans gamle veteranbil, Gran Torinoen, er like blank som da den var ny. Walts forhold til denne bilen er helt spesiell, for det var han selv som i sin tid tok den ned fra samlebåndet på den bilfabrikken han har jobbet på hele sitt liv.  

Det er bare ett skår i gleden … Etter at naboene hans gikk bort, er huset overtatt av Hmong-innvandrere. Og Walt hater nettopp Hmong-innvandrere! Ikke vedlikeholder de huset, ikke holder de hagen i orden og dessuten er det så mange folk som renner ut og inn av huset at det forstyrrer ham. Timene på verandaen er rett og slett ikke det samme lenger. Skeptisk sitter han og skuler på naboene sine, og de skuler like skeptisk tilbake.  

Tilfeldighetene vil ha det til at Walt viser frem den gamle Gran Torinoen til nabogutten Thao. At han i neste omgang forsøker å stjele bilen fra ham, forløper ikke upåaktet hen. Med Walt vet råd, og klarer å forhindre tyveriet. Nokså snart får han også innblikk i at Thao egentlig ikke ville dette, men presses av en kriminell gjeng som forøker å tvinge ham til å bli medlem. Uten å ville det, blir Walt sine forhatte naboers helt fordi han har reddet sønnen fra den fryktede gjengen. Thao må som takk for Walts innsats jobbe for ham, og etter hvert oppstår det et varmt vennskap. Walt må også revurdere sine inngrodde holdninger etter hvert som han møter sine naboers betingelsesløse vennlighet. Og han kommer faktisk bedre på bølgelengde med dem enn sin egen familie … Og sakte, men sikkert tiner den gamle gubben opp …  

Denne filmen er ganske enkelt nydelig! Clint Eastwood har regissert den, og alt som kommer fra denne mannens hånd er gull! Det furete og værbitte ansiktet hans kledde grinebiterrollen! Filmer som denne, som bidrar til å åpne folks øyne og ufarliggjøre ”de andre”, trenger vi flere av!

Lee Harper: "Drep ikke en sangfugl" (1961)


Mesterlig om rasisme!

Bakteppet i romanen er depresjonstidens Alabama - "og boken sonderer hvordan det gode og det onde kan eksistere sammen i ett eneste samfunn eller individ", jfr. "1001 bøker du må lese før du dør".

Søskenparet Småen (Jean Louise) og Jem vokser altså opp i Alabama, en sørstadsby i USA i 30-årene. Moren døde da de var små, og faren Atticus, som er sakfører, gjør det han kan for å gi barna en så god oppvekst som mulig.
Den dagen Atticus blir pålagt å forsvare en sort mann som er anklaget for voldtekt, starter problemene. Mens Atticus selv takler dette med stoisk ro, får barna høre mye stygt både fra voksne og barn. Under rettssaken står troverdigheten til en hardt arbeidende sort mann mot troverdigheten til en familie hvis far drikker og aldri har gjort et ærlig arbeidsslag i hele sitt liv. Har den sorte mannen i det hele tatt en sjanse? Dessverre er dette en problemstilling som er høyst aktuell mange steder i verden den dag i dag.
Boka er nydelig skrevet! Atticus er en raus og varm far, og Småen - jeg-personen i boka - en herlig liten rebell av ei gutte-jente på knapt ni år. Jeg beklager sterkt at den ikke var tykkere! Dette er en slik roman som viser til fulle hvilken eksposiv kraft litteratur kan ha i å få mennesker til å endre sine holdninger! Jeg er ikke i tvil: her blir det terningkast seks!

Harper Lee (f. 1926) fikk for øvrig Pulitzer-prisen for denne romanen. "To kill a mockingbird" er den eneste romanen hun har skrevet.

