- stadig på leting etter bøker og filmer som gir noe ekstra! Reklamefri og uavhengig blogg med gode lese- og filmtips! Jeg deler også reisetips, dikt og annet.
Forsidebilde
Oversikt over omtalte bøker og filmer på bloggen
Ulike tema i bloggen
Kultur etc.
Oversikt over forfattere
Atwood Margaret
(1)
Fallada Hans
(1)
Fitzgerald F. Scott
(1)
Jacobsen Roy
(1)
Larsson Stieg
(1)
Munro Alice
(1)
Paasilinna Arto
(1)
Ravatn Agnes
(1)
Sara Johnsen
(1)
Staalesen Gunnar
(3)
Tolstoj Leo
(2)
Vold Jan Erik
(1)
Wassmo Herbjørg
(1)
Wilde Oscar
(1)
Woolf Virginia
(1)
Øverland Arnulf
(1)
Forside
onsdag 25. august 2010
Seamus Heaney: "Digging"
Digging
Between my finger and my thumb
Between my finger and my thumb
The squat pen rests; as snug as a gun.
Under my window a clean rasping sound
When the spade sinks into gravelly ground:
My father, digging. I look down
Till his straining rump among the flowerbeds
Bends low, comes up twenty years away
Stooping in rhythm through potato drills
Where he was digging.
The coarse boot nestled on the lug, the shaft
Against the inside knee was levered firmly.
He rooted out tall tops, buried the bright edge deep
To scatter new potatoes that we picked
Loving their cool hardness in our hands.
By God, the old man could handle a spade,
Just like his old man.
My grandfather could cut more turf in a day
Than any other man on Toner's bog.
Once I carried him milk in a bottle
Corked sloppily with paper. He straightened up
To drink it, then fell to right away
Nicking and slicing neatly, heaving sods
Over his shoulder, digging down and down
For the good turf. Digging.
The cold smell of potato mold, the squelch and slap
Of soggy peat, the curt cuts of an edge
Through living roots awaken in my head.
But I've no spade to follow men like them.
Between my finger and my thumb
The squat pen rests.
I'll dig with it.
- from Death of a Naturalist (1966)
tirsdag 24. august 2010
"Green Zone" (Regissør: Paul Greengrass"
Innspilt: 2010
Nasjonalitet: USA
Skuespillere: Matt Damon, Brendan Gleeson, Greg Kinnear, Amy Ryan, Khalid Abdalla
Spilletid: 115 min.
I forbindelse med USAs invasjon av Irak i 2003, ble offiseren Roy Miller og hans team sendt inn i landet for å finne kjemiske våpen som sikre kilder hadde bekreftet skulle befinne seg der. Hele berettigelsen for å gå til krig mot Irak sto og falt på det faktum at de skulle finne kjemiske våpen.
Med livet som innsats og fra bakholdsangrep til bakholdsangrep, fant imidlertid Miller og teamet hans ingenting. Ikke bare det, men stedene de hadde i oppdrag å sikre kontrollen over, hadde åpenbart ligget brakk i årevis. De mest latterlige ordre ble delt ut fra øverste hold, og Miller (i Matt Damons skikkelse) begynner å ane at det er noe som ikke stemmer. Dette inntrykket bekreftes av folk innenfor CIA, som heller ikke stoler på forsvarets informanter. Her er det mange ulike agendaer ute og går, og enkelte ønsker ikke at sannheten skal komme frem.
I mellomtiden hersker det reneste kaos i landet generelt og Bagdad spesielt. Folk mangler rent vann, og entusiasmen for amerikanernes såkalte redningsaksjon kjølner når de mest essensielle dagligvarer mangler. Det hele topper seg da amerikanske myndigheter går ut med beskjed om at det irakiske forsvaret ikke vil bli trukket inn i frigjøringskampene og overgangen fra Saddams terrorvelde til demokrati. Og når skepsisen dominerer, er det svært så utrygt for soldatene å bevege seg fritt omkring. Spørsmålet er om det vil lykkes Miller å få gehør for at noen lyver.
Matt Damon er en glitrende skuespiller, og denne gangen er han helt på høyden. (”Rollen i ”The Informant” må virkelig ha vært en avsporing!) Det er slike roller som dette jeg liker å se ham i! Filmens tittel ”Green Zone” henspeiler på den sikre sonen som amerikanerne opprettet i et land hvor fullstendig anarki truet med å overta når som helst. Jeg opplevde for øvrig fremstillingen av partene i krigen som rimelig balansert, og ikke så ensidig svart-hvitt som amerikanske filmer tradisjonelt har vært. For øvrig vil jeg fremheve at kulissene i filmen var flott laget til, slik at de fremsto som svært realistiske. Jeg regner jo med at innspillingen ikke har funnet sted i Irak … Selve plottet i filmen er heller ikke tatt ut av løse luften, men spiller på de spekulasjonene som har versert til gangs i den offentlige debatten i de fleste vestlige land i tiden etter invasjonen. For noen kjemiske våpen har til dags dato aldri blitt funnet …
Filmen fortjener etter min mening terningkast fem.
