Erlend Loe: "Stille dager i Mixing Part"

Umiskjennelig Erlend Loesk! Men ikke hans beste ...

Opprinnelig utgitt: 2009
Lydboka er innspilt: 2010
Opplest av: Erlend Loe
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 2 t 47 min.

I denne lille boka møter vi familien Telemann som reiser på ferie til Garmisch-Partenkirchen, eller Mixing Part som Bror Telemann liker å kalle det. Han hater for øvrig tyskere, mens kona Nina elsker alt det tyske. Bror Telemann er dramaturg ved teateret, mens Nina Telemann er norsklærer i den videregående skolen.

Det meste av boka består av rene dialoger mellom Bror Telemann og kona, mens barna - tre i alt - befinner seg i bakgrunnen. Stilen er helt umiskjennelig for Erlend Loe. En stil jeg egentlig begynner å bli litt lei, men som jeg likevel dras mot. Jeg "må" liksom få med meg Loes bøker okke som ...

Familien skal altså feriere i Mixing Part i hele juli, men nokså fort begynner det å skjære seg mellom ektefellene. Med en rekke urkomiske dialoger krangler de seg gjennom ferien, og i god fellesferiestil er de underveis nærmest på skilsmissens rand, uvant som de er av tilbringe så mye tid sammen. Mens Telemann fantaserer om kokebokforfatteren Nigellas fristende kropp, tar Nina det hele ut litt lenger. Hun innleder en affære med en tysker ...

Mange ganger ble jeg sittende og humre og le underveis. Som denne dialogen på side 18:

"Det skjer forresten ganske ofte at jeg opplever at jeg er alene i et rom og så viser det seg at du også er her. Du er en stille type. 
Det er du også. 
Du mener vi er stille typer begge to?
Ja."

Eller når Bror Telemann bekymrer seg for deres åtte år gamle sønn (side 38):
 
"Han er en sjeldent fjern åtteåring som flyter rundt i sine egne tanker og ikke bekymrer seg over at andre ikke når inn til ham. Flere år etter at barn flest har sluttet å si rare og søte ting, gjør Berthold det fortsatt. Nina og Telemann lurer på om de vil makte å gjøre ham til et levedyktig og handlekraftig individ."

Eller når han forklarer hvordan de to byene Garmisch og Partenkirchen ble ett (s. 82):

" ... så ble de slått sammen før vinterolympiaden i 1936.
Jeg skjønner.
Men det ville ikke innbyggerne.
Ok.
Hitler bare bestemte det.
Typisk Hitler."
 
Boka er for det meste veldig morsom, men av og til også innmari irriterende. Akkurat det tror jeg også har vært forfatterens hensikt. Han kunne utvilsomt ha dratt det hele enda lenger, og muligens kunne det da ha blitt en enda mer interessant roman av det. Slik som han har valgt å skrive "Stille dager i Mixing Part", ble det morsomt nok der og da, uten at han er i nærheten av å skrive stor litteratur. Egentlig var det enkelte sekvenser som kunne minne om "Tatt av kvinnen", hvor han presenterte vrengebildet av den moderne kvinnen. For Bror Telemanns kone Nina er virkelig ikke helt god, der hun manipulerer mannen sin gjennom å sette opp ikke rent få listige feller for ham. Men på samme måte som i "Tatt av kvinnen", tar Bror Telemann igjen til slutt. Og først når han blir ordentlig slem, blir Nina interessert i ham som mann igjen ...

Alt i alt en bok litt over middels - og som fortjener terningkast fire. Uten Erlend Loes oppleserstemme kan det tenkes at boka ikke hadde fått mer enn terningkast tre ... 

Erlend Loe: "Volvo Lastvagnar"

Utgitt: 2005
Oppleser: Erlend Loe
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 4 t 16 min.


Oppfølgeren til "Doppler". Morsom denne også, men den kommer ikke helt opp mot "Doppler".