Utgitt i USA: 1960
Originaltittel: To kill a mockingbird
Utgitt første gang i Norge: 1961
Mitt eksemplar er utgitt: 1962
Oversatt: Magli Elster
Forlag: Den norske bokklubben/Aschehoug & Co.
Antall sider: 270


Lee Harper
Andre omtaler av boka:
- Lines bibliotek -  25.08.2013

- Bokstavelig talt - 25.08.2013 
- My first, my last, my everything - 25.08.2013 
- Once upon a time - 25.08.2013 
- Boktanker - 25.08.2013
- Books & Monika - 25.08.2013
- Melucinesplace - 27.08.2013
- Bentebing´s weblog - 27.08.2013
- Groskro´s verden - 25.08.2013
- Knirk - 27.08.2013

Jean Cocteau: "De skrekkelige barna" (1929)


Søskenparet Paul og Elisabeth deler barnerom langt opp i tenårene, og selv ikke da moren dør faller det dem inn å få hvert sitt rom. De vokser opp omtrent uten voksenkontakt og uten grensesetting.
I åpningsscenen får Paul en snøball i ansiktet. Den er kastet av skolens store drittsekk Dareglos. Paul er imidlertid vanvittig fascinert av Dareglos, som er gudsbenådet vakker, og når han får høre at Dareglos er utvist fra skolen pga. episoden med snøballen, finner han det formålsløst å vende tilbake til skolen selv.
På "barnerommet" utvikler Elisabeth og Paul sin egen verden. De er knapt ute i den virkelige verden. På rommet deler de hemmligheter og har sitt eget skattekammer. De bestemmer selv reglene, også hvem som skal få adgang til rommet. Etter hvert slippes Gérard og Agathe inn inn i fellesskapet. Forholdet mellom søknene er nærmest incestiøst, og deres adferd overfor hverandre er meget destruktivt. Misunnelse og sjalusi fører dem til slutt mot undergangen.
Jeg fant romanen besnærende. På mange måter kan man si at den beskriver et skremmebilde på hvordan det kan gå når barn og unge voksne får utvikle seg fullstendig uten grenser. Mellom linjene aner man seksuelle undertoner uten at dette på noen måte kommer direkte til uttrykk; incestiøse følelser, homofile følelser etc.
Dette er en bok jeg virkelig kan anbefale!

Jan Wiese: "Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede"


Jeg leste denne boka på nytt i 2008, etter å ha lest den i 2007. Jeg følte behov for å lese den igjen - denne gangen som lydbok med Jan Grønlie som oppleser. Grønlie forvandlet denne boka til stor poesi for meg med sin rørende og følsomme opplesning!
En bibliotekar ved Vatikanet kommer over skrifter om en altertavle, som skal være gjemt i et lukket rom. Blant skriftene dukker det også opp nedskrevne fortellinger som bl.a. kaster lys over altertavlens tilblivelse. Samtidig får vi innblikk i en rekke historier om hva som skjedde i en liten by i middelalderens Italia - alt toppet av historien om kvinnen som kledte seg naken for sin elskede på et torv.
Historier om intens lidenskap og begjær, kjærlighet og svik, hovmod og griskhet fortelles. Dette er en nydelig og tankevekkende bok om mange av livets fasetter. Fortid og nåtid blandes sammen, og språket har en slags fordums poetisk storhet over seg. Jeg elsker denne boka, og ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese den igjen om et år. Toppkarakter fra meg.

George Orwell: "Animal farm"


Dyrene på gården er misfornøyd fordi de presses til å arbeide mye for lite, og de føler at de lever under slavelignende forhold. Den alkoholiserte bonden følger opp driften svært dårlig; kuene blir ikke melket ofte nok, maten uteblir til enkelte måltider og dyrene har det i det hele tatt ikke bra.
En dag gjør dyrene opprør, jager bonden og mennene hans fra gården, og overtar driften selv. Nokså snart skjønner dyrene at de trenger en leder, og etter en del rivalisering blir grisen Napoleon valgt. Han fremstår etter hvert som enehersker på gården.