Nasjonalitet: USA
Skuespillere: Matt Damon, Brendan Gleeson, Greg Kinnear, Amy Ryan, Khalid Abdalla
Spilletid: 115 min.
I forbindelse med USAs invasjon av Irak i 2003, ble offiseren Roy Miller og hans team sendt inn i landet for å finne kjemiske våpen som sikre kilder hadde bekreftet skulle befinne seg der. Hele berettigelsen for å gå til krig mot Irak sto og falt på det faktum at de skulle finne kjemiske våpen.
Med livet som innsats og fra bakholdsangrep til bakholdsangrep, fant imidlertid Miller og teamet hans ingenting. Ikke bare det, men stedene de hadde i oppdrag å sikre kontrollen over, hadde åpenbart ligget brakk i årevis. De mest latterlige ordre ble delt ut fra øverste hold, og Miller (i Matt Damons skikkelse) begynner å ane at det er noe som ikke stemmer. Dette inntrykket bekreftes av folk innenfor CIA, som heller ikke stoler på forsvarets informanter. Her er det mange ulike agendaer ute og går, og enkelte ønsker ikke at sannheten skal komme frem.
I mellomtiden hersker det reneste kaos i landet generelt og Bagdad spesielt. Folk mangler rent vann, og entusiasmen for amerikanernes såkalte redningsaksjon kjølner når de mest essensielle dagligvarer mangler. Det hele topper seg da amerikanske myndigheter går ut med beskjed om at det irakiske forsvaret ikke vil bli trukket inn i frigjøringskampene og overgangen fra Saddams terrorvelde til demokrati. Og når skepsisen dominerer, er det svært så utrygt for soldatene å bevege seg fritt omkring. Spørsmålet er om det vil lykkes Miller å få gehør for at noen lyver.
Matt Damon er en glitrende skuespiller, og denne gangen er han helt på høyden. (”Rollen i ”The Informant” må virkelig ha vært en avsporing!) Det er slike roller som dette jeg liker å se ham i! Filmens tittel ”Green Zone” henspeiler på den sikre sonen som amerikanerne opprettet i et land hvor fullstendig anarki truet med å overta når som helst. Jeg opplevde for øvrig fremstillingen av partene i krigen som rimelig balansert, og ikke så ensidig svart-hvitt som amerikanske filmer tradisjonelt har vært. For øvrig vil jeg fremheve at kulissene i filmen var flott laget til, slik at de fremsto som svært realistiske. Jeg regner jo med at innspillingen ikke har funnet sted i Irak … Selve plottet i filmen er heller ikke tatt ut av løse luften, men spiller på de spekulasjonene som har versert til gangs i den offentlige debatten i de fleste vestlige land i tiden etter invasjonen. For noen kjemiske våpen har til dags dato aldri blitt funnet …
Filmen fortjener etter min mening terningkast fem.
mandag 23. august 2010
Noen glimt av sommerlykke
søndag 22. august 2010
"London River" (Regissør: Rachid Bouchareb"
Innspilt: 2009
Skuespillere: Brenda Blethyn, Sotigui Kouyaté, Marc Baylis
Nasjonalitet: Algerie / England / Frankrike
Spilletid: 89 min.
Den 7. juli 2005 ble London rammet av flere bombeeksplosjoner i byens kollektivtransport. Mrs. Sommers ser på nyhetene og ringer sin datter bare for å forsikre seg om at hun har det bra. Men ingen svarer. Hun ringer flere ganger, men fremdeles er det ikke noe svar.
Etter et par dager bestemmer hun seg for å reise fra den øya hun bor på i den engelske kanalen, og inn til London. Hun finner datterens leilighet, og han som eier den låser henne inn. Datteren er ikke der. I stedet finner hun tegn til at det også bor en mann der.
Mrs. Sommers kontakter politiet, som i grunnen ikke kan gjøre så mye for henne. Etter hvert kommer hun i kontakt med afrikaneren Ousmane, som er på leting etter sønnen sin. Det viser seg at hans sønn og Mrs. Sommers datter har vært kjærester, og at de har gått på samme kurs i arabisk. Ja, det er tom. ting som kan tyde på at Mrs. Sommers datter har vært i ferd med å konvertere til islam ...
Mrs. Sommers møter Ousmane med alle de fordommer man kan forvente at en eldre kvinne som fortrinnsvis har bodd på landet, har til muslimer etter de forferdelige bombeangrepene. Det skal likevel vise seg at hun er i stand til å endre holdningene sine til denne for henne ukjente mannen, og sammen forsøker de å finne ut av hva som faktisk har skjedd. Det forhold at deres barn elsket hverandre, gjør noe med forholdet dem i mellom.
Dette er en film som ikke primært handler om terrorangrepene i London i 2005, men snarere om menneskene som rammes etter en slik forferdelig hendelse. Filmen fokuserer på det enkle og mellommenneskelige, og det er ikke mange virkemidler som er tatt i bruk for å få frem avmakten hos en mor og en far som leter etter sine forsvunnede barn. Sånn sett er dette er en veldig jordnær film i typisk britisk stil.
Terningkast fem.
