"Du levande" (Regissør: Roy Andersson) - 2007

I åpningsscenen sitter et middelaldrende, nokså mislykket par i en park og krangler. Kvinnen er meget melodramatisk når hun fremfører sine urimelige utspill, og når hun ikke får det som hun vil, skriker hun ut at det ikke er noen som forstår henne.

I neste scene kommer en eldre mann subbende, mens han støtter seg til en gåstol. Han sleper på en bikkje, som har surret beina sine opp i snøret, og som derfor er ute av stand til å gå. I en svært uverdig situasjon blir han subbet bort etter veien ...

Da enda en scene med det middelaldrende paret dukket opp - nå befinner de seg i en bar, og kvinnen vil være der og drikke mens mannen forsøker å få henne hjem - da mistet jeg fullstendig interessen, og gadd ikke å se filmen ferdig.

Etterpå ble jeg sittende og fundere på hvorfor denne filmen er blitt så genierklært. Den har fått så mange terningkast seks at det minst må ha blitt yatzy for lengst. Hva er det jeg ikke har forstått? At det å slepe en hund etter seg slik den gamle mannen gjør, er kunst? Jeg følte bare avsmak for hele scenen. Eller er filmen ment som en protest mot alle de vakre filmene som lages? For ikke en av skuespillerne er vakker. Her har regissøren i valget av skuespillere gått til den helt motsatte ytterlighet. Er det det jeg - uten å være det helt bevisst - ikke liker? Jeg tror ikke forklaringen er så enkel.

Her kunne det virkelig vært interessant å høre andres meninger!!!

----------------------------------------------

Sitat fra Wikipedia:

Du levande skiller sterkt ut fra hva som er vanlig. Filmen holder ikke samme dramaturgiske mønster som vanlige filmer, og består isteden for en sammenhengende historie av mange ulike stiliserte tablåer som gjennom sitt visuelle uttrykk er ment å fortelle noe om medmennesklige forhold, enten de er nyforelskede ungpiker, gamle ektepar, på jobb eller fest. De ulike tablåene har ikke nødvendigvis noe til felles eller noe slektskap, selv om enkelte vil se en sammenheng mellom de ulike handlingslinjene.

De til sammen 58 tablåene, er stort sett skutt med stillestående kamera, der hver enkelt scene er filmet i én sammenhengende tagning. Scenene er også ofte skutt fra lang avstand.

Hvis man skal konkludere med et tema i filmen, kan dette sies å være «menneskelige relasjoner i det til dels vanskelige fenomenet kalt livet.» Hverdagsmenneskets kamp for tilværelsen. En gjennomgående sitat i filmen er «det kommer en dag i morgen». Karakterene i filmen har vansker for å vise glede over dette uttrykket. Regissør Roy Andersson sier i et intervju med Magasinet RUSHPRINT «- Jeg har forsøkt å skape en spennvidde i filmen, gjennom å omtale viktige politiske, sosiale, økonomiske og sosiologiske saker – og i bunnen vise hvor sårbart mennesket er, i alle sjikt og aldrer»

--------------------------------------------

Dagbladet anmeldte filmen den 18. oktober 2007, med overskriften "Estetisk og stilistisk briljant, men lite engasjerende". 

"The Darjeeling limited" (Regissør: Wes Anderson) - 2007

Tre brødre som ikke har snakket med hverandre på ett år, legger ut på en togreise i India for å finne tilbake til det de engang hadde sammen. Brødrene har problemer med å stole på hverandre av grunner som aldri egentlig kommer tydelig frem. Den ene broren er toneangivende under reisen, og definerer reglene han mener alle bør følge under reisen. 

Filmen er tidvis både morsom og fin. Likevel manglet den noe for å ta helt av. Jeg satt litt igjen med en følelse av at denne filmen er laget over lesten "nå skal vi amerikanere vise at også vi kan lage dype filmer", og så tilsetter man en dæsj eksistensiell krise, en dæsj med noe eksotiske (India) og en dæsj med noe mystikk som seeren aldri helt får tak i - og vips! En bestselger også i Europa! Fullt så enkelt er det ikke for mitt vedkommende ... Dette er riktignok en komedie, og sånn sett en film som de som virkelig likte f.eks "Lost in translation" nok vil like bedre enn hva jeg gjorde.

