Jo Nesbø: "Snømannen" (2007)

Flere gifte kvinner har forsvunnet i årenes løp, uten at politiet har klart å finne noen lik. Da også Birte Becker blir borte, oppdager politiet med etterforskeren Harry Hole i spissen noen urovekkende fellestrekk mellom forsvinningene, som kan tyde på at det går en massemorder løs.

De forsvunne kvinnene har alle blitt borte rett etter første snefall, og med en snømann plassert i hagene deres.

I jakten på Snømannen, som morderen blir kalt, dras vi som lesere fra skanse til skanse. Hver gang Snømannen synes å være avlsørt, dukker det opp nye momenter som tilsier at han fremdeles går løs. Han blir til slutt meget nærværende i kretsen rundt Harry Hole ...

Denne boka er åndeløs spennende og uhyggelig. Dennis Storhøi leser med en intens innlevelse og med det rette temperamentet!

Andre bloggere som har omtalt boka:

- Bokelskerinnen

Jo Nesbø: "Hodejegerne" (2008)

Hodejegeren Roger Brown har tilsynelatende alt; en bedårende vakker kone han elsker over alt på jord, et nydelig hjem på Oslos beste vestkant og en teft som hodejeger som har gitt ham en uvurderlig suksess når toppstillinger i velrennomerte firmaer skal besettes. Men livsstilen hans koster mer enn jobben hans som hodejeger kan innbringe, og på fritiden sper han derfor på inntektene som kunsttyv.

Roger Brown stjeler kunst fra jobbkandidatene han har inne til intervju. Hele opplegget er så vanntett at intet kan knytte ham til tyveriene.

En dag presenterer hans kone ham for nederlederen Clas Greve. Brown skjønner raskt at Greve er den perfekte kandidaten til en toppstilling han har fått i oppdrag å bestette. I tillegg er Greve eier av et Rubensbilde alle i kunstmiljøet vet har vært borte helt siden krigens dager. Brown går i gang med å planlegge tyveri av Rubens-bildet, men han har undervurdert Greve grovt. Og plutselig befinner han seg i en jakt på liv og død, og hvor det er han som er i livsfare ...

Jeg har tidligere aldri lest noe av Jo Nesbø, men denne boka ga virkelig mersmak. Det var åndeløst spennende hele boka gjennom, og det var umulig å legge den fra seg. (Boka er filmatisert.)

Lars Saabye Christensen: "Halvbroren"

Handlingen i boka utspinner seg i en leilighet i Kirkeveien i Oslo fra tiden før siste verdenskrig og frem til 70-tallet. Vi følger fire generasjoner gjennom deres sorger og gleder - mest av førstnevnte. Familien har ikke all verdens å rutte med økonomisk, men forsøker å klare seg så godt de kan i etterkrigstidens Norge.

Halvbrødrene Fred og Barnum er svært ulike. Fred er resultat av en voldtekt på selve frigjøringsdagen i 1945, og det forhold at han har ukjent far gjør at han ikke føler seg som et fullverdig familiemedlem. Barnum er svært liten av vekst, og gjennom oppveksten blir han mobbet. Men selv om det er mest krangel og splid mellom brødrene, stiller Fred opp for halvbroren sin når rå muskelkraft er påkrevet. I bakgrunnen troner bestemor Boletta, og beskrivelsen av henne er svært fornøyelig.

Barnum har et utpreget kunstnersinn, men klarer ikke helt å forløse sine kunstneriske talenter. Dette til stor frustrasjon både for ham selv og omgivelsene.

Jeg ble litt skuffet over boka og synes den er en smule oppskrytt. Boka er for tykk og kunne med fordel ha vært gjort kortere. Det ble vel mange gjentakelser, og noen ganger syntes jeg de tidsmessige overgangene kom for brått og usammenhengende. Like fullt er dette er en leseverdig bok, som det er viktig å få med seg som et slags nøkkelverk innenfor norsk litteratur.

Linn Ullmann: "Nåde" (2003)

Linn Ullmann har siden debuten "Før du sovner" (1998) etablert seg som en av våre mest markante samtidsforfattere. Hun har flere prisbelønte romaner bak seg, og bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. Ullmann er kjent for å utforske eksistensielle temaer som familie, minner, aldring og kjærlighet, ofte i et nøkternt og lavmælt språk. Med "Nåde" (2003) beveger hun seg inn i et av de mest tabubelagte og krevende spørsmålene: aktiv dødshjelp.

Handlingen dreier seg om Johan Sletten og hans kone, som lever i et tilsynelatende lykkelig ekteskap til tross for en betydelig aldersforskjell. Denne forskjellen blir stadig mer merkbar etter hvert som årene går. Når Johan blir alvorlig syk, og det blir tydelig at han snart skal dø, inngår ekteparet en pakt: Dersom livet til slutt blir uutholdelig for Johan, skal kona – som selv er lege – hjelpe ham med å avslutte det. Aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge, men de to er likevel enige om dette løftet. Når slutten nærmer seg, viser det seg imidlertid at problemstillingen er langt mer kompleks enn de hadde forestilt seg. Vil Johan virkelig dette når øyeblikket kommer? Og hva gjør løftet med forholdet mellom ektefellene?

Selv opplevde jeg høydepunktene i boka som Johans tilbakeblikk på livet sitt, særlig minnene fra hans første ekteskap og sønnen som kom ut av det. Disse scenene gir tyngde og dybde, og her viser Ullmann glimt av det litterære talentet hun er kjent for. Resten av boka opplevde jeg derimot som forutsigbar og lite engasjerende.

Det er åpenbart at Ullmann ikke først og fremst har ønsket å skrive et debattinnlegg for eller mot aktiv dødshjelp, men å skape et litterært verk som utforsker kjærlighet, nåde og menneskelig sårbarhet. For meg fungerte ikke dette helt. Romanen ble for stillestående, og jeg opplevde den rett og slett som kjedelig. Alf van der Hagen leser lydbokutgaven med en livstrøtt stemme, men det passet i grunnen greit til bokas grunnstemning.

Utgitt: 2003
Forlag: Lydbokforlaget (lydbok) / Forlaget Oktober (papirutgave)
Oppleser: Alf van der Hagen
Spilletid: 3 t 45 min