Levi Henriksen: "De siste meterne hjem"

31 noveller om å være far

Dette er en herlig novellesamling om det å være far. Boka kan like fullt leses av mor med stor glede! ;-) 

Her er det mange gjenkjennelige historier som gjorde at jeg trakk på smilebåndet. 

Levi Henriksen leser selv på denne lydboka, og hans lett slepende stemme gjør historiene enda bedre! En topp lydbokopplevelse!

Utgitt: 2007

Forlag: Lydbokforlaget 

Oppleser: Levi Henriksen 

Spilletid: 2 t 45 min.

ISBN: 9788242137364

Jeg har lånt denne boka på biblioteket.

Levi Henriksen (Foto: Olav Urdahl)

Levi Henriksen: "Like østenfor regnet"

Vel banalt etter min oppfatning ...

Etter at Simon har tatt kona på fersken i utroskap, forlater han sitt gamle liv og flytter til Skogli, en liten fiktiv bygd utenfor Kongsvinger. I sitt tidligere liv var han en vellykket journalist, men dette gir han avkall på til fordel for en stilling som postbud. Dermed kommer han tett inn på menneskene i bygda, bl.a. Ginny Bang som han nærer et håp om å vinne hjertet til.

Etter som handlingen skrider frem, avsløres hvem han overrasket kona med. Denne mannen er nemlig ingen hvem som helst. Og dermed skjønner vi som leser kanskje bedre hvorfor Simon er så bitter og vonbråten, og har kuttet alle bånd til sitt tidligere liv.

Jeg har storkost meg med Levi Henriksens tidligere bokutgivelser, men historien i denne boka er syltynn. I tillegg synes jeg historien ble vel banal. Her har forfatteren kokt suppe på en spiker.

Utgitt: 2008

Forlag: Lydbokforlaget (lydbokutgaven)/ Gyldendal (papirutgaven)

Oppleser: Levi Henriksen

Spilletid: 8 t 13 min. (278 sider)

ISBN: 9788242138835 (lydbok)

ISBN: 9788205388956 (papirbok)

Lydboka har jeg kjøpt selv.

Levi Henriksen (Foto: ukjent)

Liza Marklund: "Livstid" (2007)

Den kjente politimannen David Lindholm blir funnet drept i sitt eget hjem, og sønnen på tre år er forsvunnet. Mordvåpenet er full av fingeravtrykkene til kona Julia, og hun blir mistenkt både for drapet på ektemannen og sønnens forsvinning.

Julia påstår at hun er uskyldig og at det var en annen ukjent kvinne som drepte David og kidnappet sønnen. Ingen tror henne, bortsett fra venninnen Nina som jobber i politiet samt journalisten Annika Bengtzon. Julia blir dømt til lovens strengeste straff etter noe som fremstår som en summarisk rettssak.

Samtidig brenner Annikas hjem ned og ektemannen Thomas har forlatt henne. Annika mistenkes for å ha satt fyr på huset sitt, og parallelt krever Thomas omsorgen for barna deres. Situasjonen kunne ikke vært mørkere for henne.

Annika kaster seg over jobben sin og begynner å grave i Davids fortid. Hva skjulte han? Og finnes den fremmede kvinnen som Julia hevder står bak ugjerningen mot sønnen og ektemannen? Eller er det slik politiet hevder at hun har en multipel personlighet og har fortrengt at hun faktisk gjorde det selv?

Boka, som er en direkte fortsettelse av "Nobels testamente", er absolutt spennende. Jeg synes imidlertid at den ble noe rotete på slutten, og dette trekker ned helhetsinntrykket. Dette er ikke den beste boka jeg har lest av Liza Marklund.

Liza Marklund: "Nobels testamente" (2006)

Journalisten Annika Bengtzon blir øyenvitne til mordet på Nobelkomiteens leder Caroline von Behring. Morderen unslipper, men Annika får i farten med seg noen essensielle ting; morderen er en kvinne og har helt spesielle øyne. Til Annikas store frustrasjon får hun munnkurv, og avisen hun jobber for kan dermed ikke skrive noe om mordet.