"Fingersmith" (Regissør: Bill Anderson) - 2004

Vi befinner oss på midten av 1800-tallet i England. Den aristokratiske jenta Maud Lilly vokser opp på det som den gangen ble kalt dårehuset fordi hennes mor i sin tid havnet der. Da hun er 12 år blir hun hentet av sin onkel, som ønsker å oppdra henne som sin sekretær. Det viser seg etter hvert at onkelens arbeid er temmelig aparte … Dessuten er onkelen en hustyrann, som holder Maud innesperret. Ikke har hun venner og hun har heller ingen mulighet for å treffe menn på sin egen alder. Og han forventer at hun leser høyt fra de helt spesielle bøkene hans og det selskap han til enhver tid omgir seg med.  

Susan Trinder er foreldreløs og vokser opp blant småkjeltringer i en fattig del av London. Hun og de andre hun lever sammen med blir oppsøkt av en som kaller seg Gentleman. Han vil at hun skal være med på et plott som skal gi store økonomiske gevinster. Han kjenner nemlig til at Maud vil få utbetalt en betydelig sum i morsarv den dagen hun fyller 21 år – forutsatt at hun gifter seg. Gentlemans plan er å forføre Maud og få henne til å ville gifte seg med ham. Dersom Susan utgir seg for å være kammerpike og tar jobb hos Maud, vil hun få sin del av kaka. Når Gentleman og Maud er vel gift, skal de få henne innlagt på galehuset og så få kloa i arven hennes.  

Etter hvert er det ikke godt å si hvem som lurer hvem, og ting utvikler seg absolutt ikke som planlagt. Dessuten har ingen tatt høyde for at det skulle oppstå lidenskapelige følelser mellom Maud og Susan …  

Filmen er basert på Sarah Waters roman med samme navn. En del av rolletolkningene ble til tider vel melodramatiske og overtydelige, og dette trakk helhetsinntrykket av filmen noe ned. Filmen er riktignok en miniserie, men dramaturgien kunne med fordel ha vært strammet noe inn idet 3 timer ble i drøyeste laget. Ellers var selve plottet både spennende og overraskende! Kanskje hadde jeg blitt noe mer fascinert dersom filmen hadde vært basert på en roman skrevet på 1800-tallet, og ikke i 2002.

"Torsk på Tallinn" (Regissør: Thomas Alfredson) - 2007

Denne filmen er bare fantastisk! Noen ganger ble latteren sittende fast i halsen, fordi det føltes feil å le. Mennene som drar over til Estland for å treffe estiske kvinner, har høyst ulike motiver. Noen drømmer om å finne kjærligheten, mens andre bare er ute etter kortvarig moro. Alt i alt en utrolig søt film.

"Den andre siden" (Regissør: Fatih Akin) - 2007

Tyrkiske Nejad jobber som professor i tysk litteratur ved Universitetet i Hamburg. Hans gamle far Ali er bosatt i nabobyen. Selv om Nejad har nådd så langt en innvandrer kan håpe på, er han ikke lykkelig. Undervisningen kjeder både ham og studentene.

Da faren til Nejad ved en tilfeldighet kommer bort i den prostituerte kvinnen Yeter, og ved et uhell tar livet av henne, setter dette i gang en lang rekke hendelser. Nejad blir besatt på å finne Yeters datter Ayten , som befinner seg i Istanbul.

Mens Nejad gir opp sin karriere ved Universitetet i Hamburg og kjøper seg en tysk bokhandel i Istanbul, kommer Ayten til Hamburg for å lete etter sin mor. Hun er på flukt fra tyrkiske myndigheter, som vil ha tak i henne fordi hun er medlem av en motstandsbevegelse. Mennesker som kunne ha møttes, men som likevel ikke gjør det, viser seg å ha stor innflytelse på hverandres skjebne. Mer av handlingen vil jeg ikke røpe.

