Bøker lest i 2010

Yrende fugleliv ved Langevann

Her kan du lese bokomtalene mine for året som har gått ved å klikke på hyperlinkene nedenfor. Dersom du i stedet ønsker å lete etter spesielle bøker, kan du gå inn på den alfabetiske oversikten under fanen "bokomtaler". Her ligger det pt. over 640 bokomtaler registrert etter forfattere (på etternavn) og med hyperlink til hver eneste bok. 


Desember:
71. Llosa, Mario Vargas: Han som snakker (1987)
72. Mawer, Simon: Glassrommet (2009)
73. Naipaul, V. S. : Et halvt liv (2001) 
74. Iréne Nemirovsky: The Courilof Affair (1933)
75. Mohsin Hamid: Den motvillige fundamentalist (2007)
76. Colm Tóibín: Brooklyn (2009)
77. Per Olov Enquist: Styrtet engel: En kjærlighetshistorie (1985)
78. Kristopher Schau: På vegne av venner (2009)
79. Sjón: Skugga-Baldur (2005)

November:
64. Heivoll, Gaute: Himmelarkivet (2008)
65. Tiller, Carl Frode: Innsirkling 2 (2010)
66. Paasilinna, Aro: Den senile landmåleren (2010)
67. Franzen, Jonathan: Korrigeringer (2002)
68. Atiq Rahimi: Tålmodighetens stein (2009)
69. Llosa, Mario Vargas: Til stemorens pris (1992) - gjenlest
70. Clézio, J.M.G. Le: Afrikaneren - portrett av en far (2004)


Oktober:
58. Montefiore, Simon: Sasjenka (2009)
59. Oksanen, Sofi: Stalins kyr (2009)
60. Franzen, Jonathan: Frihet (2010)
61. Tiller, Carl Frode: Skråninga (2001)
62. Tiller, Carl Frode: Innsirkling (2007) - gjenlest
63. Baricco, Alessandro: Silke (1996)

September:
53. Mann, Thomas: Buddenbrooks - En families forfall (1901)
54. Zweig, Stefan: Amok (1922)
55. Heivoll, Gaute: Før jeg brenner ned (2010)
56. Ford, Jamie: Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt (2009)
57. McEwan, Ian: Solar (2010)

August:

45. Solstad, Dag: Genanse og verdighet (1994) - gjenlest
46. Zweig, Stefan: Sjakknovelle (1943)
47. Oe, Kenzaburo: Lær oss å vokse fra vår galskap (1998)
48. Auster, Paul: Usynlig (2010)
49. Fosse, Jon: Andvake (2007)

50. Hill, Lawrence: Noen kjenner mitt navn (2009)

51. Roger, Marie-Sabine: Å telle duer (2010)

52. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 5 (2010)

Juli:
34. Sok-Yong, Hwang: Herr Han (2002)
35. Zweig, Stefan: Evige øyeblikk - tolv historiske miniatyrer (1927)
36. Salinger, J.D.: The Catcher in the Rye / Redderen i rugen (1951)
37. Bjørnstad, Ketil: Damen i dalen (2009)
38. Mutaev, Musa: Kuntas skygge - Fortellinger fra Tsjetsjenia (2007)
39. Zweig, Stefan: I følelsenes vold (1927)
40. Indridason, Arnaldur: Fjellet (2009)
41. Bennett, Alan: En uvanlig leser (2008)
42. Lenz, Siegfried: Ett minutts stillhet (2009)
43. Xinran: Tapte døtre - fortellinger om savn og kjærlighet (2010)
44. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 4 (2010)

Juni:
28. Laxness, Halldór K: Brekkukotkrønike (1958)
29. Cleave, Chris: Little Bee (2010)
30. Stockett, Kathryn: Barnepiken (2010)
31. Abulhawa, Susan: Morgen i Jenin (2010)
32. Thomsen, Knud H.: Klokken i Makedonia (1982)
33. Beck, Hanne Richardt: Om så det gjelder (2009)

Mai:
22. Shamsie, Kamila: Brente skygger (2010)
23. Oksanen, Sofi: Utrenskning (2010)
24. Läckberg, Camilla: Havfruen (2008)
25. Kaarsbøl, Jette A.: Din nestes hus (2010)
26. Espedal, Tomas: Imot kunsten (2009)
27. Loe, Erlend: Naiv Super (1996) - gjenlest

April:
15. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 3 (2010)
16. Christensen, Lars Saabye: Visning (2009)
17. Jones, Sadie: Små kriger (2010)
18. Murakami, Haruki: Elskede Sputnik (2010)
19. Uri, Helene: Den rettferdige (2009)
20. Onal, Ayse: Æresdrap - menn som drep kvinner (2008)
21. Barbery, Muriel: Pinnsvinets eleganse (2006) - gjenlest

