Lars Mytting: "Hestekrefter" (2007)

Erik Fyksen driver bensinstasjon av den virkelig gode, gamle sorten. Når bygdas innbyggere trenger filtre og andre utgåtte bildeler til de gamle bilene sine, er det ingen andre enn Fyksen som har det de trenger. 

Tiden er imidlertid i ferd med å løpe fra Erik, og kommunens planer om å legge om veien truer ikke bare med å ta fra ham levebrødet, men selve tilværelsen hans. Det er bil og motor han kan, og dette lever han ikke bare av, men i aller høyeste grad for. Gamle rivaliseringer påvirker i stor grad det som skjer. Det store spørsmålet er uansett hvor lenge Erik Fyksen kan stå i mot kapitalkreftene. Har han i det hele tatt noen sjanse? 

 Det var litt tilfeldig at jeg begynte på denne boka, og temaet er ikke det som i utgangspunktet fenger meg mest. Like fullt likte jeg boka, som i bunn og grunn handler om å miste noe som er trygt og kjært, og hva økt modernisering egentlig gjør med samfunnet vårt.

Utgitt: 2006

Forlag: Lydbokforlaget

Oppleser: Thorbjørn Harr

Spilletid: 7 t 37 min.

Lånt på biblioteket.

Henning Mankell: "Kineseren" (2008)

En hel bygd er slaktet ned og hele Sverige er i fullstendig sjokk. Saken vekker også internasjonal oppmerksomhet. Politiet står helt uten spor, og har absolutt ingenting å gå etter.

Dommeren Birgitta Roslin er i slekt med noen av ofrene, og hun starter sin egen etterforskning. Dette fører henne helt til Kina. Under oppholdet i Kina opplever hun merkelige ting. Det hele starter med at hun blir utsatt for veskenapping, og det kinesiske politiets håndtering av saken er høyst besynderlig. Hvilke motiver har de, og hva skjuler de? Har hendelsen noe å gjøre med det som skjedde i den svenske bygda?

Det viser seg etter hvert at noe av svaret på gåten rundt massakrene er å finne tilbake på 1800-tallet, både i Kina og i USA.

Boka gir et interessant bilde av dagens Kina og problemer med overbefolkning samt vestens måte å betrakte den kinesiske kulturen på. Et liv synes lite verdt. og det kan koste dyrt å komme i veien for større interesser.

Selv om boka er svært velskrevet, ble jeg ærlig talt litt skuffet. Skuffelsen skyldes nok i det alt vesentlige at denne boka har blitt for oppskrytt etter min mening.

Henning Mankell: "Italienske sko" (2006)

En tidligere lege lever alene på en øde øy ute i den svenske skjærgården. Her har han bodd de siste tolv årene etter at han begikk en alvorlig feil i sin legegjerning. Hele livet har han flyktet fra ubehageligheter, ja kanskje også fra seg selv.

Det store vendepunktet oppstår når han blir oppsøkt av sin store kjærlighet Harriet, som han sviktet på det groveste i sin ungdom. Etter dette blir hans velregulerte liv ikke det samme. Han opplever å bli stilt til ansvar for alle de valg han aldri tok. Dette medfører også at han selv får behov for å rydde opp i fortiden. I prosessen møter han til slutt seg selv. Hvem er han når det kommer til stykket?

Boka byr på en spennende reise inn i kompliserte mellommenneskelige relasjoner.

J.M.G. Le Clézio: "Gullfisken" (2008)

J.M.G. Le Clézio (f. 1940) er en fransk forfatter med en omfattende og variert produksjon. Han debuterte i 1963 med romanen «Le Procès-Verbal» («Rapport om Adam«) og har siden skrevet en lang rekke romaner, noveller og essays. Le Clézio vokste opp både i Nice og i Mauritius, og mange av hans bøker bærer preg av en sterk interesse for identitet, migrasjon, kolonihistorie og møtet mellom kulturer. Han fikk Nobelprisen i litteratur i 2008, det vil si samme år som «Gullfisken» kom ut på norsk, og ble av Svenska Akademien omtalt som en «forfatter av nye begynnelser, poetiske eventyr og sanselig ekstase, en oppdagelsesreisende i menneskeheten, innenfor og utenfor den dominerende sivilisasjonen».

