Rundreise i Spania - 09 Guernika (eller Gernika-Lumo)

Guernica var ett av punktene på programmet i forbindelse med min manns og min rundtur i Spania tidligere i sommer. Dersom det er interessant å se hele reiseruta vår, kan man klikke på denne linken.

Jeg antar at mange kjenner historien om Guernica og dens betydning i Baskerland gjennom århundrer. I nettopp denne byen og under et helt spesielt eiketre møttes baskiske ledere til samlinger når viktige beslutninger skulle treffes. Helt frem til den fatale dagen i slutten av april 1937, da Franco ofret byen for at nazistene skulle få øve seg på å gjennomføre massive bombeangrep fra fly ... Byen ble så ødelagt at den aldri siden skulle gjenoppstå som senter for baskerne. Ødeleggelsene inspirerte Picasso til å male sitt berømte maleri Guernica, som i dag kan beskues på museet Reina Sofia i Madrid. Dette maleriet har jeg vært så heldig å få se en gang, og så fascinert ble jeg at dette maleriet - selvsagt i form av en plakat - henger på vårt kjøkken den dag i dag.

Picasso selv sa om verket, mens han arbeidet på det (kopiert fra Wikipedia):

«Den spanske striden er reaksjonens kamp mot folket, mot friheten. Mitt hele kunstnerliv har vært en evinnelig kamp mot reaksjonen og kunstens død. Hvordan kunne noen da et øyeblikk tenke seg at jeg ville samstemme i reaksjon og død? . . I dette arbeidet, som jeg vil kalle «Guernica», og i alle mine senere arbeider har jeg lagt inn min avsky for den militære kasten som har senket Spania i et hav av lidelse og død»

Historien om det som skjedde i Guernica er for øvrig nydelig fortalt av forfatteren Dave Boling i boka "Guernica". Den jødiske forfatteren Chaim Potok skriver også om hendelsen i sin bok "Davitas harpe". Dersom man ønsker å sette bombingen av Guernica inn i en større kontekst, anbefales for øvrig Antony Beevors bok "Kampen om Spania", som handler om den spanske borgerkrigen.

Guernica er selvsagt gjenoppbygget, men fremstår i dag som en nokså kjedelig by. Det som imidlertid er interessant å få med seg, er restene av det gamle eiketreet som er bygget inn i en paviljong. Stedet valfartes av baskerne i dag. Paviljongen ligger rett ved den vakre Europaparken, som det fint går an å kombinere å få med seg dersom man først har funnet frem til Guernika. Det gjorde i alle fall vi. For øvrig bor det litt i overkant av 16 000 mennesker i Guernica i dag - i byen som ble grunnlagt i 1366.

Vi plasserer Gernika-Lumo på kartet

På vei til Gernika kom tåken sigende. Baskerland ligger i et fjellområde hvor denne værtypen visstnok dominerer nokså ofte.

Trolsk stemning over Baskerland

Idet vi kjørte inn i byen, skjønte vi fort hvorfor denne byen gjennomgående blir beskrevet som stygg.

Men virkeligheten er sjelden svart-hvitt, heldigvis.

Fargerik grafitti med slagord

Vi satte fra oss bilen rett utenfor Europaparken, og deretter spaserte vi gjennom parken og frem til den berømte eika.

Dette monumentet er satt opp for å minnes de falne under andre verdenskrig

En vakker park!

Baskerne valfarer stedet hvor den 300 år gamle eika, som i dag er forsteinet etter 

bombeangrepet 26. april 1937, står. Eika anses som symbolet på det baskiske folks gamle røtter.

Skulpturene i Europa-parken

Etter endt besøk i Guernika, gikk turen videre til Bilbao ... 

Rundreise i Spania - 08 Monestir de Montserrat

I denne artikkelen skal jeg ta for meg Monestir de Montserrat, som er ett av stedene min mann og jeg besøkte på vår rundtur i Spania i sommer. Tidligere har jeg tatt for meg flere andre steder, og planen er at jeg skal lage en artikkel om hvert enkelt sted vi besøkte.