I begynnelsen er det mye glede og stor velstand på gården. Ingen trenger å overanstrenge seg, og alle har nok å spise. Men virkeligheten innhenter dem, og igjen oppstår misnøye og murring. Dette møtes med påminnelser om hvordan det var før, den gangen bonden styrte gården og dyrene var ufrie. Problemet er bare at dyrene for lengst har glemt hvordan det egentlig var i gamle dager. Frykten for fortiden er imidlertid så innprentet i dem at de gir seg uten å mukke.

Handlingen i boka har helt klare paralleller til hvordan totalitære samfunn fungerer, og boka er helt klart politisk. Her får vi innblikk i utnytting av maktposisjoner og "folkets" avmakt overfor sin enehersker. Mantraet om at "all animals are equal" endres umerkelig til "all animals are equal, but some animals are more equal".

En fornøyelig og tankevekkende bok, og utvilsomt en klassiker man "bør" får med seg.

Andre omtaler av boka:
- ebokhyllami - 13. juli 2014 

Mark Haddon: "Den merkelige hendelsen med hunden den natten" (2003)


15 årige Christopher lider av Aspergers syndrom, en mild form for autisme. En dag finner han naboens hund stukket ihel av en høygaffel. Han bestemmer seg for å etterforske drapet i god Sherlock Holmes-stil, samtidig som han skriver bok om det han opplever og tenker. Under etterforskningen kommer han også over opplysninger som kaster et nytt lys over det som skjedde med moren to år tidligere.
Christopher er en meget intelligent gutt. Han har bl.a. store evner innen matematikk. Hver gang han overveldes av sanseinntrykk fra omverdenen, finner han trygghet i å løse kompliserte matematikk-oppgaver. For å få kontroll over tilværelsen gjør han alt han kan for å sortere inntrykkene og gjøre dem begripelige og håndterlige. Siden han verken forstår ironi, metaforer eller klarer å lese andres ansikter og følelser, sliter han mer enn de fleste. Dette med mellommenneskelige relasjoner får han ikke til.
Denne boka var bare helt skjønn! Den gikk rett til hjertet på meg, og rørte meg dypt. Som f.eks da Christopher mistet kjæledyret sitt - en rotte - ned i skinnegangen, og hopper ned for å få tak i den, og ikke skjønner hvorfor alle skriker til ham og kaver med å få ham opp, inntil han ser toget som kommer i full fart mot ham ... Han skulle jo bare redde rotta si fra den sikre død. Det er bare å gi seg over for denne boka!

Andre bokblogger
e som har omtalt denne boka:
- Lines bibliotek

tirsdag 30. mars 2010

Alexander L. Kielland: "Gift"


I denne boka tar Kielland et saftig oppgjør med skolesystemet slik det fungerte på slutten av 1800-tallet. Denne boka handler om maktmisbruk fra lærere, den gangen en del av øvrigheten i samfunnet.
Lille Marius pugger latin så det står etter. Latinske gloser og bøyninger er noe han virkelig har taket på. De andre fagene lider, men latinen er uansett nøkkelen til fremtiden hans får man høre ... Lærerne latterliggjør de av elevene som ikke kan leksene sine, og både elevene og deres foreldre skjelver av frykt for at lærernes gunst skal forsvinne. Alle unntatt fru Wenche ... Hun aksepterer ikke uten videre de verdier skolen forvalter. Men prisen hun betaler for å opponere er høy. Som kvinne på 1800-tallet har hun heller ikke så mye hun skulle ha sagt.
Skolesystemet undergraver den selvstendige tanke hos de unge. Marius tar bokstavlig talt sin død av det. En dag stopper alt opp og han får ikke noe til lenger. Og så dør han ... mens latinske gloser fortsetter å komme over hans lepper helt til det siste ...
Heldigvis er puggeskolens dager et tilbakelagt stadium, men det tok sin tid ... Jeg tilhører ikke dem som mener at boka fremdeles er høyaktuell, selv om den absolutt er tankevekkende.