«Gullfisken» forteller historien om Laila, en jente fra Marokko som ble kidnappet da hun var seks–sju år gammel. Hun blir kjøpt av den gamle damen Lalla Asma og vokser opp uten å kunne huske sitt egentlige opphav. Selv om det forventes at Laila skal tjene hos Lalla, behandler Lalla henne med omsorg og kjærlighet. Hun lærer henne å lese, skrive og regne. Dette er ferdigheter som blir Lailas redning senere i livet.

Når Lalla dør, endrer alt seg. Laila blir livredd for sønnen Abel, som tidligere har forsøkt å voldta henne. Hun flykter, og dette blir starten på en rotløs tilværelse der hun stadig må kjempe for å overleve. På sin ferd møter hun både mennesker som hjelper henne og mennesker som forsøker å utnytte henne. Hver gang hun tror hun kan slå seg til ro, tvinges hun videre. Til slutt havner hun i USA, men heller ikke der finner hun fred. Først når hun vender tilbake til landsbyen der hun ble bortført mange år tidligere, opplever hun en form for forsoning.

Gjennom Lailas reise gir Le Clézio en sterk skildring av fattigdom, migrasjon, vold og utnyttelse, men også av håp og motstandskraft. Romanen kan leses som en fortelling om enkeltmenneskets kamp for verdighet i en verden der altfor mange mister sin frihet og identitet. Laila blir et bilde på de mange som lever i eksil – frarøvet sitt opphav, men stadig på leting etter en plass å høre til.

Boka er meget godt skrevet, med et språk som er både enkelt og poetisk. Jeg vil spesielt fremheve den nydelige oversettelsen til nynorsk av Ragnar Hovland, som gir teksten en egen rytme og tone.

«Gullfisken» er en bok som setter spor. Dette er nemlig en gripende historie om tap, overlevelse og søken etter tilhørighet.

Utgitt på fransk: 2008
Originaltittel: Poisson d’or
Utgitt i Norge: 2008
Oversetter: Ragnar Hovland
Forlag: Vigmostad Bjørke
Antall sider: 216

Stieg Larsson: "Jenta som lekte med ilden" (2007)

Da jeg leste denne boka, var det om lag et år siden jeg hadde lest "Menn som hater kvinner".

I denne boka er Lisbeth Salander virkelig ute i hardt vær. Etter et lengre opphold i utlandet og aktiviteter som har gjort henne økonomisk uavhengig, velger Lisbeth å etablere seg i Stockholm, selvsagt under dekknavn.

Parallelt følger vi Mikael Blomkvist, journalist i Millennium, mens han jobber med kontroversielle avsløringer av trafficing. Flere politikere, politifolk og kjente personer skal avsløres som horekunder.

Da journalistene Dag Svendson og Mia Bergman, paret som har kommet med avsløringene, blir funnet drept og dessuten liket av advokat Bjurmann - Lisbeth Salanders verge - dukker opp, peker alle spor mot Lisbeth. En storstilt politijakt er innstilt på å finne Salander. I tillegg lekker politiet til media, som gasser seg i detaljene i saken.

I denne boka kommer vi mer under huden på Lisbeth Salander. Jeg fant begynnelsen av boka noe langtekkelig med vel mye av uvesentlige detaljer. Etter hvert tok imidlertid boka seg opp, og jeg klarte ikke å legge den fra meg. Jeg gledet meg veldig til den tredje boka!

Stieg Larsson: "Luftslottet som sprengtes" (2007)

Lisbeth Salander og faren Alexandr Zalatsjenko er innlagt på samme sykehus med alvorlige skader; hun med en skuddskade i hodet og han med skader etter datterens øksehugg. Lisbeth må gjennom en risikabel operasjon, og det er uvisst om det kommer til å gå bra.

Samtidig forbereder påtalemyndighetene rettssak mot Lisbeth, hvor hun er tiltalt på en rekke alvorlige punkter, blant annet drapsforsøk på faren.

Mikael Blomkvist sitter på omfattende dokumentasjon som skal avsløres i neste nummer av Millennium, som ledd i en plan om å renvaske Lisbeth Salander en gang for alle.

Boka er åndeløst spennende, og det var ganske enkelt ikke mulig å legge den fra seg. Som jurist koste jeg meg med gjengivelsen av rettssaken og i særdeleshet vitneutspørringen av psykiateren som sto bak innleggelsen av Salander da hun var i 12-13 årsalderen. Aktoratet har bygget hele sin strategi på psykiateren. Men hvilke motiver har han når det kommer til stykket? Dette er uten tvil den beste krimserien jeg noen gang har lest!

