Nasjonalitet: Norge
Skuespillere: Stellan Skarsgård, Bjørn Floberg, Jorunn Kjellsby, Gard B. Eidsvold, Bjørn Sundquist, Aksel Hennie
Spilletid: 108 min.
Ulrik (som spilles av Stellan Skardsgård) har nettopp kommet ut av fengsel etter å ha sonet en dom på 12 år for drap. Den første han treffer er Jensen. Han tar vare på folka sine, men forventer til gjengjeld at de stiller opp for ham. Ulriks første oppdrag er å ta livet av mannen som tystet på ham, slik at han havnet i fengsel. "Problemet" er bare at Ulrik er en ganske snill mann ...
Jensen skaffer Ulrik tak over hodet og en jobb på bilverksted. Vel, hybelen er kanskje ikke mye å skryte av. Dessuten forventer gamla som han leier hos visse tjenester ... I begynnelsen er Ulrik nøden selv, så det koster ham ikke all verdens å "stille opp", men etter hvert blir det hele besværlig. Særlig etter at han har truffet ei dame, og det viser seg at gamla er rimelig sjalu av seg ...
Ulrik har ikke lyst til å ta livet av tysteren. Egentlig vil han bare leve et rolig og skikkelig liv. Men man skuffer ikke Jensen (spilt glitrende av Bjørn Floberg). Eller?
Ulrik ønsker for øvrig å få kontakt med sønnen sin, men sønnens gravide kjæreste ønsker ikke at de skal ha kontakt med en morder.
Nesten alt som kan krype og gå innenfor norsk film har en eller annen rolle i filmen "En ganske snill mann". Dessverre ble jeg ikke like overbegeistret over alle skuespillerprestasjonene. Jorunn Kjellsby i rollen som gamla som leier ut et rom til Ulrik, var helt skrekkelig. Og det begynner i grunnen å gå inflasjon i rollene som blir Bjørn Sundquist til del. Må han spille i absolutt alle norske filmer? Det begredelige oppsynet hans, som han gjorde slik suksess med i Berlinerpoplene og Jernanger, er ikke morsomt lenger. Jeg opplevde like fullt at denne filmen holdt mål og vel så det, selv om jeg altså ble skuffet. I valget mellom en svak fem´er og en sterk firer, heller jeg likevel i retning av terningkast fem. Så vidt! Og det er selvfølgelig Stellan Skarsgård som bærer det meste av filmen. Småkjeltringen som er ganske så desillusjonert idet han kommer ut av fengsel, og som sakte, men sikkert tiner opp og begynner å tro på at det kanskje finnes en fremtid for ham likevel ... Stellan Skarsgård spiller rollen til fingerspissene!
Jeg så denne på kino i Trondheim i vår, og jeg lo og lo og lo - spesielt over de helt utrolig usexy sexscenene - men ville heller ikke gitt mer enn en 5 mer, og da bare såvidt.
SvarSlettHe-he ... Jeg ble nesten fysisk kvalm av scenene mellom hovedrolleinnehaveren og Jorunn Kjellsby. Ikke synes jeg hun spilte troverdig heller. Så i stedet for å le, tenkte jeg at dette var vel billige poenger som var utrolig gjennomskuelige. Den typen Gard B. Eidsvold spilte, trodde jeg derimot mer på. Han spilte jo en temmelig dum og enfoldig fyr med en vanvittig platt og lavpannete humor, men den typen finner man jo over alt! Jeg begynner også å gå lei av at Bjørn Floberg alltid spiller en slesking og at Bjørn Sundquist nærmest går igjen i samme rolle med små, små forskjeller fra film til film. Norsk film må fornye seg mer, og ikke gjenbruke de samme skuespillerne så til de grader som de gjør. Man går jo lei de samme trøtte trynene ....
SvarSlettJa, jeg er enig med deg i at norsk film bruker opp skuespillere, men da er jeg nesten mer lei Aksel Henie....Han er jo overalt!
SvarSlettJeg er i grunnen enig, men han kan i alle fall spille ....
SvarSlettEtter å ha tenkt litt mer på det: Det blir ikke automatisk mer morsomt å se Aksel Hennie på lerretet bare fordi han snakker samisk ...
SvarSlettNemlig :-) Du, Bjørn Sundquist kan jo også spille! Men det blir for mye for ofte kanskje.
SvarSlett