Flere måneder senere er mordet like uoppklart. Annika begynner å lete, og hun finner ut at løsningen er å finne i Nobels testamente. Hun stiller seg spørsmålet om hvorfor Caroline von Behring ikke virket overrasket idet den dødbringende kulen rammet henne i hjertet. Kjente hun morderen?

Jo mer Annika graver, jo mer går det opp for henne at morderen er ute etter nettopp henne. Samtidig knirker ekteskapet hennes faretruende i grunnvollene.

Det tok tid før spenningen i boka tok seg opp, og dette trekker helhetsopplevelsen noe ned. Samtidig opplevde jeg boka som godt skrevet, og Lena Meieran var en flott oppleser!

Liza Marklund: "Aldri mer fri" (2004)

Maria, Anders og deres to barn lever i konstant frykt for å bli funnet av Marias eksmann, som var av den voldelige typen. Han har truet med å ta livet av henne og familien dersom han finner dem.

Et liv under jorden og med hemmelig adresse har imidlertid sin pris. I boka får vi innblikk i hvor vanskelig det faktisk er å leve i skjul i et gjennomsiktig og lite samfunn der offentlighetens interesser synes å ha større vern enn enkeltindividets. Hver gang familien tror seg trygg, må de flykte igjen fordi Marias eksmann igjen har funnet dem.

Barna lider så sterkt pga. presset familien lever under at de omtrent holder på å gå til grunne, og situasjonen blir mer og mer uholdbar. Samtidig blir myndighetenes avmakt mer og mer tydelig. De kan ganske enkelt ikke hjelpe dem. Til slutt flykter familien til Sør-Amerika og Chile. Spørsmålet er om de klarer å finne en slags trygg havn til slutt ...

Boka er basert på en sann historie om en svensk familie, og jeg klarte faktisk ikke å legge den fra meg. Realismen i boka var til å ta og føle på, og den krøp under huden til slutt.

Liza Marklund: "En plass i solen" (2008)

En svensk familie er gasset i hjel i sitt hjem på Solkysten i Spania. Gassinnbrudd er svært vanlig i dette boligstrøket, og de fleste luksushjemmene er derfor utstyrt med gassalarm. Denne gangen ble ikke alarmen utløst. Ofrene har dessuten åpenbart dødd av gassen, hvilket er oppsiktsvekkende.

Annika Bengtzon, nå en skilt kvinne, blir sendt ut av Kvällspressen for å dekke saken. Parallelt med at hun forsøker å finne ut hvem som står bak, følger vi intrigene og maktkampen i avisredaksjonen.

Etter hvert får vi vite at den drepte familiens tenåringsdatter Suzette er sporløst forsvunnet, og at innbruddstyvene er funnet - også de døde av gassen som ble brukt under innbruddet. Noen må ha brukt og ofret innbruddstyvene. Samtidig som Annika forsøker å finne ut hvem bakmennene er, leter hun fortvilet etter Suzette. Hvor er hun? Er hun fremdeles i live? Befinner hun seg i fare? Det viser seg etter hvert at innbruddet og drapene er ledd i noe mye, mye større enn "hverdagslige" vinningsforbrytelser.

Boka er svært godt skrevet og dessuten så spennende at jeg relativt raskt kom meg gjennom den. Liza Marklund er helt klart i klasse for seg blant dagens krimforfattere!

Andre bokbloggere som har skrevet om denne boka:- Bokelskerinnen

Sadie Jones: "Små kriger" (2010)

Utgitt i Norge: 2010
Oversetter: Merete Alfsen
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 331


Et år etter at Sadie Jones kom ut med debutromanen ”Utskudd”, kom romanen ”Små kriger”. Fordi jeg likte debutromanen svært godt, var jeg naturlig nok svært spent på oppfølgeren. Jeg ble i grunnen litt skuffet.

