
Om en sterk kvinneskikkelse i Hoem-slekten
Edvard Hoem (f. 1949) har skrevet både romaner, skuespill, dikt og biografier, og han er særlig kjent for sine slektsromaner der han vever sammen historiske kilder og diktning til levende fortellinger. I "Jordmor på jorda" (2010) retter han blikket mot tippoldemoren Martha Kristine.
Hun levde i Romsdalen på 1800-tallet, og hennes drøm var å bli jordmor. Men det skulle vise seg å bli en lang vei å gå før målet var nådd. På tross av at det ble innført lovforbud mot å ta imot hjelp fra de såkalte hjelpekonene i forbindelse med fødsler, unnlot Romsdalens kvinner å tilkalle jordmor. Årsakene kunne være mange. Noen hadde ikke penger til å betale en jordmor, mens andre ikke hadde noen tiltro til den nye jordmora.
Til slutt gikk Martha Kristine rettens vei for å kjempe frem at loven skulle overholdes, og at det var hun som jordmor som skulle tilkalles, og ikke hjelpekonene. Hun vant frem med prinsippene i rettssaken, men det ble mest på papiret. Først da hun dro til Oslo for å utdanne seg ytterligere, ble hun til slutt anerkjent av kvinnene i Romsdalen.
Det er en sterk kvinneskikkelse Hoem beskriver i denne boka, og han har i all hovedsak basert seg på historiske kilder. Boka er skrevet på bestilling i forbindelse med Den Norske Jordmorforenings 100-årsjubileum i 2008. Jeg synes det er helt nydelig å høre Hoem lese sine egne bøker, og lydboka har en spilletid på 3 timer og 56 minutter.
Gjennom fortellingen om Martha Kristine får vi et portrett av en pionér som kjempet for sin rett til å utøve sitt yrke, men også et innblikk i kvinners kår og samfunnets skepsis til det nye på 1800-tallet. Hoem lykkes i å vise spenningen mellom tradisjon og modernitet, mellom hjelpekonenes erfaringsbaserte praksis og jordmoryrkets profesjonalisering. Historien blir både slektshistorie og kvinnehistorie, og minner oss om at det vi i dag tar for gitt, som profesjonell fødselshjelp, en gang måtte kjempes frem med mot, utholdenhet og personlig offer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Det er fint om du legger igjen en kommentar. Jeg ønsker at du oppgir navnet ditt. For øvrig er det viktig med en høflig tone i kommentarer og diskusjoner. Jeg forbeholder meg retten til å fjerne upassende innhold.