Montserrat er et benidiktinerkloster som ligger oppe i Montserrat-fjellet et lite stykke vest for Barcelona. Montserrat må ikke forveksles med en karibisk øy med samme navn, eller byen Montserrat som ligger i bunnen av dalen hvor Montserrat-fjellet reiser seg. Dersom man skal manøvrere seg opp i fjellene til dette klosteret ved hjelp av bil og GPS, er det et poeng å søke på "Monestir de Montserrat" og ikke kun på "Montserrat". For øvrig går det tog fra Barcelona til Montserrat-kloseret, og dette er antakelig den enkleste måten å ta seg frem til klosteret på.  

Montserrat-fjellet er så totalt annerledes alle andre fjell jeg har sett noe annet sted!

Montserrat betyr "det takkete fjellet". Den høyeste toppen ligger 1236 meter over havet. Området hvor klosteret ligger regnes som Catalonias helligste sted, og man antar at klosteret ble anlagt ca. 800 år e.Kr. På begynnelsen av 1800-tallet ble klosteret ødelagt og alle munkene som holdt til der drept, men senere er dette bygget opp igjen. 

I dag er stedet en viktig turistattraksjon, kanskje først og fremst for spanjolene selv, men det er viktig å understreke at stedet fremdeles er et kloster bebodd med munker. Hovedattraksjonen er den vakre basilikaen som huser den svarte jomfruen av Montserrat. Det sies at jomfruen er Montserrats sjel, og at den ble brakt til klosteret allerede 50 år e.Kr. av selveste St. Peter. Senere undersøkelser viser imidlertid at statuen mest sannsynlig stammer fra 1100-tallet. 

Veien opp til Montserrat-klosteret er virkelig både lang og "tornefull", der veien snirkler seg oppover fjellene. Man må faktisk regne med at man ikke rekker så mye mer enn å besøke klosteret i løpet av en hel dag. Det er dessuten så mange inntrykk å ta inn at dette rett og slett bør få tid til å synke før man retter oppmerksomheten sin mot andre ting.

Det kan lønne seg å starte nokså tidlig på dagen dersom man ønsker å besøke Montserrat, fordi det allerede i elleve-tolv-tiden er så fullt på parkeringsplassen at det kan være vanskelig å få parkert. 

Endelig var vi fremme på toppen! Og her ble vi slått i bakken pga. stedets helt spesielle skjønnhet. 

Underveis er det mange detaljer å få med seg. Særlig hvis man ikke bare ser rett frem, men også opp.

Utsikten på toppen av Montserrat-fjellet er svimlende! 

Det går både kabelvogn og bane/tog opp til Montserrat-klosteret. 

Her ligger det både kafeer, hotell og restauranter. 

Placa de Santa Maria

Den indre borggården, med basilikaens fasade

Detalj fra basilikaens fasade

Fresker i svalgangen inn til basilikaen

Basilikaen ble bygget i 1881, og erstattet den opprinnelige kirken som sto ferdig på slutten av 1500-tallet, men som altså ble ødelagt på begynnelsen av 1800-tallet. 

Etter å ha stått en god stund i kø for å slippe inn i basilikaen og til det aller helligste - den svarte jomfruen av Montserrat - kom vi omsider inn ... Her snirkler køen seg av gårde, for ingen forhaster seg når man endelig har kommet frem til jomfruen. Det bringer lykke å ta på jomfruen, og noen tar seg også tid til å be en bønn til jomfruen, som i 1881 ble utpekt som Catalonias skytshelgen. 

Og så sto vi til slutt foran henne selv. Mange bilder ble tatt, og vi måtte dessuten gjennomføre vår egen lille sermoni siden vi hadde reist så langt for å se henne. Da var det befriende deilig at ingen som sto bak oss i køen ga uttrykk for travelhet ... 

Et magisk øyeblikk å stå foran den svarte jomfruen

Vakre glassmalerier

Basilikaen er virkelig storslagen! 

