"Dorian Gray" (Regissør: Oliver Parker) - 2009

Innspilt: 2009
Skuespillere: Ben Barnes, Colin Firth, Rebecca Hall
Spilletid: 1 t 47 min.

Unge og svært vakre Dorian Gray ankommer Londons sosietet etter å ha arvet en herskapelig bolig av sin onkel. Kynikeren Henry Wotton (i Colin Firths skikkelse) tar Dorian under sine ”beskyttende” vinger og presenterer ham for gleder som kun er fine og bemidlede herrer forunt. Dorian vekker oppsikt over alt med sin skjønnhet, og i følge Wotton er ungdom og skjønnhet alt som betyr noe her i livet.

Dorian Gray lar seg portrettere av en maler i Londons sosietetsliv. Bildet er så vakkert at Dorian sverger på at han er villig til å gi alt for å forbli som på bildet. Han er til og med villig til å gi sin sjel til djevelen for å oppnå dette.

Bak Londons sosietets probre fasade befinner det seg et annet London – en syndens pøl av bordeller, drikke- og opiumsbuler. Dit trekker Henry Wotton og Dorian Gray. Der gir de seg hen til nytelsene som om dette og dette alene var hele meningen med tilværelsen.

Etter en affære med en ung skuespillerinne som etter et noe ondt utspill fra Dorian tar livet av seg ved å kaste seg i Themsen, begynner det å brenne under bena på Dorian. Skuespillerinnens bror er etter ham …

I mellomtiden skjer det noe med maleriet av Dorian … Han våger ikke lenger å ha det hengende fremme. Og mens menneskene rundt Dorian eldes, forblir han like vakker. Det store spørsmålet er imidlertid om det faktisk ER lykken å forbli ung og vakker ….

I denne utrolig velspilte filmen gjøres Oscar Wildes roman ”Bildet av Dorian Gray” tilgjengelig også for alle dem som aldri kommer til å lese denne fantastiske romanen. Ben Barnes spiller rollen som Dorian glitrende. Men den som like fullt gjør den beste rollen, er utvilsomt Colin Firth – en av de største britiske skuespillerne jeg vet om! Tidligere har jeg sett ham i roller som gretten aristokrat, men denne gangen overgår han seg selv. For maken til kynisk fremferd skal man lete lenge etter! Skildringen av et London på 1800-tallet, er også flott fremstilt!

Det er noen år siden jeg leste romanen som filmen er basert på, og i mellomtiden har jeg kjøpt den som lydbok med tanke på gjenlesning. Det frister enda mer nå!

Denne filmen er en MÅ-SE-film! Om man har lest boka eller ei – se den!

Bloggeren Randi har skrevet et meget interessant innlegg hvor hun bl.a. sammenligner bok og film. Les mer her.

Jan Erik Vold: "Tale for loffen"

TALE FOR LOFFEN


Jeg vil holde en tale
for de tykke og de smale - nei
det vil jeg ikke, jeg vil snakke
om loffen, vår alles venn
i brødveien, loffen
sprø og fersk og rykende varm like
fra butikken, som man stakk fingeren inn i og grov ut
varmt deilig hvitt
loffestoff og kom opp med
etter handelen, loff
åpnet av papiret i den ene enden og utminert
alt hva en tiårs pekefinger
formår, skorpens gylne nybakthet lå vernende omkring
og skjulte loffhulens åpning
et stakket sekund - hva min mor
kunne ha sagt i sakens anledning
er glemt, levende tilbake
står loffens varme innside, man blir tykk
av å spise loff, sies det, det er ikke sunt - mulig
det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror)
at man blir blid
av å spise loff, spør nå det første
blide menneske du treffer
om han liker loff.
Vent så bare
på svaret.
(Eller spør meg!)

Fra Mor Godhjertas glade versjon. Ja, 1968

"Tomme tønner" (Regissør: Leon Bashir) - 2010

Innspilt: 2010

Skuespillere: Leon Bashir, Anders Danielsen Lie, Kristoffer Joner, Jenny Skavlan, Bjørn Sundquist

Spilletid: 1 t 27 min.

