Det har gått ti år siden den pukkelryggede Jean de Florette døde, og datteren hans Manon er tilbake i landsbyen der hennes far mislyktes. Hun er blitt et meget vakker ung kvinne, og Papets nevø Ugolin blir temmelig raskt hjelpeløst forelsket i henne.
Manon vil imidlertid ikke ha Ugolin. Da hun i tillegg finner ut at det er han og Papet som i sin tid forårsaket farens ulykke og død, sverger hun hevn over dem.
I filmen får vi også vite hvem som var Jean de Florettes egentlige far. Dette har vært en dypt bevart hemmelighet i alle år, og avsløringen kommer som et sjokk.
- stadig på leting etter bøker og filmer som gir noe ekstra! Reklamefri og uavhengig blogg med gode lese- og filmtips! Jeg deler også reisetips, dikt og annet.
Forsidebilde
Oversikt over omtalte bøker og filmer på bloggen
Ulike tema i bloggen
Oversikt over forfattere
Allende Isabel
(4)
Atwood Margaret
(1)
Baldursdóttir Kristín Marja
(1)
Bjerke André
(3)
Bjørneboe Jens
(2)
Bø Victoria
(1)
Børli Hans
(5)
Camus Albert
(1)
Capote Truman
(1)
Clézio J.M.G. Le
(1)
Elstad Anne Karin
(9)
Faldbakken Knut
(2)
Fallada Hans
(1)
Fitzgerald F. Scott
(1)
Fredriksson Marianne
(2)
Frobenius Nikolaj
(6)
Færøvik Torbjørn
(1)
Gavalda Anna
(4)
Heivoll Gaute
(5)
Henriksen Levi
(4)
Herrmann Richard
(4)
Heyerdahl Thor
(3)
Hislop Victoria
(2)
Høyer Ida Hegazi
(2)
Indridason Arnaldur
(7)
Jacobsen Rolf
(1)
Jacobsen Roy
(1)
Kielland Alexander L.
(1)
Kureishi Hanif
(1)
Langeland Henrik
(4)
Larsson Stieg
(3)
Loe Erlend
(7)
Løken Stig Beite
(2)
Løkås Ida
(1)
McEwan Ian
(1)
Modiano Patrick
(2)
Munro Alice
(3)
Mytting Lars
(2)
Nilsen Tove
(2)
Nærum Knut
(3)
Oates Joyce Carol
(1)
Paasilinna Arto
(9)
Philippe Claudel
(1)
Ragde Anne B.
(8)
Rahimi Atiq
(1)
Ravatn Agnes
(1)
Roth Philip
(1)
Sara Johnsen
(1)
Schirach Ferdinand von
(3)
Skårderud Finn
(2)
Staalesen Gunnar
(3)
Strømsborg Linn
(1)
Terjesen Marianne
(2)
Tolstoj Leo
(3)
Uri Helene
(2)
Vold Jan Erik
(2)
Wassmo Herbjørg
(3)
Wilde Oscar
(1)
Wilhelmsen Ingvard
(1)
Woolf Virginia
(1)
Zweig Stefan
(1)
Ólafsdóttir Audur Ava
(1)
Øverland Arnulf
(1)
Forside
tirsdag 6. april 2010
Jean de Florette (1) (Regissør: Claude Berri) - 1986
Den pukkelryggede Jean de Florette, hans kone og datter kommer fra byen for å skape et nytt liv på en gård i Provence. Stedets herre Papet legger imidlertid hindringer i veien for ham ved å stjele vannkilden og forhindrer ham i å drive gården. Dermed er det ikke mulig å dyrke noe på gården. Sakte, men sikkert drives Jean de Florette fra forstanden.
"Pearl Harbor" (Regissør: Michael Bay) - 2001
Spektakulært
En virkelig storslått film om det japanske angrepet på Pearl Harbor! Det som imidlertid alltid trekker ned når amerikanerne skal lage slike krigsfilmer, er fremstillingen av sine egne som helter og utelukkende gode, mens fienden alltid fremstilles som følelsesløse og kyniske psykopater.
