Alf Nielsen: "Jeg var Rinnans fange" (2007)

I nazistenes klør

Bare 22 år gammel ble Alf Nielsen i likhet med en mengde nordmenn arrestert av Gestapo i august 1942. Årsaken var at de gikk med en blomst i knapphullet for å feire kong Haakons bursdag. Dermed ble de ansett for å være provokatører med forbindelser til motstandsbevegelsen.

Alf Nielsen var verken politisk engasjert eller motstandsmann, uten at det hjalp på situasjonen. I første omgang ble han internert på Grini, men med tiden ble han omplassert i ulike fangeleire flere ganger. Det var lite mat å få, fangene frøs, det var forbudt for dem å snakke sammen og det var ikke lov å legge seg ned når de oppholdt seg i cellene sine. Alf lærte seg etter hvert å sove stående. Men uansett hvor ille forholdene var, er det møtet med torturisten Rinnan som ble mest skjellsettende under fangeoppholdet.

Henry Rinnan beskrives som en ondskapsfull psykopat, og tom. tyskerne fremstår som mer humane enn ham i Alf Nielsens selvbiografi. Torturen han ble utsatt for av Rinnan var så ille at han forsøkte å ta sitt eget liv fordi han ikke holdt ut tanken på mer smerte. Alf hadde jo intet å fortelle, så uansett hvor grusom torturen var, oppnådde nazistene ingenting. Paradoksalt nok var det tyskerne selv som reddet livet hans ved å fjerne ham fra Rinnan.

Boka er meget interessant som dokumentasjon på krigens redsler.

Utgitt: 2009
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Per Frisch
Spilletid: 4 t 29 min.

Anthony Bourdain: "Kokkejævler"

Utgitt på norsk: 2003

Forlag: Schibsted
Antall sider: 294

Det er noen år siden jeg leste denne boka, men jeg glemmer likevel ikke hvordan jeg skogglo meg gjennom den. Alt fra beskrivelsen av den lille gutten som ikke liker noe som helst, men som plutselig går inn for å ta innersvingen på foreldrene sine. Fra den dagen han bestemmer seg for at rå østers skal gå ned på høykant, skal mat komme til å stå i sentrum i resten av hans liv.

Forfatteren jobber seg møysommelig opp fra oppvasken i de kjipeste restauranter til å bli en virkelig anerkjent kokk. Gjennom boka fravristes den ene hemmeligheten etter den andre i restaurantbransjen. Visste du forresten hvorfor man aldri bør velge fisk som dagens på en søndag eller mandag? Tenk deg at de ferste råvarene er levert kanskje så sent som torsdag om du er heldig, og har ligget på kjøla hvor dørene har gått opp og igjen minst tusen ganger før den ligger på fatet ditt som "dagens" på søndag ... Da får du nemlig ikke lyst på fisk! Og bestiller du biff som "well done" - vær da sikker på at du får det dårligste stykke kjøtt som kan oppdrives på dette kjøkkenet!

Eller visste du hvorfor maten du lager hjemme på ditt eget kjøkken aldri kan bli den samme som på en fin restaurant? På en fin restaurant bruker man aldri lettprodukter ... Sånn er det med DEN saken ... Og så er det selvsagt noe med sjalottlauk og garnityr!

Med humor og vidd beskrives hverdagen på kjøkkenet. Og trodde du at intriger kun var noe som foregikk på kvinnearbeidsplasser, tar du skammelig feil! Det er bare litt mer komplisert når intrigene oppstår mellom menn som har de skarpeste kniver som sine viktigste arbeidsredskaper ... Den tøffeste kokken har flest og styggest kutt og brannsår på hendene sine.

Dersom du er glad i mat og lurer på hva som egentlig foregår i kulissene når du besøker en fin restaurant, er dette boka for deg! Jeg for min del har kjøpt 10-15 eksemplarer av denne boka. Personlig har jeg kun et eksemplar selv - resten er gitt bort i presanger. ;-)

Andre Brink: "Kneleren" (2008)

Hottentotten Cupido Cockroach vokser i Sør-Afrika på 1700-tallet. Han lyver, drikker, sloss og nedlegger damer for fote, inntil han en dag blir omvendt og går over til den kristne tro. Etter dette tar han fullstendig avstand fra sitt tidligere liv, og som første hottentott-misjonær sendes han ut i ødemarken for å omvende flere ...

Jeg holdt ut til midten av boka før jeg ga opp. Denne historien engasjerte meg overhode ikke. Tvert i mot kjedet den meg noe voldsomt. Selv ikke det forhold at min yndlingsoppleser Nils Ole Oftebro leste, hjalp det minste. Kanskje var det takket være ham jeg kom så langt som til midten ...

Dette er nok en bok for spesielt interesserte.

