"Tomme tønner" (Regissør: Leon Bashir) - 2010

Innspilt: 2010

Skuespillere: Leon Bashir, Anders Danielsen Lie, Kristoffer Joner, Jenny Skavlan, Bjørn Sundquist

Spilletid: 1 t 27 min.

I denne helville komedien harselleres det med Oslos underverden i stor stil. Med utgangspunkt i en frukt- og tobakkssjappe  hvor trekløveret Nico, Bobby og Ali holder til, prøver de å befeste sin posisjon i Oslos kriminelle miljø. De vil gjerne vært noe skikkelig tøffe karer, men får det ikke helt til. De er ganske enkelt for bløte. Innimellom kommer narkomane Finish innom for å selge tjuvgods. Som regel er dette noe ubrukelige greier som ingen er særlig interessert i.  Og når de likevel kjøper noe av ham fra tid til annen, er det mer for å hjelpe Finish til å holde seg sånn noen lunde flytende enn å kjøpe noe de trenger.

Et par dansker har full kontroll på Oslos underverden. Og de leker ikke! Når noen småkjeltringer fra Nord-Norge entrer byen og tror at de skal få til et scoop, møter de på hardere motstand enn de hadde regnet med. De samme gutta forsøker å få Ali & Co. til å gå med på å produsere ulovlig sprit for dem …. Ali og gutta er samtidig ute på oppdrag for danskene for å få tak i en utstoppet jaktfalk. Det må jo bare ende med den totale katastrofe …

Så du ”Izzat” i sin tid? Den samme regissøren – Leon Bashir – som også spiller Ali, har regissert ”Tomme tønner”. Men der ”Izzat” var skremmende, er ”Tomme tønner” utelukkende lattervekkende. Jeg skogglo meg gjennom filmen. Og jeg kommer garantert til å se den igjen om ikke alt for lenge! Denne filmen er ganske enkelt vanvittig morsom!

"Two lovers" (Regissør: James Gray)

Innspilt: 2008

Spilletid: 105 minutter

Medvirkende skuespillere: Joaquin Phoenix, Gwyneth Paltrow, Vanessa Shaw, Isabella Rossellini

Den jødiske unggutten Leonard (spilt av Joaquin Phoenix) har nylig kommet hjem etter innleggelse i sykehus. Han er manisk depressiv og har flere selvmordsforsøk bak seg. Nå jobber han i farens renseri, og livet har så smått begynt å smile forsiktig til ham. Bak seg har han et traumatisk brudd med sin store kjærlighet, som han måtte bryte med etter at det viste seg at de begge var bærere av en alvorlig sykdom.

En dag introduseres Leonard for Sandra, datteren til venner av familien. Dersom disse to satser på hverandre, kan fedrene deres slå sammen de to renseriene sine til et stort firma. Tilfeldighetene vil imidlertid ha det til at det omtrent samtidig flytter inn en ung, vakker kvinne (spilt av Gwyneth Paltrow) i naboleiligheten. Michelle er ikke bare blendende vakker. Hun er en kvinne som handler før hun tenker, og som ikke går av veien for å bruke partydop for å være queen of the night. Der Sandra er staut og forutsigbar, er Michelle et eventyr … Hun har et forhold med en gift mann, og humøret og livsgnisten svinger i takt med forholdets beskaffenhet. Etter at hun og Leonard blir kjent med hverandre, blir Leonard hodestups forelsket i henne. Hun trenger ham imidlertid kun når hun er nede for telling.

Mens Sandra og Leonards fedre planlegger sammenslåing av sine firmaer, vakler Leonard. Han elsker Michelle, men henne kan han ikke få. Samtidig ser han at Sandra er en fantastisk kvinne. Han er temmelig sikker på at det skal bli ham og Sandra. Men spørsmålet er om denne beslutningen holder den dagen Michelle har gjort det slutt med sin gifte elsker …

Jeg trodde at denne filmen skulle føye seg inn i rekken av fine kjærlighetsfilmer, som man i grunnen glemmer like fort som man har sett dem. Men så viste det seg at denne filmen faktisk hadde mer dybde enn som så. Joaquin Phoenix spilte den noe ustabile Leonard med en følsomhet som var svært rørende. Og Gwyneth Paltrow var fantastisk i rollen som en kvinne balanserende på en knivsegg mellom den totale katastrofe og en syltynn lykke. Hendelsene i filmen er lagt til nåtid, men kunne like gjerne ha handlet om sekstitallet. Det var i alle fall få knagger å henge tidsbildet på. Dette er en film jeg virkelig vil anbefale!