Vetle Lid Larssen: "Norske helter" (2007)

Vetle Lid Larssen har skrevet mange gode bøker, men dette er ikke den beste dessverre ... selv om den i og for seg er godt skrevet.

Historien var for søkt til at den grep meg. Det som berget boka var at Mads Ousdal var oppleser.

Henrik Langeland: "Wonderboy" (2003)

Christian van der Hall, også kalt Wonderboy, er 34 år og allerede på vei mot toppen i finansverdenen. Året er 2000, dvs. da dot.com-selskapene nådde sitt høydepunkt i næringslivet, og unge jyplinger strødde om seg med imponerende titler. Christian har et nydelig hjem på Nordberg i Oslo, en vakker kone og to barn. Problemet er at han nesten aldri har tid til å være sammen med dem. Virkelig ille blir det når planene om et oppkjøpsraid i forlagsbransjen begynner å ta form. Kan dette gå bra?

Henrik Langeland gir oss her et fornøyelig innblikk i en verden de færreste av oss kjenner, men bare kan ane fra media. Dobbeltmoralen florerer og wannabe´s legger store krefter ned i å bygge opp image på falske premisser. Miljøet er dessuten kynisk og ingen midler forbudt i kampen om suksess. Hva svarer f.eks Christian, som knapt har lest en skjønnlitteratær bok i hele sitt liv, når Dagens Næringsliv ringer for å høre hvilken bok han har liggende på nattbordet? Innimellom all kynismen er det mye humor i boka, og ikke få ganger ble jeg sittende om humre.

Nicole Krauss: "Kjærlighetens historie" (2006)

Dette er en fascinerende historie som omfatter flere personer og går på flere plan. Felles for personene i boka er at de alle har et spesielt forhold til romanen "Kjærlighetens historie".

Den polske jøden Leo Gursky er en aldrende og svært ensom mann, som ser tilbake på livet sitt. Som den eneste overlevende i sin familie kom han til USA i 1945. Planen var å gjenforenes med hans elskede Alma, som han sendte av gårde til USA noen år før. Selv skulle han etter kort tid komme etter, men så begynte forfølgelsen av jødene og han måtte gå i dekning for å overleve. Årene gikk og Leo ble en mester i å være usynlig.

Han finner sin Alma. Hun hadde for lengst gitt opp å se Leo igjen i live og hadde giftet seg. Under overfarten til USA var hun gravid med Leos barn. Det forhold at Alma ikke kan forlate sin nåværende familie, gjør at Leos liv faller i grus. Det var nettopp tankene på Alma som hadde holdt motet oppe i ham i alle årene han hadde levd i dekning for nazistene.

Vi får innblikk i Leos ensomhet på hans gamle dager, der han bruker nesten alle midler for å forhindre at han ikke skal bli usynlig.

Parallelt følger vi den 13 år gamle Alma, som lever sammen med sin mor og broren Bird. Moren har fått i oppdrag å oversette "Kjærlighetens historie" fra spansk til engelsk. En dag krysses Leos og Almas veier.

Jeg ble veldig rørt av denne historien. Dersom jeg skulle ha valgt om igjen, ville jeg ha foretrukket å lese boka. Det krever nemlig stor konsentrasjon å henge med i svingene i nettopp denne boka.

Andre som har skrevet om boka:
- Siljes skriblerier - 23.02.2014
- My first, my last, my everything - 29. desember 2014 
- Bokstavelig talt - 30. desember 2013 

Erling Jepsen: "Kunsten å gråte i kor" (2008)

Bokas jeg-person, 11 årige Allan, vokser opp i et indremisjonsmiljø på Søderjylland i Danmark på 60-tallet. Hans store helt er faren. Etter hvert går det opp for Allan at det eneste faren er virkelig god på, er å holde taler i begravelser. Han begynner derfor å planlegge andres død for å bringe faren frem i et bedre lys.