Vi var faktisk så heldige at vi fikk oppleve den spesielle Montserrat-hymnen som synges av munkene inne i basilikaen kl. 13.00 - Salve Regin y Virolai. Jeg har tatt med et klipp fra YouTube for spesielt interesserte. 

Det ble også tid til å tenne lys - en tradisjon min mann og jeg

pleier å opprettholde når vi besøker kirker i forbindelse med 

våre utenlandsbesøk

Ubeskrivelig flott natur på vei ned fra Montserrat-fjellet

"Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides" (Regissør: Rob Marshall)

Herlig oppfølger!


Innspilt: 2011
Originaltittel: Pirates of the Caribbean: On Stranger Tides
Nasjonalitet: USA
Genre: Action, eventyr, fantacy
Skuespillere: Johnny Depp (Jack Sparrow), Penélope Cruz (Angelica, Blackbeards datter), Ian McShane (Blackbeard), Geoffrey Rush (Hector Barbossa), Kevin McNally (Gibbs), Stephen Graham (Scram), Keith Richards (Teauge Sparrow), Astrid Bergès-Frisbey (Syrena), Judi Dench, Gemma Ward, Óscar Jaenada, Richard Griffiths
Spilletid: 136 min. 

I åpningsscenen av filmen - den fjerde i rekken av Pirates of the Caribbean-filmene - blir vi vitne til at Gibbs er arrestert, anklaget for å være Jack Sparrow. I siste liten blir han reddet av selveste Jack Sparrow selv, som har tatt dommeren til gissel og agerer dommer selv. Men allerede under flukten fra rettssalen, tas de atter til fange og bringes til kong Georges slott.

Kong George er på jakt etter ungdomskilden, som skal befinne seg ute i havet et eller annet sted. I siste liten har Gibbs spist kartet - etter å ha pugget hver minste detalj av det. Dermed er det kun han og Jack Sparrow som vet hvor kilden er. Mens de befinner seg på kongens slott, dukker Black Pearls tidligere kaptein, den godeste Hector Barbossa opp. Kongen har utstyrt ham med et skip hvis formål er å finne ungdomskilden, men før de kommer så langt - og etter at Barbossa har fortalt en sjokkert Jack Sparrow at skipet Black Pearl har sunket i havet - flykter Jack Sparrow hals over hode i et stunt så fantastisk at selv ikke en kung fu i asiatiske filmer kunne gjort dette bedre ...

Jack Sparrow havner imidlertid i klørne på en annen kaptein av det heller lurvete slaget. Kaptein Blackbeard er ingen ringere enn faren til Angelica, kvinnen Jack Sparrow aldri har sluttet å elske. Deretter starter et kappløp uten sidestykke for å finne ungdomskilden, og spørsmålet er hvem som kommer frem først ... Kongens skip ledet av kaptein Barbossa, kaptein Blackbeards skip eller noen av de andre skipene som også er på vei? Underveis introduseres vi for vakre havfruer, hvis tårer skal være nøkkelen til kilden, som skal gjøre at den som drikker av den lever evig "ever after" ...

Det er sjelden at oppfølgerfilmer holder koken i film etter film. Etter den svært skuffende tredje filmen i denne Pirates of the Caribbean-serien, synes jeg imidlertid at fireren tar seg betydelig opp. Johnny Depp i Jack Sparrows skikkelse er så fornøyelig at bare han gjør det morsomt å se denne filmen. Dessuten er jeg fan av Geoffrey Rush, som jeg relativt nylig opplevde i den mer seriøse filmen "Kongens tale", hvor han spilte kongens logoped. Her er han imidlertid i en helt annen setting, som skurk og pirat. Og han er så herlig i rollen at det bare er til å gi seg ende over. Jeg har for øvrig mer sansen for Penélope Cruz enn for Keira Knightly, som spilte i tre´eren "At World´s End". Hun oser av kvinnelighet og ikke rent lite femme fatale. Kulissene i disse filmene har det aldri vært noe å si på. Heller ikke skuespiller-talentene. Denne gangen opplevde jeg like fullt at historien var morsommere, mer spennende og mer fantasifull. Selv om jeg i utgangspunktet ikke trykker fantacy-genren til mitt bryst ... Jeg kommer faktisk ikke fra å måtte gi denne filmen terningkast fem. Kanskje ikke den sterkeste fem´eren, men dog ... For øvrig må jeg legge til at ungdommene i huset elsket denne filmen!

