Luke 9: André Bjerkes dikt "Øyeblikket"

Foto: Rose-Marie Christiansen 

ØYELIKKET

Det var ditt beste og eneste dikt,

det som du aldri skrev,

men som plutselig var i deg selv

en dag da du gikk og drev -

Hva var det som kom?

Hva var det som vokste og ble til en flom?

En svale i luften? Et minne om fryd?

En regndråpes lyd?

Det var ikke ord,

men bare et brus gjennom nerver og blod.

Et svimmelt sekund som du ikke forstod,

var du ett med den hellige, evige jord.

Men prøvde du grådig å fange den inn

og holde den fast,

den glede som seilte igjennom ditt sinn,

det lynsnare kast

av en drøm, av en duft,

da var det det brast.

Da grep dine hender den tomme luft -.

André Bjerke

Hver dag i hele adventstiden vil jeg dele et dikt med mine lesere.

Luke 6: André Bjerkes dikt "På jorden et sted"

Foto: Rose-Marie Christiansen 

PÅ JORDEN ET STED

Tro ikke frosten som senker en fred

av sne i ditt hår.

alltid er det på jorden et sted

tidlig vår.

Tro ikke mørket når lyset går ned

i skumringens fang.

alltid er det på jorden et sted

soloppgang.

André Bjerke 

Hver dag i hele adventstiden vil jeg dele et dikt med mine lesere.

André Bjerke: "Kjerringa mot strømmen"

Kjerringa mot strømmen

I denne tid da frihet aktes lite
kan det for nordmenn være godt å vite

at vi har fostret her på hjemmlig mark
en frihets helgen, større enn Jeanne d’Arc

Hun var av dem hvis nese det var ben i
for hun var født prinsipielt uenig.

Hun har - fordi hun var så vrang og vrien -
fått evig liv i folkepoesien.

Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig !

Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hodet under vannet.

Da var det bare stemmen vannet kvalte
For hun stakk hun hånden opp, og hånden talt!

To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot fossen som en laks.

Og over fossen lå hun samme aften
i suveren forakt mot tyngdekraften!

Hun holdt på sitt, Hun var den bedre del
av det vi kaller Norges Folkesjel

Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er kjerringa mot strømmen.

Hun er av dem jeg gjerne skulle kjenne
Det beste i oss er i slekt med henne.


- André Bjerke -