En virkelig storslått film om det japanske angrepet på Pearl Harbor! Det som imidlertid alltid trekker ned når amerikanerne skal lage slike krigsfilmer, er fremstillingen av sine egne som helter og utelukkende gode, mens fienden alltid fremstilles som følelsesløse og kyniske psykopater.
"The squid and the whale" (Regissør: Noah Baumbach) - 2005
En herlig film om en skilsmissefamilie som forsøker å ordne seg som best de kan mht. omsorgen for barna og katten. Men selv om de voksne forsøker å være fornuftige, klarer de ikke å unngå at bitterhet og skuffelse går ut over barna. Barna på sin side kommer i en skvis mellom foreldrene. Humoren ligger hele tiden på lur, og filmen er ganske enkelt fornøyelig!
"Mathieu og korguttene" (Regissør: Christophe Barratier) - 2004
Den middelmådige musikklæreren Clement Mathieu ankommer i 1948 en internatskole for gutter av det heller vanskelige slaget. Fra første stund forferdes han over de rå og urettferdige avstraffingsmetodene skolens rektor iverksetter for selv den minste reglementsovertredelse.
Mathieu går i bresjen for sine elever, og beskytter dem så godt han kan mot rektoren. Dette er foreldreløse gutter uten særlig fremtidshåp, samt gutter som er sendt til skolen fordi foreldrene har gitt opp å få skikk på dem.
Mathieu ser noe godt i alle, og den dagen han bestemmer seg for å danne et guttekor, oppdager han fort hvilken gunstig effekt dette har på elevene hans. Livsgnisten som kommer tilbake i øynene deres, samtidig som antall bøllestreker blir dramatisk redusert. Skolens sjefsbølle nr. 1 viser seg også å være usedvanlig talentfull som solosanger ...
Denne filmen handler om ensomhet, lengsler, håp og drømmer. Den var ganske enkelt rørende!
Mathieu går i bresjen for sine elever, og beskytter dem så godt han kan mot rektoren. Dette er foreldreløse gutter uten særlig fremtidshåp, samt gutter som er sendt til skolen fordi foreldrene har gitt opp å få skikk på dem.
Mathieu ser noe godt i alle, og den dagen han bestemmer seg for å danne et guttekor, oppdager han fort hvilken gunstig effekt dette har på elevene hans. Livsgnisten som kommer tilbake i øynene deres, samtidig som antall bøllestreker blir dramatisk redusert. Skolens sjefsbølle nr. 1 viser seg også å være usedvanlig talentfull som solosanger ...
Denne filmen handler om ensomhet, lengsler, håp og drømmer. Den var ganske enkelt rørende!
"Moliere" (Regissør: Augiat Augueros) - 2007
I denne filmen får vi innblikk i en viktig epoke av Molieres liv, før han ble en av verdens mest berømte komikere.
Midt under et av Molieres mislykkede teateroppsettinger, blir han arrestert og kastet i fengsel pga. uoppgjort gjeld. En gift adelsmann, som trenger hjelp for å få nedlagt en vakker kvinne, forbarmer seg over Moliere og tilbyr ham friheten mot at han hjelper ham med et skuespill, samtidig som han innfrir gjelden hans. Moliere har i realiteten ikke noe valg.
Etter hvert skjønner Moliere at det hele er en tabbe, idet adelsmannen gjør seg selv til latter samtidig som han har noe problemer med å ta imot kritikk. Midt oppe i det hele forelsker Moliere seg i adelsmannens kone, som på sin side kjemper i mot at mannen skal tvangsgifte datteren deres med sønnen til en pengelens greve. Datteren elsker nemlig en annen, som har penger men ingen adelstittel. Moliere og hans skuespillertalenter benyttes over en lav sko, og intrigene og komplottene når uante høyder. ;-)
Det virkelig morsomme er at Moliere brukte det han opplevde under oppholdet på adelsmannens slott som inspirasjon i senere teateroppsetninger, og ble en virkelig stor suksess i sin samtid. Dette er en fornøyelig film av det absolutt lettere slaget!