Filmen, som har den beskrivende tittelen "Den andre siden", forsøker å vise et møte mellom to kulturer, som er mer forskjellig enn vi tilsynelatende tar inn over oss. Rettigheter vi i Vesten tar som en selvfølge, og som gjør at vi engasjerer oss i enkeltskjebner, handler om liv og død for mange flere på den andre siden. Filmen ble belønnet med prisen for beste manus ved Cannes Filmfestival i 2007.

Frozen River (Regissør: Courney Hunt) - 2008

Ray Eddy er blitt forlatt av sin ektemann. Han tok med seg alle pengene de hadde spart for å ha til depositumet til sitt nye hjem. Planen var at tilværelsen i husvogn skulle bli et tilbakelagt kapittel. Ektemannen lider av spillegalskap, og Ray antar at han har sprukket etter å ha holdt seg på matta i 2-3 år. Så sitter hun der alene med sine to barn. Det er en uke igjen til jul og hun er blakk. 

Ved en tilfeldighet kommer hun borti indianerjenta Lila Littlewolf, og før hun vet ordet av det har hun vært med på sitt første menneskesmuglingstokt over den islagte St. Lawrence-elven. Dette blir opptakten til flere turer med illegale kinesiske og pakistanske immigranter i bagasjerommet på bilen. 

Rays mål er å skaffe nok penger til depositumet til drømmehuset, slik at hun og hennes barn kan få en bedre tilværelse. Lila er på sin side desperat etter å tjene penger slik at hun kan få sin ett år gamle sønn tilbake. Men i jakten på de store pengene forsvinner årvåkenheten og ting utvikler seg ikke helt som forutsatt. 

Dette er en engasjerende film om et stort problem i USA, nemlig mengder med ulovlige innvandrere som flommer inn over landegrensene og som nærmest er umulig å stoppe. Store penger er involvert, og bakmennene utnytter mennesker i stor nød på verst tenkelige måte. Når flyktningene er så ”heldige” at de har kommet frem til bestemmelsesstedet, følger gjerne flere år under slavelignende forhold for å betale tilbake en enorm gjeld pådratt som følge av flukten. De kan ikke stå frem av frykt for å bli sendt ut av landet.

Nights in Rodanthe (Regissør: George C. Wolfe) - 2008

Adrienne er en oppofrende mor som nylig har blitt sviktet av sin utro ektemann. Nå vil han imidlertid ha henne tilbake, og hun er tvil om hva som er det riktige å gjøre. Paul er en kirurg som har mistet familien sin fordi han alltid har satt karrieren foran sine nærmeste. Sønnen hans har ikke villet ha noe med ham å gjøre på ett år.

Paul har reist ut til et avsidesliggende gjestgiveri på Key West for å tenke gjennom sin livssituasjon. Der befinner også Adrienne seg. Hun har tatt hånd om gjestgiveriet for en venninne som trenger ferie etter siste turistsesong.

I de idylliske omgivelsene som gjestgiveriet befinner seg i, forsøker Paul og Adrienne hver på sin måte å finne ut av hvilken retning livene deres skal få. Da det blåser opp til uvær, søker de sammen. Det oppstår varme følelser mellom dem, og denne weekenden skal vise seg å få stor betydning mht. viktige valg de står overfor.

Det store spørsmålet er om forholdet deres har en sjanse. Før de rekker å ta stilling til noe som helst, griper skjebnen inn og svært uventede ting skjer ...

I denne flotte kjærlighetsfilmen møter vi barske Richard Gere og nydelige Diane Lane. Og de spiller på hele følelsesregisteret. Den som ikke griner på slutten av denne filmen, fortjener ikke å se den!

"The boy in the striped pyjamas" (Regissør: Mark Herman) - 2008

Vi må aldri glemme!


Bruno og familiens hans må uten forvarsel flytte fra sitt nydelige hjem i Berlin til den tyske landsbygda. Dette er traumatisk spesielt for den åtteårige Bruno, som med ett mister kontakten med alle kameratene sine. Foreldrene har heller ikke involvert ham eller den fire år eldre søsteren Grätel i hva som skjer.