Etter andre verdenskrig fikk britene kontroll over Kypros.  Angivelig for å skape ro og stabilitet i området, opprettet britene millitære baser på øya. Basene var imidlertid viktige av flere grunner, som nærheten til Midt-Østen, Suezkanalen og oljeressursene. Ikke uventet dannet gresk-kypriotene frigjøringsmilitsen EOKA, og gjennom ulike aksjoner rettet mot britene forsøker de å gjøre britenes opphold så vanskelig som mulig.  Målet for EOKA er å få Kypros til å bli en del av Hellas. Britenes svar på gresk-kypriotenes vold er bl.a. å oppildne til motsetninger mellom dem og tyrker-kypriotene (resultatet av dette kjenner vi i dag: øya er delt mellom grekerne og tyrkerne).

Da Hal og Clare giftet seg på 50-tallet i England, visste Clare at det å være gift med en yrkesmillitær ville innebære et liv på stadig flyttefot. Etter hvert har Hal avansert til major i den engelske hæren, og da Hal blir utstasjonert på Kypros, ser han frem til dette med spenning og glede.  Han har aldri vært i aktiv tjeneste, og skal omsider få anledning til å praktisere noe av det han har lært. Hal og Clare, som har fått tvillinger, elsker hverandre svært høyt og tror vel egentlig at intet kan true deres lykke.

Hal er full av idealisme ved ankomsten, men etter hvert blir han vitne til så vidt mange grove overtramp fra britenes side at han begynner å tvile alvorlig på sin rolle som yrkesmillitær. Det forventes nemlig at overtramp ikke skal rapporteres, men nærmest ties i hjel. Britene torturerer, voldtar og dreper.  Straffen for de få som faktisk blir tatt og som man av ulike grunner ikke kan la være å reagere overfor, er symbolsk og består i verste fall av omplasseringer og forflytninger. Offentlighetens interesse og skandaler må for all del unngås.

Midt oppi terrorangrep og tendenser til kamp- og krigshandlinger, prøver Hal og Clare å få ekteskapet sitt til å fungere. Clare blir imidlertid sittende mye alene med tvillingene deres, og Hal blir etter hvert mindre og mindre meddelsom. Samtidig blir Clare vitne til at utroskap blant befalsfruene, som omtrent kjeder seg i hjel, florerer ….

Årsaken til at jeg ble litt skuffet over denne boka var at det tok litt for lang tid før det skjedde noe som helst. Dersom boka hadde vært tykkere og ikke bare på litt over 300 sider, kunne jeg for så vidt fint ha tolerert en lang introduksjon i boka. Dessuten følte jeg at boka ikke engasjerte meg før kanskje de siste 100 sidene, og da på et nokså overfladisk plan. Det som imidlertid er interessant og som belyses i boka, er hva som skjer med moralen til okkupanter etter hvert som begge sider i konflikten demoraliseres. Dette kunne ha handlet om okkupasjonen av Afghanistan eller Iran. Problematikken er nemlig den samme; okkupanter som sies å ha de edleste hensikter, men som egentlig kjører doble og triple agendaer,  og en befolkning som for en hver pris ønsker frihet på egne premisser. Avslutningsvis ønsker jeg å understreke at boka på ingen måte er dårlig skrevet. Den kunne imidlertid ha engasjert litt sterkere. 

Nils Nordberg / Klaus Hagerup: "Siste akt" (2007)

I bokas åpningsscene befinner vi oss ved Nationalteateret, og det er stykket Hamlet som skal settes opp. Nikolas Faber er en aldrende og nokså grinete skuespiller, som slett ikke liker at det stadig kommer yngre krefter til teateret "hans". Faber har hatt suksess i sin skuespillerkarriere, og er nettopp ferdig med innspillingen av en TV-serie om drapsetterforskeren Holmen.