Midt under et av Molieres mislykkede teateroppsettinger, blir han arrestert og kastet i fengsel pga. uoppgjort gjeld. En gift adelsmann, som trenger hjelp for å få nedlagt en vakker kvinne, forbarmer seg over Moliere og tilbyr ham friheten mot at han hjelper ham med et skuespill, samtidig som han innfrir gjelden hans. Moliere har i realiteten ikke noe valg.
Etter hvert skjønner Moliere at det hele er en tabbe, idet adelsmannen gjør seg selv til latter samtidig som han har noe problemer med å ta imot kritikk. Midt oppe i det hele forelsker Moliere seg i adelsmannens kone, som på sin side kjemper i mot at mannen skal tvangsgifte datteren deres med sønnen til en pengelens greve. Datteren elsker nemlig en annen, som har penger men ingen adelstittel. Moliere og hans skuespillertalenter benyttes over en lav sko, og intrigene og komplottene når uante høyder. ;-)
Det virkelig morsomme er at Moliere brukte det han opplevde under oppholdet på adelsmannens slott som inspirasjon i senere teateroppsetninger, og ble en virkelig stor suksess i sin samtid. Dette er en fornøyelig film av det absolutt lettere slaget!
"Farvel Bafana" (Regissør: Bille August) - 2007
Den sørafrikanske frihetskjemperen og ANC-lederen Nelson Mandela satt innesperret i fengsel i 27 år - mesteparten av tiden på fangeøya Robben Island utenfor Sør-Afrika. Alle forsøk på å forhandle med ham mislyktes fordi det hvite mindretallsregimet nektet å gi de svarte samme rettigheter som landets øvrige hvite befolkning hadde.
Mens Mandela satt innesperret på Robben Island, ble fangevokteren James Gregory gitt i spesialoppdrag å spionere på ham. Årsaken var at han snakket xhosa, de svartes språk. Gregory var innbitt rasist, nær sagt på lik linje med de fleste hvite i Sør-Afrika på den tiden, og sverget til apartheidregime som den eneste mulighet for å opprettholde ro og orden i landet. Samtalene med og nærheten til Mandela svekker etter hvert Gregorys innbitte forakt for de svarte. Gradvis vokser det frem en gjensidig respekt og en tro på fredelig sameksistens mellom hvite og svarte.
Mandela ble løslatt i 1990, og fire år etter ble han ikke bare landets første svarte president - han ble også den første demokratisk valgte president.
Dennis Haysbert spiller den verdige Mandela, mens Joseph Fiennes spiller fangevokteren som får stadig større samvittighetskvaler. Selv om vi i dag kjenner fasiten av denne konflikten, tar temaet i filmen fremdeles følelsesmessig tak i meg. Underveis i filmen var jeg ikke sikker på hvem som egentlig var undertrykkere og undertrykte. For familien Gregory har sannelig ikke mange valgmuligheter de heller. Med Bille August som regissør har dette ikke overraskende blitt en film av stort format!
Mens Mandela satt innesperret på Robben Island, ble fangevokteren James Gregory gitt i spesialoppdrag å spionere på ham. Årsaken var at han snakket xhosa, de svartes språk. Gregory var innbitt rasist, nær sagt på lik linje med de fleste hvite i Sør-Afrika på den tiden, og sverget til apartheidregime som den eneste mulighet for å opprettholde ro og orden i landet. Samtalene med og nærheten til Mandela svekker etter hvert Gregorys innbitte forakt for de svarte. Gradvis vokser det frem en gjensidig respekt og en tro på fredelig sameksistens mellom hvite og svarte.
Mandela ble løslatt i 1990, og fire år etter ble han ikke bare landets første svarte president - han ble også den første demokratisk valgte president.
Dennis Haysbert spiller den verdige Mandela, mens Joseph Fiennes spiller fangevokteren som får stadig større samvittighetskvaler. Selv om vi i dag kjenner fasiten av denne konflikten, tar temaet i filmen fremdeles følelsesmessig tak i meg. Underveis i filmen var jeg ikke sikker på hvem som egentlig var undertrykkere og undertrykte. For familien Gregory har sannelig ikke mange valgmuligheter de heller. Med Bille August som regissør har dette ikke overraskende blitt en film av stort format!