Vel fremme på landsbygda forsøker alle familiemedlemmene å finne seg til rette. Bruno får strenge formaninger om at det er forbudt å bevege seg utenfor hagen. En dag ser han imidlertid sitt snitt til å stikke av, og dette blir innledningen til en spennende tid. Han finner "gården" han har sett fra vinduet sitt - der hvor alle går rundt i stripete pyjamaser. Og han blir kjent med en gutt på sin egen alder.

Filmen i seg selv er veldig fin, men alle de gode poengene og ikke minst den vare oppbyggingen av historien som finner sted i boka, er overhode ikke å finne igjen i filmen. Sånn sett ble jeg veldig, veldig skuffet ... For dem som aldri har lest boka, vil jeg likevel anbefale denne filmen! Karakteren er gitt løsrevet fra min skuffelse i forhold til boka.

"Genova - en italiensk sommer" (Regissør: Michael Winterbottom) - 2008

Moren og hennes to døtre Kelly og Mary er på vei hjem i bil. For å få tiden til å gå gjetter de fargen på bilene som kjører forbi - med lukkede øyne. For å være sikre på at ingen jukser, holder jentene foran øynene på hverandre. Så holder den yngste jenta plutselig foran øynene på moren, som ikke lenger ser hvor hun kjører og kolliderer i motgående bil. Hun dør.

Sorgen er ikke til å holde ut verken for faren Joe eller døtrene. For å komme seg til hektene takker han ja til en jobb som lærer ved et universitet i Genova i Italia. Joes gamle venninne Barbara hjelper dem til rette i begynnelsen.

Kelly er i tenårene og begynner straks å utforske sin gryende seksualitet. Søsteren Mary sliter med skyldfølelse for morens død og ser stadig morens gjenferd i Genovas gater ...

I denne nydelige og rørende filmen møter vi Colin Firth som Joe. Det var faktisk fornøyelig å se ham i en annen rolle enn en stiv, fjern og kjølig britisk overklasserolle! Han spiller en i aller høyeste grad tilstedeværende alenefar, som langt på vei må sette sine egne behov til side av hensyn til døtrene. Kivingen søsknene imellom, og den eldste søsterens unnasluntring fra pliktene for lillesøsteren, er helt klassisk og veldig gjenkjennelig. Dette er i det hele tatt en veldig varm film som fikk meg til å få veldig lyst til å dra til Genova, en by jeg så langt i livet har nøyd meg med å kjøre forbi når vi har vært på de trakter.

"Last chance Harvey" (Regissør: Joel Hopkins) - 2008

Harvey Shine (spilt av Dustin Hoffman) er på vei fra New York til London for å delta i sin datters bryllup. Bekymringer rundt jobbsituasjonen hans bidrar ikke akkurat til å sette ham i et lystig humør. Med en selvtillit som ikke er den aller beste, ankommer han mottakelsen dagen før bryllupet. Han plages med jet lag, har bommet på kleskoden, alarmen sitter fremdeles fast i jakkeermet og eks-konas nye ektemann har åpenbart overtatt den plassen han burde ha hatt på datterens store dag. Eks-kona lar heller ikke anledningen til å komme med en giftig bemerkning som drar ham enda mer ned, gå fra seg …

Harvey er til stede under selve bryllupssermonien dagen etter. Sårt er han vitne til at datterens stefar fører henne til alters og så forlater han gildet. Det ser ikke ut til at noen bryr seg. Pga. trafikk-kork rekker han ikke flyet tilbake til New York. En telefon til sjefen medfører at han får sparken. Harvey føler seg som en dritt. Stort bedre er det ikke å få det.

Ved en tilfeldighet treffer han Kate (i Emma Thompsons skikkelse) i flyplassbaren, og uten noe å tape innleder han en samtale med henne. Det blir en samtale som skal komme til å forandre begges liv …

Dette er en uimotståelig sjarmerende film om det å ha kommet midtveis i livet og føle at livet ikke ble helt slik man ønsket og håpet. Og om å ha mot til å gjøre noe med sin situasjon, uten at angsten for og mislykkes skal bli lammende. Jeg falt ganske enkelt pladask for denne filmen!