Etter hvert som handlingen i boka skrider frem, får den klare paralleller til handlingen i Hamlet. Bl.a. hjemsøkes skuespillerinnen som skal spille Ophelia - Sofia - av gjenferd. Dessuten får hun anonyme telefonoppringninger, ofte med sitater fra Hamlet.

Faber forsøker å beskytte Sofia, som egentlig er en nokså ensom kvinne. Noe har han tross alt lært om etterforskning i rollen som Holmen ... Da det begynner å dukke opp flere lik, sprer uhyggen seg i teateret.

Jeg ble skuffet over boka. For det første tok det litt for lang tid før den ble spennende, og for det andre bar opplesningen med Nils Nordberg for mye preg av radioteater. Men det var kanskje meningen? Det som imidlertid var interessant med boka, var å få innblikk i forfatternes tolkning av Hamlet - med Faber som talerør. Dessuten var enkelte av personbeskrivelsene samt rivaliseringen om roller og status ved teateret fornøyelig.

Hilde Sandvik og Jon Risdal: "Hersketeknikk" (2007)

Slå tilbake med samme mynt eller vende det andre kinnet til?

De fleste av oss, enten vi er menn eller kvinner, unge eller gamle, befinner oss i privatlivets sfære eller på jobben, har opptil flere ganger i livet opplevd å bli utsatt for hersketeknikker fra andre. Kanskje har vi også brukt dem selv?

Teknikkene som beskrives i denne boka er mange, men usynliggjøring er nok den vanligste. Man blir oversett på et jobbmøte hvor man brenner etter å få ordet, ingen i familieselskapet vil høre om en spennende reise man har vært på, en annen kollega får all ære for din idé etc. På mange måter kan hersketeknikker minne om en avansert form for mobbing, men forfatteren understreker at det er vesentlige forskjeller mellom mobbing og trakassering.

Ved å avsløre hersketeknikkene, ufarliggjør man dem. Hensikten med slike teknikker er jo å vippe andre av pinnen eller sette dem ut av spill. Når man skjønner det som skjer, mister den andre overraskelsesmomentet. Like fullt er det vanskelig å ta igjen når man blir utsatt for hersketeknikker. Gjerne fordi det hele er så vidt subtilt at man selv fort kan bli latterliggjort dersom man sier fra ... Er man i mindretall og uten støttespillere til stede, kan man bare glemme det - man taper uansett.

Denne boka burde vært pensum på videregående skole!

Utgitt: 2007
Opplesere: Henriette Steenstrup m.fl.
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 4 t 34 min.

Journalist Hilde Sandvik 

Siviløkonom med master i retorikk Jon Risdal 

Camilla Läckberg: "Isprinsessen"

Utgitt: 2004
Original tittel: Isprinsessan
Oppleser: Hedda Munthe
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 12 timer, 45 minutter


Vakre Alexandra blir funnet død i badekaret i sitt eget hjem. Hun har oppkuttede pulsårer, og ved første øyekast ser hun ut til å ha tatt sitt eget liv. Han som finner liket, styrter ut av huset og rett i armene på forfatteren Erica Falck. 


Erica og Alexandra var en gang svært gode venninner, men kontakten ble brutt svært plutselig da de fremdeles var i begynnelsen av puberteten. Erica skjønte den gang aldri hvorfor Alexandra bare forsvant.


Det viser seg selvfølgelig at Alexandra ikke har tatt sitt eget liv, men har blitt myrdet. Dessuten var hun gravid. En venn og elsker av henne blir mistenkt for mordet og farskapet. Helt til også han blir funnet død. Spørsmålet er om det er samme morder som står bak begge dødsfallene, eller om vennen faktisk tok sitt eget liv. Hvilken forbindelse er det mellom dødsfallene?