Mars:
8. Bucay, Jorge: 99 gullmynter (2005)
9. Bayard, Pierre: Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? (2007)
10. Boling, Dave: Guernica (2010)
11. Geelmuyden, Niels Chr.: Mer enn hjerne (2007)
12. Munro, Alice: Alice Munros beste noveller i utvalg
13. Syse, Henrik: Måtehold i grådighetens tid (2009)
14. Tartt, Donna: Den hemmelige historien (1992)

Februar:
5. Fante, John: Spør støvet (1939)
6. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 2 (2009)
7. Schmitt, Eric-Emmanuel: Noas barn (2005)

Januar:
1. Olsson, Linda: Taushetens konsekvenser (2009)
2. Knausgård, Karl Ove: Min kamp 1 (2009)
3. Yates, Richard: Påskeparaden (1976)
4. Llosa, Mario Vargas: Paradiset på det andre hjørnet (2004)

"Mørkets søstre" (Regissør: Pedro Almodóvar)

Verken spesielt morsomt eller spennende


Innspilt: 1983
Originaltittel: Entre Tinieblas
Nasjonalitet: Spania
Genre: Svart komedie
Skuespillere: Julieta Serrano, Chus Lampreave, Cristina S. Pascual, Marisa Paredes, Manuel Zarzo, Carmen Maura, Lina Canalejas, Mari Carrillo
Spilletid: 96 min.

Yolanda er en nattklubbsangerinne av det mer lurvete slaget. Da kjæresten hennes dør av en overdose heroin, frykter hun at hun skal bli mistenkt for drap fordi det tross alt var hun som kom med stoffet til ham. Hun søker tilflukt hos noen nonner som holder til i Madrid for å slippe unna politiets etterforskning av saken.

Nonnene anser det som sin livsoppgave å ta hånd om kvinner som har havnet på skråplanet. Ikke få har søkt tilflukt hos dem i årenes løp. For virkelig å bevise sin underkastelse har de gitt hverandre nokså ydmykende navn som frøken Møkk, frøken Syndig, frøken Rotte etc. Dette forhindrer likevel ikke at enkelte av nonnene misbruker narkotika, og til og med skaffer dette til kvinnene som de til en hver tid tar hånd om. Så også med Yolanda, som abbedissen for øvrig nærmest tilber.

Nonnene er virkelig ikke som forventet. En av dem skriver lidenskapelige kioskromaner i smug, mens en annen er dødelig forelsket i den katolske presten. En tredje syr de lekreste klær, og nonnene har dessuten en tiger i bur, som de har temmet.

Selv om nonnene ikke trenger så mye for å klare seg, lider de av konstant pengemangel. Og da deres fremste beskytter - markien - dør, og den noe gjerrige markisen sitter med kontrollen over pengesekken, vet de at de går magrere tider i møte. For å forhindre at markisen svikter dem fullstendig, arrangerer de en fest i forbindelse med abbedissens bursdag, og inviterer samtidig markisen. Høydepunkter er at Yolanda har lovet å opptre igjen.

Jeg har ikke sett så mange Almodóvar-filmer tidligere, men denne gangen ble jeg skikkelig skuffet. Denne filmen var usigelig kjedelig. Jada, den hadde et lite knippe med highlights, men det holdt ikke for å bære hele filmen. Jeg synes heller ikke at den var særlig morsom.  Det beste jeg kan si om den er at den heldigvis ikke varte i mer enn 1 1/2 time! Her blir det terningkast tre.

"Anti Christ" (Regissør: Lars von Trier)

Mesterlig om sorg og ondskap


Innspilt: 2009
Genre: Thriller
Skuespillere: Willem Dafoe og Charlotte Gainsbourg 
Spilletid: 104 min. 

I innledningsscenen blir vi vitne til et elskende par som hengir seg fullstendig til hverandre, uten å ense noe som helst rundt seg. I bakgrunnen har sønnen, som knapt kan være mer enn litt over året, våknet og kommer seg ut av sengen sin. Han dytter en stol bort til vinduet, som han åpner. Og så skjer det som er alle foreldres mareritt: gutten bøyer seg for langt ut og så faller han ... Uten sjanse til å overleve fallskadene ... Scenen er innspilt i sakte kino, i svart-hvitt, akompagnert av musikken til Vivaldis Gelido in ogni vena ... Vakkert og grusomt på en gang.

Kvinnen blir fullstendig knust av sønnens bortgang, mens mannen hennes takler sorgen mer rasjonelt. Hun tynges av skyldfølelse over at hun kun hadde tanke for seg selv i det avgjørende øyeblikket. Angsten tar fullstendig overhånd og hun blir derfor blir innlagt på sykehus og tungt medisinert. Mannen hennes er terapeut, og selv om både han og hun vet at en terapeut aldri skal behandle sine nærstående, er det nettopp det som skjer. I begynnelsen pga. frustrasjon over det han mener er feilbehandling av kona, men etter hvert i et oppriktig ønske om å hjelpe henne. Han er tross alt den som kjenner henne best, ikke sant?

