De ni novellene som inngår i samlingen har det til felles at de er temmelig dystre. De fleste personene har dype arr i sjelen, og ikke få av novellene har et surrealistisk preg, på grensen til at jeg ikke helt tror på dem. Det er sikkert vanskelig å balansere en novelle slik at den ikke blir for forutsigbar, samtidig som jeg følte at noen av historiene gikk vel langt den andre veien. Som f.eks. "Oppsigelsen" og for så vidt også "Han er en god gutt".
Høydepunktet i novellesamlingen er utvilsomt "Ild og sviende smerte". Her fortelles historien om en pasient som er innlagt på psykiatrisk etter et sammenbrudd. Hele livet har han blitt hundset av moren og mobbet av barna i lokalmiljøet. Hvorfor grep ingen inn tidligere? Dessverre tror jeg dette er en historie som gjelder flere enn Jimmy, hovedpersonen i denne novellen.
Tittelnovellen "Hit, men ikke lenger" opplevde jeg som grotesk. Jeg skjønner ikke helt hva forfatteren vil med denne historien.
Ellers opplevde jeg novellen "Sommeren tilliten døde under en flytebrygge" som fin. Her beskrives en skjellsettende opplevelse for to barn under en ferietur sammen med faren, og som får stor betydning for relasjonen mellom dem langt opp i voksen alder. Tilliten er brutt, og hvordan kan de noen sinne stole på en far som er i stand til å sette barna sine i en så sårbar situasjon i et fremmed land?
Alt i alt vil jeg si at denne novellesamlingen har sine høydepunkter, mens en del av novellene ligger på det jevne.