Filmen fikk for øvrig Sølvbjørnen i Berlin i 2009.
Skuespillere: Brenda Blethyn, Sotigui Kouyaté, Marc Baylis
Nasjonalitet: Algerie / England / Frankrike
Spilletid: 89 min.
Den 7. juli 2005 ble London rammet av flere bombeeksplosjoner i byens kollektivtransport. Mrs. Sommers ser på nyhetene og ringer sin datter bare for å forsikre seg om at hun har det bra. Men ingen svarer. Hun ringer flere ganger, men fremdeles er det ikke noe svar.
Etter et par dager bestemmer hun seg for å reise fra den øya hun bor på i den engelske kanalen, og inn til London. Hun finner datterens leilighet, og han som eier den låser henne inn. Datteren er ikke der. I stedet finner hun tegn til at det også bor en mann der.
Mrs. Sommers kontakter politiet, som i grunnen ikke kan gjøre så mye for henne. Etter hvert kommer hun i kontakt med afrikaneren Ousmane, som er på leting etter sønnen sin. Det viser seg at hans sønn og Mrs. Sommers datter har vært kjærester, og at de har gått på samme kurs i arabisk. Ja, det er tom. ting som kan tyde på at Mrs. Sommers datter har vært i ferd med å konvertere til islam ...
Mrs. Sommers møter Ousmane med alle de fordommer man kan forvente at en eldre kvinne som fortrinnsvis har bodd på landet, har til muslimer etter de forferdelige bombeangrepene. Det skal likevel vise seg at hun er i stand til å endre holdningene sine til denne for henne ukjente mannen, og sammen forsøker de å finne ut av hva som faktisk har skjedd. Det forhold at deres barn elsket hverandre, gjør noe med forholdet dem i mellom.
Dette er en film som ikke primært handler om terrorangrepene i London i 2005, men snarere om menneskene som rammes etter en slik forferdelig hendelse. Filmen fokuserer på det enkle og mellommenneskelige, og det er ikke mange virkemidler som er tatt i bruk for å få frem avmakten hos en mor og en far som leter etter sine forsvunnede barn. Sånn sett er dette er en veldig jordnær film i typisk britisk stil.
Terningkast fem.
Filmen fikk for øvrig Sølvbjørnen i Berlin i 2009.
fredag 20. august 2010
"Triage - lev eller dø" (Regissør: Danis Tanovic)
Innspilt: 2009
Skuespillere: Colin Farrell, Christopher Lee, Sandra Ni Bhroin, Branko Djuric og Nick Dunning
Nasjonalitet: Belgia / Irland /Spania / Frankrike
Spilletid: 100 min.
Mark og David er begge erfarne krigsfotografer. Ikke bare er de kollegaer, men de er også bestevenner. Det er også ektefellene deres. David og hans kone venter barn, og David ønsker ikke lenger å risikere livet for det optimale "scoop".
De reiser sammen til Kurdistan på slutten av 1980-tallet, og har base ved et feltsykehus mens kampene raser rundt dem. Her møter de bl.a. legen som avgjør hvem som skal få leve og hvem som skal dø - dvs. "triage". De som uansett ville ha dødd, får en kule i hodet for å slippe unødige lidelser ...
Mens David preges av det som skjer på hjemmebanen, er Mark helt hektet på sine "scoop". Det er som om han ikke skulle befinne seg i den virkelige verden ... som om kameraet kan verne ham mot all den ondskapen han har rundt seg. Da David vil reise hjem fordi kamphandlingene har kommet nærmere og fremstår som mer truende, nekter Mark å reise.
Så skjer det noe dramatisk, og plutselig befinner Mark seg på feltsykehuset. Han er heldig og etter få dager reiser han hjem, kun litt halt i den ene foten. Men hva har skjedd med David?
Mark vender hjem til kona Elena, tilsynelatende uanfektet. Men så bryter han fullstendig sammen - med alle tegn til å være krigstraumatisert. Hva skjedde egentlig i Kurdistan? Og hva vet han om David?
Dette er en film som virkelig gjør inntrykk! Hvor mange ganger sitter vi ikke i godstolen hjemme og ser på nyhetsinnslag fra krigsherjede land - uten tanke for hva de som står bak reportasjen utsetter seg for i den hensikt at verden skal få vite hva som egentlig skjer? Selvfølgelig er det innbyggerne i det krigsherjede landet som er aller mest utsatt for fare, men de har ikke noe valg. Krigsreporterne og -fotografene drar imidlertid fra en ellers trygg hjemmetilværelse for å være med på å dokumentere det som skjer, ofte med stor fare for eget liv. De fleste krigsfotografer er dessuten freelancere, og fanges ikke opp av noe system når det går galt, som i dette tilfellet for Mark sin del ...
En tankevekkende film som fortjener terningkast fem. Jeg setter ekstra stor pris på at filmen er europeisk! Dermed er historiefortellingen ikke fullt så melodramatisk eller svart-hvitt som jeg ofte synes amerikanske krigsfilmer er.
Skuespillere: Colin Farrell, Christopher Lee, Sandra Ni Bhroin, Branko Djuric og Nick Dunning
Nasjonalitet: Belgia / Irland /Spania / Frankrike
Spilletid: 100 min.
