Sonja Henie (f. 1912 d. 1969) var en norsk kunstløper som hevdet seg sterkt internasjonalt. Hun vant sitt første OL-gull som 15-åring, og forsvarte tittelen både i 1932 og 1936. (Kilde: Wikipedia) Da hun var på topp, fikk hun tilbud om en alternativ karriere i Hollywood, i første rekke med isshow-turneer og senere som filmskuespiller. I en periode var hun verdens best betalte filmskuespiller, inntil karrieren var nedadgående og hun vendte tilbake til Norge. Her giftet hun seg med skipsreder Niels Onstad. Historien om deres kunstsamling som ble donert til stiftelsen Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden er for øvrig velkjent.
Filmen "Sonja" handler om Sonja Henies liv - fra hun som ei lita jente jobbet iherdig for å bli en kunstløper å regne med, gjennom hennes legendariske filmkarriere i USA, etterfulgt av noen strategisk dårlige valg som førte til at filmkarrieren og pengene tok slutt.
Kritikken mot filmen har gått på at Sonja Henie fremstilles nærmest som et monster, nokså ensidig usympatisk og med få eller ingen formildende trekk. I den grad hun viser følelser utover ekstatisk glede over sin egen fortreffelighet, går det stort sett i selvmedlidenhet. Hun hersjer med omgivelsene sine, skjeller ut folk, kaller folk som ikke leverer som forventet "et null" osv., osv. Hva er sant? Jeg har ingen formening om dette selv, fordi jeg ikke kjenner historien om hvem Sonja Henie egentlig var. Jeg vil imidlertid anta at alt ikke kan være dratt ut av løse luften. Samtidig må det erkjennes at Henie levde i en tid der forventningene til kvinner var at de skulle gifte seg og få barn, og leve prektige liv uten skandaler. Sonja Henie passet ikke inn i dette bildet, der hun tok for seg av menn, levde ut sine lyster, ikke fikk barn og viste sider av seg selv som - dersom hun hadde vært en mann - neppe hadde fått noen til å heve på et øyenbryn. Dømte samtiden henne for hardt?
 |
| Fra ett av de spektakulære skøytenummerne i filmen |
Det er norske Anne Sewitsky (f. 1978) som har regissert filmen. De fleste kjenner nok henne fra TV-serien "Himmelblå" (2008), og kanskje også fra "Koselig med peis" (2011). "Sonja" har noe storslagent over seg, og jeg synes at skuespiller Ine Marie Wilmann er god i sin rolletolkning av skøytedronningen. Svakheten ved filmen er likevel at vi tvinges til å ta stilling til hvem Sonja Henie var, uten å ha forutsetning for å vite hva som var den egentlige sannheten om henne. Det jeg sitter igjen med er historien om et fall, mens historien om stjernen Sonja kommer helt i skyggen. Er det rettferdig overfor Sonja Henie? Jeg vet ikke ...
Jeg anbefaler filmen, men oppfordrer til å tenke litt kritisk over hva vi blir presentert for.
Innspilt: 2018
Originaltittel: Sonja
Nasjonalitet: Norge
Språk: Norsk og engelsk
Sjanger: drama
Skuespillere: Ine Marie Wilmann (Sonja Henie), Pål Sverre Valheim Hagen (Niels Onstad) m.fl.
Spilletid: 111 min.
Fin omtale. Interessant - mye historie i den der, men sikkert riktig som du nevner at man bør være litt kritisk
SvarSlettOmtalen din gjorde meg nysgjerrig på filmen og skal se etter den på filmleie. Det kan virke som de har valgt å vise henne fra hennes verste side og en kan jo undre seg over hvorfor. Uten at jeg kjenner noe særlig til henne vil jeg tro at hun hadde noen positive sider ved seg også,som person.
SvarSlettForresten veldig kjekt å se deg på blogg 🙂
Takk for det, Beathe!
SlettJa, håper at jeg får mer tid til blogging fremover!
Takk! Ja, akkurat det tror jeg faktisk er litt viktig! Det er godt mulig at hun var akkurat slik hun blir fremstilt, men hun kan også ha vært forut for sin tid.
SvarSlettJeg har sett filmen og lest flere biografer om henne. Denne filmen tok mest for seg brorens syn på søstra. De var bitre fiender fordi han ikke arvet noe etter henne og han mente at foreldrene brydde seg mest om Sonja, de så ikke han.
SvarSlettUtrolig lenge siden jeg har vært innom her!
I og med at du ikke kommer opp på lista med nye innlegg, er du litt mer problematisk å finne igjen.