"The Passenger" - Yrke: Reporter (Regissør: Michelangelo Antonioni) - 1975
Den utbrente journalisten David Loche er på oppdrag i Afrika da en engelskmann han har blitt litt kjent med, og som bor vegg-i-vegg med ham på samme hotell, plutselig dør av hjerteinfarkt.
David er lei livet sitt; han er lei jobben, kona, adoptivbarnet osv. Han bestemmer seg for å bytte identitet med avdøde, og dermed forsvinne ut av sitt gamle liv for godt. Han har imidlertid ikke tatt høyde for hvem Mr. Robertsen er, og før han vet ordet av det er han viklet inn i et farlig spill med våpensmuglere, på farten gjennom Europa.
Underveis møter han en vakker kvinne, som han forelsker seg i og reiser sammen med. I mellomtiden oppdager hans kone at det ikke kan være liket av mannen hennes som er sendt fra Afrika ...
Tidvis var filmen noe stillestående, og jeg hadde nok forventet litt mer tempo og action. Samtidig er det alltid fornøyelig å se gamle filmer med Jack Nicholson i hovedrollen!
"Elskeren" (Regissør: Jean-Jacques Annaud)
En nydelig og sanselig film om forholdet mellom en ung jente og en eldre japaner. Et temmelig kontroversielt tema, som til forveksling kan ligne "Lolita" av Nabokov.
"The incredible journey of Mary Bryant" (Regissør: Peter Andrikidis) - 2004
Etter å ha blitt tatt for en nokså beskjeden forbrytelse utløst av ren nød, dømmes Mary til døden i 1700-tallets England. I likhet med tusenvis av mennesker i samme situasjon som henne, benådes hun og sendes til straffekolonien Botany Bay i Australia.
Selve overfarten til Australia er dramatisk, og mange dør under reisen. Løytnant Ralph Clarke redder livet av Mary og hennes ufødte barn etter at hun holdt på å drukne fordi fangehullet ombord omtrent var fylt til randen med vann under en orkan. Men å ta del i gledene ved de rikes bord har sin pris, og den er Mary ikke villig til å betale.
Vel i land i Botany Bay i Australia ønsker britene å bygge en britisk handelskoloni. Fangene får lov til å gifte seg, og Mary og Will finner hverandre.
Det viser seg at forholdene på det nye stedet er enda mer karrige enn i England. Sola og tørken er ubarmhjertig, og ingenting vil gro. Da barn nr. to er unnfanget, bestemmer Mary seg for at de ikke har noe valg; de må flykte! Mot alle odds begynner en liten håndfull av fangene å samarbeide om en felles flukt i den eneste brukbare båten som finnes på stedet. Mary er villig til å gjøre hva som kreves for å lykkes - også å bli sengehygge for Løytnant Clarke ...
Denne filmen er den sanne historien om Mary Bryant og hennes mot til å gå i spissen for en flukt som skulle bli svært så vellykket ... en stund ... Det eneste aberet er at nærmeste kjente sivilisasjon befinner seg på Timor, 5000 nautiske mil unna ... Skuespillerprestasjonene er glitrende og historien spennende og besnærende.
De fire timene det tok å se miniserien var knapt merkbare. Dette er virkelig en film å anbefale!
"Du levande" (Regissør: Roy Andersson) - 2007
I åpningsscenen sitter et middelaldrende, nokså mislykket par i en park og krangler. Kvinnen er meget melodramatisk når hun fremfører sine urimelige utspill, og når hun ikke får det som hun vil, skriker hun ut at det ikke er noen som forstår henne.
I neste scene kommer en eldre mann subbende, mens han støtter seg til en gåstol. Han sleper på en bikkje, som har surret beina sine opp i snøret, og som derfor er ute av stand til å gå. I en svært uverdig situasjon blir han subbet bort etter veien ...