I denne helville komedien harselleres det med Oslos underverden i stor stil. Med utgangspunkt i en frukt- og tobakkssjappe  hvor trekløveret Nico, Bobby og Ali holder til, prøver de å befeste sin posisjon i Oslos kriminelle miljø. De vil gjerne vært noe skikkelig tøffe karer, men får det ikke helt til. De er ganske enkelt for bløte. Innimellom kommer narkomane Finish innom for å selge tjuvgods. Som regel er dette noe ubrukelige greier som ingen er særlig interessert i.  Og når de likevel kjøper noe av ham fra tid til annen, er det mer for å hjelpe Finish til å holde seg sånn noen lunde flytende enn å kjøpe noe de trenger.

Et par dansker har full kontroll på Oslos underverden. Og de leker ikke! Når noen småkjeltringer fra Nord-Norge entrer byen og tror at de skal få til et scoop, møter de på hardere motstand enn de hadde regnet med. De samme gutta forsøker å få Ali & Co. til å gå med på å produsere ulovlig sprit for dem …. Ali og gutta er samtidig ute på oppdrag for danskene for å få tak i en utstoppet jaktfalk. Det må jo bare ende med den totale katastrofe …

Så du ”Izzat” i sin tid? Den samme regissøren – Leon Bashir – som også spiller Ali, har regissert ”Tomme tønner”. Men der ”Izzat” var skremmende, er ”Tomme tønner” utelukkende lattervekkende. Jeg skogglo meg gjennom filmen. Og jeg kommer garantert til å se den igjen om ikke alt for lenge! Denne filmen er ganske enkelt vanvittig morsom!

Kamila Shamsie: "Brente skygger"

Komplekst om mange sentrale historiske hendelser

Utgitt i Norge: 2010

Utgitt i England: 2009

Original tittel: "Burnt Shadows"

Forlag: Gyldendal

Oversatt: Linn Øverås

Antall sider: 389

Hiroko Tanaka er 21 år. Året er 1945 og vi befinner oss i Nagasaki. På tross av krigens dysterhet og at en helt ny bombe har blitt sluppet over Hiroshima et par dager før, planlegger Hiroko og tyskeren Konrad Weiss å gifte seg. Men så skjer det fatale. En ny atombombe slippes over Nagasaki, og absolutt alt som noen gang har betydd noe for Hiroko, raderes med ett bort. Konrad dør, byen hun elsker ødelegges, all familie og venner er borte, livet hennes … ingenting er tilbake. Selv er Hiroko merket for livet. Silkekimonoen med fuglemønster på ryggen, som hun hadde på seg i det øyeblikket bomben eksploderte, har brent seg fast i huden hennes. Og man er dessuten usikker på om stråleofrene etter bomben i det hele tatt kan føde normale barn …

Et par år senere er Hiroko i Dehli. Hun oppsøker Konrads søster og hennes mann; Elisabeth og James. Lite skulle hun da ane hvilken vending livet hennes skulle ta, og at hun skulle ende opp med å gifte seg med Sajjad Ashraf, James´ indiske tjener. Skjønt rett etter kastes de britiske koloniherrene ut av India, landet deles i to og Hirokos indiske ektemann er plutselig blitt pakistansk.

Gjennom flere generasjoner følger vi familiene Weiss og Ashraf, fra kontinent til kontinent. Samtidig fortelles historien om tilspissingen mellom Vesten og den muslimske verden - ikke minst om amerikanernes økende paranoia etter 11. september 2001 og hvilke konsekvenser dette får for enkeltskjebner. Så sterk er nemlig paranoiaen at man fjerner en rekke ”elementer” i samfunnet …. ”sånn for sikkerhets skyld” … Og muslimer fra Afghanistan har ingen sjanser i dette landet. Vanlige rettssikkerhetsgarantier gjelder ganske enkelt ikke for disse menneskene. Ble de igjen i USA, risikerte de å bli arrestert. Flyktet de, var det et bevis på deres skyld. Parallellene til hekseprosessene for flere hundre år siden er nærliggende. Hvis heksene druknet og dermed døde, var de uskyldige. Ellers ble de brent. De hadde mao. ikke en sjanse. Guantanamo og orange kjeledresser venter for dem som blir tatt ... 