Alice Munro: "Alice Munros beste noveller i utvalg"



Besnærende noveller om kvinneliv

I denne boka er Munros tyve beste noveller samlet. Bakteppet i samtlige noveller er Canada i det 20. århundre – fra første verdenskrig og frem til i dag.
I korte og lange noveller skildres alt fra ungpikers romantiske drømmer og forsiktige møte med kjærligheten til gifte kvinners noe mer desillusjonerte forhold til det å være gift. En kvinne som nærmest har ramlet nokså bevisstløst inn i ekteskapet sitt, ramler like bevisstløs ut i utroskapen – uten tanke for konsekvensene. En annen treffer mannen i sitt liv mens hun egentlig venter på en annen som aldri dukker opp. En tredje kvinne ble sviktet av sin vordende brudgom ved kirkealteret, og resten av hennes levetid er hun ”den som ble sviktet”. Små og store episoder av mer eller mindre avgjørende karakter skildres på en besnærende måte, og ikke få ganger ønsket jeg å få vite mer om personene. Fordi Munro i en del av novellene skildrer hele livsløp, minner noen av historiene mer om romaner enn om noveller. Hele tiden er det det typisk canadiske som beskrives.
Munro beskriver vart og vakkert hva som skjer med de ulike kvinnene. Mennene fremstår mer som noen diffuse figurer i bakgrunnen, mer som objekter for kvinnenes drømmer, skuffelser og bristende illusjoner. Ofte utgjorde slutten av novellene høydepunktet i historiene, gjerne svært overraskende og uventet.
Rosinen i pølsa var intervjuet med Munro på slutten i boka. Jeg skulle faktisk ønske at jeg hadde startet med dette intervjuet i stedet for å lese det helt til slutt. Da falt nemlig en del av brikkene på plass, og min forståelse for hvorfor Munro skriver som hun gjør økte betydelig.

Utgitt i Norge: 2013 
Forlag: Gyldendal
Oversatt: Merete Alfsen m.fl.
Antall sider: 694

Jorge Bucay: "99 gullmynter"



Vakre fabler

Bokas hovedperson Demian er en ung gutt som er i ferd med å tre inn i voksenlivet for alvor. Han sliter med problemer i forhold til kjæresten, foreldrene som han fremdeles bor sammen, vennene sine med samt arbeidsgiveren. Problemene er imidlertid ikke større enn dem de aller fleste unge mennesker uten særlig livserfaring sliter med. I alle fall oppsøker Demian en psykolog litt utenom det vanlige; Jorge, eller Tjukken som han kalles, graver nemlig ikke i fortiden hans. Derimot er han opptatt av her-og-nå-situasjoner, og behandlingen han benytter som metode har mye til felles med gestalt-terapi.
Etter hvert som Demian presenterer små og store utfordringer i livet sitt, forteller Jorge en fabel. Fablene er både vakre og fulle av visdom. Noen er hentet fra Østen, andre f.eks fra Talmud og atter andre igjen er diktet opp av forfatteren. Ofte skal det ikke mer til enn en ørliten vri på perspektivet en situasjon ses fra, for at Demian skal finne løsningen til problemene sine på egen hånd.
Jeg har brukt litt tid på denne boka, som egner seg godt til å bli lest stykkevis og delt. Jeg opplevde fablene som er knyttet opp til handlingen i boka, som nydelige og tankevekkende. Dette er en liten skatt av en bok, som jeg er sikker på at jeg kommer til å ta frem ved passende anledninger og lese høyt fra.

Utgitt i Norge: 2005 
Forlag: Gyldendal
Oversatt: Halvor Kristiansen 
Antall sider: 216

Pierre Bayard: "Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?"