Utgitt i Norge: 2008
Originaltittel: Praying mantis
Forlag: Lydbokforlaget (Aschehoug står bak papirutgaven)
Oppleser: Nils Ole Oftebro
Spilletid: 8 t 41 min.

Mads Larsen: "Lesbisk nigger" (2007)

Dette er en roman om mannen Robin som rømmer fra heterohelvetet til den greske øya Lesbos - en reise i seksuallivets gleder og sorger.

Boka er sikkert fin den, og jeg har absolutt ikke noe i mot erotisk litteratur. Like fullt ble det too much etter relativt kort tid, og jeg avsluttet boka uten å gidde å lese den ferdig. Jeg gir en treer fordi språket er godt, men jeg falt altså ikke for historien.

Utgitt: 2007

Forlag: Lydbokforlaget (Gyldendal står bak papirutgaven)

Oppleser: Christoffer Staib

Spilletid: 11 t 38 min.

"Black Angel" (Regissør: Tinto Brass)

Innspilt: 2000
Spilletid: 128 minutter

Vi befinner oss i Italia i 1945 og krigennærmer seg slutten. Livia er gift med en høyt dekorert minister, og er på vei til Venezia for å møte sin elsker Helmut Schultz. Helmut er en SS offiser med sans for det gode liv, kvinner, vin, spill og sang. I Livia møter han en het, vansmektet gift kvinne som er villig til å gjøre alt for sin elskede. Det passer Helmut svært godt, for er det noe han er i konstant mangel på så er det penger. Spørsmålet er hvor langt han er villig til å gå ... for når det kommer til stykket har Livia også makt.

Dette er en helt midt-på-treet film med andre verdenskrig som kulisse. Filmen er krydret med hete elskovsscener, uten at jeg synes det løftet den noe vesentlig. Enten er det noe jeg går glipp av eller ganske enkelt ikke forstår, for dette er langt nær den første filmen jeg har sett som betegnes som et mesterverk, og hvor jeg på ingen måte er med på notene ... Jeg gir terningskast tre.

"Tilbake til Provence" (Regissør: Agnés Jaoui)

Innspilt: 2008

Spilletid: 95 min.

Agathe Villanova er en populær politiker. Da hun reiser tilbake til familiegodset i Provence for å hvile ut, blir det alt annet enn ferie. Nokså snart blir hun kontaktet av to menn som hun en gang kjente. De ønsker å lage et portrettprogram om henne, og i utgangspunktet stiller hun villig opp.

Etter hvert viser det seg at de to mennene har ulike motiver for hva de vil med portrettprogrammet. En av dem har opplevd å bli ydmyket kraftig av Agathe og ønsker hevn ...

I mellomtiden blir vi vitne til et familiedrama hvor Agathes søster vurderer å forlate familie og barn for sin elsker, den eldste av mennene som intervjuer Agathe. Samtidig settes det meste i Agathes liv på spissen. Kjæresten hennes forlater henne i protest mot at hun ikke ønsker å dele et mer konvensjonelt liv med ham. De fleste hun kjenner viser seg dessuten å være svært så aggressive mot henne, og hun lurer rett og slett på om hun har havnet på rett hylle her i livet og om det er politikken hun skal bruke resten av sitt liv på.

Denne filmen er blitt rost opp i skyene, men jeg ble ærlig talt nokså skuffet. Historien som sådan fenget ikke, og jeg synes heller ikke vi fikk se noe særlig av vakre Provence. Jeg har en film til liggende av Agnés Jaoui, og skal nok skru forventningene betydelig ned før jeg ser den ...

"Maria full of grace" (regissør: Joshua Marston)

Innspilt: 2004

Spilletid: 97 min.

I en landsby i Colombia bor den 17 år gamle Maria. Hun jobber på en lokal roseplantasje, og er relativt glad og lykkelig. Men så får hun sparken etter et sammenstøt med sjefen sin. Familien til Maria er avhengig av inntektene hennes, og det er dramatisk å stå uten arbeid i det fattige landet Colombia.

Maria lar seg lokke til å opptre som narkotikakurer. Med en mengde godt innpakkede poser med heroin i magen, befinner hun seg på et fly til New York. Drømmen er å begynne et nytt liv i USA. Imidlertid oppdager Maria raskt at tilværelsen i stedet blir en kamp om å overleve. Det er heller ikke enkelt å komme løs fra narkotikabakmennenes klør ...

Dette er en sterk film om sjebnen til mange fattige mennesker i Latin-Amerika, som tvinges til å bruke sin egen kropp som lager for det dødelige stoffet heroin. Dersom bare en kapsel løser seg opp i magen, betyr dette den sikre død.

