Alexander L. Kielland: "Gift"

I denne boka tar Kielland et saftig oppgjør med skolesystemet slik det fungerte på slutten av 1800-tallet. Denne boka handler om maktmisbruk fra lærere, den gangen en del av øvrigheten i samfunnet.

Lille Marius pugger latin så det står etter. Latinske gloser og bøyninger er noe han virkelig har taket på. De andre fagene lider, men latinen er uansett nøkkelen til fremtiden hans får man høre ... Lærerne latterliggjør de av elevene som ikke kan leksene sine, og både elevene og deres foreldre skjelver av frykt for at lærernes gunst skal forsvinne. Alle unntatt fru Wenche ... Hun aksepterer ikke uten videre de verdier skolen forvalter. Men prisen hun betaler for å opponere er høy. Som kvinne på 1800-tallet har hun heller ikke så mye hun skulle ha sagt.

Skolesystemet undergraver den selvstendige tanke hos de unge. Marius tar bokstavlig talt sin død av det. En dag stopper alt opp og han får ikke noe til lenger. Og så dør han ... mens latinske gloser fortsetter å komme over hans lepper helt til det siste ...

Heldigvis er puggeskolens dager et tilbakelagt stadium, men det tok sin tid ... Jeg tilhører ikke dem som mener at boka fremdeles er høyaktuell, selv om den absolutt er tankevekkende.

Alice Munro: "Alice Munros beste noveller i utvalg"

Besnærende noveller om kvinneliv

I denne boka er Munros tyve beste noveller samlet. Bakteppet i samtlige noveller er Canada i det 20. århundre – fra første verdenskrig og frem til i dag.

I korte og lange noveller skildres alt fra ungpikers romantiske drømmer og forsiktige møte med kjærligheten til gifte kvinners noe mer desillusjonerte forhold til det å være gift. En kvinne som nærmest har ramlet nokså bevisstløst inn i ekteskapet sitt, ramler like bevisstløs ut i utroskapen – uten tanke for konsekvensene. En annen treffer mannen i sitt liv mens hun egentlig venter på en annen som aldri dukker opp. En tredje kvinne ble sviktet av sin vordende brudgom ved kirkealteret, og resten av hennes levetid er hun ”den som ble sviktet”. Små og store episoder av mer eller mindre avgjørende karakter skildres på en besnærende måte, og ikke få ganger ønsket jeg å få vite mer om personene. Fordi Munro i en del av novellene skildrer hele livsløp, minner noen av historiene mer om romaner enn om noveller. Hele tiden er det det typisk canadiske som beskrives.

Munro beskriver vart og vakkert hva som skjer med de ulike kvinnene. Mennene fremstår mer som noen diffuse figurer i bakgrunnen, mer som objekter for kvinnenes drømmer, skuffelser og bristende illusjoner. Ofte utgjorde slutten av novellene høydepunktet i historiene, gjerne svært overraskende og uventet.

Rosinen i pølsa var intervjuet med Munro på slutten i boka. Jeg skulle faktisk ønske at jeg hadde startet med dette intervjuet i stedet for å lese det helt til slutt. Da falt nemlig en del av brikkene på plass, og min forståelse for hvorfor Munro skriver som hun gjør økte betydelig.

Utgitt i Norge: 2013 
Forlag: Gyldendal
Oversatt: Merete Alfsen m.fl.
Antall sider: 694

Jorge Bucay: "99 gullmynter"

Vakre fabler

Bokas hovedperson Demian er en ung gutt som er i ferd med å tre inn i voksenlivet for alvor. Han sliter med problemer i forhold til kjæresten, foreldrene som han fremdeles bor sammen, vennene sine med samt arbeidsgiveren. Problemene er imidlertid ikke større enn dem de aller fleste unge mennesker uten særlig livserfaring sliter med. I alle fall oppsøker Demian en psykolog litt utenom det vanlige; Jorge, eller Tjukken som han kalles, graver nemlig ikke i fortiden hans. Derimot er han opptatt av her-og-nå-situasjoner, og behandlingen han benytter som metode har mye til felles med gestalt-terapi.

Etter hvert som Demian presenterer små og store utfordringer i livet sitt, forteller Jorge en fabel. Fablene er både vakre og fulle av visdom. Noen er hentet fra Østen, andre f.eks fra Talmud og atter andre igjen er diktet opp av forfatteren. Ofte skal det ikke mer til enn en ørliten vri på perspektivet en situasjon ses fra, for at Demian skal finne løsningen til problemene sine på egen hånd.