Jeg er ganske enkelt imponert over den pakistanske forfatteren Kamila Shamsies evne til å turnere den ene kulturen etter den andre i boka! Alle historiens fasetter er fortalt med en meget stor troverdighet, enten det dreier seg om britisk koloniherredømme, den typisk japanske folkesjelen, forholdene i India og Pakistan etter selvstendigheten og delingen i 1947, unggutters lefling med fundamentalistiske krefter i Afghanistans brennende ørken, den typiske New Yorkers folkesjel, amerikanernes paranoia etter 11. september 2001 og virkningen av dette på lovlige og ulovlige innvandrere fra Afghanistan. Og ikke en gang faller forfatteren for fristelsen til å gli over i det klisjefylte! I tillegg til at boka er meget godt skrevet, er dette en skikkelig pageturner. Jeg hadde store vanskeligheter med å legge den fra meg underveis. 

Kamila Shamsie har skrevet flere bøker som hun har mottatt mange priser for, men ”Brente skygger” er den første som er oversatt til norsk. Jeg gleder meg veldig til flere av bøkene hennes blir oversatt!

Andre bloggere som har skrevet om boka:
Groskro
Liv på Lesestua mi
Cathrine på Min Bokhylle
Leserommet
Reading Randi

Camilla Läckberg: "Havfruen"

Utgitt: 2008

Original tittel: "Sjöjungfrun"

Oppleser: Kirsti Grundvig

Spilletid: 13 timer, 54 minutter
Forlag: Lydbokforlaget

Vi er tilbake i Fjällbacka, og politietterforsker Patrik Hedström og hans kone forfatteren Erika Falck venter tvillinger.  Politiet er i ferd med å gi opp å finne løsningen på en forsvinning som skjedde tre måneder tidligere. Da forsvant nemlig Magnus Kjellner uten å etterlate seg et eneste spor. Han var lykkelig gift og etterlot seg en kone og to barn.

Da det kommer frem at Christian Thydell, som er i ferd med å debutere med sin første bok ”Havfruen”, har mottatt anonyme trusselbrev, begynner saker og ting å skje. Selv påstår han at han  ikke er skremt av brevene, men det blir derimot hans kone Sanna da hun snoker i sakene hans og kommer over disse. Hun elsker sin mann, men vet så å si ingenting om hans fortid. Hva skjuler Christian fra sin oppvekst? Hvorfor forteller han ingenting? Og hvilken betydning har dette for det som skjer?

Etter hvert kommer det frem at det ikke bare er Christian, men flere som har mottatt likelydende trusselbrev. Så dukker det opp et lik som er frosset fast i isen … Selv om Erika er gravid, og det er Patrik som står for etterforskningen, klarer hun ikke å la være å blande seg inn.  Ikke overraskende er det dette som får avgjørende betydning når løsningen rulles opp.

Dette er den tredje boka jeg har lest av Camilla Läckberg, og nå holder det. Som de foregående ”leste” jeg også denne som lydbok. Kirsti Grundvig fungerte svært godt som oppleser. Plottet var i og for seg greit, men virkelig spennende ble det ikke før helt på slutten. Jeg har uansett fått min Läckberg-dose. Jeg tror det har med å gjøre at når man har lest en del bøker av en og samme krimforfatter, begynner de å gjenta seg selv og følger et ganske forutsigbart mønster som er gjenkjennelig fra bok til bok. Läckberg skriver godt, så jeg gir en svak firer på terningen for denne boka. 

"Two lovers" (Regissør: James Gray)

Innspilt: 2008

Spilletid: 105 minutter

Medvirkende skuespillere: Joaquin Phoenix, Gwyneth Paltrow, Vanessa Shaw, Isabella Rossellini

Den jødiske unggutten Leonard (spilt av Joaquin Phoenix) har nylig kommet hjem etter innleggelse i sykehus. Han er manisk depressiv og har flere selvmordsforsøk bak seg. Nå jobber han i farens renseri, og livet har så smått begynt å smile forsiktig til ham. Bak seg har han et traumatisk brudd med sin store kjærlighet, som han måtte bryte med etter at det viste seg at de begge var bærere av en alvorlig sykdom.

En dag introduseres Leonard for Sandra, datteren til venner av familien. Dersom disse to satser på hverandre, kan fedrene deres slå sammen de to renseriene sine til et stort firma. Tilfeldighetene vil imidlertid ha det til at det omtrent samtidig flytter inn en ung, vakker kvinne (spilt av Gwyneth Paltrow) i naboleiligheten. Michelle er ikke bare blendende vakker. Hun er en kvinne som handler før hun tenker, og som ikke går av veien for å bruke partydop for å være queen of the night. Der Sandra er staut og forutsigbar, er Michelle et eventyr … Hun har et forhold med en gift mann, og humøret og livsgnisten svinger i takt med forholdets beskaffenhet. Etter at hun og Leonard blir kjent med hverandre, blir Leonard hodestups forelsket i henne. Hun trenger ham imidlertid kun når hun er nede for telling.

