"A woman in Berlin" (Regissør: Max Färberböck) - 2008

Filmen er basert på en anonym kvinnes dagboknotater fra 26. april 1945 og i tiden etter Tysklands kapitulasjon. Da russerne invaderer Berlin, er hun alene i byen. Ektemannen kjemper en fånyttes kamp et eller annet sted, og selv er hun overlatt til sin egen skjebne. Den gangen hun ga ut en bok basert på sine egne dagboknotater, turte hun ikke å stå frem i offentlighet. Det var nok en klok vurdering, for så sterk var fordømmelsen av hennes historie at det neppe ville vært mulig for henne å fortsette sitt liv i Tyskland. Tyske kvinner følte nemlig at hun dro deres ære ned i skitten med sine avsløringer …

Den navnløse kvinnens kamp begynner for alvor da krigen er slutt. Soldatene i Den Røde Armé voldtar alt som kan krype og gå av kvinner, unge som eldre. Gruppevoldtekter er dagligdags. Kvinnen bestemmer seg for å ta skjebnen i sine egne hender. Hun vil i det minste bestemme selv hvem som skal få kroppen hennes, og hun vil ha noe igjen for det. Hun treffer offiseren Andreij og de innleder et forhold. Til gjengjeld får hun og dem hun lever sammen med i en bygård som har overlevd bomberegnet, mat, sigaretter og andre nødvendighetsartikler. Slik blir denne tunge perioden i Tysklands historie til å holde ut.

Underveis får vi innblikk i at vel er russerne brutale, men det har jammen tyskerne også vært overfor russerne. Hvem som er eller har vært verst mister etter hvert sin betydning. Ond, god, venn eller fiende – det spørs hvilket ståsted man har. For ikke bare var dette en kamp om liv eller død under helt ekstreme forhold for den anonyme dagbokforfatteren, men det samme gjaldt for tusenvis av andre tyske kvinner. Mennene deres var jo ikke der, og hvilket valg hadde de egentlig når det kom til stykket? Hvem har rett til å fordømme?

Filmens styrke ligger i at dette er en tysk produksjon og ikke en Hollywood-film. Skuespillerne gjør en formidabel innsats og får frem det ekstreme i den situasjonen de befinner seg i. Her er det ingen helter eller heltinner som våkner opp nærmest nysminket og vakre i en hver situasjon. Historien krøp under huden på meg rett og slett. Jeg synes også at filmen er velbalansert, og ikke tegner et svart-hvitt-bilde av tyskerne versus russerne. Det var skurker og helter på begge sider, og det kommer godt frem. Mens jeg så på filmen, tenkte jeg på Antony Beevors bok ”Berlin – nederlaget 1945” som har mye av den samme tematikken i seg, selv om denne favner mye videre enn hva herværende film gjør. Dette er en film man bør få med seg! Terningkast fem!