Auschwitz-Birkenau (2007)

For en del år siden besøkte jeg Auschwitz-Birkenau. Jeg har lyst til å dele noen av bildene jeg tok i den forbindelse, med dere. For å forsterke stemningen på stedet, har jeg valgt å vise dem med sepia-effekt.

"Holocaust" (Regissør: Marvin J. Chomsky) - 1978

Jødeforfølgelse og motstandskamp i Tyskland


Da jeg så denne 7,5 timer lange mini-TV-serien våren 2009, var det nøyaktig 30 år siden sist jeg så den, og det var nok med ganske andre øyne jeg så filmen nå.

Den jødiske familien Weiss er en høyt ansett familie i Berlin på 30-tallet. Familiefaren er lege og driver en liten allmennpraksis. Han og Berta har barna Karl, Rudi og Anna. I åpningsscenen befinner vi oss i bryllupet til Karl og (ikke-jødiske) Inga i 1935. Etter som årene går innføres det stadig nye restriksjoner for jødene. Eiendom konfiskeres, tvangsdeportasjoner finner sted og drap på uskyldige begås.

Parallelt følger vi den ariske familien Dorf. Juristen Erik Dorf er i utgangspunktet en nokså godmodig jurist uten jobb. Da han tilbys en stilling under Heydrich, SS-sjefen personlig, er han skeptisk til Hitlers politikk. Men med årene utvikler han seg til å bli en skruppelløs massemorder, ikke minst pga. kona som er innbitt antisemitt og meget opptatt av at ektemannen skal bli en stor mann. All kritisk sans i forhold til det han er med på (systematisk utryddelse av jødene) er borte, og betraktningen av ham og hans utvikling er en studie i ondskapens natur.

Familien Weiss gjennomgår den ene prøvelsen etter den andre. Først blir Karl sendt til Buchenwald, deretter blir faren deportert til Warszawa. Så blir kona og de resterende barna fratatt hjemmet sitt, og så følger den ene hendelsen mer tragisk enn den andre. Selv om de jødiske hovedpersonene er fiktive, er hendelsene reelle nok. Det tredje riket hadde ikke plass for jøder, sigøynere, homofile, krøplinger, psykisk syke el.l., idet disse var å anse som undermennesker.

Filmen er så inni margen rystende, og det er vanvittig at mennesker er i stand til å begå slike grusomheter mot hverandre. Denne filmen var svært viktig da den kom for 30 år siden, men den er ikke mindre viktig den dag i dag. I årene som har gått siden filmen ble lansert, har det skjedd nye folkemord - til og med i det "siviliserte" Europa ...

"The boy in the striped pyjamas" (Regissør: Mark Herman) - 2008

Vi må aldri glemme!


Bruno og familiens hans må uten forvarsel flytte fra sitt nydelige hjem i Berlin til den tyske landsbygda. Dette er traumatisk spesielt for den åtteårige Bruno, som med ett mister kontakten med alle kameratene sine. Foreldrene har heller ikke involvert ham eller den fire år eldre søsteren Grätel i hva som skjer.

Vel fremme på landsbygda forsøker alle familiemedlemmene å finne seg til rette. Bruno får strenge formaninger om at det er forbudt å bevege seg utenfor hagen. En dag ser han imidlertid sitt snitt til å stikke av, og dette blir innledningen til en spennende tid. Han finner "gården" han har sett fra vinduet sitt - der hvor alle går rundt i stripete pyjamaser. Og han blir kjent med en gutt på sin egen alder.

Filmen i seg selv er veldig fin, men alle de gode poengene og ikke minst den vare oppbyggingen av historien som finner sted i boka, er overhode ikke å finne igjen i filmen. Sånn sett ble jeg veldig, veldig skuffet ... For dem som aldri har lest boka, vil jeg likevel anbefale denne filmen! Karakteren er gitt løsrevet fra min skuffelse i forhold til boka.