Da enda en scene med det middelaldrende paret dukket opp - nå befinner de seg i en bar, og kvinnen vil være der og drikke mens mannen forsøker å få henne hjem - da mistet jeg fullstendig interessen, og gadd ikke å se filmen ferdig.
Etterpå ble jeg sittende og fundere på hvorfor denne filmen er blitt så genierklært. Den har fått så mange terningkast seks at det minst må ha blitt yatzy for lengst. Hva er det jeg ikke har forstått? At det å slepe en hund etter seg slik den gamle mannen gjør, er kunst? Jeg følte bare avsmak for hele scenen. Eller er filmen ment som en protest mot alle de vakre filmene som lages? For ikke en av skuespillerne er vakker. Her har regissøren i valget av skuespillere gått til den helt motsatte ytterlighet. Er det det jeg - uten å være det helt bevisst - ikke liker? Jeg tror ikke forklaringen er så enkel.
Her kunne det virkelig vært interessant å høre andres meninger!!!
----------------------------------------------
Sitat fra Wikipedia:
Du levande skiller sterkt ut fra hva som er vanlig. Filmen holder ikke samme dramaturgiske mønster som vanlige filmer, og består isteden for en sammenhengende historie av mange ulike stiliserte tablåer som gjennom sitt visuelle uttrykk er ment å fortelle noe om medmennesklige forhold, enten de er nyforelskede ungpiker, gamle ektepar, på jobb eller fest. De ulike tablåene har ikke nødvendigvis noe til felles eller noe slektskap, selv om enkelte vil se en sammenheng mellom de ulike handlingslinjene.
De til sammen 58 tablåene, er stort sett skutt med stillestående kamera, der hver enkelt scene er filmet i én sammenhengende tagning. Scenene er også ofte skutt fra lang avstand.
Hvis man skal konkludere med et tema i filmen, kan dette sies å være «menneskelige relasjoner i det til dels vanskelige fenomenet kalt livet.» Hverdagsmenneskets kamp for tilværelsen. En gjennomgående sitat i filmen er «det kommer en dag i morgen». Karakterene i filmen har vansker for å vise glede over dette uttrykket. Regissør Roy Andersson sier i et intervju med Magasinet RUSHPRINT «- Jeg har forsøkt å skape en spennvidde i filmen, gjennom å omtale viktige politiske, sosiale, økonomiske og sosiologiske saker – og i bunnen vise hvor sårbart mennesket er, i alle sjikt og aldrer»
I neste scene kommer en eldre mann subbende, mens han støtter seg til en gåstol. Han sleper på en bikkje, som har surret beina sine opp i snøret, og som derfor er ute av stand til å gå. I en svært uverdig situasjon blir han subbet bort etter veien ...
Da enda en scene med det middelaldrende paret dukket opp - nå befinner de seg i en bar, og kvinnen vil være der og drikke mens mannen forsøker å få henne hjem - da mistet jeg fullstendig interessen, og gadd ikke å se filmen ferdig.
Etterpå ble jeg sittende og fundere på hvorfor denne filmen er blitt så genierklært. Den har fått så mange terningkast seks at det minst må ha blitt yatzy for lengst. Hva er det jeg ikke har forstått? At det å slepe en hund etter seg slik den gamle mannen gjør, er kunst? Jeg følte bare avsmak for hele scenen. Eller er filmen ment som en protest mot alle de vakre filmene som lages? For ikke en av skuespillerne er vakker. Her har regissøren i valget av skuespillere gått til den helt motsatte ytterlighet. Er det det jeg - uten å være det helt bevisst - ikke liker? Jeg tror ikke forklaringen er så enkel.
Her kunne det virkelig vært interessant å høre andres meninger!!!
----------------------------------------------
Sitat fra Wikipedia:
Du levande skiller sterkt ut fra hva som er vanlig. Filmen holder ikke samme dramaturgiske mønster som vanlige filmer, og består isteden for en sammenhengende historie av mange ulike stiliserte tablåer som gjennom sitt visuelle uttrykk er ment å fortelle noe om medmennesklige forhold, enten de er nyforelskede ungpiker, gamle ektepar, på jobb eller fest. De ulike tablåene har ikke nødvendigvis noe til felles eller noe slektskap, selv om enkelte vil se en sammenheng mellom de ulike handlingslinjene.