Ved hjelp av kognitiv terapi forsøker mannen å hjelpe kona til å takle sin angst. Da det er på det rene at den sterkeste angsten hennes er knyttet til hytta deres, som befinner seg langt inne i skogen, bestemmer de seg for at de må møte det vonde, konfrontere henne med angsten sin. For kun på den måten kan hun bli frisk. Lite vet noen av dem om hva som skal utvikle seg der inne i skogen. Det skal vise seg at de både har villskap og ondskap nok i seg til å kunne ødelegge hverandre totalt ...

Jeg har lenge hatt en slags aversjon mot å se denne filmen. Kanskje er det tittelen som har skremt meg? Det er i så fall synd, for jeg skjønte egentlig aldri hva tittelen hadde å gjøre med handlingen i filmen.  Da jeg satte meg litt mer inn i hva filmen egentlig handler om, bestemte jeg meg altså likevel for å se den. Jeg visste at den er omstridt - en sånn enten-eller-film - men i begynnelsen kunne jeg slett ikke forstå hva det var som var så oppsiktsvekkende og støtende  ... Men det skal jeg si at jeg gjorde fra midten av filmen og utover! Jeg må faktisk advare mot en del nokså groteske scener, som jeg ikke orket å se. Like fullt ble jeg totalt sett positivt overrasket over filmen. Skuespillerne hadde meget krevende roller, og det imponerte meg at de så levende fremstilte den galskapen som vokste frem etter hvert. Dette kombinert med scenografien gjorde at jeg ble sittende igjen med en følelse av å ha sett et mesterverk. Og akkurat dét hadde jeg virkelig aldri trodd at jeg skulle mene om denne filmen! Så kan man selvfølgelig filosofere over hva regissøren egentlig vil fortelle med denne filmen. At vi alle har ondskap nok i oss til å gjøre de mest forferdelige ting under gitte omstendigheter? Eller kanskje han utelukkende har ment å underholde ved hjelp av en del spekulative scener? Jeg opplevde i alle fall at den både var tankevekkende og underholdende! 

Det må bli terningkast fem. 

"The Bunker - the evil is within" (Regissør: Rob Green)

Kultklassiker fra andre verdenskrig

Innspilt: 2001
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Thriller, skrekk
Skuespillere: Jason Flemyng, Charley Boorman, Jack Davenport, Andrew Lee Potts,Christopher Fairbank, Nicholas Hamnett
Spilletid: 95 min.

Andre verdenskrig er inne i siste fase og en tropp med krigstrette tyske elitesoldater har søkt tilflukt i en bunkers rett ved grensen mot Belgia, ettersom amerikanerne er rett i hælene på dem. Med stort alvor forsvarer de bunkersen med det de har igjen av kuler og krutt. Men beholdningen av ammunisjon er avtagende og spørsmålet er hvor lenge de kan klare å holde fienden på avstand.

Bunkersen er i ferd med å bli en felle da det går opp for dem at de alltids kan flykte gjennom de underjordiske tunnelene som bunkersen er forbundet med. Men så begynner den eldste av soldatene å fortelle historier hvor tunnelen fremstår som infisert av det onde selv. Hekseprosesser foregikk i stor stil i dette området, og de utbrente likene ble dumpet ned i underjordiske grotter med forbindelse til tunnelene. Tør de i det hele tatt å bevege seg ned i tunnelene?

Det går etter hvert opp for soldatene at de faktisk ikke har noe valg. Dersom de skal ha noe håp om å slippe fra det med livet i behold, er de nødt til å flykte gjennom tunnelene. Og så spørs det hva som utgjør den største faren når det kommer til stykket: amerikanerne, onde krefter i tunnelene eller deres egne demoner ...

Det er lenge siden jeg har sett en så spennende film! Jeg hadde faktisk nesten glemt hvor mye jeg egentlig misliker grøssere før jeg befant meg i en åndeløs spenning som satte seg fast i alle musklene mine, og gjorde meg støl og lemster. Dette er en film man ikke bør se når man er alene hjemme! Med mindre man altså er en skikkelig tøffing ... noe jeg definitivt ikke er ... 

Skuespillerprestasjonene er intet mindre enn glitrende, og filmen inngår ikke blant kultklassikerne uten grunn. Jeg er for øvrig forundret over at den ikke er nevnt i "1001 filmer du bør se før du dør". Alt i alt er film som fortjener terningkast fem, selv om dette altså ikke er min yndlings-genre.

Dersom du er interessert i filmer og bøker om andre verdenskrig, kan du se nærmere på min tema-oversikt her.

"Submarino" (Regissør: Thomas Vinterberg)

Nok en filmperle fra Danmark

Innspilt: 2010
Nasjonalitet: Danmark
Genre: Drama
Skuespillere: Jakob Cedergren, Peter Plaugborg, Patricia Schumann, Morten Rose
Spilletid: 115 min.

