Mine anbefalinger for Mammut-salget 2013

Bestillingskatalogen har kommet!

I dag kom Mammut-katalogen for 2013, og de ivrigste av oss sørger selvfølgelig for å være først ute med å bestille godbitene vi ønsker oss - før salget som starter 18. februar og varer til 2. mars. 

I denne artikkelen ønsker jeg å komme med noen anbefalinger i mylderet av tilbud som finnes i Mammut-katalogen - og har linket disse til bokanmeldelser/-omtaler jeg har laget tidligere over bøker jeg har lest. Ved å klikke på titlene kommer du til mine bokanmeldelser.

Kader Abdolah: Huset ved moskeen 
(bok nr. 1 i katalogen)

Ønsker du å lese om den iranske revolusjonen? I så fall kan dette være boka for deg. Vi følger hovedpersonen Aga Djan og hans familie i tiden før sjahens fall, fremveksten av et fundamentalistisk samfunn styrt av ayatollaer og Khomeinis maktovertakelse. 

Umberto Eco: Gravlunden i Praha
(bok nr. 26 i katalogen)

Intelligent konspirasjonsthriller fra 1800-tallets Sentral-Europa, og hvor konspirasjonene mot jødene står i sentrum. Simone Simonini er hovedpersonen, og det er ikke få historisk korrekte hendelser som legges i hans hender i Ecos fiktive roman. Boka krever virkelig sin leser, selv om den ikke kan sies å være tunglest.

Hans Fallada: Alle dør alene
(bok nr. 32 i katalogen)

Innsiktsfullt om tysk motstandskamp under andre verdenskrig. Romanen er basert på virkelige hendelser, og er rystende lesning om hva som skjer i et samfunn som underlegges et dikatorisk styre, hvor man aldri kan være sikker på selv den nærmeste familie når det gjelder angiveri. 

Thomas Espedal: Imot naturen
(Bok nr. 30 i katalogen)

Om det smertefulle ved å ha elsket og ha tapt - om forholdet mellom en eldre mann og en ung kvinne. En roman med helt klare selvbiografiske trekk, ifølge forfatteren selv. Han har i alle fall klart å skrive meget vakkert om det å elske uten verken å bli banal, klisjéfylt eller klissete. 

F. Scott Fitzgerald: Den store Gatsby
(Bok nr. 35 i katalogen)

En klassiker fra 1920-årenes USA - om klasseskille, den amerikanske drømmen og kjærlighet som aldri dør. Men også om kynismen blant overklassen, hvor det strengt tatt bare er pengene som teller når det kommer til stykket. 

Nikolaj Frobenius: Så høyt var du elsket
(Bok nr. 39 i katalogen)

Dette er en roman om å være midt i livet og oppleve at en av ens foreldre - i dette tilfellet en far - får hjerneslag. Deretter starter en kamp mot helsevesen og kommune for å sikre nødvendig hjelp - og dette i et system med en knapphet på goder man knapt skulle tro var mulig i et av verdens rikeste land. Romanen er langt på vei basert på forfatterens egne opplevelser. 

Frode Grytten: Saganatt
(Bok nr. 44 i katalogen)

Et satirisk skråblikk på det sosialdemokratiske Norge i årene 1980 - 2010. Boka kalles også Lunde-trilogien fordi den er delt i tre og omhandler tre mannlige medlemmer av Lunde-slekten. Del I og II opplevde jeg som helt fantastiske, mens det haltet en del i del III. Like fullt - dette er en bok det er et "must" å få med seg - ikke minst fordi Grytten er en fantastisk forteller.

Gaute Heivoll: Kongens hjerte
(Bok nr. 49 i katalogen)

Boka er basert på historisk korrekte hendelser på 1700-tallet, hvor Sørlandet ble herjet av en radesykeepidemi (en slags undergruppe av syfilis). Kongen bestemte at pasientene skulle samles sammen og sendes til København, og boka handler om denne reisen. 

Roy Jacobsen: Anger 
(Bok nr. 61 i katalogen)

En mann har nettopp kommet ut fra fengsel etter å ha sonet et flerårig voldsdom. I boka skildres hans forhold til datteren, som han bestemmer seg for å holde seg unna. Det er en sår og følelsesladet fortelling om å komme til kort, og om å være redd for sine egne følelser. 