Fornøyelig og tankefullt om å lese og ikke-lese bøker

Alle lesere - selv de som leser formidabelt mange bøker - innser nok at det er en umulig oppgave å komme gjennom alle bøker man synes man "bør" ha lest. Det er i og for seg en helt grei erkjennelse. Alle bøker gir dessuten ikke alle mennesker det samme, så det er heller ingen vits i å forsøke en gang. Men SOM enkelte av oss prøver! Og hvilken dårlig samvittighet det skaper at man ikke har lest alle bøker som et virkelig dannet menneske ”bør” ha et forhold til!
Litteraturprofessoren Pierre Bayard viser oss i boka ”Hvordan snakke om bøker du ikke har lest” at det er fullt mulig å være dannet uten å ha lest ”alt”. Ikke bare dét, men det er fullt mulig også å diskutere bøker man ikke har lest med andre som heller ikke har lest disse bøkene. Ja, faktisk er det morsommere å snakke med andre som ikke har lest en bok, enn med dem som HAR lest den …
Bayard berører imidlertid et meget tabubelagt emne når han side opp og side ned gjennomgår ulike former for ikke-lesing, som består i alt fra at man rent faktisk ikke har lest aktuelle bok til at man en gang har gjort det, men fullstendig har glemt innholdet i boka. Kan man for eksempel si at man har lest en bok når man ikke husker noe av innholdet? Hvilken verdi har det i det hele tatt å si at man HAR lest boka, når man ikke er i stand til å fortelle hva den handler om? Og hvilken verdi har det at en annen som ikke har lest den, like fullt er i stand til å fortelle hva den handler om? Hvem av dem har lest eller ikke-lest boka? En absurd problemstilling for noen kanskje, mens den for andre fremstår som fornøyelig.
Det er ikke stuerent i alle miljøer å innrømme at man ikke selv har lest den litteratur som er definert som et ”must” å få med seg. Kanskje særlig ikke dersom man som forfatteren er litteraturprofessor, eller for den saks skyld er litteraturkritiker. Likevel er det en kjennsgjerning at selv en som lever av og med bøker, er ute av stand til å rekke over alt.
Jeg opplevde å få mye ut av denne lille boka , hvor forfatteren i løpet av 217 sider tar for seg ulike sider ved ikke å ha lest en bok og hvordan man like fullt kan ha meningsfylte diskusjoner om denne. Og dersom noen tror at man ved å lese denne boka skal bli flinkere til å dekke over alle bøkene man ikke har lest, så er det ikke helt riktig. Skjønt det i enkelte miljøer, hvor de færreste av oss har noen tilhørighet, kanskje ikke er like smart å innrømme at man ikke har lest en spesiell bok … F.eks. dersom man er en britisk litteraturviter og ikke har lest Hamlet ... da kan det få katastrofale følger å innrømme at man ikke har lest dette skriftstykket. Mest av alt oppfatter jeg imidlertid at Bayards dypere budskap er at dannede mennesker må slippe taket i skyldfølelsen over at man ikke rekker å lese ”alt” i løpet av et kort liv.

Utgitt: 2007
Originaltittel: Comment parler des livres que l´on n´a pas lus?
Utgitt i Norge: 2008
Forlag: Aschehoug
Oversatt: Christine Amadou
Antall sider: 217

"Jeg leser aldri en bok jeg skal anmelde; det er så lett å påvirket." Oscar Wilde

Arnaldur Indridason: "Vannet" (2008)

Utgitt: 2007
Innspilt: 2008
Original tittel: Kleifarvatn
Oversatt: Silje Beite Løken
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Ivar Nørve
Spilletid: 10 t 23 min.


I forbindelse med målinger av den stadig synkende vannstanden i Keifarvatn, blir det gjort et likfunn. Til liket er det festet noe som viser seg å være et russisk overvåkningsapparat, og det er dessuten hull i likets kranium.