Dette er den første boka jeg har lest av Läckberg, og det blir ikke den siste. Selv om dette ikke er en thriller, opplevde jeg boka spennende. Jeg klarte ikke på noe tidspunkt å gjette meg til løsningen. Historien ble dessuten krydret med en søt romanse mellom Erica og etterforskningslederen Patrik Hedstrøm.

Camilla Läckberg: "Tyskerungen" (2007)

Erica Falck er ferdig med svangerskapspermisjonen sin, og ektemannen Patrik skal overta stafettpinnen. Mens hun skal skrive på sin nye bok, skal han ut i pappapermisjon. Men allerede den første dagen dukker det opp et lik etter et innbrudd, og politimannen Patrik klarer ikke å holde seg unna åstedet. Erica blir vel ofte sittende som "barnevakt", til hennes store ergrelse.

Det viser seg at den døde mannen, som er drept, er den samme mannen Erica for en tid tilbake oppsøkte for å finne ut av bakgrunnen for et jernkors som dukket opp i forbindelse med morens etterlatenskaper. Blant morens ting fant hun også dagbøkene hennes og en blodflekkete barnejakke.

Det går ikke lang tid før det dukker opp enda et lik, denne gangen av en kvinne. Mens Erica graver i morens fortid, ser det ut til at dette utløser en rekke tragiske hendelser. Begge de drepte har forbindelser til morens fortid under krigen. Hvem var disse menneskene, og viktigst av alt: hvem var egentlig Ericas mor? Og ønsker Erica virkelig å finne ut alt?

I boka veves fortid og nåtid sammen på en spennende måte, og forhold fra fortiden påvirker det som skjer i nåtiden. I tillegg til å være spennende, er boka både velskrevet og dessuten interessant. Dette er en av de bedre krimbøkene jeg har lest!

Eric-Emmanuel Schmitt: "Noas barn" (2005)

Et liv i skjul

Brüssel er okkupert av nazistene, året er 1942 og jødene må enten flykte eller gå i dekning for å unnslippe deportasjon og senere utryddelse. Joseph er syv år og hans foreldre plasserer ham hos ekteparet du Sully mens de selv går i dekning. Der kan han imidlertid ikke bli værende, og etter hvert havner han hos fader Pons, som har forbarmet seg over rundt 20 foreldreløse gutter. Halvparten av dem er jøder. Apotekeren mademoiselle Marcelle har utstyrt guttene med falske papirer.

Fader Pons gjør det som står i hans makt for å beskytte guttene mot nazistene, vel vitende om at alt nazistene trenger å gjøre for å avsløre dem er å undersøke om guttene er omskåret. Uansett religion går guttene til katolsk messe, og de opptrer som så gode kristne som mulig for ikke å vekke mistanke om deres egentlige bakgrunn.

Joseph selv er fortelleren av historien, og gjennom hans øyne blir vi vitne til alt det absurde som skjer. Vennskapet hans med den noe eldre Rudy og fader Pons er rørende beskrevet. Da krigen er over, begynner fader Pons arbeidet med å finne foreldrene til guttene. Ikke alle er like heldige, men noen av dem, deriblant Joseph, opplever å bli gjenforent med sine foreldre. Det skal imidlertid vise seg at det ikke er bare-bare … Etter flere år å ha fornektet sin bakgrunn, som egentlig ikke var spesielt jødisk i utgangspunktet, er det ikke gjort i en håndvending å skulle bli svært så jødisk, gå til bar mitsva osv. i løpet av kort tid. Men fordi seks millioner jøder er utryddet av Hitler, fremstår det som særdeles viktig å ta vare på det spesifikt jødiske enn hva det var før krigen startet!

Boka er nydelig skrevet, og underveis er den dessuten svært tankevekkende på flere nivåer. Som Noa fra bibelhistorien reddet fader Pons ikke bare de om lag 20 guttene, men alle deres etterkommere i all fremtid. Boka er for øvrig basert på en sann historie.