Karl Ove Knausgård: En tid for alt
(Bok nr. 68 i katalogen)

Dette er Kanusgårds andre bok, som han ble innstilt til Nordisk Råds litteraturpris for, og som han dessuten mottok P2-lytternes romanpris for i 2004 og Sørlandets litteraturpris for i 2005. Den handler bl.a. om engler og skjellsettende hendelser i Det gamle testamentet.

Shin Kyung-Sook: Ta vare på mamma 
(Bok nr. 70 i katalogen)

En skjønn bok fra Sør-Korea om hva som skjer i en liten familie der mamma har blitt tatt som en selvfølge, og plutselig en dag bare blir borte. Hun forsvinner på en T-banestasjon i folkemylderet, og ingen klarer å finne henne igjen. Hennes forsvinning setter i gang en rekke erkjennelser hos dem hun hadde rundt seg. 

Anne B. Ragde: Jeg skal gjøre deg så lykkelig 
(Bok nr. 96 i katalogen)

Romanen inneholder på mange måter et slags øyeblikksbilde i en boligblokk i Trondheim på 1960-tallet. Vi får komme bak dørene hos alle som bor i blokka, og tar del i deres lykke og ulykke. Mye gjenkjennelig som først og fremst fremkalte latteren hos undertegnede. 

Tore Renberg: Dette er mine gamle dager
(Bok nr. 98 i katalogen)

Dette er den femte Jarle Klepp-boka fra Tore Renbergs hånd, og - synes jeg - kanskje den aller, aller beste i serien. Jarle har blitt voksen og har selv fått barn, og han drar med seg en del ting fra fortiden det kanskje er på høy tid å ta et oppgjør med for å komme videre i sitt eget liv.

Margaret Skjelbred: Du skal elske lyset
(Bok nr. 109 i katalogen)

Vi følger en liten familie på tre som lever i sin lille lykkeboble da faren plutselig dør. Moren ser ingen annen utvei enn å reise tilbake til det strengt religiøse bygdesamfunnet hun i sin tid flyktet fra, med de konsekvenser dette får for henne og datteren. 

Linn Ullmann: Det dyrebare
(Bok nr. 119 i katalogen)

Vi følger en på overflaten relativt lykkelig familie som egentlig er ganske dysfunksjonell når det kommer til stykket. Forsvinningen av familiens barnepasser Mille får saker og ting til å skje. 

Richard Yates: Ordensforstyrrelser
(Bok nr. 125 i katalogen)

Oktober Forlag har satt seg fore å revitalisere Richard Yates forfatterskap, og dette er den tredje boka som er utgitt. Vi følger John Wilder som havner på lukket avdeling etter et nervøst sammenbrudd. 

Isabel Allende: Øya under havet
(Bok nr. 5 i katalogen)

Handlingen i romanen er lagt til Saint-Dominique (dagens Haiti) på 1700-tallet, og i sentrum står både slaver, frigitte slavinner som livnærer seg som luksusprostituerte og hvite sukkerplantasjeeiere. Etter hvert oppstår det et opprør på øya.

"360" (Regissør: Fernando Meirelles)

Ny film fra mester-regissøren Fernando Meirelles

Når den brasilianske regissøren Fernando Meirelles kommer med ny film, noe han ikke gjør for ofte, påkaller det alltid min oppmerksomhet. Han står bl.a. bak filmer som "Blindness" (2008), "The Constant Gardener" (2005) og City of God" (2002). Derfor var jeg aldri i tvil om at jeg bare måtte se "360" - nær sagt uansett hvem som spilte i den. At det likevel er solide skuespillere som Anthony Hopkins, Jude Law og Rachel Weisz med i filmen, gjorde imidlertid ikke min nysgjerrighet mindre. Pussig nok har filmen aldri vært vist på norske kinoer. Jeg sier "pussig nok" fordi den ikke fremstår som spesielt smal, selv om den er krevende nok å se. DVD´en hadde release for en drøy uke siden.

Filmen består av flere fragmenter, hvor vi møter mennesker fra forskjellige sosiale lag i ulike deler av verden; Wien, Paris, London og Colorado. Sammenhengen mellom disse fremkommer underveis i hendelsesforløpet, fordi de - uten egentlig å ha veldig mye felles - likevel skal komme i berøring med hverandre på de mest besynderlige vis. 