Mens Sandra og Leonards fedre planlegger sammenslåing av sine firmaer, vakler Leonard. Han elsker Michelle, men henne kan han ikke få. Samtidig ser han at Sandra er en fantastisk kvinne. Han er temmelig sikker på at det skal bli ham og Sandra. Men spørsmålet er om denne beslutningen holder den dagen Michelle har gjort det slutt med sin gifte elsker …

Jeg trodde at denne filmen skulle føye seg inn i rekken av fine kjærlighetsfilmer, som man i grunnen glemmer like fort som man har sett dem. Men så viste det seg at denne filmen faktisk hadde mer dybde enn som så. Joaquin Phoenix spilte den noe ustabile Leonard med en følsomhet som var svært rørende. Og Gwyneth Paltrow var fantastisk i rollen som en kvinne balanserende på en knivsegg mellom den totale katastrofe og en syltynn lykke. Hendelsene i filmen er lagt til nåtid, men kunne like gjerne ha handlet om sekstitallet. Det var i alle fall få knagger å henge tidsbildet på. Dette er en film jeg virkelig vil anbefale!

Jette A. Kaarsbøl: "Din nestes hus"

Utgitt: 2010

Forlag: Cappelen Damm

Oversetter:Trude Marstein

Antall sider: 396

Arkitekten Laus Lindborg lever det gode liv i København. Han er litt over 50 år og har så langt i livet unngått å binde seg til noen. Like fullt har det alltid vært kvinner i hans liv; noen ganger også andre menns kvinner. Hans tilnærming til livet er å komme fra det med færrest mulig skrammer, så de helt store risiki unngås med omhu. Spørsmålet er hvor lykkelig han egentlig er når det kommer til stykket.

Da faren hans dør, blir i alle fall tomrommet i livet hans plutselig veldig synlig. Forholdet til faren har vel egentlig aldri vært direkte dårlig. Sannheten er vel heller at de ikke har hatt noe forhold i det hele tatt. Faren var en mislykket arkitekt som aldri fikk til noe i livet sitt, og som ikke en gang flyttet ordentlig inn i den leiligheten han bodde i de siste førti årene av sitt liv. Han skulle jo videre, uten at dette noen sinne ble noe av.

For å hedre minnet etter sin far og kanskje for å reparere på noe av farens ulevde liv, bestemmer Laus seg for at faren skal begraves i den lille landsbyen St. Randing. Der står nemlig det eneste bygget faren noen sinne lyktes med å få oppført. Dette fører til at han blir kjent med presten på stedet. Da Laus etter begravelsen bestemmer seg for å bli i St. Randing en stund i forbindelse med et fotoprosjekt, inntar han nokså raskt rollen som husvenn i presteboligen. Og hva er vel mer naturlig enn å tilby farens arkitekttegninger på et praktbygg når bygda bestemmer seg for å rive “farens” bygg og sette opp et nytt?

Presten Stig er gift med Alma, som er over tyve år yngre enn ham. De har et tilsynelatende lykkelig ekteskap. I alle fall er Stig overbevist om dette. Men alle hans anstrengselser for å være et godt menneske, gjør noe med forholdet deres. Når en av partene bestandig befinner seg i rollen som den som aldri helt når opp til idealet, oppstår det en ubalanse i ekteskapet. Kanskje er det derfor Alma overraskende raskt er med på notene når Laus begynner å kaste sine øyne på henne? På lånt tid innleder de et intenst og lidenskapelig forhold, som når sine absolutte høyder mens Stig ligger nede for telling med brukket ben på lokalsykehuset … 

Likte jeg boka? Absolutt, og det veldig lenge. Jeg oppfattet heller ikke at handlingen først kom i gang da forholdet mellom Laus og prestefruen var et faktum, slik jeg ser at andre som har lest boka har irritert seg over (dvs. at det tok for lang tid før forfatteren “kom til poenget”). For meg startet handlingen fra jeg begynte å lese boka. Laus´forhold til sin far var svært interessant som et bakteppe på hvorfor Laus hadde blitt den han var. Visst var han mer handlekraftig enn det faren noen gang hadde vært, men er det ikke likevel noe dypt, dypt felles mellom disse to mennene? Noe uforløst, et ulevd liv, mangel på forpliktelser og evne til å forplikte seg? 