Nick og broren (hvis navn vi faktisk aldri får vite) vokser opp under svært kummelige forhold med en alkoholisert mor. Når moren går på fylla, tar brødrene hånd om lillebroren sin, som er et spedbarn, så godt de kan. Det er aldri mat i huset, så de er nødt til å stjele morsmelkserstatning og barnemat i nærbutikken for at babyen skal få næring i seg. De gangene moren er innom, er det enten for å slå ungene fordi de har gjemt spriten hennes eller for å sove ut rusen. En dag går det fryktelig galt ...

Så møter vi brødrene igjen i godt voksen alder. Begge er på hvert sitt vis dysfunksjonelle, men prøver å klare seg så godt de kan. Mens Nick pumper vekter og avreagerer med inntak av store mengder øl litt for ofte, tar lillebroren seg av sin sønn Martin, som er seks år gammel. Martins mor døde i en trafikkulykke et par år tidligere. Han er svært glad i sønnen sin, men dette forhindrer likevel ikke at han må ha sin daglige dose med heroin. Ofte er han så ruset at han så vidt kan stå på beina når han henter sønnen i barnehagen. Men i motsetning til da han selv vokste opp og ingen så verken ham eller forholdene han og brødrene vokste opp under, følger barnevernet faktisk med, og han kan risikere å miste sønnen når som helst dersom han ikke skjerper seg.

Både Nick og lillebroren bærer på en forferdelig hemmelighet fra barndommen, noe som har bidratt sterkt til at de ikke får til livene sine. Begge vil imidlertid så mye! Nick har problemer med sitt ustyrlige sinne, og dette har kostet ham dyrt flere ganger, blant annet en fengselsdom. Nå er han ute igjen og har så smått innledet et forhold til en annen nokså miserabel kvinne på hybelhuset der han bor. Han sliter imidlertid med å forholde seg til nærhet og følelser. Så treffer han Ivan, broren til eksdama, og dette skal bli fatalt for ham. I mellomtiden dør guttenes mor, og hun etterlater seg en ikke ubetydelig sum med penger. Nick vil ikke ha noe med disse pengene å gjøre, og overlater alt til broren som tross alt har en sønn. Intetanende om at lillebroren bruker pengene til å etablere seg som doplanger ... Fra å ha vært en noen lunde "stabil" heroinist, går det nå virkelig rett ut for stupet ... og det i ekspressfart!

Dette er en sår film om en miserabel oppvekst som etterlater nok en generasjon med dysfunksjonelle mennesker. Jakob Cedergren og Peter Plaugborg spilte de to brødrene fantastisk godt! For selv om brødrene rotet livene sine forferdelig til, maktet disse to skuespillerne å få frem guttenes godhet, som tross alt var der et eller annet sted bak fasadene deres. Det gjorde at filmen ble veldig rørende, uten å bli sentimental. Jeg er fra før av veldig glad i dansk film, der det meste fremstilles nokså enkelt og ekte uten unødige stafasjer. Det liker jeg!

Jeg skulle faktisk ønske at jeg hadde lest boka før jeg så filmen! Denne filmen anbefaler jeg på det varmeste! 

Terningkast fem!

Hvilke bøker fikk du til jul?

De fleste som kjenner meg vet at jeg elsker bøker! Derfor er det ikke spesielt overraskende når brorparten av julegavene til meg (og min mann) faktisk er bøker. Og FOR en glede å pakke opp slike gaver! Kanskje særlig når noen har funnet bøker som de vet er gode, men som jeg kanskje ikke en gang har hørt om .... eller ville brukt atskillig tid på å "oppdage" ... Her er bøkene jeg fikk til jul, og som jeg kommer til å omtale i tur og orden på bloggen min utover i 2011. Dersom du har synspunkter på noen av bøkene, er jeg lutter øre! Tilsvarende gjelder dersom du selv har fått en eller flere spesielle bøker som du ønsker å fortelle om. Legg gjerne igjen en kommentar på denne diskusjonstråden!

Wow! Spennende bok om litteratur, film OG juss! Fulltreffer! Atpåtil skrevet av
mannen til en bekjent av meg. ;-) Jeg gleder meg!

Så morsomt! Denne boka har jeg - sikkert med skam og melde -
aldri hørt om. Desto morsommere å stifte bekjentskap med denne forfatteren,
som vant Nordisk Råds litteraturpris i 2005!

Ja, det har jeg alltid lurt på! Denne boka virker spennende!

Denne boka har jeg aldri hørt om tidligere. Virker forfriskende!

Denne boka har jeg hørt så mye om! Endelig skal jeg få lest den!
Mahfouz mottok i sin tid Nobels litteraturpris, og føyer seg sånn sett inn i
rekken av mine prioriteringer for leseåret 2011!

Her er altså hele Shakespeares samlede verker! Jeg kommer nok aldri
helt gjennom denne, men FOR en fryd faktisk å ha den i boksamlingen!
Jeg har ambisjoner om å se flere av Shakespeares verker som film neste år,
og da er det greit at alle dialogene står her - så kan jeg slå opp i dem når
jeg har problemer med å forstå den gammelmodige engelsken. ;-)

Jeg skjønner at jeg antakelig ikke har fulgt med i timen når
jeg ikke har fått med meg denne forfatteren og/eller boka. Jeg har løslig
googlet litt på den, og den virker lovende!