Alsanea Rajaa: "Jentene fra Riyadh"

Jeg-personen i boka, en Saudi-arabisk ung kvinne, skriver ukentlige mailer til et nettsted. I mailene forteller hun om venninnene sine og deres drømmer om kjærlighet. En av personene er jeg-personen selv uten at hun røper hvem dette er.

Gjennom venninnene får vi innblikk i hvilke muligheter en kvinne i et lukket muslimsk mannssamfunn har for å lete etter sitt hjertets utkårede. Med så mange restriksjoner om hva som sømmer seg for en muslimsk kvinne, er dette ikke helt enkelt. På oppløpssiden av de hemmelighetsfulle kjærlighetsforholdene, som det faktisk er en del av, glipper kjærligheten ut av hendene på dem. Mannen må som regel følge sin families pålegg om å ta til ekte den kvinnen de har utpekt for ham.

Jeg leste boka med stor nysgjerrighet og interesse. Sjelden skrives det så åpenhjertig om kvinners liv i et strengt muslimsk samfunn. Noen av kvinneskjebnene er svært tragiske, andre mer lystige og optimistiske. Mens kvinner i den vestlige verden har en rekke valg, gjelder ikke det samme for kvinner fra denne delen av verden.

Jeg synes boka totalt sett var svært lesverdig, selv om den tidvis ble noe banal. Mest av alt var den interessant. Forfatteren har valgt et morsomt grep ved å fortelle historiene i form av mailer, og formidler også reaksjonene fra leserne, som er svært forskjellige. Gjennom dette grepet får hun frem hvor forskjellige menneskene er i Saudi-Arabia, og dette motvirker vår vestlige trang til å generalisere og skjære alle over en kam.

Kader Abdolah: "Huset ved moskeen" (2007)

Om den iranske revolusjonen

Det tok litt tid før denne boka "tok av", men det er vel verdt å lese videre! Etter hvert presenteres vi for mange spennende og fascinerende menneskesjebner, som flettes inn i hverandre - alt sentrert rundt huset ved moskeen og hovedpersonen Aga Djan.

Et samfunn i dramatisk endring utgjør rammen for romanen. Vi får innblikk i Irans nyere historie, som starter med sjah-veldet og ender med fremveksten av et fundamentalistisk samfunn styrt av ayatollaer. Under sjahen var ingen i tvil om hvem som betydde noe i samfunnet og hvem som hadde makt. Etter at Khomeni overtok makten, spredte frykten og angiveriet seg, og folk ble fengslet og drept uten lov og dom. Man kunne ikke stole på noen - selv ikke medlemmer av nærmeste familie. Alt ondt kom fra Vesten og Amerika i særdeleshet ... Aga Djan må innse at hans posisjon som en betydningsfull mann tilhører en tilbakelagt epoke.

Det som gjorde boka spennende for meg var at jeg fikk innblikk i en historie jeg fra før av bare kjente fra utsiden. Slike bøker bidrar også til å tegne et mangfoldig og nyansert bilde av et folk som man grunnet manglende kunnskaper gjerne har veldig stereotype oppfatninger om.

Når jeg likevel ikke vil rangere denne boka høyere enn terningkast fire, er det fordi jeg synes det glipper litt på slutten i romanen.

Utgitt: 2005
Originaltittel: Het huis van de moskee
Utgitt på norsk: 2008
Oversatt: Guro Dimmen
Forlag: Gyldendal
Antall sider: 367

Kader Abdolah

Isabel Allende: "De ville guders by" (2004)

15-åringene Alex og Nadja begir seg ut på en ekspedisjon inn i Amazonas´ jungel for å finne et jungeluhyre. Dette er første boka i en triologi.