Så lenge jeg unngikk å sammenligne boka med den fantastiske debutboka “Den lukkede bok”, koste jeg meg langt på vei med “Din nestes hus”. Kaarsbøl skriver godt, og jeg liker hennes spesielle måte å betrakte verden på. Det som imidlertid ødela mye av den gode lesefølelsen likevel, var den skuffende slutten i boka. Den var rett og slett dvask. Som om forfatteren var drit lei av hele bokprosjektet og bare ønsket å avslutte den for enhver pris. Hvorfor skrev hun ikke 100 sider til, slik at hun hadde landet historien på en mer ordentlig måte? Når hun helt tydelig hadde lagt ned SÅ mye jobb i resten av historien … Dermed havnet boka for meg på litt over det gjennomsnittlige. Kaarsbøl skal ha for det gode språket, og jeg gir derfor en firer på terningen. Dette er ikke en bok som kommer til å bli sittende i ryggmargen i årevis etterpå. Men det er vel uansett for mye forlangt at hver ny bok fra en og samme forfatter skal gi en slik opplevelse ... ?

Andre bokbloggere som har omtalt boka:
- Knirk

Amsterdam april 2010

I april i 2010 var jeg en tur i Amsterdam, og dette er noen av bildene jeg tok. Amsterdam er virkelig vel verdt et besøk eller to!

Rembrandts Plass

En av Amsterdams mange bruer

Mange morsomme loppemarkeder

Rembrandts hus

Rembrandts hus

Syklistenes by

Sykler over alt!

Mangt et sjarmerende hjem ... 

Kanalbyen

Bruenes by

"Vanære" (Regissør: Steve Jacobs)

Innspilt: 2008
Original tittel: "Disgrace"
Varighet: 114 min.
Skuespillere: John Malkovich, Eriq Ebouaney, Jessica Haines, Scott Cooper, Fiona Press

Filmen ”Vanære” bygger på J.M. Coetzees roman med samme navn – en roman han fikk Booker-prisen for og som dessuten førte til at han fikk Nobels litteraturpris. Vi møter den middelaldrende litteraturprofessoren David Lurie (i John Malkovich´ skikkelse), som innleder et forhold med en av sine studenter. Da forholdet blir oppdaget, forsøker skolestyret å finne ut hva som har skjedd. Det legges opp til at dersom David ber oppriktig om unnskyldning, vil alt kunne fortsette som før. I stedet nekter han å be om unnskyldning Hvorfor skulle han det når han ikke angrer noe som helst? Selv det forhold at han mister jobben, endrer ikke hans oppfatning på dette punkt. 

David reiser for å besøke sin datter Lucy, som bor nokså avsides og isolert. Lucy har nettopp avsluttet et lesbisk forhold. I tiden etter avvikling av apartheid er det på ingen måte trygt for hvite. Datteren har både våpen og mange kamphunder for å beskytte seg mot uønskede gjester. I tillegg har hun solgt deler av jorda hun eide til en afrikaner, som til gjengjeld skal beskytte henne. Like fullt forhindrer ikke dette at tre svarte unggutter ankommer, overfaller Lucy og faren, voldtar  henne og tømmer huset for alle verdier, som de kjører bort i Davids bil. Hennes beskytter er av en eller annen grunn bortreist mens overfallet finner sted.

Lurie er helt sjokkert over sitt eget lands tilstand. Han er dessuten sjokkert over at datteren nekter å politianmelde forholdet og at det ikke er første gang disse guttene har vært på uønsket visitt og voldtatt datteren. Det viser seg også at voldtekten har fått følger …  En av overfallsmennene er til alt overmål en slektning av Lucys ”beskytter”, uten at dette medfører noen handling verken fra ham eller Lucy.

