
Om alminnelige liv i utkant-Norge
Vi befinner oss i bygda Ramvik, et sted på nordvestlandet, en gang på 70-tallet, og får innblikk i livet rundt rutebilkafeen ved fergeleiet. Et tilsynelatende hverdagslig sted, men samtidig et knutepunkt der mennesker passerer, stopper opp, venter, reiser videre, og hvor liv blir levd i små glimt mellom avgangene. Ferga kommer og går, og med den både håp, lengsel og resignasjon.
I sentrum står Marianne Kretsen. Hun har forlatt foreldreheimen og bærer på noe både konkret og tungt: hun er gravid med ekskjæresten Hans. Hans er samtidig både til stede og fraværende. Han finnes, men han når ikke frem til noe, verken i seg selv eller i verden. Livet hans mangler retning, vilje, ansvar. For Marianne blir dette et eksistensielt vendepunkt. Hun er fortvilet og ønsker abort, men dette er før fri abort ble en rettighet i Norge. Dermed blir hennes situasjon ikke bare personlig, men også politisk og sosial. Hun er fanget i et system hun ikke selv har makt over, mellom moral, lovverk, skam og fremtidsfrykt.
Hoem skildrer dette uten å moralisere. Han viser hvor sammensatt situasjonen er, både for Marianne selv og for dem rundt henne. Hvordan skam, skyld, frykt og kjærlighet veves sammen, men også hvor alene man kan være midt i et samfunn der alle mener noe om alles liv. Det er en stille, men tydelig kritikk her av både holdninger og strukturer, og samtidig en stor forståelse for menneskene som lever midt inne i denne virkeligheten.
Rundt Marianne står foreldrene. Moren Annemaria, med sine nerveproblemer, som er både et medisinsk og sosialt problem. Noe man ikke snakker om. Noe som må skjules. Noe man nesten later som ikke finnes. Faren Oliver går på tå hev, hele tiden redd for å utløse nye sammenbrudd. Han vil beskytte, skjerme, skåne, men i det forsøket på å gjøre alt stille og udramatisk, vokser spenningen. Annemarias frustrasjon over et ulevd liv, over egne drømmer som ikke ble til noe, stiger faretruende. Hoem skriver veldig fint om hvordan taushet kan bli like ødeleggende som åpen konflikt.
Bygda selv er også et viktig bakteppe. Kommunen er truet av moderniseringens spøkelse. Rykter om nedleggelser, om vendepunkt, om fremtidige planer, skaper uro. At kommunestyret holder kortene tett til brystet, gjør uroen enda større. Menneskene i Ramvik lever ikke bare i sine private dramaer, men også i skyggen av økonomiske og strukturelle endringer som de selv har liten innflytelse over. Hoem får på denne måten flettet det personlige og det samfunnsmessige naturlig sammen.
Rutebilkafeen blir et mikrokosmos for hele bygda. Her møter vi blant annet Mette, som jobber der. Hun er en av de mange som holder hjulene i gang, som ser, hører og vet mer enn hun sier. Kafeen er et sted for små samtaler, tause observasjoner, blikk som møtes. Livet i bygda styres på mange måter av fergetidene, når den kommer, når den går, hvem som reiser, hvem som blir igjen. Ferga blir et nesten symbolsk bilde på bevegelse og stillstand, på muligheten for å komme seg bort og realiteten i å bli værende.
Dette er en roman om alminnelige liv i utkant-Norge, om de små dramaene som utspiller seg bak gardiner og langs kjøkkenbord, om mennesker som gjerne vil holde problemene for seg selv, men hvor alle egentlig vet det meste om alle. Det er trangt å leve her, men det er også omsorg her. Hoem er god på nettopp denne dobbeltheten. Han viser hvordan bygdelivet kan være både kvelende og bærende, begrensende og trygt på samme tid.
Det som kanskje imponerer meg mest, er at Hoem skrev denne romanen mens han var i begynnelsen av 20-årene. Det er nesten vanskelig å forstå, når man leser den modne måten han skildrer både relasjoner, samfunn og indre liv på. Her er det allerede en forfatterstemme med både presisjon, varme og alvor.
Dette er en rørende og samtidig nøktern roman, uten store effekter, men full av menneskelig innsikt. Ei bok som blir værende i meg etter endt lytting. Jeg gir terningkast fem.
Utgitt: 1974
Lydboka innspilt: 2010
Forlag: Lydbokforlaget (lydbok) / Oktober (papirutgave)
Oppleser: Edvard Hoem
Spilletid: 6 t 25 min.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er fint om du legger igjen en kommentar. Jeg ønsker at du oppgir navnet ditt. For øvrig er det viktig med en høflig tone i kommentarer og diskusjoner. Jeg forbeholder meg retten til å fjerne upassende innhold.