I mine yngre dager leste jeg alt av Ken Follett, og det er på
høy tid med en gjenvisitt til hans forfatterskap!

Colm Tóibín: "Brooklyn"

Ikke akkurat et mesterverk, men en feelgood-bok helt på det jevne


Utgitt i USA: 2009
Utgitt i Norge: 2010
Oversatt: Bodil Engen
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Antall sider: 305

Eilis Lacey vokser opp i Irland på 1950-tallet. Arbeidsledigheten er stor, og Eilis er derfor sjeleglad da hun får seg en søndagsjobb i frøken Kellys butikk. Ulempen er at hun må finne seg i alle frøken Kellys urimelige innfall og kontrollbehov. Det er en eneste stor ydmykelse å jobbe i butikken. Søsteren Rose har en god jobb på et kontor, og det er hennes inntekt Eilis, moren og Rose for en stor del lever av. Da moren er enke og er engstelig for å være alene, ligger det i kortene at det er Roses lodd her i livet å forbli ugift for å ta seg av moren.

Da det dukker opp en mulighet for å få jobb i New Yorks bydel Brooklyn, reiser Eilis avgårde. Spent på hva som vil møte henne på den andre siden av havet, og naiv og uskyldig som et lite barn, får hun losji hos irske fru Kehoe. Der deler hun husvære med en del andre enslige, unge kvinner. På tross av at kvinnene går på dans i helgene og lever et nokså ubekymret liv, er Eilis deprimert av hjemlengsel. Men så foreslår fader Flood i menigheten hun tilhører at hun bør vurdere å gå på kveldsskole. Eilis slår til og begynner på en utdannelse som bokholder.

Underveis treffer hun italienske Tony, som ivrer etter at de skal bli et par. Spørsmålet er imidlertid om Eilis elsker ham. Hun synes Tony går vel fort frem, samtidig som hun blir betatt av denne iherdige mannen som faktisk vil noe her i livet. Mens det meste synes å peke mot en trygg og god fremtid, får imidlertid Eilis dårlige nyheter hjemmefra. Hun bestemmer seg for å reise hjem til Irland på visitt. Og så gjenstår det å se hvilke konsekvenser dette får for hennes fremtid ...

Ja, hva synes jeg egentlig om denne boka? Jeg vurderte lenge hvorvidt jeg skulle kjøpe den eller ikke, og det som gjorde utslaget til slutt var nok sitatet på smussomslaget om at dette var et mesterverk. For å ta det viktigste først: dette er IKKE et mesterverk! Det er ikke det at boka er direkte dårlig skrevet, men jeg opplevde den heller ikke som spesielt litterær. Det ble for mye oppramsing av hendelser og relativt uinteressante detaljer, og det tok altfor lang tid før det begynte å skje noe som helst. Faktisk skjedde det ikke noe av interesse før sånn ca. 5/6 av boka var ferdiglest og jeg hadde rundt 50 sider igjen. Ungpikeroman er vel den karakteristikken jeg synes passer best på denne boka. Ikke at det er noe galt i dette, men jeg hadde ikke giddet å bruke tid på denne dersom jeg hadde visst dette på forhånd. Når jeg like fullt valgte å lese den ferdig, var det mer på trass enn noe annet. 

Etter å ha tenkt meg lenge og vel om, har jeg likevel endt opp med å synes at terningkast fire er passende. 

"The Tudors - tredje sesong" - TV-serie

Jakten på en arving


Innspilt: 2009
Originaltittel: The Tudors: The Complete Third Season
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere: Jonathan Rhys Meyers (Kong Henrik VIII), , Henry Cavill (Charles Brandon), Jamie Thomas King (Thomas Wyatt), James Frain (Thomas Cromwell) 
Spilletid: 6 t 20 min.


I sesong 1 av denne filmatiseringen om Henrik XIII som levde i perioden 1509 - 1547 under Tudor-perioden, fulgte vi en konge som var fra seg av begjær etter å få Anne Boleyn og som derfor måtte kvitte seg med dronning Katherine. I sesong 2 får han sin nye dronning, men da heller ikke hun klarer å fremskaffe en sønn, går han lei av Anne Boleyn. Parallelt foregår reformasjonen, og kongen gjør seg selv til eneveldig hersker. Alle som ikke sverger ved ed at han står over kirken, blir drept. Dermed kommer kong Henrik VIII og England på kant med paven i Roma, og freden er truet.