"The other man" (Regissør: Richard Eyre) - 2008

Ekteparet Peter og Lisa har levd et tilsynelatende lykkelig liv sammen i 25 år, da Peter ved en tilfeldighet får greie på at Lisa har hatt en affære over flere år med spanjolen Ralph.

Fra seg av sjalusi forsøker Peter å finne ut hva som har skjedd, og han reiser til Milano og oppsøker Ralph. Sakte, men sikkert sirkler han inn Ralph, blir kjent med ham og fravrister ham detaljer om kjærlighetsaffæren mellom ham og Lisa. Ralph deler villig vekk de mest intime detaljer med Peter, intetanende som han er om hvem Peter egentlig er.

Hvor langt er Peter villig til å gå for å kompromittere Ralph? Og hva har egentlig skjedd med hans kone Lisa? Er Peter bare ute etter hevn, eller føler han sympati for konas elsker? Og hvem er Ralph? Er han en reell trussel, eller er han kun en flopp?

I rollen som Peter møter vi Liam Neeson, mens Antonio Banderas spiller konas elsker. Et nokså spesielt plott, hvor vi kommer nokså nært inn på mennene i Lisas liv. En fin film, synes jeg!

"Iskyss" (Regissør: Knut Erik Jensen) - 2008

Denne filmen er basert på den sanne historien om Gunvor Galtung Haavik, som levde et dobbeltliv som russisk agent mens hun virket som tolk og sekretær ved den russiske ambassaden i Moskva under den kalde krigen.

Vi møter kvinnen Vera Vaage som under den andre verdenskrig forelsker seg i en russisk soldat, som er tatt til fange av tyskerne i Nord-Norge. Da Vera en tid senere befinner seg i Moskva som sekretær og tolk grunnet sine eminente kunnskaper i russisk, oppsøker hun russeren og et intenst kjærlighetsforhold oppstår.

Om det var naivitet eller dumdristighet som førte henne i klørne til KGB, er vel for så vidt uinteressant. Hun hadde nok neppe unnsluppet uansett. I alle fall holdt KGB på denne tiden et øye med alle som jobbet ved utenlandske ambassader, i håp om å få noe på dem slik at de kunne presses til å jobbe som russiske agenter. Vera var i så måte et lett bytte. Hun fikk ikke se mannen hun elsket over alt på jord med mindre hun samarbeidet. Og så sterk er kjærligheten mellom disse to at hun ofrer hensynet til sitt eget land til fordel for sin egen lykke. Hun utnytter den tilgangen hun har til hemmeligstemplede dokumenter, og KGB legger endog forholdene til rette slik at de elskende kan treffe hverandre oftere.

Det er et intenst og vakkert kjærlighetsforhold som skildres. Filmen er både poetisk og estetisk nydelig, og det blir så lett å forstå hvordan det hele kunne skje. Men intet varer evig. Heller ikke dette eventyret ... At det hele kunne skje og med så vidt stor skade for Norge i den svært sårbare etterkrigstiden, ble forsøkt dysset ned fra norske myndigheters side.

Jeg kan virkelig anbefale denne filmen!

"Mathieu og korguttene" (Regissør: Christophe Barratier) - 2004

Den middelmådige musikklæreren Clement Mathieu ankommer i 1948 en internatskole for gutter av det heller vanskelige slaget. Fra første stund forferdes han over de rå og urettferdige avstraffingsmetodene skolens rektor iverksetter for selv den minste reglementsovertredelse.

Mathieu går i bresjen for sine elever, og beskytter dem så godt han kan mot rektoren. Dette er foreldreløse gutter uten særlig fremtidshåp, samt gutter som er sendt til skolen fordi foreldrene har gitt opp å få skikk på dem.