Jeg har brukt litt tid på denne boka, som egner seg godt til å bli lest stykkevis og delt. Jeg opplevde fablene som er knyttet opp til handlingen i boka, som nydelige og tankevekkende. Dette er en liten skatt av en bok, som jeg er sikker på at jeg kommer til å ta frem ved passende anledninger og lese høyt fra.

Utgitt i Norge: 2005 
Forlag: Gyldendal
Oversatt: Halvor Kristiansen 
Antall sider: 216

Pierre Bayard: "Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?"

Fornøyelig og tankefullt om å lese og ikke-lese bøker

Alle lesere - selv de som leser formidabelt mange bøker - innser nok at det er en umulig oppgave å komme gjennom alle bøker man synes man "bør" ha lest. Det er i og for seg en helt grei erkjennelse. Alle bøker gir dessuten ikke alle mennesker det samme, så det er heller ingen vits i å forsøke en gang. Men SOM enkelte av oss prøver! Og hvilken dårlig samvittighet det skaper at man ikke har lest alle bøker som et virkelig dannet menneske ”bør” ha et forhold til!

Litteraturprofessoren Pierre Bayard viser oss i boka ”Hvordan snakke om bøker du ikke har lest” at det er fullt mulig å være dannet uten å ha lest ”alt”. Ikke bare dét, men det er fullt mulig også å diskutere bøker man ikke har lest med andre som heller ikke har lest disse bøkene. Ja, faktisk er det morsommere å snakke med andre som ikke har lest en bok, enn med dem som HAR lest den …

Bayard berører imidlertid et meget tabubelagt emne når han side opp og side ned gjennomgår ulike former for ikke-lesing, som består i alt fra at man rent faktisk ikke har lest aktuelle bok til at man en gang har gjort det, men fullstendig har glemt innholdet i boka. Kan man for eksempel si at man har lest en bok når man ikke husker noe av innholdet? Hvilken verdi har det i det hele tatt å si at man HAR lest boka, når man ikke er i stand til å fortelle hva den handler om? Og hvilken verdi har det at en annen som ikke har lest den, like fullt er i stand til å fortelle hva den handler om? Hvem av dem har lest eller ikke-lest boka? En absurd problemstilling for noen kanskje, mens den for andre fremstår som fornøyelig.

Det er ikke stuerent i alle miljøer å innrømme at man ikke selv har lest den litteratur som er definert som et ”must” å få med seg. Kanskje særlig ikke dersom man som forfatteren er litteraturprofessor, eller for den saks skyld er litteraturkritiker. Likevel er det en kjennsgjerning at selv en som lever av og med bøker, er ute av stand til å rekke over alt.

Jeg opplevde å få mye ut av denne lille boka , hvor forfatteren i løpet av 217 sider tar for seg ulike sider ved ikke å ha lest en bok og hvordan man like fullt kan ha meningsfylte diskusjoner om denne. Og dersom noen tror at man ved å lese denne boka skal bli flinkere til å dekke over alle bøkene man ikke har lest, så er det ikke helt riktig. Skjønt det i enkelte miljøer, hvor de færreste av oss har noen tilhørighet, kanskje ikke er like smart å innrømme at man ikke har lest en spesiell bok … F.eks. dersom man er en britisk litteraturviter og ikke har lest Hamlet ... da kan det få katastrofale følger å innrømme at man ikke har lest dette skriftstykket. Mest av alt oppfatter jeg imidlertid at Bayards dypere budskap er at dannede mennesker må slippe taket i skyldfølelsen over at man ikke rekker å lese ”alt” i løpet av et kort liv.

Utgitt: 2007
Originaltittel: Comment parler des livres que l´on n´a pas lus?
Utgitt i Norge: 2008
Forlag: Aschehoug
Oversatt: Christine Amadou
Antall sider: 217

"Jeg leser aldri en bok jeg skal anmelde; det er så lett å påvirket." Oscar Wilde

Arnaldur Indridason: "Vannet" (2008)

Utgitt: 2007
Innspilt: 2008
Original tittel: Kleifarvatn
Oversatt: Silje Beite Løken
Forlag: Cappelen Damm
Oppleser: Ivar Nørve
Spilletid: 10 t 23 min.

I forbindelse med målinger av den stadig synkende vannstanden i Keifarvatn, blir det gjort et likfunn. Til liket er det festet noe som viser seg å være et russisk overvåkningsapparat, og det er dessuten hull i likets kranium.