Mark og David er begge erfarne krigsfotografer. Ikke bare er de kollegaer, men de er også bestevenner. Det er også ektefellene deres. David og hans kone venter barn, og David ønsker ikke lenger å risikere livet for det optimale "scoop".
De reiser sammen til Kurdistan på slutten av 1980-tallet, og har base ved et feltsykehus mens kampene raser rundt dem. Her møter de bl.a. legen som avgjør hvem som skal få leve og hvem som skal dø - dvs. "triage". De som uansett ville ha dødd, får en kule i hodet for å slippe unødige lidelser ...
Mens David preges av det som skjer på hjemmebanen, er Mark helt hektet på sine "scoop". Det er som om han ikke skulle befinne seg i den virkelige verden ... som om kameraet kan verne ham mot all den ondskapen han har rundt seg. Da David vil reise hjem fordi kamphandlingene har kommet nærmere og fremstår som mer truende, nekter Mark å reise.
Så skjer det noe dramatisk, og plutselig befinner Mark seg på feltsykehuset. Han er heldig og etter få dager reiser han hjem, kun litt halt i den ene foten. Men hva har skjedd med David?
Mark vender hjem til kona Elena, tilsynelatende uanfektet. Men så bryter han fullstendig sammen - med alle tegn til å være krigstraumatisert. Hva skjedde egentlig i Kurdistan? Og hva vet han om David?
Dette er en film som virkelig gjør inntrykk! Hvor mange ganger sitter vi ikke i godstolen hjemme og ser på nyhetsinnslag fra krigsherjede land - uten tanke for hva de som står bak reportasjen utsetter seg for i den hensikt at verden skal få vite hva som egentlig skjer? Selvfølgelig er det innbyggerne i det krigsherjede landet som er aller mest utsatt for fare, men de har ikke noe valg. Krigsreporterne og -fotografene drar imidlertid fra en ellers trygg hjemmetilværelse for å være med på å dokumentere det som skjer, ofte med stor fare for eget liv. De fleste krigsfotografer er dessuten freelancere, og fanges ikke opp av noe system når det går galt, som i dette tilfellet for Mark sin del ...
En tankevekkende film som fortjener terningkast fem. Jeg setter ekstra stor pris på at filmen er europeisk! Dermed er historiefortellingen ikke fullt så melodramatisk eller svart-hvitt som jeg ofte synes amerikanske krigsfilmer er.
![]() |
| Colin Farrell i rollen som Mark. |
torsdag 19. august 2010
"En helt vanlig dag på jobben" (Regissør: Terje Rangnes)
Innspilt: 2010
Skuespillere: Jan Gunnar Røise, Jon Øigården, Ingar Helge Gimle
Spilletid: 85 min.
Jeg har verken giddet å lese boka eller å gå på kino for å se denne filmen, men da DVD´en kom, tenkte jeg "hvorfor ikke?" Det var faktisk med litt spenning jeg satte meg ned for å se denne filmen, som av kritikerne er blitt rost opp i skyene, men som likevel ikke ble noen publikumssuksess.
Som kjent er filmen basert på Håvard Melnæs´sin bok med samme tittel. Han hadde drømt om å bli journalist mer eller mindre i hele sitt liv, men trodde nok ikke at han skulle falle så dypt som det faktisk var nødvendig å gjøre for å bli en "god" sladder-presse-journalist.
I boka som filmen er basert på forteller Håvard Melnæs om sine ni år som Se og Hør-journalist. Ukebladet er i filmen omtalt som Folk Flest. Hans karriere tok virkelig av da Mette Marit dukket opp som kronprinsens hemmelige kjæreste. Dette kuliminerte til slutt i ekteskap, og ukebladet mesket seg i Mette Marits utsvevende fortid utelukkende med det mål for øye å tjene penger.
Så dukket Sven O. Høiby opp på banen, og for gratis øl og småpenger plapret han villig vekk. Det oppsto etter hvert et gjensidig avhengighetsforhold mellom ham og ukebladet, og på slutten var hele forholdet utelukkende nedrig, nedrig, nedrig ... Like fullt klarte verken Høiby eller ukebladet å gjøre noe med situasjonen. Høiby trengte pengene - ukebladet var livredd for at noen andre skulle stjele både storyen og kilden deres.
Inni mellom skildres tilløp til godhet fra journalistene i ukebladet. Ja, for de forsøkte jo faktisk å beskytte den godeste Høiby mot seg selv, men til ingen nytte. Høiby ønsket publisitet rundt sin person, og fant stadig på nye sprell for å være attraktiv for ukebladet. Som å gifte seg med en stripper og ha Sputnik som forlover ...
Forhandlingene med store og små kjendiser om nyhetsoppslag og penger florerte, og etter disse avsløringene burde vel nyhetens interesse for de såkalte sannhetene som serveres i sladder-pressen dø ut? Nope ... Dette vil folk ha - og det spiller faktisk liten rolle hva som er sant og usant. Forstå det den som kan!