Allans far er stadig på randen til selvmord, og Allan ser det som sin livsoppgave å holde farens nerver i balanse. Alt er ikke som det skal i familiens hans, men Allan klamrer seg til normaliteten og forsvarer faren i ett og alt når familiens hemmeligheter truer med å komme opp til overflaten. Så lenge faren har det bra, har han, moren og søsteren det bra. At søsteren av og til må sove på sofaen med faren, mener Allan er i sin skjønneste orden "for etterpå blir jo far så glad". Bak Allans idyllisering av familien sin og spesielt faren, aner vi konturene av vold, misbruk og voksnes manipulering av barn. Moren snur seg bare en annen vei, og orker ikke å ta inn over seg det som skjer.

Denne boka tok fullstendig innersvingen på meg gjennom sin rørende og triste skildring av en dysfunksjonell familie sett gjennom en naiv og troskyldig 11 årings øyne. Når jeg i tillegg vet at boka nærmest er selvbiografisk, gjør den ekstra inntrykk. Trond Brænnes oppleserstemme var nydelig!

Kate Jacobs: "Fredagsstrikkeklubben" (2007)

Georgias garnbutikk er møtested for kvinner på jakt etter nye strikkeoppskrifter. Praten går livlig for seg over en kopp kaffe, og etter hvert bestemmer de seg for å starte en fredagsstrikkeklubb.

I begynnelsen møtes kvinnene faktisk for å strikke, men etter hvert som de blir bedre kjent og mer involvert i hverandres liv, går det opp for dem at det er mer enn bare strikkingen som binder dem sammen.

Georgia har datteren Dakota med en mann som sviktet henne under graviditeten. Plutselig dukker han opp i livet hennes etter flere års fravær for å bli bedre kjent med datteren sin. Han nærer dyp respekt for Georgia, men da det ser ut til å kunne oppstå søt musikk mellom dem, oppdager Georgia at hun har fått kreft. Da er kvinnefellesskapet godt å ha! Samtidig oppdager hun kvaliteter hos Dakotas far, som viser at han har modnet betydelig i de senere år.

Kan det bli god litteratur av en bok om strikking? Tja ... Jeg tror dette er en bok som enten går rett hjem eller som man forkaster som banal. Det spørs litt hvor man er i livet selv. Selv om dette ikke er den mest dyptpløyende boka jeg har lest, var den rett og slett koselig.

Kajsa Ingemarsson: "Små sitroner gule" (2008)

Det meste rakner i Agnes´ liv. Hun mister jobben etter å ha avvist sjefens seksuelle trakassering, samtidig som kjæresten forlater henne til fordel for en annen kvinne. Men da alt er som mørkest, dukker det opp en unik sjanse. Agnes får nemlig tilbud om å være med på å starte opp restauranten som etter hvert får navnet "Små sitroner gule".

Meny og vinvalg settes nennsomt sammen for å gjøre akkurat denne restauranten til noe helt spesielt. Håpet er at restauranten skal vekke oppsikt og bli en suksess. Like fullt renner ikke gjestene akkurat ned dørene ...

Så begynner ryktene å svirre om at den berømte matskribenten Lola planlegger å avlegge restauranten en visitt. Agnes og de andre medarbeiderne gjør det de kan for å servere retter av ypperste klasse, men uten å føle at de lykkes 100 %. Den de antar er Lola avlegger etter hvert mange visitter, men hvor blir det av anmeldelsen hennes? Mens de venter på Lolas dom, ser det mørkt ut mht. restaurantens berettigelse ...

Denne boka fenget meg ganske enkelt ikke. Jeg tror det skyldes at historien ble for grunn, og ikke ga meg noe. Oppleseren gjorde for øvrig en svært hedelig innsats, og det var nok derfor jeg ikke la den fra meg midtveis i lesingen.

Victoria Hislop: "Øya" (2007)

Utgitt: 2005
Originaltittel: The Island
Utgitt i Norge: 2007
Oversatt: Jan Schei
Forlag: Schibsted
Spilletid: 13 t.

Alexis har ingen anelse om hvilke hemmeligheter moren Sofia har holdt skjult for henne gjennom hele oppveksen, da hun tilkjennegir overfor moren at hun ønsker å reise til Kreta sammen med kjæresten Ed. Moren vokste opp på Kreta før hun giftet seg og flyttet til London, og hun skjønner nå at hun er nødt til å innvie datteren i forholdene hun kommer fra. Hun utstyrer Alexis med et brev som hun skal levere til hennes gamle venn Fortini, og i dette brevet ber hun Fortini fortelle alt.