Jeg har alltid likt Isabel Allendes bøker, selv om jeg synes hennes bøker har vært på hell en stund. Det er derfor en del år siden sist jeg leste noen av hennes bøker. Denne boka ble jeg veldig skuffet over, kanskje fordi jeg etter hvert skjønte at dette er en barnebok - en nokså banal barnebok. Jeg syntes ikke den var spennende, og etter hvert irriterte jeg meg også over språket. En stemning blir ikke mer magisk selv om forfatteren strør om seg med ordet magisk - i tillegg til vidunderlig, vakkert etc. Følelsen av at forfatteren forsøker å konkurrere ut Indiana Jones eller noe i den gaten, ble etter hvert påtrengende. Men hun klarte heller ikke det ... Personene i boka fremsto som endimmensjonale stereotyper, veldig forutsigbare og lite levende.

Det er mulig det blir urettferdig for forfatteren at jeg ender opp med å gi en veldig dårlig karakter, i og med at jeg ikke liker fantacy-genren eller eventyr-genren, men jeg gjør det likevel. En treer på terningen fra meg for denne.

Isabel Allende: "Inés, jeg elsker deg!" (2006)

Vi følger Ines Suarez, som i 1953 forlater Spania og drar til Peru for å lete etter sin forsvunne ektemann. Mens mennene som reiser av gårde er besatt av tanken på gull og rikdommer, oppnår Ines å komme bort fra et svært begrensende kvinneliv i Exstremadura, et liv som så langt stort sett har bestått av å vente.

Og Ines´ liv skal bli mer spennende enn hva hun kunne ha drømt om på forhånd. Dramatiske møter med indianere, menn det ikke er trygt å være alene med som kvinne, nye elskere ... Senere blir hun også en sentral skikkelse når Chile og hovedstaden Santiago grunnlegges. Lenge er hun barnløs og dette gir henne større frihet enn det som selv i den nye verden ble kvinnene til del.

Ines, bokas jeg-person, forteller sin historie til datteren Isabel. Selv om Allende har tatt seg visse kunsteriske friheter i boka, er det besnærende å tenke på at Ines er en kvinne som faktisk har levd. Dette er en roman av det slaget vi forventer av Allende, og denne gangen leverer hun! Gisken Armand som oppleser fungerte svært godt!

Nikolaj Frobenius: "Jeg skal vise deg frykten" (2008)

Vi befinner oss i New York i 1841, og en kvinne er funnet levende begravet på en kirkegård. Hun er brutalt lemlestet og dør etter kort tid av skadene.

Litteraturkritikeren Rufus Griswold gjenkjenner det brutale drapet fra en av Edgar Allen Poes noveller. Han opparbeider et hat mot Poe, som han ønsker å knuse. Som om det var forfatteren selv som gjennom å skrive om drapet sto bak selve ugjerningen.

Griswold oppsøker Poe, som er periodedranker, og konfronterer ham med sammentreffet mellom Poes novelle og det bestialske drapet. Poe benekter imidlertid ethvert kjennskap til det hele.

Det viser seg at vi må tilbake til Poes barndom for å finne morderen, som er en person med en slik beundring for Poes diktning at han har gjort det til sin livsoppgave å virkeliggjøre det Poe - skrekkforfatteren av første klasse - beskriver i sin litteratur. Han gjør fiksjonen om til virkelighet. Denne romanen er i all sin grufullhet nydelig skrevet! Det forhold at forfatteren selv leser er en styrke ved denne lydbokutgaven. Det er ikke ofte det skrives litteratur av denne klasse i dag!

Nikolaj Frobenius: "Teori og praksis" (2004)

Dette er en roman om hvordan det var å vokse opp i en drabantby på Rykkinn på 70-tallet. Ved første øyekast kan det se ut som om forfatteren har skrevet en selvbiografi, i og med at han faktisk vokste opp der selv samt at hovedpersonen har samme navn som ham selv, men her er det nok mye fri diktning – i alle fall som supplement.

Nikolajs far er arkitekt, og det var han som tegnet bygningene i drabantbyen. Faren hadde drømmer om at det å leve i en drabantby skulle bestå av idyll, men denne idyllen slår fort sprekker.