Jeg synes filmen var nokså ujevn i starten. Ja, tidvis var den også direkte kjedelig. Men så kom Høiby på lerretet - i Ingar Helge Gimles skikkelse - og etter dette satt jeg fjetret. Jeg ble så til de grader fascinert av Gimles glitrende skuespillertalenter at jeg nesten glemte det moralske dilemmaet som tross alt er filmens hovedtema. Han var nemlig til forveksling vanvittig lik Høiby selv. Jon Øigarden er også en opplevelse når han tordner svært, svært kynisk overfor sine journalist-medarbeidere om at de måtte bli enda råere ...
Like fullt synes jeg filmen bare er litt over middels - terningkast fire - men understreker at den absolutt er vel verdt å se; om ikke annet så for å oppleve Ingar Helge Gimle som Sven O. Høiby! (I ettertid har jeg fått vite at Gimle er tildelt en velfortjent Amanda-pris 2010 for beste mannlige birolle!)
Etter å ha vært vitne til sladder-pressens bedritne arbeidsmetoder i denne filmen, er jeg ekstra stolt over å kunne si at jeg til dags dato aldri har kjøpt et eneste Se & Hør-blad noen gang!
Skuespillere: Jan Gunnar Røise, Jon Øigården, Ingar Helge Gimle
Spilletid: 85 min.
Jeg har verken giddet å lese boka eller å gå på kino for å se denne filmen, men da DVD´en kom, tenkte jeg "hvorfor ikke?" Det var faktisk med litt spenning jeg satte meg ned for å se denne filmen, som av kritikerne er blitt rost opp i skyene, men som likevel ikke ble noen publikumssuksess.
Som kjent er filmen basert på Håvard Melnæs´sin bok med samme tittel. Han hadde drømt om å bli journalist mer eller mindre i hele sitt liv, men trodde nok ikke at han skulle falle så dypt som det faktisk var nødvendig å gjøre for å bli en "god" sladder-presse-journalist.
I boka som filmen er basert på forteller Håvard Melnæs om sine ni år som Se og Hør-journalist. Ukebladet er i filmen omtalt som Folk Flest. Hans karriere tok virkelig av da Mette Marit dukket opp som kronprinsens hemmelige kjæreste. Dette kuliminerte til slutt i ekteskap, og ukebladet mesket seg i Mette Marits utsvevende fortid utelukkende med det mål for øye å tjene penger.
Så dukket Sven O. Høiby opp på banen, og for gratis øl og småpenger plapret han villig vekk. Det oppsto etter hvert et gjensidig avhengighetsforhold mellom ham og ukebladet, og på slutten var hele forholdet utelukkende nedrig, nedrig, nedrig ... Like fullt klarte verken Høiby eller ukebladet å gjøre noe med situasjonen. Høiby trengte pengene - ukebladet var livredd for at noen andre skulle stjele både storyen og kilden deres.
Inni mellom skildres tilløp til godhet fra journalistene i ukebladet. Ja, for de forsøkte jo faktisk å beskytte den godeste Høiby mot seg selv, men til ingen nytte. Høiby ønsket publisitet rundt sin person, og fant stadig på nye sprell for å være attraktiv for ukebladet. Som å gifte seg med en stripper og ha Sputnik som forlover ...
Forhandlingene med store og små kjendiser om nyhetsoppslag og penger florerte, og etter disse avsløringene burde vel nyhetens interesse for de såkalte sannhetene som serveres i sladder-pressen dø ut? Nope ... Dette vil folk ha - og det spiller faktisk liten rolle hva som er sant og usant. Forstå det den som kan!
Jeg synes filmen var nokså ujevn i starten. Ja, tidvis var den også direkte kjedelig. Men så kom Høiby på lerretet - i Ingar Helge Gimles skikkelse - og etter dette satt jeg fjetret. Jeg ble så til de grader fascinert av Gimles glitrende skuespillertalenter at jeg nesten glemte det moralske dilemmaet som tross alt er filmens hovedtema. Han var nemlig til forveksling vanvittig lik Høiby selv. Jon Øigarden er også en opplevelse når han tordner svært, svært kynisk overfor sine journalist-medarbeidere om at de måtte bli enda råere ...
Like fullt synes jeg filmen bare er litt over middels - terningkast fire - men understreker at den absolutt er vel verdt å se; om ikke annet så for å oppleve Ingar Helge Gimle som Sven O. Høiby! (I ettertid har jeg fått vite at Gimle er tildelt en velfortjent Amanda-pris 2010 for beste mannlige birolle!)
Etter å ha vært vitne til sladder-pressens bedritne arbeidsmetoder i denne filmen, er jeg ekstra stolt over å kunne si at jeg til dags dato aldri har kjøpt et eneste Se & Hør-blad noen gang!
onsdag 18. august 2010
1001 bøker du må lese før du dør ...
For noen år siden utkom boka "1001 bøker du må lese før du dør". Enhver bokelsker med respekt for seg selv har selvsagt denne boka i sine samlinger. For meg har denne boka blitt et referanseverk, som inspirerer meg til å lese bøker jeg kanskje ellers ikke ville ha funnet frem til på egen hånd. Samtidig har jeg ikke ambisjoner om å lese absolutt alle bøker som anbefales i "1001 bøker".