Erlendur har gamle forsvinningssaker som spesialområde, og han blir umiddelbart interessert i å finne ut hva som er bakgrunnen for det som åpenbart ser ut som et mord. Mens etterforskningen pågår, får vi innblikk i noe som skjedde under den kalde krigen. Flere idealistiske islandske ungdommer studerte i Leipzig på 60-tallet, men oppholdet i en totalitær stat ble ikke helt som forutsatt. Noen forsvant mens andre ble utvist, og mistanken om angiveri tæret på studentenes samhold. Det viser seg at det er en forbindelse mellom det som skjedde i Leipzig og likfunnet. Hvem var mannen og hvorfor ble han drept?

Den som forventer seg det store plottet vil nødvendigvis bli skuffet over Indridasons bøker. Det som gjør at jeg liker bøkene om Erlendur er mer person- og miljøskildringene, og hvor hans privatliv er vel så interessant som krim-delen av bøkene. Jeg synes dette er den beste av bøkene om Erlendur så langt!

søndag 28. mars 2010

Johan Sebastian Welhaven: "Aftenstemning"



















AFTENSTEMNING 

Naar en stille, solklar Dag
helder mildt og svinder,
mens i Hjemmets Velbehag
Skumringstiden rinder,
da kan Hjertet blidest slaae
og dets ømme Tanker gaae
som en rolig Flod, hvorpaa
Aftenrøden skinner.

Sidder jeg da uden Ord,

tabt i søde Minder,

ved du dog, min Elskte, hvor

Tanken os forbinder.

I dit Hjerte og i mit

paa en Vaar, der spirer frit,

paa et Haab, der vinker blidt,

Mindets Afglands skinner.

Veier jeg hvert Savn, som du

kjerligt overvinder,

ser jeg i det stille Nu



Smil paa dine Kinder,

sukker jeg vemodig glad:

Ak hvor sødt at følges ad

til paa fagre Dages Rad

Livets Aften skinner!

Jens Bjørneboe: "Ti bud til en ung mann som vil frem i verden"
























Ti bud til en ung mann som vil frem i verden


I

Det første bud er ganske lett.

De som er flest har alltid rett.


II

Tenk alltid på hva folk vil si.

Og ta den sterkestes parti.


III

Og tviler du, så hold deg taus

til du ser hvem som får applaus.


IV

Tenk nøye ut hva du bør mene.

Det kan bli dyrt å stå alene.


V

Følg ingen altfor høye krav.

Men si, hva du har fordel av.


VI

Si alle hva de gjerne hører.

Gå stille gjennom alle dører.

(For sannhet bringer sorg og nød,

mens daglig løgn gir daglig brød.)


VII

Gå aldri oppreist. Snik deg frem.

Og gjør deg varm i alle hjem.


VIII

Husk: Ingen mann kan roses nok.

Slik bygger man en venneflokk.

(Og i et brødre-paradis

har du den beste livspolis.)


IX

Av sladder husker du hvert ord

til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller

et ord til han som ryktet gjelder.)


X

Hvis siste bud blir respektert,

da er din fremtid garantert!

Følg dristig med i kamp mot troll,

men vis fornuftig måtehold!

Skrid tappert frem i livets strid,

én time forut for din tid.

Jens Bjørneboe: "Om ungdommens råskap"




















Om ungdommens råskap

Vaare høye idealer vil de bare flire av
Stjele, myrde, banne, hore, voldta, plyndre og bedra!
Kan De fatte og begripe hvor de har sin raaskap fra?
Meget burde de beundre: Dresden efterlot vi slik:
Som en tundra med fem hundre
med fem hundre tusen lik!
Meget burde de beundre:Vaar kultur er høy og rik!
Vi har kjempet for moralen, for et renslig, aand'lig liv.
Ungdommen er vill og galen, syk og raa og destruktiv!
For kulturen, for moralen, for et renslig, aand'lig liv!
Kampen gjaldt et renslig klima for kultur og disiplin
Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warszawa, Berlin!
Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warszawa, Berlin!
Meget burde de beundre som de bare flirer av!
Stjele, myrde, brenne hore, voldta, plyndre og bedra!
Kan De fatte og begripe hvor de har sin raaskap fra?

Jens Bjørneboe

Populære innlegg