Amsterdam april 2010

I april i 2010 var jeg en tur i Amsterdam, og dette er noen av bildene jeg tok. Amsterdam er virkelig vel verdt et besøk eller to!

Rembrandts Plass

En av Amsterdams mange bruer

Mange morsomme loppemarkeder

Rembrandts hus

Rembrandts hus

Syklistenes by

Sykler over alt!

Mangt et sjarmerende hjem ... 

Kanalbyen

Bruenes by

"Menn som stirrer på geiter" (Regissør: Grant Heslov)

Innspilt: 2009
Lengde: 1 t 33 min.
Original tittel: The Men Who Stare at Goats
Skuespillere: George Clooney, Ewan McGregor, Jeff Bridges, Kevin Spacey m.fl.

Journalisten Bob Wilton kommer over det han mener er et journalistisk scoop. Det dreier seg om en topphemmelig gruppe soldater i det amerikanske forsvaret som trenes opp i å drive med psykologisk krigføring. Ved hjelp av paranormale metoder skal soldatene psyke ut motstanderne og i verste fall stirre dem til døde. Treningen foregår på geiter – derav filmens tittel. Andre metoder går ut på å lese motstandernes tanker, gå gjennom vegger, se inn i fremtiden osv.

En dag sitter Wilton i en bar i Kuwait, hvor han venter på å komme inn i Irak der han skal dekke Golfkrigen. I baren sitter også Lyn Cassady (i Clooneys skikkelse), og de to kommer i prat. Pga. en tilfeldighet som fører til at Cassady tror Wilton er en del av en større plan, innvier han Wilton i sitt oppdrag. Han er nemlig på jakt etter mannen som i sin tid var hans læremester. Denne mannen har forsvunnet og ved hjelp av sine paranormale evner skal Cassady forsøke å finne ham. Wilton blir med Cassady inn i Irak, og på veien inn i ørkenen må de forsere uante hindere …  

Før jeg valgte å se denne filmen, fikk jeg den presentert som et mesterverk. Mens jeg så på filmen undret jeg meg imidlertid over mye. Blant annet er filmen plassert inn i kategorien komedie. Jeg tror ikke jeg lo en eneste gang. Filmen, som bygger på en roman med samme navn av Jon Ronson, harselerer mye med det amerikanske forsvaret, uten at den ble noe morsommere av den grunn. Det påstås at filmen bygger på en sann historie. I så fall er historien svært oppsiktsvekkende, og det er kanskje først og fremst her at filmen kan sies å være interessant. Jeg opplevde imidlertid filmen som kjedelig. Hadde det ikke vært for toppskuespillerne George Clooney, Jeff Bridges og Kevin Spacey, tror jeg at jeg hadde gitt meg halvveis i filmen …  

Barcelona april 2010

For ca. et år siden var jeg i Barcelona, og her er noen av bildene jeg tok under oppholdet. 

Bygningsdetalj fra La Rambla

Reklame trenger ikke å være kjedelig!

Turister overalt

Detalj fra fasaden på Familia sagrada

I denne byen må man gå med hodet høyt hevet ... ellers går man glipp av mye ...

I Barcelona er vindusshopping gøy!

Fantastiske Park Güell

Morsomme detaljer i Gaudis Park Güell

Holder et øye med oss ...

Stemningsfullt

Einar Skjæråsen: "Du ska itte trø i graset"

Du ska itte trø i graset

Du ska itte trø i graset,
spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og e mening
du lyt sjå og tenkje på.
På Guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Du ska itte røre reiret,
reiret er e lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut sin våre varme veng.
Pipet i den minste strupe
ska bli kvitring over eng.

Du ska itte sette snuru
når du sir et hara-spor.
Du ska sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Einar Skjæraasen

"De andres smak" (Regissør: Agnés Jaoui)

Innspilt: 2000

Skuespiller: Agnés Jaoui

Spilletid: 106 min.

Regissøren Agnés Jaoui spiller selv hovedrollen i denne filmen. Hun er en enslig kvinne med stor appetitt på menn, og jobber i en bar.