Tove Nilsen: "Kreta-døgn" (2003)

Jeg trodde at jeg hadde en roman foran meg, og ble i utgangspunktet nokså overrasket over at dette nærmest var en selvbiografi om forfatterens eget forhold til Kreta. Da overraskelsen hadde lagt seg, var jeg klar til å nyte boka.

Jeg er selv Hellas-elsker, og Tove Nilsens beskrivelse av Kreta var besnærende. Jeg kunne bokstavlig talt kjenne lukten av sjø, sol og gresk mat. Det er åpenbart at forfatteren har kommet nærmere inn på lokalbefolkningen enn hva den jevne turist opplever. Dermed klarer hun også å se turistene med grekernes egne øyne. Historiene om restauranteieren Kostas, som til tross for utmerkede råvarer på kjøkkenet opplever et sviktende salg fordi ingen gidder å gå opp bakken til hans restaurant, er nok dessverre en del av virkeligheten. Istedet velger turistene de kjipe restaurantene langs stranda. Hvem sa at gresk mat er kjedelig? Like kjedelig som norsk mat, dersom det norske kjøkken utelukkende skulle vurderes etter kvaliteten på veikro-maten langs vårt langstrakte land.

Ellers var en del av forfatterens tanker rundt grekernes syn på oss turister ikke akkurat noen bombe. Noen ganger syntes jeg at jeg som leser kom vel nært inn på forfatteren, men i det store og hele balanserte hun det hele rimelig greit.

Boka var egnet til å fremkalle egne minner om mange Hellas-ferier, og fikk meg til å lengte tilbake til dette gjestfrie landet, som er omgitt av asurblått hav og brennende sol. Nettopp det vi enkle turister vanligvis lengter etter ...

Utgitt: 2004
Lydboka er innspilt: 2010
Forlag: Cappelen Damm
Opplest: Tove Nilsen
Spilletid: 9t 25 min.

Mustafa Can: "Tett inntil dagene" (2008)

Om å vokse opp med to kulturer
En fascinerende og ikke minst lærerik bok om hvordan det er å vokse opp som annen generasjons innvandrer, splittet mellom foreldrenes og sitt nye hjemlands kulturer. Dette er også en veldig optimistisk bok om at verden går videre. Mest av alt ble jeg rørt av den ømhet som forfatteren tilkjennegir mht. forholdet til sin mor, som aldri finner seg til rette i sitt nye hjemland.

Utgitt: 2009
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 270 

Andre bokbloggere som har omtalt denne boka:
- Knirk

Vladimir Bukovskij: "Det gjør vondt å være fri" (1981)

I denne boka skriver forfatteren om sine år som internert "pasient" på psykiatrisk klinikk - en straff han fikk fordi han hadde skrevet samfunnskritiske artikler mot det russiske regimet. Etter press fra Vesten slapp han gjennom Jernteppet. Livet i Vesten ble imidlertid ikke helt slik han hadde tenkt. Det som har gjort sterkest inntrykk på ham er den likegyldighet folk fra Vesten har til grunnleggende borgerrettigheter som frihet, retten til å velge, ytringsfriheten etc. Samt hangen til å la oss underholde av intetsigende ting ... Sånn sett en meget tankevekkende bok!

Souad: "Brent levende"

Utgitt: 2006
Original tittel: Brûlée vive
Oversatt: Eirin Pedersen
Forlag: Ganesa Forlag
Antall sider: 254


Dette er en sann historie om ei ung palestinsk jente som forelsker seg og innleder et forhold med naboens sønn. Han har lovet å gifte seg med henne, men svikter henne etter å ha tatt dyden hennes. Forholdet oppdages fordi hun blir gravid. Hun har dermed vanæret familien og svogeren hennes får i oppdrag å ta livet av henne.

Mirakuløst overlever hun, men hun er vansiret for livet, med brannskader i ansiktet. Hun klare å flykte og lever i dag i skjul - antakelig i Sveits. Hun tør fremdeles ikke å stå frem av frykt for at hennes slektninger skal oppspore henne og ta livet av henne.

Rent litterært er ikke dette et storverk, men historien er interessant og boka er sånn sett svært lesverdig.

John Lennon: "Imagine"

IMAGINE

Imagine there’s no Heaven
It’s easy if you try
No hell below us
Above us only sky
Imagine all the people
Living for today

Imagine there’s no countries
It isn’t hard to do
Nothing to kill or die for
And no religion too
Imagine all the people
Living life in peace

You may say that I’m a dreamer
But I’m not the only one
I hope someday you’ll join us
And the world will be as one

Imagine no possessions
I wonder if you can
No need for greed or hunger
A brotherhood of man
Imagine all the people
Sharing all the world

You may say that I’m a dreamer
But I’m not the only one
I hope someday you’ll join us
And the world will live as one

John Lennon