Det  er noen år siden jeg leste boka som filmen er basert på. Filmen er nokså tro mot boka, selv om fokuset her er lagt mer på det som skjer etter professorens avskjed fra universitetet enn hva jeg kan huske at boka gjør. Etter mange år med undertrykkelse har de innfødte i Sør-Afrika omsider fått sin frihet og rett til likeverd i forhold til de hvite i landet. I stedet for å leve side om side som likeverdige mennesker, snus maktbalansen og det er nå de svarte som hetser de hvite. Mange år med undertrykkelse har skapt et hat så dypt at man kan lure på om de hvite har noen fremtid på dette kontinentet i det hele tatt. Filmen reiser i det hele tatt en rekke interessante spørsmål om skyld, tilgivelse, ære, vanære, hat og håp eller mangel på sådan. Det er først og fremst en dyster og mørk historie som fortelles. Filmen er ganske enkelt glitrende!

"Menn som stirrer på geiter" (Regissør: Grant Heslov)

Innspilt: 2009
Lengde: 1 t 33 min.
Original tittel: The Men Who Stare at Goats
Skuespillere: George Clooney, Ewan McGregor, Jeff Bridges, Kevin Spacey m.fl.

Journalisten Bob Wilton kommer over det han mener er et journalistisk scoop. Det dreier seg om en topphemmelig gruppe soldater i det amerikanske forsvaret som trenes opp i å drive med psykologisk krigføring. Ved hjelp av paranormale metoder skal soldatene psyke ut motstanderne og i verste fall stirre dem til døde. Treningen foregår på geiter – derav filmens tittel. Andre metoder går ut på å lese motstandernes tanker, gå gjennom vegger, se inn i fremtiden osv.

En dag sitter Wilton i en bar i Kuwait, hvor han venter på å komme inn i Irak der han skal dekke Golfkrigen. I baren sitter også Lyn Cassady (i Clooneys skikkelse), og de to kommer i prat. Pga. en tilfeldighet som fører til at Cassady tror Wilton er en del av en større plan, innvier han Wilton i sitt oppdrag. Han er nemlig på jakt etter mannen som i sin tid var hans læremester. Denne mannen har forsvunnet og ved hjelp av sine paranormale evner skal Cassady forsøke å finne ham. Wilton blir med Cassady inn i Irak, og på veien inn i ørkenen må de forsere uante hindere …  

Før jeg valgte å se denne filmen, fikk jeg den presentert som et mesterverk. Mens jeg så på filmen undret jeg meg imidlertid over mye. Blant annet er filmen plassert inn i kategorien komedie. Jeg tror ikke jeg lo en eneste gang. Filmen, som bygger på en roman med samme navn av Jon Ronson, harselerer mye med det amerikanske forsvaret, uten at den ble noe morsommere av den grunn. Det påstås at filmen bygger på en sann historie. I så fall er historien svært oppsiktsvekkende, og det er kanskje først og fremst her at filmen kan sies å være interessant. Jeg opplevde imidlertid filmen som kjedelig. Hadde det ikke vært for toppskuespillerne George Clooney, Jeff Bridges og Kevin Spacey, tror jeg at jeg hadde gitt meg halvveis i filmen …  

Barcelona april 2010

For ca. et år siden var jeg i Barcelona, og her er noen av bildene jeg tok under oppholdet. 

Bygningsdetalj fra La Rambla

Reklame trenger ikke å være kjedelig!

Turister overalt

Detalj fra fasaden på Familia sagrada

I denne byen må man gå med hodet høyt hevet ... ellers går man glipp av mye ...

I Barcelona er vindusshopping gøy!

Fantastiske Park Güell

Morsomme detaljer i Gaudis Park Güell

Holder et øye med oss ...

Stemningsfullt

Einar Skjæråsen: "Du ska itte trø i graset"

Du ska itte trø i graset

Du ska itte trø i graset,
spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Du ska itte røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin våre varme veng.
Pipet i den minste strupe
ska bli kvitring over eng.

Du ska itte sette snuru
når du sir et hara-spor.
Du ska sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Einar Skjæraasen

"Iraq in fragments" (Regissør: James Longley)

Innspilt: 2006
Spilletid: 94 min. 


I denne unike dokumentarfilmen møter vi helt vanlige mennesker i det okkuperte Irak i perioden 2003 - 2005. James Longley har benyttet 300 timer med råfilm for å lage denne 1,5 timer lange dokumentaren.

Saddam Hussein er detronisert, og amerikanerne går i bresjen for å innføre demokrati i landet. Den vanlige iraker vet bedre. De har skjønt at det er oljen og kun den okkupantene er interessert i å beskytte. Saddams tyrrani er skiftet ut med anarkisme, utrygghet og varemangel. Barn som tidligere fikk gå på skole, må nå arbeide for å livnære seg selv og familiene sine.