I filmens åpningsscene møter vi de søstrene Anna (Gabriela Marcinkova) og Mirka (Lucia Siposová). Anna blir behørlig fotografert med tanke på en karriere som luksusprostituert. Anna er veldig klar på at Mirka ikke skal dras inn i dette yrket, og hun befinner seg alltid i bakgrunnen, ventende med en bok for hånden mens søsteren jobber. På vei tilbake til Bratislava blir Anna oppringt av sin oppdragsgiver. Hun har en jobb å gjøre i Wien dagen etter, og tropper opp på avtalt sted i en hotellbar. Forretningsmannen Michael Daly (Jude Law) har bestilt Anna, men fordi hans tyske forretningspartner (Moritz Bleibtreu) dukker opp og høylytt pretenderer at kvinnen i baren må være prostituert, forlater han baren uten å gi seg til kjenne overfor Anna. Senere samme kveld blir han oppringt av tyskeren som kan avsløre at han vet at det var Michael som hadde bestilt Anna, og som bruker dette for å presse ham til å akseptere vilkårene i forretningsforhandlingene dem i mellom. 

Historien blir åpenbart en vekker for Michael, som så vender hjem til sin kone Rose (Rachel Weisz) i London. Han er uvitende om at hun har en affære gående med en annen mann - Rui (Juliano Cazarré)- som kan tilby henne noe av den villskapen hun savner i ekteskapet sitt. Rui på sin side bor sammen med kvinnen Laura (Maria Flor), som skjønner at kjæresten er utro, og som plutselig en dag bestemmer seg for å forlate ham og reise hjem til Brasil (via Colorado). På flyet over til USA treffer hun John (Anthony Hopkins), som har vært i Europa for å lete etter sin forsvunnede datter. Før Laura forlater Colorado, treffer hun på den nylig løslatte seksualforbryteren Tyler (Ben Foster), som hun blir tiltrukket av og ender på et hotellrom med. I mellomtiden skjønner vi at jobben som luksusprostituert ikke er til å spøke med. Samtidig som vi skjønner at selv de mest hardbarkede også har noen myke sider ... 

Jeg skal ikke røpe mer av handlingen, men kan si så pass at sirkelen etter hvert sluttes. Derav tittelen "360" med undertittelen "everything comes full circle". Det er fascinerende hvor liten verden er når det kommer til stykket, selv om det nok skal en del til for at tilfeldighetene skal føre 7-8 mennesker i berøring av hverandre, på tvers av kontinentene, slik som her. Det er et krevende plott som rulles ut i denne filmen, som jeg tror ville gitt meg enda mer dersom jeg hadde sett den en gang til. Skuespillerprestasjonene er på øverste hylle, og det rent filmtekniske like så. Manuset er originalt, og hendelsesforløpet er full av overraskelser. Det var med en noe skrekkblandet fryd jeg opplevde de ulike sekvensene i filmen, og ikke få ganger oppdaget jeg at jeg nesten hadde sluttet å puste. Filmen inneholder for øvrig så pass mange sterke scener at den ikke uten grunn har fått 15 årsgrense. Jeg er ikke i tvil: denne filmen fortjener terningkast fem! 

Innspilt: 2011
Originaltittel: "360" 
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Rachel Weisz (Rose), Anthony Hopkins (John), Jude Law (Michael Daly), Ben Foster Tyler), Moritz Bleibtreu (tysk forretningsmann), Jamel Debbouze (algerisk mann) m.fl.
Spilletid: 106 min.

Anna (Gabriela Marcinkova) og Mirka (Lucia Siposová)

Ekteparet Rose og Michael (Rachel Weisz og Jude Law) 

Den tyske forretningsmannen (Moritz Bleibtreu)

John (Anthony Hopkins)

Sergei (Vladimir Vdovichenkov) og Mirka (Lucia Siposová)

"Hope Springs" (Regissør: David Frankel)

Finnes det en redning for et ulykkelig ekteskap?

Kay og Arnold har vært gift i en årrekke, og i all hovedsak har de vel egentlig hatt et nokså ålreit ekteskap. Inntil noe låste seg mellom dem for noen år siden ... Blant annet sluttet de å dele soverom, og kom vel egentlig aldri tilbake til hverandre igjen. Etter dette har forholdet ikke bare stivnet. Det er et fullstendig fravær av intimitet og nærhet mellom ektefellene. Kay kan nesten ikke huske sist de tok rundt hverandre.

Mens Kay lengter etter intimitet og ... ja, rett og slett et sexliv, synes ikke Arnold å være interessert. De gangene hun prøver å kle seg tiltrekkende, snøfter han av henne og får henne til å føle seg latterlig. Han gjemmer seg bak avisene og fjernkontrollen mens kona vansmekter med sine lengsler, som hun gjør best i å holde for seg selv. 