Johnny Depp i rollen som piraten Jack Sparrow

Fantastiske kulisser!

Masse humor!

På jakt etter ungdomskilden

Noen av de vakre havfruene var mindre onde enn andre ...

Rundreise i Spania - 07 San Sebastian

San Sebastian - en perle i Baskerland!


Tidligere i sommer var mannen min og jeg på en rundreise i Spania, og jeg har allerede lagt ut seks artikler fra turen; en fra hhv. Sevilla, Cordoba, Granada, herunder Alhambra, Cadiz og Gibraltar (i artikkelen om Granada er det en oversikt over reiseruta)). Deretter stoppet det dessverre opp, men nå er jeg altså i gang igjen.

I denne artikkelen vil jeg presentere San Sebastian, hovedstaden i Baskerland. Byen ligger helt nord i Spania - i Biscaya-bukta - ca. 20 km fra Frankrike. 

Det mest iøyenfallende med hele byen er stranda La Concha (skjellet) - ansett som en av verdens flotteste strender. En annen strand ligger utenfor bydelen Gross, og denne bruker ungdommene i byen til surfing. Nettopp grunnet de vakre strendene, regnes San Sebastian som en av de mest fasjonable og elegante kystferiebyene i hele Spania.

I San Sebastian bor det i underkant av 200 000 mennesker. Dette er en meget moderne by, men i likhet med de fleste spanske byer, og for den saks skyld europeiske byer, har den sin gamleby med intakte flotte bygninger fra ulike tidsepoker. 

I gamlebyen er det i liten grad tillatt med biltrafikk, og dermed kan man spasere og nyte roen i de fredfulle gatene, som på forsommeren heldigvis ikke hadde rukket å bli overfylt med turister. I enden av denne gågata ligger St. Marys basilika. Basilikaen, som ble ferdigstilt i 1774, er bygget i barokk stil, og er som kirker flest på Iberia-halvøya, katolsk. 

Detalj fra basilika-fasaden.

Over hele byen - på toppen av Monte Urgull - rager en kristus-figur, som gjør det naturlig å trekke paralleller til Rio. 

Et mer moderne innslag fant vi på San Vincente-kirken - en pieta-figur laget av den baskiske kunstneren Jorge Oteiza en gang mellom 1953 og 1969.

La Pieta har hengt på veggen av San Vincente-kirken fra 1999.

Konstitusjonsplassen - eller Plaza de la Constitution - ligger i hjertet av gamlebyen. Denne plassen ble tidligere brukt til tyrefekting, og fremdeles den dag i dag kan man se tallene på balkongene - som skulle angi hvilken skueplass man hadde kjøpt til forestillingene. 

I dag brukes konstitusjonsplassen til parader, festivaler o.l.

Pga. nærheten til havet har San Sebastian "selvsagt" sitt akvarium, og for vårt vedkommende er det alltid et "must" å få med oss dette! Samtidig fikk vi anledning til å kose oss langs den pitoreske båthavna. Akvariumet ligger helt ytterst i havneområdet.

På vei ut mot akvariumet

Havneområdet sett fra akvariumet

Egentlig var det ikke tillatt å fotografere inne på akvariumet ... men en og annen fisk - for ikke å si blekksprut - ble det for fristende å unnlate å feste til film ... 

Dette bildet har jeg funnet ved hjelp av Google, og det viser hvor 

fantastisk spennende dette akvariumet er. Her går man gjennom en 

glasstunnel i selve akvariumet, og kan studere og nærmest ta på det yrende livet i vannet.

Et bilde jeg tok med min Iphone 3 - ikke verdens beste kvalitet på 

bildet, men innmari kult likevel, ikke sant? Denne rokken kom svømmende 

rett over oss inne i glasstunnelen.