De til sammen 58 tablåene, er stort sett skutt med stillestående kamera, der hver enkelt scene er filmet i én sammenhengende tagning. Scenene er også ofte skutt fra lang avstand.
Hvis man skal konkludere med et tema i filmen, kan dette sies å være «menneskelige relasjoner i det til dels vanskelige fenomenet kalt livet.» Hverdagsmenneskets kamp for tilværelsen. En gjennomgående sitat i filmen er «det kommer en dag i morgen». Karakterene i filmen har vansker for å vise glede over dette uttrykket. Regissør Roy Andersson sier i et intervju med Magasinet RUSHPRINT «- Jeg har forsøkt å skape en spennvidde i filmen, gjennom å omtale viktige politiske, sosiale, økonomiske og sosiologiske saker – og i bunnen vise hvor sårbart mennesket er, i alle sjikt og aldrer»
--------------------------------------------
Dagbladet anmeldte filmen den 18. oktober 2007, med overskriften "Estetisk og stilistisk briljant, men lite engasjerende".
"The Darjeeling limited" (Regissør: Wes Anderson) - 2007
Tre brødre som ikke har snakket med hverandre på ett år, legger ut på en togreise i India for å finne tilbake til det de engang hadde sammen. Brødrene har problemer med å stole på hverandre av grunner som aldri egentlig kommer tydelig frem. Den ene broren er toneangivende under reisen, og definerer reglene han mener alle bør følge under reisen.
Filmen er tidvis både morsom og fin. Likevel manglet den noe for å ta helt av. Jeg satt litt igjen med en følelse av at denne filmen er laget over lesten "nå skal vi amerikanere vise at også vi kan lage dype filmer", og så tilsetter man en dæsj eksistensiell krise, en dæsj med noe eksotiske (India) og en dæsj med noe mystikk som seeren aldri helt får tak i - og vips! En bestselger også i Europa! Fullt så enkelt er det ikke for mitt vedkommende ... Dette er riktignok en komedie, og sånn sett en film som de som virkelig likte f.eks "Lost in translation" nok vil like bedre enn hva jeg gjorde.
"Fingersmith" (Regissør: Bill Anderson) - 2004
Vi befinner oss på midten av 1800-tallet i England. Den aristokratiske jenta Maud Lilly vokser opp på det som den gangen ble kalt dårehuset fordi hennes mor i sin tid havnet der. Da hun er 12 år blir hun hentet av sin onkel, som ønsker å oppdra henne som sin sekretær. Det viser seg etter hvert at onkelens arbeid er temmelig aparte … Dessuten er onkelen en hustyrann, som holder Maud innesperret. Ikke har hun venner og hun har heller ingen mulighet for å treffe menn på sin egen alder. Og han forventer at hun leser høyt fra de helt spesielle bøkene hans og det selskap han til enhver tid omgir seg med.
Susan Trinder er foreldreløs og vokser opp blant småkjeltringer i en fattig del av London. Hun og de andre hun lever sammen med blir oppsøkt av en som kaller seg Gentleman. Han vil at hun skal være med på et plott som skal gi store økonomiske gevinster. Han kjenner nemlig til at Maud vil få utbetalt en betydelig sum i morsarv den dagen hun fyller 21 år – forutsatt at hun gifter seg. Gentlemans plan er å forføre Maud og få henne til å ville gifte seg med ham. Dersom Susan utgir seg for å være kammerpike og tar jobb hos Maud, vil hun få sin del av kaka. Når Gentleman og Maud er vel gift, skal de få henne innlagt på galehuset og så få kloa i arven hennes.