Erlendur har gamle forsvinningssaker som spesialområde, og han blir umiddelbart interessert i å finne ut hva som er bakgrunnen for det som åpenbart ser ut som et mord. Mens etterforskningen pågår, får vi innblikk i noe som skjedde under den kalde krigen. Flere idealistiske islandske ungdommer studerte i Leipzig på 60-tallet, men oppholdet i en totalitær stat ble ikke helt som forutsatt. Noen forsvant mens andre ble utvist, og mistanken om angiveri tæret på studentenes samhold. Det viser seg at det er en forbindelse mellom det som skjedde i Leipzig og likfunnet. Hvem var mannen og hvorfor ble han drept?

Den som forventer seg det store plottet vil nødvendigvis bli skuffet over Indridasons bøker. Det som gjør at jeg liker bøkene om Erlendur er mer person- og miljøskildringene, og hvor hans privatliv er vel så interessant som krim-delen av bøkene. Jeg synes dette er den beste av bøkene om Erlendur så langt!

Johan Sebastian Welhaven: "Aftenstemning"

AFTENSTEMNING 

Naar en stille, solklar Dag

helder mildt og svinder,

mens i Hjemmets Velbehag

Skumringstiden rinder,

da kan Hjertet blidest slaae

og dets ømme Tanker gaae

som en rolig Flod, hvorpaa

Aftenrøden skinner.

Sidder jeg da uden Ord,


tabt i søde Minder,


ved du dog, min Elskte, hvor


Tanken os forbinder.


I dit Hjerte og i mit


paa en Vaar, der spirer frit,


paa et Haab, der vinker blidt,


Mindets Afglands skinner.

Veier jeg hvert Savn, som du


kjerligt overvinder,


ser jeg i det stille Nu



Smil paa dine Kinder,


sukker jeg vemodig glad:


Ak hvor sødt at følges ad


til paa fagre Dages Rad


Livets Aften skinner!

Jens Bjørneboe: "Ti bud til en ung mann som vil frem i verden"

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden


I


Det første bud er ganske lett.


De som er flest har alltid rett.


II


Tenk alltid på hva folk vil si.


Og ta den sterkestes parti.


III


Og tviler du, så hold deg taus


til du ser hvem som får applaus.


IV


Tenk nøye ut hva du bør mene.


Det kan bli dyrt å stå alene.


V


Følg ingen altfor høye krav.


Men si, hva du har fordel av.


VI


Si alle hva de gjerne hører.


Gå stille gjennom alle dører.


(For sannhet bringer sorg og nød,


mens daglig løgn gir daglig brød.)


VII


Gå aldri oppreist. Snik deg frem.


Og gjør deg varm i alle hjem.


VIII


Husk: Ingen mann kan roses nok.


Slik bygger man en venneflokk.


(Og i et brødre-paradis


har du den beste livspolis.)


IX


Av sladder husker du hvert ord


til bruk i neste sjefskontor.

(Men ingen taktfull sjel forteller


et ord til han som ryktet gjelder.)


X


Hvis siste bud blir respektert,


da er din fremtid garantert!


Følg dristig med i kamp mot troll,


men vis fornuftig måtehold!


Skrid tappert frem i livets strid,


én time forut for din tid.

Jens Bjørneboe: "Om ungdommens råskap"

Om ungdommens råskap

Vaare høye idealer vil de bare flire av
Stjele, myrde, banne, hore, voldta, plyndre og bedra!
Kan De fatte og begripe hvor de har sin raaskap fra?
Meget burde de beundre: Dresden efterlot vi slik:
Som en tundra med fem hundre
med fem hundre tusen lik!
Meget burde de beundre:Vaar kultur er høy og rik!
Vi har kjempet for moralen, for et renslig, aand'lig liv.
Ungdommen er vill og galen, syk og raa og destruktiv!
For kulturen, for moralen, for et renslig, aand'lig liv!
Kampen gjaldt et renslig klima for kultur og disiplin
Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warszawa, Berlin!
Fra Katyn til Hiroshima, Dresden, Warszawa, Berlin!
Meget burde de beundre som de bare flirer av!
Stjele, myrde, brenne hore, voldta, plyndre og bedra!
Kan De fatte og begripe hvor de har sin raaskap fra?

Jens Bjørneboe

Arnulf Øverland: "Du må ikke sove"

Du må ikke sove

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,

det var som en stemme talte til mig,

fjern som en underjordisk strøm -

og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

- Du må ikke sove! Du må ikke sove!

Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår blev jeg dømt.

I natt har de reist skafottet i gården.