Til slutt innser Kay at hun har et par valg. Enten kan hun forlate mannen sin, eller hun kan få ham med på parterapi. Hun velger det siste - med eller uten mannen sin. Som menn flest i lignende situasjoner nekter Arnold først å være med på terapi, inntil han skjønner at det er et være eller ikke være for forholdet. Nokså motvillig blir han med til byen Great Hope Springs for å gå i parterapi sammen med kona hos parterapeuten Dr. Bernie Feld. Uten å være særlig motivert ... Så spørs det om det er mulig å finne tilbake til noe av godheten de en gang hadde i ekteskapet og i forholdet til hverandre, eller om det har gått så langt at det ikke finnes noen vei tilbake ... 

Maryl Streep er som alltid helt fantastisk - uansett hvilken rolle hun spiller. Nå som hun faktisk nærmer seg midten av 60-årene, var det på et vis nokså befriende å se at hun faktisk begynner å bli eldre og at det synes på henne, selv om hun holder seg forbasket godt. Jeg har aldri vært veldig begeistret for skuespilleren Tommy Lee Jones, og jeg syntes også at det skurret litt i hans rolletolkning av Arnold. Han var så grinebitersk at det nesten ble litt for mye av det gode. Dette gjorde også noe med min tro på dette paret. Jeg opplevde for øvrig terapeuten som så autentisk at jeg av og til satt med følelsen av at dette var en terapifilm og ikke et filmdrama. Dette er nok ikke en film som vil favne bredt blant seerne. Derimot er det sannsynlig at den vil treffe et smalere segment blant de noe eldre, tenker jeg. Takket være Meryl Streep, som bærer filmen, har jeg kommet til at filmen fortjener terningkast fire. 

Innspilt: 2011
Originaltittel: Hope Springs
Nasjonalitet: USA
Genre: Drama
Skuespillere: Meryl Streep (Kay), Tommy Lee Jones (Arnold) og Steve Carell (Dr. Bernie Feld) m.fl.
Spilletid: 99 min.

Et ekteskap preget av avstand

Kay lengter etter mer substans i ekteskapet

Hvor har det blitt av varmen de en gang hadde for hverandre?

I parterapi

Vovsen

Jeg blogger gjerne om min (eller rettere sagt familiens) hund. Her er han - Theo! En glad vovs som elsker å gå på tur - uansett vær!

Jeg beklager ...

For tiden kommer det slike mengder med spam på min blogg at jeg midlertidig har bestemt meg for å operere med kommentarmoderator.

Vanligvis tar spamfilteret seg av spam, men jeg opplever dessverre at for mye slipper gjennom.

Jeg håper at jeg innen kort tid kan åpne opp for direkte kommentering på mine innlegg, uten at jeg skal være nødt til å forhåndsgodkjenne disse ...

Jan Bruheim: "Den ansamme"

Foto: Frognerparken (RMC)

Den ansamme

Han har ikkje stund å stogge

og ikkje tid til å sjå.

Menneske som han møter,

dei ansar han aldri på.

Mangt har han å rekkje over.

Det gjeld um å fara fort.

Mykje var det å gjera.

Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen

Han står der, studd over stav

og spør: Kva har livet gjeve

og kvar er det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet

utan å ta det fatt.

Ei glede sprang etter på vegen

men nådde han aldri att.

Jan Magnus Bruheim

Vinter på Bygdøy

Foto: Bygdøy (RMC)

"90 minutter" (Regissør: Eva Sørhaug)

Et knyttneveslag av en film!

I "90 minutter" møter vi tre ulike par som alle beveger seg på kanten av stupet i livene sine - og blir vitne til hva som skjer med hver og en av dem i de siste 90 minuttene før de begår et drap. 

Vi møter Trond som nettopp har fått barn med kjæresten Karianne. Det som kanskje var ment som starten på et nydelig kjærlighetsforhold, ender med vold og redsel fordi Trond misbruker kokain, noe som forvandler ham til et voldelig monster som utsetter kjæresten for de nedrigste ting ... 

Vi møter dessuten Johan som vi forstår antakelig har mistet hele sin formue og som ikke lenger finner noen grunn til å leve, vant som han er med å plukke det han vil ha på øverste hylle. Verre er det at han heller ikke mener at hans kone eller kjæreste Hanna har noe mer å leve for ... 