Etter hvert er det ikke godt å si hvem som lurer hvem, og ting utvikler seg absolutt ikke som planlagt. Dessuten har ingen tatt høyde for at det skulle oppstå lidenskapelige følelser mellom Maud og Susan …
Filmen er basert på Sarah Waters roman med samme navn. En del av rolletolkningene ble til tider vel melodramatiske og overtydelige, og dette trakk helhetsinntrykket av filmen noe ned. Filmen er riktignok en miniserie, men dramaturgien kunne med fordel ha vært strammet noe inn idet 3 timer ble i drøyeste laget. Ellers var selve plottet både spennende og overraskende! Kanskje hadde jeg blitt noe mer fascinert dersom filmen hadde vært basert på en roman skrevet på 1800-tallet, og ikke i 2002.
Susan Trinder er foreldreløs og vokser opp blant småkjeltringer i en fattig del av London. Hun og de andre hun lever sammen med blir oppsøkt av en som kaller seg Gentleman. Han vil at hun skal være med på et plott som skal gi store økonomiske gevinster. Han kjenner nemlig til at Maud vil få utbetalt en betydelig sum i morsarv den dagen hun fyller 21 år – forutsatt at hun gifter seg. Gentlemans plan er å forføre Maud og få henne til å ville gifte seg med ham. Dersom Susan utgir seg for å være kammerpike og tar jobb hos Maud, vil hun få sin del av kaka. Når Gentleman og Maud er vel gift, skal de få henne innlagt på galehuset og så få kloa i arven hennes.
Etter hvert er det ikke godt å si hvem som lurer hvem, og ting utvikler seg absolutt ikke som planlagt. Dessuten har ingen tatt høyde for at det skulle oppstå lidenskapelige følelser mellom Maud og Susan …
Filmen er basert på Sarah Waters roman med samme navn. En del av rolletolkningene ble til tider vel melodramatiske og overtydelige, og dette trakk helhetsinntrykket av filmen noe ned. Filmen er riktignok en miniserie, men dramaturgien kunne med fordel ha vært strammet noe inn idet 3 timer ble i drøyeste laget. Ellers var selve plottet både spennende og overraskende! Kanskje hadde jeg blitt noe mer fascinert dersom filmen hadde vært basert på en roman skrevet på 1800-tallet, og ikke i 2002.
"Match Point" (Regissør: Woody Allen) - 2005
Det er en ting å si om denne filmen: Mesterlig!
Sjelden har jeg sett en SÅ vellykket thriller! Åndeløst spennende fra første stund!
Sjelden har jeg sett en SÅ vellykket thriller! Åndeløst spennende fra første stund!
"Torsk på Tallinn" (Regissør: Thomas Alfredson) - 2007
Denne filmen er bare fantastisk! Noen ganger ble latteren sittende fast i halsen, fordi det føltes feil å le. Mennene som drar over til Estland for å treffe estiske kvinner, har høyst ulike motiver. Noen drømmer om å finne kjærligheten, mens andre bare er ute etter kortvarig moro. Alt i alt en utrolig søt film.
"Den andre siden" (Regissør: Fatih Akin) - 2007
Tyrkiske Nejad jobber som professor i tysk litteratur ved Universitetet i Hamburg. Hans gamle far Ali er bosatt i nabobyen. Selv om Nejad har nådd så langt en innvandrer kan håpe på, er han ikke lykkelig. Undervisningen kjeder både ham og studentene.
Da faren til Nejad ved en tilfeldighet kommer bort i den prostituerte kvinnen Yeter, og ved et uhell tar livet av henne, setter dette i gang en lang rekke hendelser. Nejad blir besatt på å finne Yeters datter Ayten , som befinner seg i Istanbul.
Mens Nejad gir opp sin karriere ved Universitetet i Hamburg og kjøper seg en tysk bokhandel i Istanbul, kommer Ayten til Hamburg for å lete etter sin mor. Hun er på flukt fra tyrkiske myndigheter, som vil ha tak i henne fordi hun er medlem av en motstandsbevegelse. Mennesker som kunne ha møttes, men som likevel ikke gjør det, viser seg å ha stor innflytelse på hverandres skjebne. Mer av handlingen vil jeg ikke røpe.