Mens det meste av den moderne delen av byen er anlagt langs bukta ved stranda La Concha, ligger det meste av gamlebyen på en liten halvøy, se kartet nedenfor.

Denne halvøya har en liten "fjelltopp" som heter Monte Urgull, hvor den tidligere nevnte kristusfiguren står. Rundt Monte Urgull er det en vei hvor det er flott å gå turer, og hvor det er lett å forestille seg hvilke naturkrefter som slår inn når været ikke viser seg fra sin beste side. Området er for øvrig utsmykket med skulpturer - som denne av Jorge Oteiza på bildet nedenfor. I all baskisk kunst dominerer naturen som inspirasjonskilde. 

Jorge Oteizas "Empty structure". Kunstneren regnes som en av de viktigste 

baskiske kunstnere, og levde fra 1908 til 2003. Hans kunstneriske uttrykk spenner 

over mange temaer og materialer.

Matkulturen i Baskerland er intet mindre enn fascinerende! I likhet med i resten av Spania dominerer tapaskulturen riktignok, men tapasen i Baskerland er mer spennende. Det er for det første større variasjon i utvalget, og for det andre har jeg faktisk til gode å oppleve et slikt vell av tapasrestauranter - liggende side ved side - hvor bardiskene er dekket med et utall av tapas man bare kan velge og vrake i selv. Når regningen kommer, telles antall "tannstikker" på tallerkenen opp. Ett godt råd hvis du er typen som tør å smake på litt forskjellig: velg den tapasrestauranten med flest lokale innbyggere. I motsatt fall bør du oppsøke turistfellene. 

Denne restauranten oppsøkte vi et par ganger - og fikk strålende mat hver gang! 

Vi var var kanskje de eneste ikke-spanske turistene som hadde funnet frem hit - i alle fall denne dagen ...

Et lite glimt inn i restauranten. Her spiser baskiske menn sin lunch stående. 

Senere samme kveld dro vi tilbake til denne restauranten, og spiste en lokal spesialitet.

Kjøttet fortsatte å steke etter at vi hadde fått dette servert - sammen med ypperlig lokal 

rødvin og  en sider som lokalbefolkningen drikker mengder av (sur på smak - ikke 

akkurat vår favoritt, men smake  måtte vi selvsagt!)

Jeg får vann i munnen bare jeg tenker tilbake .... ;-)

Skinkekulturen i Spania - mi gusta!

En slags baccalao toppet med smaksbomber av chili

Gatebildet i San Sebastian preges for øvrig av lekre butikker, kjente merkevarer og alt det man forventer i en hvilken som helst storby. Nedenfor har jeg tatt med flere inntrykk fra San Sebastian, som forhåpentligvis viser at dette er en by man virkelig bør sette seg fore å besøke dersom man er av den reiselystne typen!

Helt til slutt: San Sebastian og for så vidt også resten av Baskerland, er i dag trygge områder å reise rundt i! Sannsynligvis fordi det er et svært synlig politi til stede over alt, spesielt i byene. Det anbefales uansett å kjøre rundt i spanskregistrert leiebil. Hver sommer kan man lese i avisene om ran av utenlandskregistrerte biler, spesielt norske, ikke bare i Baskerland, men kanskje særlig i området rundt Barcelona, som vi brukte som utgangspunkt for vår rundreise. Med vanlige forholdsregler opplevde vi ingen skumle episoder i Baskerland, og kan derfor trygt anbefale andre å reise hit.  

Personlig elsket jeg San Sebastian, og reiser gjerne tilbake!

Mye sporting i Spania (og kjekke menn i tights!)

En slående estetikk i bybildet!

En av verdens vakreste strender - her med Monte Urgull i bakgrunnen

Strandpromenaden 

Don Quixote og hans hjelper

Et svært synlig politi sørget for ro og orden over alt

Sjarmerende smug 

Mange morsomme detaljer å se hvis man bare bruker øynene - 

mon tro om det har bodd en smed her en gang?

Lekre parkområder

Et trist syn for en bokelsker - hvem har glemt disse bøkene i parken?