Og så møter vi Fred, som nylig har blitt kastet ut hjemmefra av sin utro kone, og som ikke tåler den fornedrende behandlingen hun utsetter ham for i påhør av deres barn, naboer m.m. ... 

Dette er altså filmen som har fått mange til å forlate kinosalene i sjokk over Aksel Hennies svært så realistiske rolletolkning av en voldelig kjæreste - så realistisk at det hele tenderer til å bli litt for virkelig. Etter å ha sett filmen, som hadde release som DVD tidligere denne uka, skjønner jeg hvorfor. For det var som om jeg kjente smerten på kroppen mens han dundret løs på kjæresten. Og med nærbilder av hans fordreide og ondskapsfulle ansikt, ble det nesten litt for mye. Men FOR en rolleprestasjon! Dramaene som utspiller seg i filmen viser for øvrig med all tydelighet hvor mange beveggrunner et menneske som begår drap kan ha, og hvilke tilfeldigheter som gjør at et menneske faktisk kan ende med å begå drap. En kriminell handling som oftest oppstår blant mennesker som presumptivt skulle være glade i hverandre, og hvor gjentakelsesfaren er minimal, uansett hvor monsteraktig en handling sett utenfra kan fremstå som, sett i ettertid. 

På DVD-coveret står følgende om filmen:

"Eva Sørhaugs nye film er både provoserende, skremmende og troverdig. Hun tar oss med bak fasadene i alminnelige norske hjem. Det kunne vært din egen nabo. Det handler om prestisje, jobb og status. Løsningen er vold. Eva Sørhaug har laget årets mest sjokkerende filmopplevelse, men kanskje også den viktigste filmen i år!" - Geir Kamsvåg, CINEMA

Virkemidlene som brukes i denne filmen, med mye nærbildefilming av opprørte ansikter, og hvor jeg som seer ble sittende og fabulere over hva som egentlig foregikk inni dem, fikk frem filmens budskap på en skremmende realistisk måte. Uhyggestemningen kom en god stund før det fatale, og man kan bare undres over hvorfor dette ikke ble fanget opp av motparten. Situasjonene ble i stedet drevet til ytterpunktet av tålegrensen, og dermed var det gjort. Det er først og fremst Aksel Hennies rollefigur som bærer filmen, synes jeg, men Mads Ousdal som den forsmådde ektemann er absolutt interessant nok. Ja, kanskje er Ousdals rollefigur den mange først og fremst vil identifisere seg med. Mange vonde følelser kan oppstå i en skilsmissesituasjon, og i den forbindelse er det nok mange som tenker og drømmer om å rette opp urett som begås. Men gjøre det? Det hører heldigvis til sjeldenhetene! Dette er en film man bør få med seg, selv om den altså inneholder mange sterke scener. På grunn av rolleprestasjonene, filmmusikken, tematikken i filmen og de sterke virkemidlene som brukes, synes jeg filmen fortjener terningkast fem. 

Innspilt: 2012
Originaltittel: 90 minutter
Nasjonalitet: Norge
Genre: Drama/thriller
Skuespillere: Aksel Hennie (Trond), Kaia Varjord (Karianne, Tronds kjæreste), Bjørn Floberg (Johan), Annmari Kastrup, Hanna), Pia Tjelta (Elin), Mads Ousdal (Fred), Fred Heggland (narkotikaselger)
Spilletid: 91 minutter

Bjørn Floberg, Mads Ousdal, Pia Tjelta og Aksel Hennie - alle med sterke
rolleprestasjoner i filmen

En beslutning er tatt ...

Aksel Hennie i rollen som Trond denger løs på kjæresten sin 

Mads Ousdal i rollen som Fred

Pia Tjelta i rollen som Elin

"En kongelig affære" (Regissør: Nikolaj Arcel)

Et kongelig trekantdrama på midten av 1700-tallet i Danmark

Da engelske Caroline Mathilde (f. 1751 d. 1775) forlot sine røtter i England for å bli dronning av Danmark i 1766, var det med romantiske forventninger om å treffe en mann hun skulle komme til å elske betingelsesløst, slik hun var blitt oppdratt til. Både Christian VII (f. 1749 d. 1808) og Caroline Mathilde var svært unge da ekteskapet ble inngått (hhv. 17 og 15 år gamle), men det danske hoffet mente at det ville være gunstig for den meget unge kongen å få en kone fordi han hadde et svært tøylesløst seksualliv. Ekteskapet skulle imidlertid bli en tragedie for dem begge, for lite ante Caroline Mathilde at kongen var svakelig og sinnslidende. Etter å ha gjort sin plikt og født ham en mannlig arving (senere Fredrik VI), støtte hun ham fra seg og ønsket ikke lenger besøk av kongen i sine gemakker. 