Parallelt følger vi to menn som er hyret inn som livvakt for en desillusjonert mann som lever i et temmelig tomt ekteskap, hvor fruen kun er opptatt av sin egen gode smak og andres håpløst dårlige smak. Da han tar timer i engelsk hos en skuespillerinne, begynner livet hans å ta en mer interessant vending.

Etter hvert viser det seg at begge livvaktene - den ene en mann som tar for seg og velger, den andre en som tar det han tilfeldigvis blir til del - har forhold til en og samme kvinne, selvsagt uten at de vet om hverandre.

Filmen er karakterisert som komedie og er profilert som "Årets beste film" (riktignok i 2000), men ikke en gang dro jeg på smilebåndet da jeg så på denne filmen. Denne filmen var ikke morsom. Den var egentlig ikke engang interessant. Jeg ser at skuespillerkarakterene tidvis kunne være noe krevende, og derfor havner den ikke helt i bunnsjiktet. Men totalt sett ikke en film som kommer til å sette noen varige spor hos meg.

"The Phantom of the Opera" (Regissør: Dario Argento) - 2000

Filmatisering av klassikeren "Operafantomet" - en slags surrealistisk variant av eventyret om udyret og skjønnheten. Denne filmversjonen er nydelig!

"Når nettene blir lange" (Regissør: Mona J. Hoel) - 2000

En helt rå film om en families hemmeligheter. Alle er samlet til julefeiring på hytta under mottoet "nå skal vi ha det hyggelig dere!" Men hva hjelper det når en drikker, en slår, en er hysterisk/overnervøs osv. og det er så mye man ikke kan snakke om ...

"Kung Fu Panda" (Regissør: John Stevenson) - 2008

Dette er en herlig animasjonsfilm for hele familien!

Pandaen Po blir ved et uhell utnevnt til dragekriger. Og det på tross av at han på ingen måte behersker Kung Fu-sporten ... Da de forventes at han skal redde byen fra en ond snøleopard, skjønner han at han er på tynn is ... For hvordan skal han klare dette? Han er tykk og klumpete, og ikke særlig elegant i bevegelsene. Men mesteren i byen vet råd!

Len deg tilbake og nyt denne filmen - store som små!

"Down the valley" (Regissør: David Jacobson) - 2005

Mens ungjenta Tobe og venninnene hennes er på vei til stranda, inviterer Tobe helt spontant den fremmede gutten Harlan med. Dette blir innledningen til en hektisk romanse, hvor Tobe forelsker seg så intenst i Harlan som bare ungjenter kan.

Tobes far skjønner umiddelbart at Harlan ikke er noe godt selskap for datteren. Men uansett hvor hardt han griper inn, greier han ikke å stagge datteren. Ikke før det går så galt som det er mulig ... og da er det kanskje for sent? For hvem er denne Harlan egentlig?

Jeg ble litt skuffet over filmen, samtidig som jeg ble kjempeimponert over Edvard Nortons rolletolkning av den forskrudde og paranoide Harlan.

"Valens frokost-TV" (2009)

Det var ikke mange episoder av Valens Frokost-TV jeg fikk med meg høsten 2009, så da jeg oppdaget denne DVD´en, som for tiden ligger som bestselger nr. 1 på Platekompaniets lister, måtte jeg bare ha den!

Allerede den første kvelden etter at den var i hus, samlet hele familien seg rundt denne svært så lattervekkende DVD´en, og så fikk Gullrekka seile sin egen sjø. Kristian Valen parodierer her kjente personer som politikeren og kvinnesakskvinnen Anniken Huitfeldt, avtroppende Hydro-direktør Eivind Reiten, Norwegian-direktøren Bjørn Kjos og mange, mange flere. Valen er en meget god sanger, og når han parodierer kjente musikere eller for den saks skyld radbrekker kjente svisker, så er det humor på – etter min mening – høyt nivå. I rollen som homsen Kjartan er han virkelig i sitt ess. Og etter å ha sett Eivind Reiten trekke seg fra alt som tenkes kan av ”verv”, hvor han har forhandlet seg frem til den ene sluttpakken etter den andre, var runden med replikken ”Alle skal få!” toppet med Reitens ”Jeg vil ha, jeg og!” til å hyle av latter av! Og var det noe vi gjorde mens vi så denne DVD´en, så var det til gangs å få trimmet lattermusklene!