Mathieu ser noe godt i alle, og den dagen han bestemmer seg for å danne et guttekor, oppdager han fort hvilken gunstig effekt dette har på elevene hans. Livsgnisten som kommer tilbake i øynene deres, samtidig som antall bøllestreker blir dramatisk redusert. Skolens sjefsbølle nr. 1 viser seg også å være usedvanlig talentfull som solosanger ...

Denne filmen handler om ensomhet, lengsler, håp og drømmer. Den var ganske enkelt rørende!

"Begravelse med utsikt" (Regissør: Nick Hurran) - 2002

En fornøyelig film om en kvinne og en begravelsesagent som faller for hverandre. Begravelsesagenten og kvinnen arrangerer hennes død, slik at hun kan flykte sammen med ham. Lattervekkende og herlig!

"The devil´s Mistress" (Regissør: Mark Munden) - 2008

Bakteppet i filmen er forholdene i England på midten av 1600-tallet. Karl I er eneveldig monark, skjønt han de siste årene av sin regjeringstid etablerte et parlament. En strid i parlamentet med Oliver Cromwell i spissen førte til at den despotiske kongen ble dømt til halshugging. I kjølevannet av disse hendelsene brøt den engelske borgerkrigen ut, og i 1649 kom Cromwell til makten. Han avskaffet kongedømmet og fjernet overhuset. Frem til 1660 ble England styrt som republikk - Det engelske samveldet.

Angela Fanshawe er en ung og fritt-talende kvinne som inngår i kongens hoff. I åpningsscenen gifter hun seg med sin fetter, og det er utelukkende ekte kjærlighet som har ført til ekteskapsinngåelsen. Overtro florerer og fordi Angela er en usedvanlig kvinne, vil andre ha det til at hun står i ledtog med djevelen. Selv ektemannen begynner å tvile på henne. Denne tvilen skal senere koste ham livet. Det er med nød og neppe Angela unnslipper døden selv.

Senere utsettes Angela for en del intriger som tidvis ikke står til troende. Hun gifter seg med en mann hun selv ikke elsker, men som elsker henne og ikke forventer at de skal opptre som ektefeller.

På introen til filmen står det at denne filmen er et storslått drama om tiden etter The Tudors & Elisabeth, og at den utklasser serien The Tudors. I så fall begynner jeg å stille spørsmål ved om jeg gidder å se Tudors, som jeg allerede har skaffet meg første sesong av ... Denne filmen var interessant i forhold til å beskrive forholdene i England i en av de mest brutale tidsepoker landet har vært gjennom. Men historien om Angela opplevde jeg temmelig svulstig og lite troverdig. Hun er for øvrig en oppdiktet person ut fra hva jeg har forstått. Jeg synes heller ikke skuespillerne overbeviste. Dette er ingen storfilm, men en film av den helt middelmådige typen. At det i tillegg tok 3,5 time å se den synes jeg også ble i meste laget.

"Lust, Caution" (Regissør: Ang Lee) - 2008

En studentgruppe befinner seg i Hong Kong og Kina er okkupert av japanerne. De organiserer seg som en motstandsgruppe med det formål å ta livet av en etterretningsagent som er medløper for de japanske invasjonsstyrkene i Shanghai.

Sikkerhetstiltakene rundt denne mannen er solide, og for å komme inn på ham, går en av kvinnene i motstandsbevegelsen med på å spille et dobbeltspill og på den måten infiltrere seg i miljøet rundt ham. Først blir hun venninne med agentens kone. Kveld etter kveld spiller hun og tre andre kvinner, herunder agentens kone, mah-jong. Etter hvert treffer hun agenten, og han tiltrekkes av den vakre kineserinnen.

Før oppdraget fullbyrdes, blir agenten og hans familie forflyttet til Shanghai. Tre år etter krysses deres veier igjen, og oppdraget om å ta livet av mannen gjenopptas.

Den kinesiske kvinnen og agenten blir elskere, og gradvis kommer motstandsbevegelsen nærmere sitt mål. Det bevegelsen imidlertid ikke har tatt høyde for er at det oppstår varme følelser mellom kvinnen og agenten ...