11 åringen Mohammad har aldri lært å lese og skrive, og jobber i en garasje i Bagdad. Under normale omstendigheter skulle han ha gått på skole, men de viktigste og mest grunnleggende årene av hans liv ble frarøvet ham pga. krigen. Han hundses og latterliggjøres av arbeidsgiveren sin, som dels kritiserer ham for å jobbe for lite når han faktisk forsøker å få med seg litt undervisning på den lokale skolen, og dels fordi han ikke har lært seg å lese og skrive.

Sadr følger sjia-muslimenes valgkamp i det sydlige Irak. Vi får bl.a. innblikk i hva som har gjort at sjia-muslimer og sunni-muslimer ikke klarer å enes om noe. Saddam Hussein sørget nemlig for å sette disse gruppene opp mot hverandre under sitt 35 år lange diktaturvelde.

Helt til slutt følger vi noen kurdere som faktisk er glad for amerikanernes invasjon. De er et hardt prøvet folk som ble undertrykket på det mest grusomme under Saddams regime. Det var spennende å følge de eldres indoktrinering i de unge om viktigheten av å få seg en utdannelse. Dette gjelder både kvinner og menn.

Denne filmen har fått en rekke priser og er blitt genierklært. Antakelig skyldes dette at stoffet som presenteres er svært autentisk og gir et sant og ekte innblikk i livet i Irak etter amerikanernes invasjon. Dette er ikke en historie fortalt av seierherrene, men av det lidende folket i Irak. Et folk som faktisk var vant til en infrastruktur på et temmelig høyt nivå, og som nå er satt mange tiår tilbake i utviklingen. Filmen er sånn sett veldig interessant og lærerik. Dens styrke ligger i at den ikke tar stilling til noen av sidene i konflikten og sånn sett overlater til seeren å trekke sine egne konklusjoner.

"Inju - the Geisha killer" (Regissør: Barbet Schroeder)

Innspilt: 2008
Spilletid: 100 min.

Alex Fayard er en suksessfull forfatter innen krimgenren, som har latt seg inspirere av en berømt japansk krimforfatter som skriver de mest bestialske bøker. Ingen har noen sinne lykkes i at møte den japanske forfatteren, og han er omspunnet med mystikk.

Da Alex ankommer Tokyo på en boksigneringsturné, blir han truet på livet av den japanske forfatteren. Etter et besøk i et japansk tehus kontakter geishaen som var til stede på tehuset ham. Hun er overbevist om at en tidligere beiler er den japanske forfatteren. Han har nemlig truet henne på livet og hun trygler Alex om hjelp.

Nokså snart befinner Alex seg som en brikke i et livsfarlig spill, hvor han ikke kan være sikker på hva som er fiksjon og hva som er virkelighet. Hvem er den japanske forfatteren og hva vil han med Alex?

Jeg opplevde denne filmen som nokså spekulativog egentlig lite engasjerende. Hvorvidt det skyldes at filmen som sådan er dårlig eller at jeg ikke helt har sansen for denne filmgenren, skal være usagt.

"De andres smak" (Regissør: Agnés Jaoui)

Innspilt: 2000

Skuespiller: Agnés Jaoui

Spilletid: 106 min.

Regissøren Agnés Jaoui spiller selv hovedrollen i denne filmen. Hun er en enslig kvinne med stor appetitt på menn, og jobber i en bar.

Parallelt følger vi to menn som er hyret inn som livvakt for en desillusjonert mann som lever i et temmelig tomt ekteskap, hvor fruen kun er opptatt av sin egen gode smak og andres håpløst dårlige smak. Da han tar timer i engelsk hos en skuespillerinne, begynner livet hans å ta en mer interessant vending.

Etter hvert viser det seg at begge livvaktene - den ene en mann som tar for seg og velger, den andre en som tar det han tilfeldigvis blir til del - har forhold til en og samme kvinne, selvsagt uten at de vet om hverandre.

Filmen er karakterisert som komedie og er profilert som "Årets beste film" (riktignok i 2000), men ikke en gang dro jeg på smilebåndet da jeg så på denne filmen. Denne filmen var ikke morsom. Den var egentlig ikke engang interessant. Jeg ser at skuespillerkarakterene tidvis kunne være noe krevende, og derfor havner den ikke helt i bunnsjiktet. Men totalt sett ikke en film som kommer til å sette noen varige spor hos meg.