Jeg liker å lage lister, og nedenfor har jeg laget en liste over bøker jeg allerede har lest, en liste over bøker jeg har kjøpt men fremdeles ikke har lest og en liste over bøker jeg kunne tenke meg å eie/lese.
Mengden med bøker som ligger på vent er lang! Dersom du som leser dette mener at det er en spesiell bok jeg absolutt bør prioritere blant disse - kom gjerne med kommentarer og innspill!
Bøker jeg har lest:
(Jeg jobber med å linke opp bokomtaler jeg har laget til denne listen. Titler med fet skrift har en slik link.)
Bøker som ligger på vent:
(Bøker jeg kommer til å prioritere, er satt med fet skrift.)
Bøker jeg ønsker meg:
Jeg liker å lage lister, og nedenfor har jeg laget en liste over bøker jeg allerede har lest, en liste over bøker jeg har kjøpt men fremdeles ikke har lest og en liste over bøker jeg kunne tenke meg å eie/lese.
Mengden med bøker som ligger på vent er lang! Dersom du som leser dette mener at det er en spesiell bok jeg absolutt bør prioritere blant disse - kom gjerne med kommentarer og innspill!
Bøker jeg har lest:
(Jeg jobber med å linke opp bokomtaler jeg har laget til denne listen. Titler med fet skrift har en slik link.)
- Adichie, Chimamanda Ngozi: En halvgul sol
- Adiga, Aravind: Hvit tiger
- Allende, Isabel: Åndenes hus
- Allende, Isabel: Om kjærlighet og skygge
- Ambjørnsen, Ingvar: Utsikt til paradiset
- Ambjørnsen, Ingvar: Fugledansen
- Ambjørnsen, Ingvar: Brødre i blodet
- Ambjørnsen, Ingvar: Elsk meg i morgen
- Andric, Ivo: Broen over Drina (en perle av en bok!)
- Andrzejewski, Jerzy: Aske og diamant
- 1001 natt
- Njåls saga
- Atwood, Grace: Alias Grace
- Auster, Paul: Moon Palace
- Auster, Paul: New York Triologien
- Auster, Paul: Sjansespill (kanskje den beste Auster-boka jeg har lest!)
- Auster, Paul: Usynlig
- Barbery, Muriel: Pinnsvinets eleganse - filmatisert
- Baricco, Alessandro: Silke
- Barnes, Julian: Flauberts papegøye
- Barnes, Julian: Fornemmelse for slutten
- Beauvoir, Simone: Mandarinene
- Bjerke, André: De dødes tjern
- Bjørneboe, Jens: Bestialitetens historie: Frihetens øyeblikk
- Bjørneboe, Jens: Bestialitetens historie: Kruttårnet
- Bjørneboe, Jens: Bestialitetens historie: Stillheten
- Blixen, Karin / Dinesen, Isak: Den afrikanske farm
- Bojer, Johan: Den siste viking
- Borgen, Johan: Lillelord
- Brontë, Charlotte: Jane Eyre
- Brontë, Emily: Stormfulle høyder
- Burroughs, Edgar Rice: Tarzan - apenes konge
- Byatt, A. S.: Besettelse
- Böll, Heinrich: Katharina Blums tapte ære
- Cain, James M.: Postbudet ringer alltid to ganger
- Camus, Albert: Den fremmede
- Camus, Albert: Pesten
- Capote, Truman: Frokost på Tiffany (en skjønn liten bok!)
- Capote, Albert: Med kaldt blod
- Carroll, Lewis: Alice i Eventyrland
- Cela, Camilo José: Bikuben
- Christensen, Lars Saabye: Beatles
- Christie, Agatha: Doktor mister en pasient
- Cleland, John: Fanny Hill
- Cocteau, Jean: De skrekkelige barna
- Coelho, Paulo: Djevelen og frøken Prym
- Coelho, Paulo; Veronika vil dø
- Coetzee, J.M.: Vanære
- Cooper, James Fennimore: Den siste mohikaner
- Defoe, Daniel: Robinson Crusoe
- Dickens, Charles: David Copperfield
- Dickens, Charles: Oliver Twist
- Dostojevskij, Fjodor: Forbrytelse og straff (pensum!)
- Dostojevskij, Fjodor: Idioten
- Dostojevskij, Fjodor: Opptegnelser fra et kjellerdyp
- Doyle, Sir Arthur Conan: Hunden fra Baskerville
- du Maurier, Daphne: Rebecca - filmatisert
- Dumas, Alexandre: Greven av Monte Cristo
- Dumas, Alexandre: De tre musketerer
- Duras, Marguerite: Elskeren
- Ellis, Bret Easton: American Psycho
- El Saadawi, Nawal: Firdaws: en kvinne på nullpunktet
- Enquist, Per Olov: Boken om Blanche og Marie
- Esquivel, Laura: Hjerter i chili
- Eugenides, Jeffrey: Middlesex
- Fitzgerald, F. Scott: Den store Gatsby
- Flaubert, Gustave: En enkel sjel
- Flaubert, Gustave: Madame Bovary
- Fløgstad, Kjartan: Dalen Portland
- Franzen, Jonathan: Frihet
- Franzen, Jonathan: Korrigeringer
- Fredriksson, Marianne: Simon og eiketrærne
- Fowles, John: Den franske løytnants kvinne
- Frisch, Max: Homo Faber
- Golding, William: Fluenes herre
- Gordimer, Nadine: Burgers datter
- Greene, Graham: Makten og æren
- Greene, Graham: Den stillferdige amerikaneren
- Haddon, Mark: Den merkelige hendelsen med hunden den natten
- Hamid, Mohsin: Den motvillige fundamentalist
- Hamsun, Knut: Markens grøde (et mesterverk!)