De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,

og alle kaserner har kjeller ved kjeller.

Vi ligger og venter i stenkolde celler,

vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,

og hvem der kan bli den neste, de henter.

Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?

Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.

Ingen får vite, hvad der skal skje oss.

Ennu mer:

Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,

så onde kan ikke mennesker være.

Der fins da vel skikkelig folk iblandt?

Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.

Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!

Verden har glemt oss! Vi er bedratt!

Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap

og tenke på hvad der gir vinning og tap!

Du må ikke skylde på aker og fe

og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem

og si: Det er sørgelig, stakkars dem!

Du må ikke tåle så inderlig vel

den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:

Du har ikke lov til å gå der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hvad de gjør!

De puster på hatets og ondskapens glør!

De liker å drepe, de frydes ved jammer,

de ønsker å se vår verden i flammer!

De ønsker å drukne oss alle i blod!

Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,

som stimer med sang over torv og gater,

og opglødd av mødrenes fromme svig,

vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag

med heltemot og med tro og ære -

du vet, at en helt, det vil barnet være,

du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og så skal han ut i en skur av stål

og henge igjen i en piggtrådsvase

og råtne for Hitlers ariske rase!

Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.

Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.

jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,

på arbeid, på samhold, på kjærlighet!

Men den som ikke vil dø i en flokk

får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunde du høre!

Der er en eneste ting å gjøre:

Verg dig, mens du har frie hender!

Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær.

Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst

varslet det samme som drømmens røst:

Dagen bakenom jordens rand

steg med et skjær av blod og brand,

steg med en angst så åndeløs,

at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -

Vår tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf Øverland

-1937-

Shel Silverstein: "Sebra"

Sebra

Jeg spurte en gang en sebra:



Er du sort med hvite striper

eller hvit med sorte striper?



Og sebraen så på meg og sa:



Er du sterk med svake sider


Eller svak med sterker sider?



Er du god med onde påfunn

eller ond med gode påfunn?



Er du glad med triste dager

eller trist med glade dager?



Er du flink med dumme innfall

eller dum med flinke innfall?



Og slik fortsatte og fortsatte

og fortsatte den,



og aldri, aldri, aldri, aldri

spør jeg en sebra om striper igjen.

Shel Silverstein

Bøker lest i 2009

Sommer i egen hage

Desember:

97. Amirrezvani, Anita: Blomster og blod (2008) 

Oktober:

94. Fiorato, Marina: Glassblåseren fra Murano (2009) 

95. Jacobsen, Roy: Vidunderbarn (2009) 

96. Winterson, Jeanette: Fyrvakt (2005) 

September:

93. Renberg, Tore: Pixley Mapogo (2009) 

Juni:

87. Andric, Ivo: Broen over Drina (1960)

88. Saint-Exupéry, Antoine de: Den lille prinsen (2007) 

89. Hoem, Edvard: Faderen (2007) 

90. Skram, Amalie: Norsk novellekunst - klassikere (1982 - 1885) 

91. Loe, Erlend: Muleum (2007)

92. Marklund, Liza: Aldri mer fri (2004) 

Mai:

68. Nilsen, Tove: Vingetyven (2008) 

69. Steinbeck, John: Om mus og menn (1939) - filmatisert 

70. Flaubert, Gustave: Madame Bovary (1857) - filmatisert 

71. Ramsland, Morten: Hundehode (2006) 

72. Miller, Rebecca: Pippa Lees hemmelige liv (2008) - filmatisert 

73. Sandvik, Hilde & Jon Risdal: Hersketeknikk (2007) 

74. Christensen, Lars Saabye: Oscar Wildes heis (2004)

75. Grytten, Frode: Rom ved havet, rom i byen (2007) 

76. Hamsun, Knut: Kjærlighetens slaver og andre noveller  

77. Henriksen, Levi: Trekkspill-tvillingene (2007) 

78. Hoem, Edvard: Jordmor på jorda  

79. Marklund, Liza: Livstid (2007) 

80. Støre, Jonas Gahr: Å gjøre en forskjell (2008) 

81. Steinbeck, John: Alle tiders torsdag (1955) 

82. Strindberg, August: Frøken Julie (1888) 

83. Johnsen, Sara: White man (2009) 

84. Linderborg, Åsa: Meg eier ingen (2008) 

85. Larsen, Mads: Lesbisk nigger (2003) - avbrutt

86. Brink, André: Kneleren (2008) - avbrutt

April:

45. Grønner, Erik: Brent B (2007) 

46. Aswany, Alaa Al: Chicago (2008)  

47. Bolaño, Roberto: Chilensk nocturne (2007)

48. Chevallier, Gabriel: Et forargelsens hus (1925) 

49. Christensen, Lars Saabye: Halvbroren (2001) 

50. Didon, Joan: De magiske tankers år (2009) 

51. Jebreal, Rula: Ørkenblomsten (2004) 

52. Nærum, Knut: De dødes båt (2008) 

53. Némirovsky, Irène: David Golder (1929)

54. Oz, Amos: Hvordan helbrede en fanatiker (2002) 

55. Yates, Richard: Revolutionary Road (1961) - filmatisert 

56. Nordberg, Nils & Klaus Hagerup: Siste akt (2007) 

57. Øyehaug, Gunnhild: Vente, blinke (2008) 

58. Hjorth, Vigdis: Tredje person entall (2008) 

59. Kielland, Alexander L.: Gift (1883) 

60. Indridason, Arnaldur: Røsten (2002) 

61. Nielsen, Alf: Jeg var Rinnans fange (2007) 

62. Nygårdshaug, Gert: Honningkrukken (1993)

63. Ullmann, Linn: Nåde (2003)

64. Undset, Sigrid: Fru Marta Oulie 

65. Esquivel, Laura: Hjerter i chili (1989) 

66. Kluun: Kvinne går til lege - mann går på by´n (2008) 

67. Swarup, Vikas: Gutten som hadde svar på alt (2006) 

Mars:
28. Martinsen, Siri: Katteblikk (2008)
29. Auster, Paul: Mann i mørket (2009) 
30. Hamsun, Knut: Landstrykere (1927) 
31. Kallifatides, Theodor: Kjærligheten (1978) 
32. Rishøy, Ingvild H.: La stå (2008)  
33. Robinson, Marilynne: Gilead (2007) 
34. Vold, Jan Erik: Ruth Maiers dagbok (2008) 
35. Kolloen, Ingar Sletten: Snåsamannen - kraften som helbreder (2006) 
36. Läckberg, Camilla: Tyskerungen (2007) 
37. Lessing, Doris: Det synger i gresset (1950) 
38. Bjørnstad, Cecilie: Hit - men ikke lenger (2009) 
39. Bunin, Ivan: Kjærlighetens grammatikk & andre fortellinger 
40. Bach, Richard: Måken (1973) 
41. Frobenius, Nikolaj: Det aller minste (2004) 
42. McEwan, Ian: Amsterdam (1998) 
43. Schlink, Bernhard: Høytleseren (1997) - filmatisert 
44. Truong, Monique: Salt (2005) 


Februar:

15. Allende, Isabel: Summen av dagene (2007) 

16. Llosa, Mario Vargas: Tante Julia og han som skriver (2007) 

17. Skram, Amalie: Hellemyrsfolket 4: Avkom (1898) 

18. Grønning, Åge: Sannheten (2008) 

19. Ondaatje, Michael: Annas bok (2007)

20. Juul, Jesper: Kunsten å si nei - med god samvittighet  (2006)

21. Nygårdshaug, Gert: Fortellernes marked (2008) 

22. Canetti, Elias: Marrakech (1968) 

23. Capote, Truman: Frokost på Tiffany (1958) - filmatisert  

24. Eggers, Dave: Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk (2002) 

25. Skram, Amalie: Lucie (1888) 

26. Hamsun, Knut: Markens grøde (1917) 

27. Capote, Truman: Med kaldt blod (1956) 

Januar:

1. Adiga, Aravind: Hvit tiger (2008)

2. Jones, Sadie: Utskudd (2009) 

3. McCarthy, Cormac: Veien (2006) - filmatisert  

4. Capote, Truman: Sommeroverfart (2006)

5. Lewycka, Marina: A short story of tractors in Ukrainian (2003)

6. Manus, Max: Mitt liv (1995)

7. Skram, Amalie: Hellemyrsfolket 1: Sjur Gabriel (1987) 

8. Skram, Amalie: Hellemyrsfolket 2: To venner (1988) 

9. Skram, Amalie: Hellemyrsfolket 3: S.G. Myre (1990) 

10. Theorin, Johan: Skumringstimen (2007) 

11. Lagerlöf, Selma: Gösta Berlings saga  (1891)
12. Olsson, Linda: La meg synge deg stille sanger (2008)

13.Rosnay, Tatiana de: Saras nøkkel (2008) 

14. Kjærstad, Jan: Jeg er brødrene Walker (2008)