I sesong 3 er den etter hvert forhatte dronning Anne ryddet av veien slik at kongen kan gifte seg med Jane Seymour. Jane har skjønt noe Anne aldri fikk med seg; hun sørger for å bli elsket ikke bare av kongen, men også av folket. Hun fremstår som et tvers gjennom godt menneske, og alle elsker henne høyt. I motsetning til sin forgjenger behandler hun dem hun har rundt seg med varme og elskverdighet, og oppnår på den måten å være omgitt av et hoff som utelukkende vil henne vel. Lykken er fullkommen da hun omsider føder kongen en sønn. Men så dør hun av barselfeber, og kongen er virkelig knust. Det blir landesorg og kongen holder nesten på å gå under av sorg selv.

Etter hvert som reformasjonen gikk sin gang, avskaffet kongen klostrene og fratok kirken alle dens rikdommer. Han la også under seg Irland. Disse handlingene førte til et opprør ingen hadde sett maken til fra folket selv. Rene opptøyer ble erstattet med enorme bevæpnede hærer, som selv kongen innså at han ikke hadde soldater nok til å knuse. Ved hjelp av kløkt og ikke rent lite sluhet lurte ham dem til å legge fra seg våpnene ved å komme med løfter han aldri hadde tenkt å holde. Lederen Robert Aske ble invitert til en kongelig bankett, og i den forbindelse til å skrive ned det som hadde skjedd. Etter på ble dette Askes endeligt ...

Angiveriet tok virkelig form, og selv de som sto kongen nærmest kunne ikke føle seg trygge. Som da Thomas Cromwell, kongens fremste minister, skaffer kongen en ny kone. For sent skjønner kongen at dette er en kvinne han aldri vil klare å begjære, men han er fanget i et nett av mange hensyn og er nødt til å gifte seg med henne likevel. Dette skal Cromwell senere få betale svært dyrt for!

Volden, vilkårlige fengslinger i The Tower, henrettelser uten lov og dom, maktmisbruk - dette tar helt av til slutt. Og i mellomtiden blir kongen bare rikere og rikere og får mer og mer makt. Og da henrettelsen av en av kongens nærmeste medarbeidere finner sted - ved hjelp av en bøddel som er skjenket full og som bommer med øksen gang på gang - da skjønner vi at ting kan utvikle seg enda mer grufullt og grotesk enn hva vi har vært vitne til i sesong tre. Det er bare å smøre seg med tålmodighet til sesong fire - den siste - foreligger på DVD!

Serien holder fremdeles mål og jeg deler ut nok et terningkast fem.

Bokgaver i år

Inspirert av Lena som står bak bloggen Les mye, har jeg bestemt meg for å røpe noen av bøkene jeg gir bort til jul i år. Det er ingen overhengende fare for at gavemottakerne leser bloggen min på selveste julaften uansett ... Her i gården gis det bort lite annet enn bøker og film, så DEN siden av saken er i grunnen veldig grei ... ;-)

Les om boka her

Les om filmen her

Les om boka her

Les om boka her

Les om boka her

Jeg vil tro at det er litt for enhver smak - fra 15 år og oppover til 83 ... og fra den uerfarne til den erfarne leser ... Jeg har ikke lest mer enn halvparten av dem selv. Hvis du har synspunkter på disse bøkene, må du gjerne poste en kommentar på denne diskusjonstråden!


Jeg ønsker alle en riktig fredelig og god lesejul!

"The Tudors - andre sesong" - TV-serie

Intriger, makt, kynisme og begjær ...


Innspilt: 2008
Originaltittel: The Tudors: The Complete Second Season
Nasjonalitet: Storbritannia
Genre: Drama
Skuespillere:  Jonathan Rhys Meyers (Kong Henrik XIII), Maria Doyle Kennedy (dronning Katherine), Natalie Dormer (Anne Boleyn), Peter O´Toole (paven), Jamie Thomas King (Thomas Wyatt),  John Kavanagh (Cardinal Campeggio), Padraic Delaney (George Boleyn), James Frain (Thomas Cromwell), Nick Dunning (Thomas Boleyn), Henry Cavill (Charles Brandon), Anthony Brophy (Chapuys), Jeremy Northam (Sir Thomas More)
Spilletid: 8t, 23 min.

I sesong 1 av denne filmatiseringen om Henrik XIII som levde i perioden 1509 - 1547 under Tudor-perioden, fulgte vi en konge som var fra seg av begjær etter å få Anne Boleyn og som derfor måtte kvitte seg med dronning Katherine.

På tross av gjentatte kontakter med paven i Roma om å få skilsmisse, lyktes det ikke kongen å få i stand en skilsmisse. Verken paven eller hans kardinaler gikk med på at ekteskapet med Katherine var ugyldig. Med fare for freden i Europa bestemte kongen seg for at dersom ikke paven ville gi ham en skilsmisse, ville han ta sjeen i egne hender. Gjennom en del grep gjør han seg selv til eneveldig hersker, og alle hans menn må avlegge en ed hvor de sverger på at kongen står over kirken og faktisk står nærmere Gud enn selveste paven av Roma.