Denne filmen handler om trekantforholdet mellom Christian VII, Caroline Mathilde og kongens livlege Struensee (f. 1937 d. 1772), som etter hvert ble dronningens elsker. Kongen hadde i realiteten ingen makt, men ble styrt og manipulert av sitt hoff. Struensee var opplysningsmann og fritenker i en tid hvor dette var forbundet med stor risiko for halshugging, og han utga derfor sine skrifter inspirert av filosofene Rosseau og Voltaire anonymt. Likevel var det utbredt viten at det var han som sto bak skriftene, men ingen kunne bevise noe. 

Etter hvert som Struensee og dronning Caroline Mathilde utfoldet sin kjærlighet, utmanøvrerte de kongens hoff, og de to siste årene av sitt liv (1770 - 1772) var Struensee i realiteten enehersker i Danmark. Mange reformer som ga den vanlige borger større frihet og færre tyngende plikter overfor landets adelskap, ble avskaffet - til stor ergrelse for de tidligere makthaverne, som opplevde at deres privilegier var truet. Verken dronningen eller Struensee skjønte tidsnok hvilken makt de tidligere makthaverne hadde - særlig gjennom sin forbindelse med kongens mor. Dette skulle komme til å få fatale konsekvenser for dem begge ... 

Både Mads Mikkelsen, Alicia Vikander og Mikkel Boe Følsgaard spiller rollene som hhv. Struensee, Caroline Mathilde og Christian VII med tyngde og overbevisning. Christian VIIs ustabile sinn og uforutsigbare utspill er så glitrende fremstilt at jeg ble sittende og synes synd på ham. Mads Mikkelsen er en skuespiller av rang, og i "En kongelig affære" spiller han etter min oppfatning en av sine beste roller noen sinne. Lidenskapen mellom ham og Alicia Vikander i rollene som livlegen og dronningen gnistret bokstavelig talt. Maktspillet rundt kongen fremstår som meget troverdig, og kulissene er så autentiske at jeg som seer var hensatt til 1700-tallet og ble fullstendig oppslukt. Jeg elsker kongelige dramaer på film - både fordi de er lærerike og fordi jeg elsker alle kostymene, og dette er en av de beste i denne genren jeg har sett på svært lenge. Her blir det helt uten den minste tvil terningkast seks!

Filmen er for øvrig nominert til Oscar for beste fremmedspråklige film i forbindelse med den 85. Oscarutdelingen som finner sted 24. februar 2013, og skal konkurrere sammen med vår norske "Kon-Tiki", franske "Amour", chilenske "Stem nei" og canadiske "Rebell". Avslutningsvis nevner jeg at den svenske forfatteren Per Olov Enquist i sin roman "Livlegens besøk" (som jeg har omtalt i bloggen min) har skrevet om trekantdramaet mellom dronningen, kongen og livlegen. Jeg forventer at denne filmen kommer til å oppleve et prisdryss etter hvert som ulike internasjonale filmfestivaler har foretatt sine kåringer. 

Innspilt: 2012
Originaltittel: En kongelig affære 
Engelsk tittel: A Royal Affair
Nasjonalitet: Danmark
Genre: Drama
Skuespillere: Mads Mikkelsen (Johan Struensee), Alicia Vikander (dronning Caroline Mathilde), Mikkel Boe Følsgaard (kong Christian VII), Trine Dyrholm (kongens mor - Juliane Marie), David Denick (Ove Høegh-Guldberg), William Jøhnk Nielsen (kronprins Fredrik) m.fl.
Spilletid: 2 t 17 min.

Det oppstår varme følelser mellom dronningen og kongens livlege

En datter er født ...

Farlig forbindelse

Kongens undersåtter gjør opprør når gasjene reduseres for å spare penger

Hotel Negresco, Nice

For noen år siden - nærmere bestemt i 2006 - overnattet mannen min og jeg en natt på Hotel Negresco. Det var litt spesielt - og veldig, veldig dyrt! Om det var verdt det - vel ... Men jeg fikk tatt en del fine bilder, da ... Her er et lite utvalg!