Det er mulig jeg ikke vil anbefale å se hele DVD´en på en gang, slik som vi gjorde, fordi det ble litt ”too much” til slutt … Særlig ble jeg litt lei av parodien på Nils Gunnar Lie, hvor et slapt ”hei hei” gikk igjen vel mye. Men fordelt litt utover – hylende morsomt det også! Kjøper du denne DVD´en, anbefaler jeg at du ser den sammen med mange andre. Det gjør opplevelsen bare enda bedre!

"The Sheltering sky" (Regissør: Bernardo Bertolucci) - 1990

En filmatisk meget nydelig film med Afrikas natur som kulisse. Et ektepar legger ut på en reise i Afrika, egentlig uten noe særlig mål eller mening. Ekteskapet er på hell, og kanskje forsøker de å finne tilbake til det de en gang hadde. Med på turen er en venn av paret. Dette blir fatalt for forholdet, idet det bygger seg opp til et trekantdrama.

John Malkovich spiller en av sine beste roller i denne filmen.

"Pearl Harbor" (Regissør: Michael Bay) - 2001

Spektakulært


En virkelig storslått film om det japanske angrepet på Pearl Harbor! Det som imidlertid alltid trekker ned når amerikanerne skal lage slike krigsfilmer, er fremstillingen av sine egne som helter og utelukkende gode, mens fienden alltid fremstilles som følelsesløse og kyniske psykopater.

"The squid and the whale" (Regissør: Noah Baumbach) - 2005

En herlig film om en skilsmissefamilie som forsøker å ordne seg som best de kan mht. omsorgen for barna og katten. Men selv om de voksne forsøker å være fornuftige, klarer de ikke å unngå at bitterhet og skuffelse går ut over barna. Barna på sin side kommer i en skvis mellom foreldrene. Humoren ligger hele tiden på lur, og filmen er ganske enkelt fornøyelig!

"Mathieu og korguttene" (Regissør: Christophe Barratier) - 2004

Den middelmådige musikklæreren Clement Mathieu ankommer i 1948 en internatskole for gutter av det heller vanskelige slaget. Fra første stund forferdes han over de rå og urettferdige avstraffingsmetodene skolens rektor iverksetter for selv den minste reglementsovertredelse.

Mathieu går i bresjen for sine elever, og beskytter dem så godt han kan mot rektoren. Dette er foreldreløse gutter uten særlig fremtidshåp, samt gutter som er sendt til skolen fordi foreldrene har gitt opp å få skikk på dem.

Mathieu ser noe godt i alle, og den dagen han bestemmer seg for å danne et guttekor, oppdager han fort hvilken gunstig effekt dette har på elevene hans. Livsgnisten som kommer tilbake i øynene deres, samtidig som antall bøllestreker blir dramatisk redusert. Skolens sjefsbølle nr. 1 viser seg også å være usedvanlig talentfull som solosanger ...

Denne filmen handler om ensomhet, lengsler, håp og drømmer. Den var ganske enkelt rørende!

"The Passenger" - Yrke: Reporter (Regissør: Michelangelo Antonioni) - 1975

Den utbrente journalisten David Loche er på oppdrag i Afrika da en engelskmann han har blitt litt kjent med, og som bor vegg-i-vegg med ham på samme hotell, plutselig dør av hjerteinfarkt. 

David er lei livet sitt; han er lei jobben, kona, adoptivbarnet osv. Han bestemmer seg for å bytte identitet med avdøde, og dermed forsvinne ut av sitt gamle liv for godt. Han har imidlertid ikke tatt høyde for hvem Mr. Robertsen er, og før han vet ordet av det er han viklet inn i et farlig spill med våpensmuglere, på farten gjennom Europa. 

Underveis møter han en vakker kvinne, som han forelsker seg i og reiser sammen med. I mellomtiden oppdager hans kone at det ikke kan være liket av mannen hennes som er sendt fra Afrika ... 

Tidvis var filmen noe stillestående, og jeg hadde nok forventet litt mer tempo og action. Samtidig er det alltid fornøyelig å se gamle filmer med Jack Nicholson i hovedrollen!