Paven av Roma er i harnisk over den gjenstridige kongen av England. Ikke godkjenner man skilsmisse fra dronning Katherine, ikke godkjenner man Anne Boleyn som Englands nye dronning, ikke anerkjenner man datteren Elizabeth som etter hvert blir født som tronarving foran dronning Katherines datter Mary, og ikke anerkjenner man at kongen skal stå over kirken. Det ender slik det måtte ende: kongen lyses i bånd av paven, og med dette bryter England med den katolske kirken, for aldri å vende tilbake til denne.

Dronning Katherine isoleres på et kummelig landens slott, og i mellomtiden gifter kongen seg med Anne Boleyn. Intrigene rundt kongen fortsetter, parallelt med henrettelser av alle dem som nekter å avlegge troskapsed overfor kongen. Og når kongen omsider, etter å ha slitt så intenst med nettopp å få sin Anne Boleyn som dronning, opplever at heller ikke hun kan føde ham en sønn, mister han interessen for henne og kaster sine øyne på en ny kvinne. Denne gangen på Jane Seymore ... en ubeskrivelig vakker og svært så uskyldsren landsens kvinne ... I mens dør dronning Katherine av sterke magesmerter, som til forveksling kan ligne forgiftning.

Nok en gang var det en fornøyelse å følge utviklingen i serien om Tudor-epoken med Henrik XIII i spissen. Det er en atskillig mer brutal og kynisk konge vi møter i sesong II. Makten har gått til hodet på ham, og han forvalter folk skjebner etter eget forgodtbefinnende og nærmest etter dagsform. Både Natalie Dormer som Anne Boleyn og Padraic Delaney som hennes far, spilte sine roller fortreffelig. Som seer fikk jeg direkte motvilje mot dem, og så egentlig bare sleskhet og kynisme til slutt. Men det var nok også meningen. Jeg vil også fremheve Peter O´Toole som spilte paven helt fremragende. Hans overklasseengelsk var uovertruffen og bidro til at han fikk noe overopphøyet over seg. Like fullt gikk han ikke av veien for å ha temmelig sterke meninger om hvordan enkelte problemer kunne løses. Som med denne brysomme Anne Boleyn - "Why do not someone get rid of her?!" foreslo han. Eller da han presset den franske prinsen til å angripe det gudløse England etter at han hadde lyst kong Henrik XIII i bånd ...

For alle som kjenner Englands historie og kanskje spesielt den delen av den som omhandler Henrik XIII og alle hans koner, røper jeg ingen store hemmeligheter ved å si at "høydepunktet" i sesong 2 er dronning Anne Boleyns endelikt ... Og så ligger det an til at sesong 3 vil omhandle kongens nye erobring - den skjønne Jane Seymour ... Og så gjenstår det å se om dette bringer ham noe mer lykke ... en stakket stund ... ?

Jeg gir terningkast fem. (For å si det slik: jeg hadde aldri giddet å bruke så mye tid på en serie som dette hvis den ikke som et minimum fortjente terningkast fem ... )

Kong Henrik VIII og Anne Boleyn

Status for leseåret 2010 og litt om veien videre ...

Damms Antikvariat i Oslo

Oppsummering av leseåret 2010


Leseåret 2010 nærmer seg slutten og inspirert av en annen bokblogger som står bak Migrating Coconuts, har jeg kommet til at også jeg skal gjøre opp en slags status over hva jeg har lest i 2010. Jeg ønsker dessuten å legge noen planer for leseåret 2011.

Mitt mål som leser er å favne over mest mulig av bredden innenfor litteraturen, med noe nytt og noe gammelt samt noe fra alle verdens hjørner. Jeg er også sterkt opptatt av å lære noe av det jeg leser. Nettopp i år har jeg dessuten så smått begynt å få øynene opp for Nobelprisvinnere i litteratur opp gjennom tidene, og har ønsket å lese flere bøker av disse.

Det store spørsmålet er imidlertid hvorvidt jeg har lykkes i dette, og om jeg har noen huller som bør tettes i 2011.

Naturlig nok er det ikke til å komme forbi at det jeg leser mest av er norsk litteratur. Status så langt i år er 18 leste bøker innenfor norsk litteratur. Dette tilsvarer nesten 25 % av bøkene jeg har lest i 2010. Nettopp i år vil jeg vel si at det har skjedd mye mer spennende ting innenfor norsk litteratur enn jeg kan huske på lenge. En av de største hendelsene er Knausgårds Min Kamp-prosjekt, hvor jeg har hengt med hele tiden, og nesten ikke kan vente på bind 6! Dernest vil jeg fremheve Tillers Innsirkling-prosjekt, som har toppet seg ved at Innsirkling 2 nå er innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris. Morsomt har det også vært å bli kjent med de for meg - før 2010 - ukjente forfatterne Gaute Heivoll og Tomas Espedal. 