Alexis ankommer Kreta og oppsøker Fortini. Hun får da høre historien som knytter familien hennes til øya Spinalonga, en tidligere koloni for spedalske. Hennes innsikt i familieforholdene gjør noe med henne. Der moren så svik, ser hun lidenskap og kjærlighet. Dette får avgjørende betydning for hennes egne valg.

Dette er en hjerteskjærende historie om en tid da det var knyttet mange fordommer til spedalskhet og faren for smittsomhet, om kjærlighet og svik, om livet på øya Spinalonga på godt og vondt og ikke minst om samhold i et gresk lokalsamfunn. Spinalonga eksisterer i virkeligheten, selv om det er noen år siden spedalske ble isolert fra samfunnet. Denne historien rørte meg dypt. Jeg opplevde boka er godt skrevet og Gisken Armand leste den med stor innlevelse. 

I ettertid har mange kritisert denne boka som en typisk lettvekter innenfor bestselgergenren. Jeg ønsker imidlertid å understreke at Victoria Hislop var den første som brukte fortellergrepet med en rammefortelling og en roman i romanen - en oppskrift mange har kopiert i ettertid. Og selv om boka ikke kommer til å bli stående som en mesterlig roman for ettertiden, var det ingen som hadde fortalt den fascinerende historien om Spinalonga, de spedalskes øy, før henne. Historien som sådan er både spennende, trist og opprørende.

Andre bloggere som har omtalt boka:
- Bokelskerinnen

Her har jeg skrevet om Spinalonga. 

Anne-Kat Hærland: "Krig og fred og religion og politikk og sånn" (2005)

I denne herlige boka, som Anne-Kat Hærland skrev mens hun sonet straffen sin for fyllekjøring, harselerer hun med alt og alle - også seg selv. I typisk Anne-Kat-stil slynger hun ut påstander både om alvorlige og mindre alvorlige temaer, og hun gjør narr av bl.a. fordummende journalistikk og kjente mennesker. Særlig Bondevik og Svarstad Haugland får gjennomgå.

Å høre Anne-Kat Hærland lese selv, gjorde boka ekstra morsom! Hun er munnrapp, svært morsom, lite selvhøytidlig og byr på seg selv så det holder!

Alt i alt en fin bok som et herlig avbrekk mellom mer alvorlige bøker og seriøs litteratur!

Jonny Halberg: "Tvillingen" (2006)

Dette er den første boka jeg har lest av Johnny Halberg, og jeg ser slett ikke bort fra at jeg kommer til å lese flere!

I denne boka møter vi finansmannen som har flyktet fra kreditorene sine, og vender hjem. Moren har forsvunnet og kun hans tilbakestående bror er tilbake. Han tar med seg broren og oppsøker slektninger han ikke har sett på svært mange år, og begynner å grave i fortiden for å finne frem til familiens dypeste hemmeligheter. Slektningene er imidlertid ikke særlig meddelsomme. Etter hvert som bokens handling skrider frem, får vi gradvis innblikk i hemmelighetene, som avdekkes lag for lag.

Jonny Halberg: "En uskyldig tid" (2002)

Bokas jeg-person er gift med Julie, som en dag forsvinner. Dermed begynner jakten på Julie - en jakt som leder ham til Tsjekkia. Underveis møter han Rein Skåde, en mann med en mystisk fortid og kontakter inn i den øst-europeiske mafiaen. Jakten skal vise seg å bli svært farlig. Vi får innblikk i mafiaens bordellvirksomhet på den tsjekkiske landsbygda, og blir kjent med råbarkede typer man helst ikke vil møte i det virkelige liv.

Boka er i og for seg godt skrevet og i og for seg spennende. Likevel var det noe som haltet, og som gjorde at jeg ikke helt lot meg rive med.

Kate Grenville: "Den hemmelige elven" (2007)

Historien starter med William Thornhill, en fattig elveskipper på Themsen i London, på begynnelsen av 1800-tallet. På grunn av stor fattigdom og bekymring mht hvordan han skal klare å forsørge kone og barn, lar han seg friste av utsikten til "lettkjøpt" gevinst på ulovlig vis og blir tatt. Han unnslipper dødsdom, men blir forvist som straffange til Australia. Familien hans blir med.