Helene Uri: "Den rettferdige"

Utgitt: 2009
Spilletid: 10 t, 26 min.
Oppleser: Jan Grønli
Forlag: Lydbokforlaget

I boka ”Den rettferdige” får vi høre om Karsten og Marianne, som lever i et helt vanlig ekteskap og som har døtrene Henriette og Elisabeth. Marianne er riktignok misfornøyd med at Karsten aldri ”ser henne”, og en kveld provoserer hun frem en innrømmelse fra hans side om utroskap. Karsten kastes på dør, og nokså molefunken tar han inn hos sin elskerinne Barbro. Lite aner han om hva han har i vente …

Marianne er rasende på Karsten. Ønsket om hevn og ødeleggelse styrer mye av handlingene hennes i den første tiden etter separasjonen. En mistanke om at Karsten kanskje kan ha gjort noe mot døtrene deres, begynner først som en vag tanke. Hun oppsøker den pensjonerte dommeren Edvard Frisbakke som nettopp er kjent for å ha fått dømt mange fraskilte menn i overgrepssaker. Og når saken først begynner å rulle, ruller den fort …

Karsten tar det hele med knusende ro. Lever han kanskje ikke i en rettsstat, hvor rettferdigheten skjer fyllest? Men da de medisinsk sakkyndige fastslår at jentenes underliv bærer sterkt preg av seksuelle overgrep, og spesielt Elisabeth påstår at hun har opplevd skremmende ting med sin far, skjønner selv Karsten at han kanskje ikke har en god sak likevel. Selv om han er uskyldig! Barbro støtter han under hele prosessen som nesten ikke er til å holde ut. Karsten elsker sine barn, men mister dem som en nokså direkte følge av sin utroskap …

Karsten må i fengsel, men slutter aldri å tro på at han en gang skal bli renvasket. Etter endt soning dukker det opp nye teorier rundt tidligere påståtte fysiske bevis på seksuelle overgrep. Det viser seg at det antakelig er mange – svært mange – som er dømt på bakgrunn av feilvurdering av såkalte bevis. Og når ingen ringere enn Edvard Frisbakke tar sjeen i egne hender og forsøker å hjelpe ofrene han i sin tid dømte, er det kanskje håp også for Karsten?

Gjennom denne boka forteller Helene Uri om en manns skjebne blant mange. I hysteriet etter Bjugn-saken skjedde det dessverre en rekke justismord, som ødela ikke helt få familier. Et forhold var mennene som ble feilaktig dømt. Et annet var barna som feilaktig ble definert som incestofre.

Jeg opplevde denne romanen som meget god. Helene Uri kryper virkelig inn under huden på Karsten og forsøker å skildre historien sett fra hans synsvinkel, samtidig som hun også forsøker å få frem døtrenes følelser, ekskonas følelser, Karstens nye kjærestes følelser … Alt i alt en meget vellykket bok, synes jeg!

"Cinema Paradiso" (Regissør: Guiseppe Tornatore) - 1988

I denne skjønne filmen, som i 1989 fikk Oscar for beste utenlandske film, får den fremgangsrike regissøren Salvatore Di Vita høre at barndomsvennen Alfonso er død. Dette får ham til å tenke tilbake på opplevelser han ikke har tenkt på på flere år.

Alfonso drev kinoen Paradiso, og filmene samlet som regel hele landsbyen. Kyssescener fra Hollywood-filmer ble behørig klippet bort, til stor ergrelse både for dem hvis ekteskap for lengst hadde stivnet og for de svermeriske ungdommene på stedet.

De gamle filmene ble etter hvert en ren brannfelle, og en dag brant kinoen ned. Gamle Alfonso ble blind som følge av brannen, og Salvatore overtok deretter oppgavene hans. Et dypt vennskap oppsto mellom dem.

Senere lovet Salvatore seg selv at han aldri skulle vende tilbake til barndomshjemmet, men bryter dette løftet for å delta i Alfonsos begravelse.

Dette er en film som tåler å bli sett mange ganger!

"Dresden" (Regissør: Roland Suso Richter) - 2006

Umulig kjærlighet


Dredsen var en av byene i Tyskland som ble verst skadet under andre verdenskrig. Denne filmen handler om umulig kjærlighet som blomstrer, mens bombene hagler over byen.