- Hamsun, Knut: Sult
- Heller, Joseph: Catch 22
- Hemingway, Ernest: Farvel til våpnene
- Hemingway, Ernest: Den gamle mannen og havet
- Hemingway, Ernest: Klokkene ringer for deg
- Hemingway, Ernest: Og solen går sin gang
- Highsmith, Patricia: Den talentfulle Mr. Ripley
- Hugo, Victor: De elendige
- Hugo, Victor: Ringeren i Notre Dame
- Høeg, Peter: Frøken Smillas fornemmelse for sne
- Irving, John: En bønn for Owen Meany
- Irving, John: Siderhusreglene
- Ishiguro, Kazuo: Kunstner i den flytende verden
- Jung, Chang: Ville svaner (den beste boka jeg har lest om Kinas kulturrevolusjon!)
- Kafka, Franz: Prosessen
- Kafka, Franz: Slottet
- Kehlmann, Daniel: Oppmåling av verden
- Keneally, Thomas: Schindlers liste
- Kerouac, Jack: På kjøret
- Kesey, Ken: Gjøkeredet
- King, Stephen: Ondskapens hotel
- Krauss, Nicole: Kjærlighetens historie
- Kundera, Milan: Latterens og glemselens bok
- Kundera, Milan: Tilværelsens uutholdelige letthet (gjorde et uutslettelig inntrykk på meg da jeg var i midten av 20-årene) - filmatisert
- Lagerlöf, Selma: Gösta Berlings saga
- Lawrence, D.H.: Lady Chatterleys elsker - filmatisert
- Laxness, Halldór K.: Sin egen herre
- Le Carré, John: Spionen som kom inn fra kulden
- Lee, Harper: Drep ikke en sangfugl (en av perlene man MÅ få med seg i løpet av et lese-liv!)
- Lenz, Siegfried: Tysktime
- Lessing, Doris: Det synger i gresset
- Lewycka, Marina: A Short History of Tractors in Ukrainian
- Lindgren, Astrid: Pippi Langstrømpe
- London, Jack: Når villdyret våkner
- Loe, Erlend: Naiv Super
- Mahfouz, Naguib: Midaqq-smuget
- Mann, Thomas: Døden i Venedig
- Mann, Thomas: Buddenbrooks - En families forfall
- Marquez, Gabriel Garcia: Hundre års ensomhet
- Marquez, Gabriel Garcia: Ingen skriver til obsersten
- Marquez, Gabriel Garcia: Kjærlighet i koleraens tid
- Martel, Yann: Historien om Pi
- McEwan, Ian: Lørdag
- McEwan, Ian: Sementhagen
- Melville, Hermann: Moby Dick
- Miller, Henry: Krepsens vendekrets
- Mistry, Rohinton: Balansekunst (en av de beste bøkene jeg har lest noen gang!)
- Mitchell, Margaret: Tatt av vinden
- Morrison, Toni: Elskede
- Morrison, Toni: Sangen om Solomon
- Murakami, Haruki: 1Q84
- Murakami, Haruki: Kafka på stranden
- Mykle, Agnar: Lasso rundt fru Luna
- Nabokov, Vladimir: Lolita
- Némirovsky, Irène: Storm i juni
- Nin, Anaïs: Venusdeltaet
- Orwell, George: Kamerat Napoleon (Animal Farm)
- Orwell, George: 1984
- Paasilinna, Arto: Harens år
- Pasternak, Boris: Doktor Zhivago
- Paton, Alan: Gråt mitt elskede land!
