Den tidligere landmåleren Taavetti Rytkönen aner ikke hvem han er, hvor han bor eller hvorfor han har en hel masse penger på seg. Hadde det ikke vært for at drosjesjåføren Seppo Sorjonen hadde forbarmet seg over ham, er det ikke godt å si hva som kunne skjedd med ham.
Seppo vil mer enn gjerne kjøre den gamle mannen rundt, særlig når han skjønner at gamlingen har penger å betale med. De kjører og de kjører, og etter hvert husker Rytkönen mer og mer, bl.a. hva han heter.
De utroligste situasjoner oppstår, og mengder med alkohol er selvsagt inne i bildet. Det blir også mer og mer åpenbart at Rytkönen er dement, og at han ikke klarer seg alene. Det oppstår et varmt vennskap mellom ham og Seppo, som er temmelig desillusjonert selv. Men ble det morsomt? Vel ... Jeg er en ihuga Paasilinna-fan, men denne boka fenget dessverre ikke. Jeg opplevde ikke at den hadde det viddet som Paasilinnas bøker ellers er så full av. Hvor du blir nesten til randen oppgitt av fortvilelse på hovedpersonenes vegne og samtidig ler deg fillete ... Dette manglet i denne boka, som jeg rett og slett ikke syntes hadde den nerven som jeg ellers forbinder med denne forfatteren.
Det blir bare terningkast tre fra meg denne gangen.
Utgitt i Finland: 1991
Originaltittel: Elämä lyhyt Rytkönen pitkä
Utgitt i Norge: 2010
Oversetter: Ellen Holm Svendsen
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 190
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 190
Arto Paasilinna
Jeg har lest mange av Paasilinnas bøker, men jeg er helt enig med deg, denne er bare midt på treet. Faktisk er dette den av Paasilinnas bøker jeg likte minst.
SvarSlettJeg har også lest mange av bøkene hans, men dette er den desidert dårligste til nå. Det var så vidt jeg gadd å lese den ferdig.
SvarSletthelt enig, den ble litt for vild og mange tåpelige
SvarSlettpåfunn. Jeg ble ikke helt ferdig med den før jeg klappa igjen og sa takk for meg. Men noe humor var det, men det ble for mye dumt å kjedelig.
Jeg ga den terningkast 4 - og er enig med dere i at dette er Paasilinnas dårligste til nå.
SvarSlettLeste den ferdig i går, jeg har bare lest denne og "Den elskelige giftblandersken", og syns at sistnevnte var mye bedre, men nå skal jeg lese "Tordengudens sønn" :)
SvarSlett