Dette er en storslagen og ikke minst spennende film regissert av Ang Lee, som også står bak bl.a. storfilmene "Snikende tiger, skjult drage" og "Brokeback Mountain".  Det er alltid spennende når det kommer nye filmer fra Kina, og jeg ble ikke skuffet ... heller ikke denne gangen.

"Changeling" (Regissør: Clint Eastwood) - 2008

Vi befinner oss i Los Angeles i 1928 og alenemoren Christine Collins opplever noe av det verst tenkelige en mor kan oppleve. En dag hun kommer hjem fra jobben, er sønnen Walter forsvunnet.

Christine anmelder saken til politiet, som hele tiden meddeler at de jobber med saken. Etter et halvt år dukker politiet opp med en gutt de påstår er Walter. Grunnet mye negativ publisitet i den senere tid, har de med seg pressen for å dekke overrekkelsen av sønnen hennes. Problemet er bare at Christine med en gang ser at det ikke er hennes sønn politiet har med seg. Når hun protesterer, insisterer de like fullt på at det er hennes sønn. Saken blir ikke mindre komplisert når gutten selv påstår at han er Walter Collins. Med pressen til stede, er det ingen som ønsker å lage noen scene. Christine begynner dessuten å tvile på sin egen dømmekraft og tar motvillig gutten med seg hjem.

Christine vet imidlertid innerst inne at gutten ikke er hennes sønn, men fordi politiet nekter å høre på henne, begynner hun på egen hånd å lete etter konkrete bevis. Ikke bare er gutten lavere enn hennes sønn, men han er også omskåret. Og læreren hans støtter moren i at dette ikke er Walter. Med fornyet mot oppsøker hun politiet, bare for å oppleve at hennes integritet blir krenket på det groveste. Politimannen som opplever henne som brysom, får henne ganske enkelt tvangsinnlagt på en psykiatrisk klinikk. Og så befinner Christine seg sammen med flere kvinner som er ofre for tvilsomme overgrep fra politiets side. Det nytter heller ikke å forklare seg for sykehusets lege, som er forutinntatt som få. Dersom kvinnene nekter å samarbeide, anses de som fortsatt syke. Protesterer de, er de virkelig ille ute og kjøre. Fremstår de som rolige og sindige, anses de som deprimerte. Med andre ord: uansett hva de gjør eller sier, hjelper det ingenting.

I mellomtiden dukker det opp en fæl drapssak, hvor det viser seg at minst 20 smågutter er drept. Spørsmålet er om Walter er et av ofrene ...

Filmen er basert på en sann historie, som endte med en rettssak som rystet Los Angeles i grunnvollene. Et gjennomkorrupt maktapparat avsløres, og byen ble (heldigvis!) aldri denne samme etter denne saken! Angelina Jolie spiller den unge moren og hennes fortvilede kamp mot maktapparatet, mens John Malkovich spiller en pastor som brukte sitt liv på å avsløre maktovergrep fra myndighetenes side. Uten pastorens hjelp ville Christine mest sannsynlig ikke ha lykkes i sitt forehavende. En engasjerende, rystende og opprørende film!

"Gomorra" (Regissør: Matteo Garrone) - 2008

Filmen er basert på bestselgerromanen til Roberto Saviano, som opprinnelig er journalist og oppvokst i Napoli. I flere år etterforsket Saviano Camorraens kriminelle aktiviteter i Napoli, før han skrev bok om dette. Hendelsene i boka bygger i det alt vesentlige på virkelige hendelser. Etter at boka utkom, var Saviano nødt til å gå i dekning for å unngå å bli drept.

Camorraen er en slags stat i staten, med sine helt egne regler. Dersom man først har kommet inn i organisasjonen, kommer man stort sett ikke levende ut av den. Organisasjonen befatter seg med narkohandel, våpensmugling, tekstilindustrien, bygningsbransjen osv. og dens aktiviteter gjennomsyrer hele samfunnet.

I begynnelsen av filmen treffer vi to unger gutter som tror at de kan operere på egen hånd, dvs. uten å velge side blant de rivaliserende gjengene som kjemper om makten i Napoli og omegn. Det skal de komme til å angre dyrt på.