- Perec, Georges: Livet bruksanvisning
- Petterson, Per: Ut og stjæle hester
- Plath, Sylvia: Glassklokken
- Puig, Manuel: Edderkoppkvinnens kyss
- Puxo, Mario: Gudfaren
- Reage, Pauline: Historien om O
- Remarque, Erich Maria: Intet nytt fra vestfronten
- Roth, Philip: Portneys besværlige liv
- Roy, Arundhati: Guden for små ting
- Rushdie, Salman: Middnattsbarn
- Rushdie, Salman: Skam
- Sagan, Carl: Kontakt
- Salinger, J.D.: The Catcher in the Rye /Redderen i rugen
- Sandel, Cora: Alberte og Jakob
- Schlink, Bernhard: Høytleseren
- Shute, Nevil: En by som Alice
- Singer, Isaac Bashiev: Trollmannen fra Lublin
- Skram, Amalie: Hellemyrsfolket
- Smith, Zadie: Hvite tenner
- Solzjenitsyn, Aleksand: En dag i Ivan Denisovitsjs liv
- Spark, Muriel: Frøken Jean Brodies beste alder
- Steinbeck, John: Om mus og menn
- Steinbeck, John: Vredens druer
- Stevenson, Robert Louis: Doktor Jekyll og herr Hyde
- Stevenson, Robert Louis: Skatten på Sjørøverøya
- Strindberg, August: Det røde rommet
- Stowe, Harriet Beecher: Onkel Toms hytte
- Swift, Jonathan: Gullivers reiser
- Süskind, Patrick: Duen
- Süskind, Patrick: Parfymen
- Tartt, Donna: Den hemmelige historien
- Tolstoj, Lev: Anna Karenina - filmatisert
- Tolstoj, Leo: Ivan Iljitsj´ død
- Tolstoj, Lev: Krig og fred
- Tunström, Göran: Juleoratoriet
- Turgenjev, Ivan: Fedre og sønner
- Twain, Mark: Huckleberry Finns eventyr
- Twain, Mark: Tom Sawyer
- Verne, Jules: Jorden rundt på 80 dager
- Verne, Jules: En reise til jordens indre
- Vesaas, Tarjei: Fuglane
- Vesaas, Tarjei: Isslottet
- Walker, Alice: Fargen bortenfor - filmatisert
- Waamo, Herborg: Huset med den blinde glassveranda
- Wiese, Jan: Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede (en av mine yndlingsbøker)
- Wilde, Oscar: Bildet av Dorian Gray - filmatisert
- Wolfe, Tom: Forfengelighetens fyrverkeri
- Woolf, Virginia: Mrs. Dalloway
- Woolf, Virginia: Til fyret
- Zafón, Carlos Ruiz: Vindens skygge
- Zweig, Stefan: Amok
- Zweig, Stefan: Sjakknovelle
Bøker som ligger på vent:
(Bøker jeg kommer til å prioritere, er satt med fet skrift.)
- Baldwin, James: Rop det fra berget
- Balzac, Honoré de: Far Godot
- Balzac, Honoré de: Tapte illusjoner
- Banville, John: Havet
- Bernieres, Louis de: Kaptein Corellis mandolin
- Bulgakov, Mikhail: Mesteren og Margarita
- Canetti, Elias: Forblindelsen
- Capek, Karel: Salamanderkrigen
- Carter, Angela: Sirkusnetter
- Cervantes Saavedra, Miguel de: Don Quixote
- Coetzee, J.M.: Barbarene kommer
- Conrad, Joseph: Mørkets hjerte
- Durrell, Lawrence: Justine
- Eco, Umberto: Rosens navn - filmatisert
- Eliot, George: Middlemach
- Eliot, George: Møllen ved Floss
- Forster, E.M.: Et rom med utsikt
- Fowles, John: Magikeren
- Gordimer, Nadine: Julis folk
- Grass, Günter: Blikktrommen - filmatisert
- Gaarder, Jostein: Sofies verden - filmatisert
- Hasek, Jaroslav: Den tapre soldaten Svejk
- Hesse, Hermann: Glassperlespillet
- Hesse, Herrmann: Siddhartha
- Hustvedt, Siri: Det jeg elsket
- Ishiguro, Kazuo: Resten av dagen
- Jong, Erica: Jeg tør ikke fly
- Kazantzákis, Nikos: Jesu siste fristelse
- Kemal, Yasar: Tistlene brenner
- Kureishi, Hanif: Bydels-Buddha
- Lawrence, D.H.: Sønner og elskere
- Lessing, Doris: Den gyldne notatbok
- Llosa, Mario Vargas: Bukkefesten - filmatisert
- McCarty, Cormac: Blodmeridian
- McEwan, Ian: Kjærlighet ved første blikk - filmatisert
- McEwan, Ian: Om forlatelse - filmatisert
- Michaels, Anne: Som sand
- Mishima, Yukio: Sne om våren
- Murakami, Haruki: Trekkoppfuglen
- Ondaatje, Michael: Den engelske pasienten - filmatisert
- Orhan, Pamuk: Det hvite slottet
- Orhan, Pamuk: Snø
- Oz, Amos: Den svarte boksen
- Roth, Philip: Menneskemerke
- Roth, Philip: Konspirasjonen mot Amerika
- Seth, Vikram: En passende ung mann
- Solstad, Dag: Roman 1987
- Toole, John Kennedy: Tåpenes sammensvergelse
Bøker jeg ønsker meg:
- Carpentier, Alejo: Riket av denne verden
- Drakulic, Slavenka: Som om jeg ikke fantes
- Poe, Allan Edgar: Avgrunnen og pendelen
- Poe, Allan Edgar: Huset Ushers fall
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
Populære innlegg
-
Lidenskap og tragedie Innspilt: 1995 Nasjonalitet: USA Genre: Drama Skuespillere: Laurence Fishburne (Othello), Irène Jacob (Desdemona...