Nikolajs far er ikke som andre pappaer. Selv om han er betydelig eldre enn kompisenes fedre, mener Nikolaj at han likevel er yngst ... oppe i hodet sitt. Mens andre fedre er såkalt ansvarlige, er Nikolajs far sammen med guttene. Og han er i sannhet av den frilynte typen. Nikolaj elsker faren sin, mens moren har en temmelig anonym birolle i livet hans. Faren vet alt og kan alt. Dette tenker Nikolaj ... helt til han kommer i tenårene og gjør opprør.

Men uansett hva Nikolaj finner på - han blir punker, spiller bråkete musikk etc. - klarer han aldri å vippe faren av pinnen. Han tar nemlig alle sønnens påfunn med en irriterende stoisk ro.

Etter hvert går det ikke like bra med alle kompisene til Nikolaj. En del av dem bukker under for og dør av narkotikamisbruk. Kanskje drabantbylivet ikke var så bra likevel?

Jeg storkoste meg med denne boka! At forfatteren selv leste, var utelukkende et pluss!

Boka er filmatisert.

Nikolaj Frobenius: "Det aller minste" (2004)

Dette er en veldig sår roman om tre søsken - Aksel, Jon og Ina - som har mistet sin mor. Hun tok sitt eget liv for litt over et år siden, og etter dette forsvant på mange måter meningen med tilværelsen for dem. Faren er lenket til rullestolen, og deltar ikke lenger i livet deres.

Jon og Aksel har kranglet så lenge de kan huske, og de er helt fastlåst i konflikten dem i mellom. Ine vil bare flykte fra alt. Fra rullestolen sitter faren og skuler, uten å ytre seg. Alt som betyr noe for ham, er å få høre en spesiell LP med musikk av Schubert hver eneste dag ...

Jon grubler over mye. Er det noen vits i å leve lenger? Hvorfor endte moren sitt liv oppe på vidda? Hva skjedde egentlig? Skal han gi etter for de destruktive kreftene som slites i ham?

Gjennom et enkelt og nakent språk evner Frobenius å tegne et bilde av en familie på kanten av stupet. Hva er egentlig vitsen med det meste når ingen bryr seg?

Cecilie Samartin: "Señor Peregrino" (2006)

Vakre Jamilet er en resultatet av en voldtekt, og vokser opp i en fattig familie på landsbygda i Mexico. Et groteskt fødselsmerke dekker hele ryggen og går ned til knærne, og de overtroiske landsbybeboerne mener at hun er merket av djevelen. Jamilet vokser opp uten skolegang og kan ikke lese, og det er umulig for henne å omgås landsbybeboerne på en naturlig måte.

Da moren dør føler Jamilet seg befridd fra de lenker som har holdt henne tilbake i landsbyen, og hun flykter til USA hvor hun oppsøker tanten Carmen. Der har hun håp om å få leve et normalt liv blant mennesker som ikke kjenner til fødselsmerket.

Tanten hjelper henne med å skaffe falske identitetspapirer, og ved hjelp av disse klarer hun å skaffe seg en jobb på et psykiatrisk sykehus. Der får hun ansvar for kun en pasient, en mann de færreste har holdt ut lenge. Det oppstår imidlertid en gjensidig sympati mellom Senor Peregrino og Jamilet, og han forteller henne historien om sin ungdoms pilgrimsreise til Santiago i Spania, hvor han fant sin store kjærlighet. Samtidig lærer han Jamilet å lese.

Til å begynne med opplevde jeg boka som vel svulstig og fantasifull, som dobbel dose Isabel Allende og Paulo Coelho når de nærmest har "tatt helt av". Samtidig var det noe ved boka som gjorde at jeg måtte lese videre, og jeg endte med å sluke den. Så selv om det ble vel mye drama og vel mange tilfeldigheter som plutselig stemte, ble jeg grepet av historien. Like fullt var ikke dette en stor litteraturopplevelse. Til det var språket for enkelt og personskildringene for grunne.