Erlend Loe: "Tatt av kvinnen"

Utgitt: 1993
Forlag: Cappelen
Antall sider: 187


Dette er historien om en mann som blir fullstendig overkjørt av en meget manipulerende kvinne. En dag bare flytter hun inn, og han skjønner ikke helt hva som har skjedd. Når han ymter frempå med at hennes knall gule kommode ikke står til hans møbler, repliserer hun at det i grunnen er hans møbler som ikke står til hennes kommode.

Tidvis var dette en morsom historie, men i perioder var den også litt kjedelig. Samtidig skjønner jeg at det for Erlend Loe må ha vært veldig morsomt å leke seg frem til denne historien, hvor han "tar den helt ut" når han beskriver vrengebildet av dagens moderne kvinner. For meg blir imidlertid ikke dette historien om den gåtefulle kvinnen som ingen menn skjønner seg på, men ganske enkelt historien om en svært manipulerende kvinne som hele tiden endrer reglene slik at hun alltid kommer best ut.

Heldigvis forblir jeg-personen ikke fullstendig tafatt gjennom hele romanen. Han våkner nemlig opp og begynner å ta igjen. Først da ble boka igjen morsom.

Erlend Loe: "Naiv super"

Utgitt: 1996
Oppleser: Erlend Loe
Forlag: Lydbokforlaget
Spilletid: 4 t


Denne boka begynte jeg å lese for ca 10 år siden, og det gikk ikke mange sidene før jeg kastet den fra meg. Det er alltid spennende å gi en forfatter "en ny sjanse". Etter flere positive opplevelser i så måte, bestemte jeg meg for å prøve Erlend Lo igjen. Og det ble full klaff! Det er lenge siden jeg har ledd så godt. Hovedpersonen er noe for seg, og bankebrettet som går igjen gjennom hele boka er bare utrolig! Dette er en bok jeg garantert kommer til å lese igjen om noen år!

Erlend Loe: "L"

Utgitt: 1999
Oppleser: Erlend Loe
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 10 t 40 min.

Erlend Loe samler sammen en gjeng for å dra på ekspedisjon til en øde Stillehavsøy, hvor formålet bl.a. er å bevise at disse øyene ikke ble oppdaget med båt men med skøyter. Dessuten ønsker han som del av den generasjonen som definitivt ikke bygde Norge å sette Norge på kartet.

Selvsagt er hele ekspedisjonen bare et tulle-prosjekt, men med Loes umiskjennelige stil blir denne boka ganske enkelt hylende morsom. Han drodler og filosoferer over stort og smått, og det meste relateres til tidligere opplevelser fra O-fagtimene på grunnskolen.

For å få fullt utbytte av boka, må man nødvendigvis se forbi alt tullet og bare gi seg hen.

Erlend Loe: "Fakta om Finland"

Utgitt: 2002
Oppleser: Per Frisch
Forlag: Fono Forlag
Spilletid: 6 t 50 min.


Jeg kan godt tenke meg at det ville vært litt slitsomt å lese denne boka, men som lydbok var den en fornøyelse! Per Frisch holder et heseblesende tempo gjennom hele boka, og han og boka kler hverandre godt.

Vi følger en mann, som gjennom en rekke løgner sikrer seg oppdraget med å lage en brosjyre om Finland - en brosjyre som skal få nordmenn til å ønske å reise til dette landet. Problemet er bare at han hater vann og forandring. Dessuten har han aldri vært i Finland og har ikke annet enn klisjeer å bygge på. Mens han sliter med å få brosjyren til å ta form, trekkes vi med i tankestrømmene hans - fordommer om finnene, alle angstene hans og et utall av digresjoner om det meste. At det må ende med katastrofe, burde ikke overraske noen ...

Den som ikke trekker på smilebåndet av denne boka, eier ikke humor ... er min dristige påstand ...

Erlend Loe: "Doppler"

Utgitt: 2004
Oppleser: Erlend Loe
Forlag: Cappelen
Spilletid: 3 t 58 min.


En morsom bok om en mann som bryter med sitt konvensjonelle liv og flytter ut i skogen, der han lever sammen med elgen Bongo. Doppler selv er befriende herlig og gjør alle de tingene vi andre drømmer om å våge, men ikke tør.