Roy Jacobsen: "Hoggerne" (2005)

Kampen for å overleve – og for å bevare menneskeligheten

Da «Hoggerne» kom ut i 2005, var Roy Jacobsen allerede en av landets mest respekterte forfattere. Han hadde etablert seg som en skarp observatør av både samtid og historie, med en helt egen evne til å skildre vanlige menneskers livsvilkår i møte med store krefter. Etter debutboka «Fangeliv» (1982) og gjennombruddet med «Seierherrene» (1991) hadde Jacobsen bygget opp et forfatterskap preget av sosialrealistisk nerve, språklig presisjon og sterk menneskelig innsikt. I «Hoggerne» vender han blikket mot et mørkt og iskaldt hjørne av historien: den finske vinterkrigen.

Vi befinner oss i den lille byen Suomussalmi, nordøst i Finland, i 1939, rett før russerne invaderer. Byen er lagt øde gjennom den såkalte brente jords taktikk, og innbyggerne har flyktet. Bare én mann er igjen: vedhuggeren Timmo Vatanen. Han nekter å forlate hjemtraktene, for han kan ikke forestille seg et liv noe annet sted. Skogen, veden, kulden og stillheten – alt dette er hans verden.

Men hvordan skal han klare seg når vinteren er som hardtest og kulden biter seg fast i marg og bein?

Når de russiske troppene omsider ankommer, står Timmo overfor et eksistensielt valg: Skal han flykte, kjempe eller prøve å samarbeide med fienden for å overleve? Det viser seg at russerne, som i utgangspunktet er fiender, er utmattet, frosne og sultne. Menneskene bak uniformene trer frem. Mellom Timmo og noen av soldatene vokser det frem en skjør form for kameratskap, bygget på nødvendighet, nysgjerrighet og et felles ønske om å overleve i et ugjestmildt landskap.

Dette er ingen tradisjonell krigsfortelling. Hos Jacobsen er det ikke slagene, men stillheten mellom dem, som står i sentrum.
Vi følger Timmo mens han hogger ved, bygger ly og forsøker å forstå disse fremmede mennene som plutselig har gjort krav på hans verden. Møtet mellom dem blir en stille studie i menneskelighet under ekstreme forhold der språkbarrierer, mistenksomhet og frykt gradvis viker for en ordløs forståelse. For å overleve kreves ikke bare rå styrke, men også en usedvanlig evne til tilpasning og klokskap.

«Hoggerne» er en fortettet roman om overlevelse, ensomhet og fellesskap. Jacobsen skildrer krigen på en måte som er både konkret og poetisk, nøktern og dypt eksistensiell.

Gjennom Timmo Vatanen viser han hvordan mennesket kan bevare sin verdighet midt i ødeleggelsen. I den frosne stillheten mellom vedhogging og våpenhvile ligger en erkjennelse: det som skiller fiender, kan være mindre enn det som binder dem sammen.

Språket er knapt og presist, uten et overflødig ord. Jacobsen lar naturen og stillheten tale. Vinterkulden blir nesten et eget vesen. Den er nådeløs, men også vakker. Det er en roman som minner oss om hvor tynn linjen mellom sivilisasjon og barbari kan være, og hvor mye som skal til for å bevare et snev av menneskelighet i møte med krigens galskap.

Dette er en bok om å overleve, om kameratskap, om å være mannfolk og om å tenke seg klokt gjennom livets mest ekstreme prøvelser.

Boka er så velskrevet at jeg ønsket sterkt at den hadde vært lenger.

Utgitt år: 2005
Forlag: Cappelen Damm
Antall sider: 191