Jeg leser også en del skandinavisk litteratur. Hele elleve bøker, dvs. litt i underkant av 15 % av alle leste bøker i år, er skrevet av skandinaviske forfattere. Akkurat i år er det islandsk og finsk litteratur det ble mest av, selv om antallet uansett er lite. For første gang fikk jeg bl.a. lest en bok av Nobelprisvinneren Halldór K. Laxness. Det ga mersmak! Dessuten vil jeg fremheve finsk-estiske Sofi Oksanens bøker, med "Utrenskning" som hennes beste.

Ikke overraskende følger USA og England med hhv. ni og åtte leste bøker. Blant de amerikanske forfatterne  vil jeg spesielt fremheve Jonathan Franzens bøker samt den nyeste av Paul Auster. Samtlige bøker var store leseropplevelser! Blant de engelske er det i grunnen kun Ian McEwans nyeste bok "Solar" jeg finner grunn til å fremheve her.

For øvrig domineres min lesing i 2010 av i det alt vesentlige europeisk litteratur. Det forhold at jeg i år "oppdaget" Stefan Zweig har gjort at Østerrike har kommet sterkt på banen i min lesning. En ren fryd har det vært å lese hans bøker, og jeg befinner meg i den lykkelige tilstand av å ha flere til gode i tiden fremover! Noen spennende stemmer fra Tyskland har jeg også fått høre - som Thomas Manns "Buddenbrooks" og Siegfried Lenz´ "Ett minutts stillhet".

Vanligvis pleier jeg å lese mye mer litteratur fra Afrika, Asia og Latin-Amerika enn jeg har gjort så langt i år. Et par bøker fra Midt-Østen har det riktignok blitt, men de fleste er skrevet av eksil-forfattere. "Morgen i Jenin" av Susan Abulhawa er kanskje den boka som har gjort sterkest inntrykk, men jeg må også nevne den bittelille boka "Tålmodighetens stein" av Atiq Rahimi, som gjorde noe med meg. I år ble det kun et par bøker av japanske forfattere, men begge var - nær sagt som forventet - til gjengjeld meget sterke; Haruki Murakamis "Elskede Sputnik" og Nobelprisvinneren Kenzaburo Oe´s "Lær oss å vokse fra vår galskap". Dessuten bør "Herr Han" av den koreanske forfatteren Hwang Sok-Yong nevnes. Jeg er også veldig fascinert av indiske forfattere, men i år ble det kun en - "Et halvt liv" av Nobelprisvinneren V. S. Naipaul. Han må i alle fall kunne kalles etnisk indisk, selv om han verken er født eller oppvokst i India.

For øvrig har jeg kun lest et par dokumentarer i år - en bok av eksil-kineseren Xinran ("Tapte døtre") og en av den tyrkiske forfatteren Ayse Onal ("Æresdrap"). Ellers liker jeg godt å lese bøker som omhandler andre verdenskrig, men i år ble det heller lite også på dette punktet. Verdt å nevne er i så måte "Glassrommet" av Simon Mawer og "Om så det gjelder" av den danske forfatteren Richard Beck. Ellers har det nok blitt mest filmer som har gått på dette temaet.

I og med at jeg ikke har lest en eneste bok fra Afrika i år (dvs. av en afrikansk forfatter - jeg har imidlertid lest et lite knippe bøker med handling som er lagt til Afrika), og det dessuten er lite bøker fra Latin-Amerika og Asia generelt på min 2010-leseliste, ønsker jeg i 2011 å ha mer fokus på disse kontinentene. Bl.a. har jeg flere uleste bøker av Nobelprisvinneren Mario Vargas Llosa til gode. Dessuten ønsker jeg fortsatt å lese flere bøker spesielt av Nobelprisvinnere, og mye av dette finner jeg faktisk i egne bokhyller, blant stablene av uleste bøker. Jeg har f.eks. noen bøker liggende av Nobelprisvinneren og afrikaneren Coetzee og tilsvarende av Doris Lessing, også hun Nobelprisvinner og afrikaner. Jeg ønsker dessuten å lese flere bøker av indiske og japanske forfattere og flere fra Midt-Østen.

Leseåret 2010 er heldigvis ikke over enda, og jeg har rett og slett lurt på om jeg skal dypdykke litt i det jeg har valgt å kalle "muslimsk litteratur" denne jula. I første rekke starter jeg med "Den motvillige fundamentalist" av Mohsin Hamid ...

Jeg hadde tenkt å nevne minst en bok under merkelappen "årets nedtur", med dette var faktisk vanskelig i år (et lite hederlig unntak er kanskje Arto Paasilinnas "Den senile landmåleren"). Jeg har mao. mye å takke både andre bloggere og bokelskere for mht. nyttige tips i jungelen av bøker som hele tiden strømmer på. Det har blitt mye lettere å velge seg ut gode bøker nå enn det var tidligere, og jeg opplever derfor at jeg som regel "treffer" godt med mine bokvalg. I motsetning til tidligere ...

Selv om dette definitivt ikke blir siste innlegg på bloggen min i år, benytter jeg likevel anledningen til å ønske alle mine lesere, med-bloggere etc. 
en riktig god jul og et godt nytt år!