Vi blir også vitne til en blomstrende forretning hvor mafiaen skal ta hånd om gift som kundene forutsetter blir håndtert på en forsvarlig måte, og som de også er villige til å betale for at skal bli håndtert etter gjeldende lover og regler. Mafiaen tar begjærlig mot pengene, men dumper giften i det første og beste hullet de finner. Når det er kjent at forekomsten av kreft og andre sykdommer er svært høy i nettopp dette området, og at dette faktisk skyldes giftstoffer som lekker ut i grunnvannet som drikkes av menneskene som bor der, er det ikke rent lite skremmende.

Menneskeliv er ikke mye verdt, og det er ikke lov til å tenke selv. Enten er man med klanen, eller så er man i mot. Lunkenhet eller manglende besluttsomhet kan koste livet. Her drepes det over en lav sko og ingen er interessert i å finne ut om det var rett eller galt etterpå. Æreskodeksen er nådeløs. I løpet av de siste 30 årene har Gamorraen drept anslagsvis 4000 mennesker!

Filmen er både spennende og interessant. Selv i dag er byen Napoli så godt som utilgjengelig for utenforstående, og det anses som en høyrisiko å ta seg inn i byen. Her fungerer nemlig ikke lov og rett slik man ellers må kunne forvente i en europeisk storby. Skuespillerne i filmen var glitrende! Det er utrolig befriende å se en film med skuespillere som nærmest virker autentiske!

"Flammen & citronen" (Regissør: Ole Christian Madsen) - 2008

Dansk motstandsbevegelse


Innspilt: 2007
Originaltittel: Flammen & Citronen
Nasjonalitet: Danmark
Genre: Drama, krigsfilm, thriller
Skuespillere: Thure Lindhardt, Mads Mikkelsen, Stine Stengade
Spilletid: 136 min.

Med utgangspunkt i virkelige hendelser fra motstandskampen under andre verdenskrig i Danmark, fortelles historien om Flammen og Citronen og deres rolle i krigens siste periode. Begge tilhørte Holger Danske-gruppen, som ble ledet av politisjef Winther.

Etter ordre fra Winther likviderer Flammen og Citronen sentrale personer blant nazistene, både tyskere og dansker som sviktet sitt land. Men etter som krigen nærmer seg slutten, blir det stadig vanskeligere å skille fiender fra venner. Noen i miljøet tyster til tyskerne, men hvem?

Flammen innleder underveis et forhold til Ketty. Den dagen han får i oppdrag å likvidere henne, idet det angivelig skal være hun som tyster til tyskerne, oppstår det en betydelig tvil hos ham ang. oppdragsgivernes motiver.

Filmen er flott laget til! Den er dessuten meget spennende! Mads Mikkelsen deltar i nærmest alle danske filmer av betydning, også i denne, og sånn sett var det forfriskende å bli introdusert for en ny stjerneskuespiller; Thure Lindhardt.

"Che: 2. del - Geriljalederen" (Regissør: Steven Soderbergh) - 2008

Etter at den cubanske revolusjonen var over og Fidel Castro satt med makten på Cuba, hadde Che Guevara allerede rukket å bli et ikon for undertrykkede mennesker ikke bare i Latin-Amerika, men over hele verden.

I stedet for å leve et godt og trygt liv på Cuba, gikk Che under jorden for så å dukke opp i Bolivia hvor han mobiliserte til kamp. Det gikk ikke så bra denne gangen, for kampen om Bolivia ble tapt og betydde slutten for Che. Men underveis forstår vi hvorfor han ble det ikonet han ble. For mange står han fremdeles som et symbol for folkets frihet.

Filmen er storslått, selv om den ikke hadde helt det samme drivet som i del 1. Begge filmene er basert på Che Guevaras egne dagboknotater. Jeg håper riktig mange ser begge filmene, og får et dypere forhold til ham enn kun å kjenne ham som et kult bilde på en T-skjorte eller en plakat. Benicio del Toro er intet mindre enn fantastisk som Che Guevara!