Filmen, som har den beskrivende tittelen "Den andre siden", forsøker å vise et møte mellom to kulturer, som er mer forskjellig enn vi tilsynelatende tar inn over oss. Rettigheter vi i Vesten tar som en selvfølge, og som gjør at vi engasjerer oss i enkeltskjebner, handler om liv og død for mange flere på den andre siden. Filmen ble belønnet med prisen for beste manus ved Cannes Filmfestival i 2007.
Da faren til Nejad ved en tilfeldighet kommer bort i den prostituerte kvinnen Yeter, og ved et uhell tar livet av henne, setter dette i gang en lang rekke hendelser. Nejad blir besatt på å finne Yeters datter Ayten , som befinner seg i Istanbul.
Mens Nejad gir opp sin karriere ved Universitetet i Hamburg og kjøper seg en tysk bokhandel i Istanbul, kommer Ayten til Hamburg for å lete etter sin mor. Hun er på flukt fra tyrkiske myndigheter, som vil ha tak i henne fordi hun er medlem av en motstandsbevegelse. Mennesker som kunne ha møttes, men som likevel ikke gjør det, viser seg å ha stor innflytelse på hverandres skjebne. Mer av handlingen vil jeg ikke røpe.
Filmen, som har den beskrivende tittelen "Den andre siden", forsøker å vise et møte mellom to kulturer, som er mer forskjellig enn vi tilsynelatende tar inn over oss. Rettigheter vi i Vesten tar som en selvfølge, og som gjør at vi engasjerer oss i enkeltskjebner, handler om liv og død for mange flere på den andre siden. Filmen ble belønnet med prisen for beste manus ved Cannes Filmfestival i 2007.
"Bagdad Café" (Regissør: Percy Adlon) - 1987
Dette er en fantastisk filmklassiker jeg har sett flere ganger i løpet av mitt liv. En fremmed kvinne kommer til landsbygda med nye tanker og idéer. I begynnelsen er alle svært skeptiske, men etter hvert finner de tonen. Alt foregår på Bagdad Café, og det er litt av noen typer som holder til der. Denne filmen må bare nytes!
mandag 5. april 2010
Gabriel Scott: "Kilden"

I boka møter vi den noe enfoldige fiskeren Markus. Markus er svært takknemlig over hva livet har gitt ham, og han har en indre ro de fleste av dagens travle mennesker kan misunne ham. Hans funderinger over alle livets undre - både på sjø og land - er sjarmerende og likefrem. Han står stødig selv når naturkreftene herjer med ham, bare havet sørger for å gi ham til det daglige brød.
Markus er en ensom mann, som aldri helt blir tatt inn i varmen hos de øvrige i det lille lokalsamfunnet. De andre synes han er rar og veldig annerledes enn dem selv. Dette bekymrer imidlertid Markus svært lite.
Men så blir det svart hav, og Markus´ enkle liv rystes i grunnvollene. Med ett er ikke alt like selvsagt lenger ...
Denne lille boka er ganske enkelt skjønn! Den fikk iallefall meg til å tenke på hva det egentlig er som betyr noe i livet. Sverre Anker Ousdal har hentet frem sin barndoms sørlandsdialekt når han har fylt oppleserrollen, og det passet svært godt når han skal levendegjøre figuren Markus.
Arto Paasilinna: "Harens år" (1974)
En liten perle av en bok som fikk meg til å lese alle Paasillinnas bøker som har utkommet på norsk! Denne boka skal jeg lese om igjen en dag, slik at jeg kan skrive en mer ordentlig bokomtale.
Boka er filmatisert.
Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- Knirk
- Ebokhyllami - 2. januar 2013
Boka er filmatisert.
Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- Knirk
- Ebokhyllami - 2. januar 2013
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Mer enn godt nok om mot, sårbarhet og troverdighet i lederrollen! Anita Krohn Traaseths bok "Godt nok for de svina" med under...
-
Skuffende fra ende til annen! Harper Lee (f. 1926) er kjent for sin ene, svært berømte roman " Drep ikke en sangfugl " (...
-
Lidenskap og tragedie Innspilt: 1995 Nasjonalitet: USA Genre: Drama Skuespillere: Laurence Fishburne (Othello), Irène Jacob (Desdemona...


















