"Of love and shadows" (Regissør: Betty Kaplan) - 1994

Vi befinner oss i Chile på begynnelsen av 70-tallet. Pinochet sitter ved makten, og alle annerledes tenkende blir henrettet eller forsvinner ganske enkelt.

Irene vokser opp i en rikmannsfamilie, og lever det gode liv. Da hun faller pladask for Francisco, som jobber for motstandsbevegelsen, kommer hun opp i et dilemma. Det er nemlig umulig for henne å fortsette sitt bekymringsløse liv dersom hun skal tro på det han forteller. Da han til slutt viser henne noen av massegravene hvor likene av forsvunne mennesker ligger, er det ingen vei tilbake. I tillegg har de nå militærpolitiet i helene og plutselig dreier det seg om en kamp om liv og død.

Filmen er utrolig vakker, noe ikke minst Antonio Banderas og Jennifer Connelly må ta sin del av æren for. Rollen som Francisco er som skapt for Banderas!

Filmen er basert på en roman av Isabel Allende med samme navn (Om kjærlighet og skygge).

Isabel Allende: "De ville guders by" (2004)

15-åringene Alex og Nadja begir seg ut på en ekspedisjon inn i Amazonas´ jungel for å finne et jungeluhyre. Dette er første boka i en triologi.

Jeg har alltid likt Isabel Allendes bøker, selv om jeg synes hennes bøker har vært på hell en stund. Det er derfor en del år siden sist jeg leste noen av hennes bøker. Denne boka ble jeg veldig skuffet over, kanskje fordi jeg etter hvert skjønte at dette er en barnebok - en nokså banal barnebok. Jeg syntes ikke den var spennende, og etter hvert irriterte jeg meg også over språket. En stemning blir ikke mer magisk selv om forfatteren strør om seg med ordet magisk - i tillegg til vidunderlig, vakkert etc. Følelsen av at forfatteren forsøker å konkurrere ut Indiana Jones eller noe i den gaten, ble etter hvert påtrengende. Men hun klarte heller ikke det ... Personene i boka fremsto som endimmensjonale stereotyper, veldig forutsigbare og lite levende.

Det er mulig det blir urettferdig for forfatteren at jeg ender opp med å gi en veldig dårlig karakter, i og med at jeg ikke liker fantacy-genren eller eventyr-genren, men jeg gjør det likevel. En treer på terningen fra meg for denne.

Isabel Allende: "Inés, jeg elsker deg!" (2006)

Vi følger Ines Suarez, som i 1953 forlater Spania og drar til Peru for å lete etter sin forsvunne ektemann. Mens mennene som reiser av gårde er besatt av tanken på gull og rikdommer, oppnår Ines å komme bort fra et svært begrensende kvinneliv i Exstremadura, et liv som så langt stort sett har bestått av å vente.

Og Ines´ liv skal bli mer spennende enn hva hun kunne ha drømt om på forhånd. Dramatiske møter med indianere, menn det ikke er trygt å være alene med som kvinne, nye elskere ... Senere blir hun også en sentral skikkelse når Chile og hovedstaden Santiago grunnlegges. Lenge er hun barnløs og dette gir henne større frihet enn det som selv i den nye verden ble kvinnene til del.

Ines, bokas jeg-person, forteller sin historie til datteren Isabel. Selv om Allende har tatt seg visse kunsteriske friheter i boka, er det besnærende å tenke på at Ines er en kvinne som faktisk har levd. Dette er en roman av det slaget vi forventer av Allende, og denne gangen leverer hun! Gisken Armand som oppleser fungerte svært godt!

Isabel Allende: "Summen av dagene" (2007)

Denne selvbiografiske boka fortsetter der Paula sluttet, og begynner med at Isabel Allende strør sin datters aske ut over like ved sitt hjem. Historien om hennes liv fortelles til datteren Paula.

Isabel Allende er usedvanlig åpen og ærlig i denne boka, og byr virkelig på seg selv. Vi får kjennskap til vanskelighetene hun og mannen Willie har hatt i sitt ekteskap, spesielt i de første årene. Videre forteller hun om sin innblanding i barnas liv, og tegner et bilde av en svigermor fra helvete. En svigermor som låste seg inn i sine barns hjem i tide og utide. Hennes kjærlighet til barna og barnebarna er så altoppslukende at hun ikke kunne la være. Samtidig viser hun at hun er i stand til å ta korrektiver.

Vi følger også Isabel Allende gjennom hennes forfatterskap, og får i så måte innblikk i hvorfor forfatterskapet hennes tidvis har vaklet som en følge av skrivesperre og mangel på ideer.

Dette er en avslørende bok om det å bli gammel og ikke takle det, om et levd liv med lidenskap og kjærlighet i fokus, om sterke familiebånd og en usvikelig lojalitet familiemedlemmene i mellom.

Jeg koste meg med boka, selv om den tidvis haltet noe. Jeg tror det har sammenheng med de utfordringer som alltid vil være til stede i en selvbiografisk bok, fordi forfatteren ikke har den nødvendige distansen til seg selv og nødvendigvis vil bagatellisere og forsvare egne valg og handlinger i håp om å fremstå som et gjennomgående godt og velmenende menneske.