
Glitrende levert av Saabye Christensen!
Lars Saabye Christensen har gjennom flere tiår vist at han behersker både det episke formatet og den mer fortettede romanformen. Mens mange forbinder ham med oppvekstskildringer og generasjonsromaner, viser han i «Modellen» fra 2005 en annen side av forfatterskapet: en mørkere, mer klaustrofobisk fortelling om kunst, aldring, forfall og frykt for å miste seg selv. Her står ikke barndommen i sentrum, men kunstnerens krise midt i livet.
Hovedpersonen, maleren Peter Wihl, er en anerkjent, men utslitt kunstner på terskelen til sin femtiårsdag. Kritikerne har begynt å vende seg bort fra ham. De mener han gjentar seg selv, at motivene hans, ofte fragmenterte kroppsdeler, er blitt tomme for mening og nyhet. De forventer noe nytt. Noe han selv ikke vet om han er i stand til å gi dem.
Som om ikke den kunstneriske krisen er nok, oppdager Peter at synet er i ferd med å forsvinne. For en billedkunstner er dette ikke bare en fysisk trussel, men et angrep på hele identiteten. Synet hans svekkes gradvis, og samtidig slår angsten rot: Hva er han uten blikket? Uten kunsten? Uten evnen til å se verden slik han alltid har gjort?
Vi følger ham gjennom denne desperate perioden, der frykten for blindhet også påvirker forholdet til kona Helene og datteren Kaia. Helene er sceneograf og står midt i en hektisk sluttinnspurt før premieren på «Vildanden«. Hun lever selv i et kreativt press, men hennes prosjekt og nervøsitet får ikke plass. Alt dreier seg om Peters forfall. I et misforstått forsøk på å skåne henne for det verste, holder han mye tilbake. Resultatet er det motsatte av hva han ønsker: Hun føler seg satt utenfor, holdt på avstand, nærmest frakoblet både ham og krisen han står i. Dialogene mellom dem er ladede, smertefulle og fulle av misforståelser. Her er det noe nesten Strindbergsk over dynamikken. Ekteskapet blir som en slagmark mellom stolthet, sårbarhet, kunst og kjærlighet.
Det hele topper seg da Peter bestemmer seg for å reise til Tallinn for å gjennomgå en operasjon for en øyesykdom som egentlig regnes som ikke-kurerbar. Det han gjør der, og hvordan dette skjer, hviler det en uhyggelig og tvetydig skygge over. Etter hjemkomsten siger en udefinerbar uro inn over hele romanen. Noe har endret seg. Ikke bare i Peter, men i relasjonene rundt ham. Hva skjedde egentlig i Tallinn? Hvor langt er et menneske villig til å gå for å berge sin kunst og sin identitet?
«Modellen» er en roman som stiller spørsmål heller enn å gi svar. Jeg satt igjen med mange løse tråder og uavklarte momenter etter endt lytting, men ikke på en frustrerende måte. Snarere opplevdes det som en del av romanens eget prosjekt: å vise hvordan livet, relasjonene og kunsten sjelden lar seg rydde opp i eller avslutte pent. Noe må nødvendigvis forbli utydelig. Vi får jo heller ikke i livet vite hva som venter oss rundt neste sving …
Også som lydbok fungerer romanen svært godt. Håkon Ramstad leser presist og kontrollert, uten å overdrive følelsene, noe som passer perfekt til romanens kjølige, litt distanserte atmosfære. Det forsterker følelsen av å være inne i hodet til et menneske som gradvis mister fotfestet.
«Modellen» opplevdes for meg som en sterk og urovekkende roman om kunstens pris, om aldring og om hvor raskt grunnmuren i et liv kan slå sprekker.
Her blir det terningkast seks.
Opprinnelig utgitt: 2005
Lydboka er innspilt: 2008
Oppleser: Håkon Ramstad
Forlag: Cappelen Damm
Spilletid: 8 t 45 min.