"Elskeren" (Regissør: Jean-Jacques Annaud)

En nydelig og sanselig film om forholdet mellom en ung jente og en eldre japaner. Et temmelig kontroversielt tema, som til forveksling kan ligne "Lolita" av Nabokov.

"The incredible journey of Mary Bryant" (Regissør: Peter Andrikidis) - 2004

Etter å ha blitt tatt for en nokså beskjeden forbrytelse utløst av ren nød, dømmes Mary til døden i 1700-tallets England. I likhet med tusenvis av mennesker i samme situasjon som henne, benådes hun og sendes til straffekolonien Botany Bay i Australia. 

Selve overfarten til Australia er dramatisk, og mange dør under reisen. Løytnant Ralph Clarke redder livet av Mary og hennes ufødte barn etter at hun holdt på å drukne fordi fangehullet ombord omtrent var fylt til randen med vann under en orkan. Men å ta del i gledene ved de rikes bord har sin pris, og den er Mary ikke villig til å betale. 

Vel i land i Botany Bay i Australia ønsker britene å bygge en britisk handelskoloni. Fangene får lov til å gifte seg, og Mary og Will finner hverandre. 

Det viser seg at forholdene på det nye stedet er enda mer karrige enn i England. Sola og tørken er ubarmhjertig, og ingenting vil gro. Da barn nr. to er unnfanget, bestemmer Mary seg for at de ikke har noe valg; de må flykte! Mot alle odds begynner en liten håndfull av fangene å samarbeide om en felles flukt i den eneste brukbare båten som finnes på stedet. Mary er villig til å gjøre hva som kreves for å lykkes - også å bli sengehygge for Løytnant Clarke ... 

Denne filmen er den sanne historien om Mary Bryant og hennes mot til å gå i spissen for en flukt som skulle bli svært så vellykket ... en stund ... Det eneste aberet er at nærmeste kjente sivilisasjon befinner seg på Timor, 5000 nautiske mil unna ... Skuespillerprestasjonene er glitrende og historien spennende og besnærende. 

De fire timene det tok å se miniserien var knapt merkbare. Dette er virkelig en film å anbefale!

"Fingersmith" (Regissør: Bill Anderson) - 2004

Vi befinner oss på midten av 1800-tallet i England. Den aristokratiske jenta Maud Lilly vokser opp på det som den gangen ble kalt dårehuset fordi hennes mor i sin tid havnet der. Da hun er 12 år blir hun hentet av sin onkel, som ønsker å oppdra henne som sin sekretær. Det viser seg etter hvert at onkelens arbeid er temmelig aparte … Dessuten er onkelen en hustyrann, som holder Maud innesperret. Ikke har hun venner og hun har heller ingen mulighet for å treffe menn på sin egen alder. Og han forventer at hun leser høyt fra de helt spesielle bøkene hans og det selskap han til enhver tid omgir seg med.  

Susan Trinder er foreldreløs og vokser opp blant småkjeltringer i en fattig del av London. Hun og de andre hun lever sammen med blir oppsøkt av en som kaller seg Gentleman. Han vil at hun skal være med på et plott som skal gi store økonomiske gevinster. Han kjenner nemlig til at Maud vil få utbetalt en betydelig sum i morsarv den dagen hun fyller 21 år – forutsatt at hun gifter seg. Gentlemans plan er å forføre Maud og få henne til å ville gifte seg med ham. Dersom Susan utgir seg for å være kammerpike og tar jobb hos Maud, vil hun få sin del av kaka. Når Gentleman og Maud er vel gift, skal de få henne innlagt på galehuset og så få kloa i arven hennes.  

Etter hvert er det ikke godt å si hvem som lurer hvem, og ting utvikler seg absolutt ikke som planlagt. Dessuten har ingen tatt høyde for at det skulle oppstå lidenskapelige følelser mellom Maud og Susan …  

Filmen er basert på Sarah Waters roman med samme navn. En del av rolletolkningene ble til tider vel melodramatiske og overtydelige, og dette trakk helhetsinntrykket av filmen noe ned. Filmen er riktignok en miniserie, men dramaturgien kunne med fordel ha vært strammet noe inn idet 3 timer ble i drøyeste laget. Ellers var selve plottet både spennende og overraskende! Kanskje hadde jeg blitt noe mer fascinert dersom filmen hadde vært basert på en roman skrevet på 1800-tallet, og ikke i 2002.