I stedet for at dette blir slutten, åpner det seg nye muligheter for dem. Thornhill klarer nemlig å kjøpe seg fri, og han, kona Sal og barna etablerer seg ved Hawkesburys elvebredd. Her ligger alt til rette for et godt og fredfylt liv som jordbruker. William og Sals kjærlighet til hverandre er sterk, men Sals lengsel etter å dra tilbake til England kommer tidvis mellom dem.

Nokså snart oppdager ekteparet at de ikke er alene. Inne i skogene bor aborginere, et i utgangspunktet fredelig folk. Med gjensidig nysgjerrighet møtes to vidt forskjellige verdener.

Aborginerne er imidlertid et myteomspunnet folk, og de villeste historier om deres grusomheter hisser opp nybyggerne. Kan de føle seg trygge? Skal de gi opp bosetningen og dra, eller klamre seg fast og kjempe for sin rett til å bli boende?

Boka er spennende og godt skrevet, og kan virkelig anbefales!

Halfdan W. Freihow: "Kjære Gabriel" (2004)

Utgitt: 2006
Forlag: Font
Antall sider: 174

Boka er et brev fra far til sønn. Sønnen Gabriel er ikke som andre barn. Han er autist og har i tillegg AD/HD. Faren forsøker å forstå sønnen og han beskriver gleder og sorger forbundet med det å ha et så annerledes barn.

Boka rørte meg dypt, ikke minst pga. den helt bunnløse kjærligheten faren tilkjennegir overfor sønnen gjennom hele boka. Vi får innblikk i hverdagslige utfordringer, guttens måte å håndtere små og store utfordringer på, familiens evne til å ta vare på Gabriel og ikke minst seg selv når ting kommer ut av kontroll - ofte pga. bagateller.

Boka er nydelig skrevet, og burde vært pensum i grunnskolen som ledd i innlæring av toleranse for annerledeshet. Her blir det terningkast fem!

Karin Fossum: "Brudd" (2006)

I bokas åpningsscene våkner jeg-personen, en forfatter, opp ved lyden av en mann som har trengt seg inn i hennes soveværelse. Utenfor huset hennes står fremtidige romanfigurer i kø for å få en rolle i bøkene hennes, og denne mannen har sneket i køen. Han er desperat ute etter et liv og en historie.

Mannen er Alvar Eide, en unnseelig mann, som pliktoppfyllende møter opp på jobb i et kunstgalleri hver eneste dag. Er det av ondskap eller har romanen tatt makten over henne når forfatteren utsetter Alvar for den ene prøvelsen etter den andre? Hun introduserer nemlig en ung narkoman kvinne i livet til Alvar, Etter hvert utnytter hun ham til siste trevl, og Alvar klarer ikke å sette foten ned for henne. Men tross alle prøvelsene og den fortvilelsen disse medfører, er Alvar aldri i tvil om at det han egentlig vil er å leve. Selv ikke da han er på randen av selvmord, tviler han. Til slutt må forfatteren gripe aktivt inn i et forsøk på å forhindre den rene katastrofe. Vil hun klare det?

Dette er en av de merkeligste krimbøkene jeg noen sinne har lest! Samtidig var den besettende og jeg klarte ikke å stoppe før boka var ferdiglest.

Knut Faldbakken: "Tyvene" (2007)

Dette er foreløpig den siste boka Faldbakken har skrevet om Hamar-etterforskeren Valmann, og dette er også den desidert beste!

Denne gangen har Faldbakken valgt en veldig spennende fortellerteknikk. Fem personer opptrer vekselsvis som jeg-personer. En og samme scene ses fra ulike perspektiver, og dette gjør boka ulidelig spennende. Vi møter personer som i tillegg til å være kriminelle, ikke er rent lite forskrudde. Alle er på jakt etter en spesiell Mac, som inneholder kryptert data laget av en hacker.

Egentlig er dette Oslo-politiets sak, men Valmann dumper borti saken pga. et mord som blir begått under visningen av en leilighet i Trudvangveien. Der befinner også samboeren Anita seg sammen med søsteren som er på jakt etter en leilighet. I Oslo-politiet ledes etterforskningen av Olav Tjenn. Han er en eks av Anita, og det er nok ikke bare dårlig politiarbeid som trigger noe i Valmann. Men det skal også vise seg at Oslo-politiet ikke er i stand til å løse saken på egen hånd ...